Ekspertsvar Missed Abortion

[Gjest Litt Trist]

Min historie (dette ble visst en lang en): 2002, 21 år gammel, hadde jeg en ”missed abortion”. Det ble kun funnet en tom fostersekk på UL. Tilsvarte uke 4. Graviditeten var ikke planlagt (gikk på p-piller). Seks år senere, med ny mann, blir jeg igjen gravid (på første forsøk). Svangerskapet forløpte ukomplisert og jeg fødte en frisk gutt i oktober 2008. Våren 2010 (jeg er 29 år) planlegger vi å prøve å lage enda en baby. Jeg blir gravid, igjen på første forsøk, men oppdager i uke 10+3 at graviditeten dessverre endte i 6. svangerskaps uke. Jeg har igjen hatt en ”missed abortion”, som det står i papirene fra legen. Mine bekymringer rundt denne hendelsen blir dessverre bare større og større. Og de negative tankene fler etter hvert som dagene går. Jeg har nå lest så mange artikler og saker om ufrivillige aborter og generelt om graviditet at jeg er i ferd med å bli litt svimmel. Men behovet for informasjon er stor. Det eneste som står i mitt hodet er at jeg må bli gravid nå, helst i går. Og jeg vil bare ha et bevis på at jeg fortsatt er fertil... Jeg føler meg nesten desperat. Selv om jeg allerede har et barn er det så altfor vanskelig å ikke fokusere på at det kanskje er noe galt med meg. Vi skulle få et søsken til vår elskede sønn, i julen. Det er utrolig hvor fort man rekker å innrede et barnerom i tankene. Misunnelse på gravide er også noe som sliter i meg. Det er ikke gøy å misunne venninner, eller helt uskyldige på gaten... Sorry.. Godt å lufte litt... Så til mine spørsmål: Vil det si at noe er galt med mine egg ettersom jeg har hatt to ufrivillige aborter, med to forskjellige menn? Eller er det som regel sædcellen det er noe galt med? Kan man rett og slett ha så ”uflaks”? (Jeg vet at det er mennesker som aldri får barn og føler meg, derfor og samtidig, en smule patetisk som er så lei meg for dette.) I stressende perioder (bytte av arbeidsplass, bryllupet vårt, flytting osv) har jeg opplevd at mensen blir forsinket. Jeg er derfor redd for at jeg ved stressen jeg nå opplever vil hindre eggløsningen; kan jeg tenke og bekymre bort eggløsningen nå? Og vil det isåfall gjøre meg mindre fruktbar? Jeg har nemlig lest at eggløsninger som skjer senere enn 16 dager inn i syklusen ikke er like befrukningsdyktige. Jeg har altså ikke, alltid, så stabile sykluser, de kan variere alt fra 29-36 dager. Kan jeg mao ha en hormonforstyrrelse? Kan jeg mangle progesteron - er det derfor eggene ikke fortsetter å utvikle seg normalt? Og hvorfor støter ikke kroppen ut det døde embryoet/fosteret? Jeg har tilsammen hatt tre utskrapniger: Nr. 1 etter MA 2002. Nr. 2 etter fødsel (de mistenkte at det satt rester igjen av morkaken grunnet litt for store blødninger – men ingenting ble funnet, alt ble konstantert normalt, også blødningene.) Nr. 3 etter MA 2010. I tillegg har jeg satt inn og fjernet spiral to ganger. Har ikke hatt infeksjoner eller andre komplikasjoner, men jeg lurer likevel på om livmoren min kanskje har blitt skadet? Jeg er, samtidig som jeg ikke ønsker noe annet, også redd for å bli gravid igjen. Er det trolig at jeg vil oppleve en ufrivillig abort igjen? Kan kroppen i såfall ta skade av det? Kan legge til at jeg hverken røyker eller drikker stort (kanskje et glass vin i helgene). Jeg spiser sunt, er aktiv og normal slank (161cm, 55kg.) Jeg høres sikkert helt mekelig ut, men jeg har en sånn ekkel følelse i meg som forteller at min sønn kommer til å bli mitt eneste biologiske barn... Bør man ta sånne følelser på alvor, eller er det bare en reaksjon og sorgen som prater? Og ett siste spørsmål. Hvor lenge skal jeg gå rundt å føle meg ”smågravid”? Jeg har fremdeles noen av symtomene intakt; god luktesans, større pupper, litt halsbrann og det er 9 dager siden utskrapningen ble utført. Dette hindrer vel eggløsningen vil jeg tro... Hjelp, jeg vet ikke hvoran jeg skal komme over dette. Jeg trodde egentlig det skulle gå greit, men det blir bare verre og verre... Jeg vil så gjerne ha et realistisk synspunkt fra en som kan dette med graviditeter og aborter, slik at jeg slipper å surre sammen mer selv. Beklager om dette ble et fryktelig rotete brev. Takk for svar!

[Mette Moen, Gynekolog]

Jeg forstår din sorg over at det ikke gikk som forventet, men jeg synes du har all grunn til optimisme. Du var utrolig heldig som blir gravid så fort og at du har din sønn, det er et veldig godt utgangspunkt for at det kan lykkes igjen.

Man regner med at minst 15% (kanskje så mye som 50%) av alle svangerskaper ender med abort. Det skyldes som regel at noe ikke er som det skal være, for eksempel at noe har gått galt i delingen av egget eller at det foreligger en kromosomfeil fra et dårlig egg eller dårlig sædcelle. Kroppen kvitter seg med det ikke har mulighet for å utvikle seg normalt.

Til dine spørsmål. To aborter med to forskjellige menn sier ikke noe om deg, men det har noe med statistikk å gjøre, at en ting kan skje to ganger uten at det er sammenhang.

Hvis stress hindrer eggløsning, så vil du ikke få normale menstruasjoner. Hvis eggløsning skjer, så er befruktningen mulig, uansett når det skjer i syklus. Syklus på 25-35 dager regnes som helt normalt (36 går også!) Ved en normal graviditet er progesteronproduksjonen normal, blir det abort, reduseres progesteronproduksjonen. Normalt utstøtes en abort med en blødning, men noen ganger kan det ta tid og andre ganger kan graviditeten bare visne hen. Livmoren tåler det utroligste.

Sjansen for at det går bra neste gangen er 85%. Din følelse av at du bare får det ene barnet har ikke hold i virkeligheten. Det kan kanskje skyldes at du ikke er kommet i orden med hormonene igjen? Det kan ta 3-4 uker.

Jeg vil anbefale deg å vente til du har fått en menstruasjon før nytt forsøk. Husk å spise folat. Lykke til, det er stor sjanse for at det går bra neste gangen.

Vennlig hilsen Mette H Moen

[Gjest Litt mindre trist i dag :-)]

Jeg forstår din sorg over at det ikke gikk som forventet, men jeg synes du har all grunn til optimisme. Du var utrolig heldig som blir gravid så fort og at du har din sønn, det er et veldig godt utgangspunkt for at det kan lykkes igjen.

Man regner med at minst 15% (kanskje så mye som 50%) av alle svangerskaper ender med abort. Det skyldes som regel at noe ikke er som det skal være, for eksempel at noe har gått galt i delingen av egget eller at det foreligger en kromosomfeil fra et dårlig egg eller dårlig sædcelle. Kroppen kvitter seg med det ikke har mulighet for å utvikle seg normalt.

Til dine spørsmål. To aborter med to forskjellige menn sier ikke noe om deg, men det har noe med statistikk å gjøre, at en ting kan skje to ganger uten at det er sammenhang.

Hvis stress hindrer eggløsning, så vil du ikke få normale menstruasjoner. Hvis eggløsning skjer, så er befruktningen mulig, uansett når det skjer i syklus. Syklus på 25-35 dager regnes som helt normalt (36 går også!) Ved en normal graviditet er progesteronproduksjonen normal, blir det abort, reduseres progesteronproduksjonen. Normalt utstøtes en abort med en blødning, men noen ganger kan det ta tid og andre ganger kan graviditeten bare visne hen. Livmoren tåler det utroligste.

Sjansen for at det går bra neste gangen er 85%. Din følelse av at du bare får det ene barnet har ikke hold i virkeligheten. Det kan kanskje skyldes at du ikke er kommet i orden med hormonene igjen? Det kan ta 3-4 uker.

Jeg vil anbefale deg å vente til du har fått en menstruasjon før nytt forsøk. Husk å spise folat. Lykke til, det er stor sjanse for at det går bra neste gangen.

Vennlig hilsen Mette H Moen

Tusen takk for et så raskt svar! Det er godt å lese det du skriver. Nå gjelder det bare å snu tankene og fokuset;-)

Takk!