Ekspertsvar Hva er neste trekk????

[Gjest fullstendig sorgfull]

Jeg elsker ikke mannen min lenger. Jeg orker ikke tanken på å ha sex med ham. Jeg liker ham ikke spesielt godt lenger, heller.

Vi har hatt det forferdelig tøft de siste årene, og nå, når vi har kjempet oss gjennom ei grusom tid, så har følelsene og nærheten forsvunnet i dragsuget sammen med alt det andre vi har måttet legge bak oss. Vi er slitne og krangler ofte, så fillene fyker. Helt forferdelig!

Det er ikke noe feil med mannen min. Han er objektivt sett snill, grei, empatisk, omsorgsfull har humor, er ganske kjekk, atletisk. Men jeg er bare ikke et snev av tiltrukket av ham lengre.

Jeg har mistanke om at han føler på samme måte overfor meg.

Men jeg VIL så gjerne at alt skulle være som før. At vi elsket hverandre, likte å være sammen, fant tonen. Vi er milevis fra det nå. Jeg skulle ønske vi klarte å finne ut av det, og ende opp med å bli gamle sammen. Jeg har bare ikke lyst til å aktivt gjøre noe med det, siden jeg ikke orker tanken på noe som helst av nærhet med ham.

Det skjedde noe i livet vårt som vi ikke hadde kontroll over. Det føles som om noen "stjal" livet vårt. Og mens vi hamlet opp med det, forvitret ekteskapet vårt også.

Jeg er ikke redd for å være alene. Jeg vil absolutt ikke ha noen annen mann: Går jeg, så er det fordi jeg vil vekk fra det jeg har, ikke for å lete etter noe bedre.

Hva i allverden er riktig trekk nå?

[Gjest Anonym i dag da]

Dette høres ut som noe av det samme som skjedde med mitt ekteskap i sin tid, bortsett fra at jeg syntes det var masse feil med han, masse som irriterte meg med han og vi hadde dårlig kommunikasjon. I tillegg syntes jeg ikke han hadde noen sans for humor. Etter hvert forsvant alle følelser og jeg var ikke et fnugg tiltrukket av ham lengre.

Allikevel fortsatte jeg i lengre tid å leve i håpet om at det skulle ordne seg, UTEN at jeg selv orket å gjøre noe med det, som deg, for jeg var ikke interessert i han lengre.

Til slutt fant jeg ut at det ikke gikk an å leve på en drøm om noe som skulle vært, eller leve på et ønske om noe som skulle vært, realistisk sett visst jeg at det aldri kom til å skje eller bli slik. Det er greit å være optimist og ønske og ville, men etter en stund kommer realismen inn og man har tross alt bare ett liv.

Nå har vi det bedre begge to hver for oss!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Neste trekk er å sjekke om en har en depresjon. Det er fint mulig å ha en depresjon uten å være svært trist. Anhedoni - manglende evne til å føle lyst, glede og engasjement for det som vanligvis gledet en, er det viktigste depresjonstegnet. Noen har feilaktig forlatt partneren fordi følelsene har vært borte som ledd i en depresjon.

[jubalong70]

Neste trekk nå er å ta kontakt med familievernkontoret for å kunne snakke ut om alt som har skjedd, og hvordan dere skal takle livet videre.

[100%ull]

Om "Kjærlighet":

Kjærligheten dør aldri en naturlig død. Den dør fordi vi ikke vet hvordan vi skal supplere dens kilde.

Den dør av blindhet og feiltakelser og forræderi.

Den dør av sykdommer og sår, den dør av tretthet.

Den synker hen, den blir anløpen, men den dør aldri en naturlig død.

Enhver elsker kunne anklages for mordet på sin egen kjærlighet.

(Ukjent forfatter)

[Gjest FruHansen]

Hvis dere begge ønsker dere tilbake der dere en gang var, ville jeg oppsøkt ekteskapsrådgiver. Har selv vært i en situasjon hvor jeg følte at alt håp var ute ved å redde forholdet. Nå, to år senere har vi det bra igjen.