Den evige eks'en

[marte80]

Kjæresten min gjorde det slutt for 3-4 måneder siden, og jeg sliter noe utrolig med å komme videre. Noe av grunnen til det er at jeg får små "hint" fra felles venner om at han savner meg også. Jeg snakket nettopp med han for første gang siden det ble slutt. Han sier til meg at han savner meg som en venn, jeg blir knust igjen - men så får jeg vite via venner at han til dem sier han lurer på om han har gjort det riktige.

Saken er at dette selvfølgelig bare har ført til enda mer frustrasjon for min del! Har lyst til å ringe han og legge alle kortene på bordet, men vet ikke om det er så taktisk? Han tar jo ikke kontakt.

Takknemlig for alle råd (også fra dere som kan banke den brutale sannheten inn i hodet mitt:))!

[Gjest Ulvinnen]

Jeg tror ikke det er bra for deg å stadig tenke på ham og bli minnet om han.

Si i fra til de felles vennene som kommer med disse dryppene at du ikke ønsker å snakke om han, siden du har kommet deg videre. Da slipper du at sårene stadig rippes opp. Skulle han ønske å ha deg tilbake, så oppdager du det tidsnok, og kan da ta stilling til det. Men det er slett ikke sikkert, så ikke pin deg selv ved å gruble over det.

[marte80]

Jeg tror ikke det er bra for deg å stadig tenke på ham og bli minnet om han.

Si i fra til de felles vennene som kommer med disse dryppene at du ikke ønsker å snakke om han, siden du har kommet deg videre. Da slipper du at sårene stadig rippes opp. Skulle han ønske å ha deg tilbake, så oppdager du det tidsnok, og kan da ta stilling til det. Men det er slett ikke sikkert, så ikke pin deg selv ved å gruble over det.

Takk for råd. Du har rett. Jeg er bare sånn i tvil om jeg bare skal legge alt på bordet, si at jeg savner han og forsøke å takle (enda) en endelig avvisning.

Eller ikke ta kontakt i det hele tatt. Det siste har vist seg å ikke være så lett, etter en stund klarer jeg på mystisk vis å innbille meg at det er et snev av håp likevel (ikke spør meg hvordan). Dessuten er jeg redd for at han glemmer meg også på samme måte...

Så vanskelig dette skulle være da!

[Gjest Ulvinnen]

Takk for råd. Du har rett. Jeg er bare sånn i tvil om jeg bare skal legge alt på bordet, si at jeg savner han og forsøke å takle (enda) en endelig avvisning.

Eller ikke ta kontakt i det hele tatt. Det siste har vist seg å ikke være så lett, etter en stund klarer jeg på mystisk vis å innbille meg at det er et snev av håp likevel (ikke spør meg hvordan). Dessuten er jeg redd for at han glemmer meg også på samme måte...

Så vanskelig dette skulle være da!

Ikke vær den som tar initiativet. Siden det er han som har avvist deg og gjort det slutt, så trenger han å se at han ikke kan ta deg for gitt. Da blir det så lett for ham å bare droppe deg igjen. Det beste er om du klarer å forelske deg i en annen. (Og jeg skjønner at det ikke lar seg gjøre på kommando.)

[Gjest Marthaifarta]

Jeg skjønner deg veldig godt. Grublingen gjør deg gal også vil du gjerne ha han tilbake :-( Du skriver at han tar ikke kontakt, men hvor snakket du med han? Tilfeldig på gaten eller ringte du han?

Om jeg hadde tatt kontakt eller ikke er avhengig av grunnen til han gjorde det slutt.Det kan være tre muligheter til at han evt.vil ha deg tilbake:

1. Tidsfordriv

2. Usikker

3. Angrer seg

[marte80]

Jeg skjønner deg veldig godt. Grublingen gjør deg gal også vil du gjerne ha han tilbake :-( Du skriver at han tar ikke kontakt, men hvor snakket du med han? Tilfeldig på gaten eller ringte du han?

Om jeg hadde tatt kontakt eller ikke er avhengig av grunnen til han gjorde det slutt.Det kan være tre muligheter til at han evt.vil ha deg tilbake:

1. Tidsfordriv

2. Usikker

3. Angrer seg

Jeg tok kontakt for å gratulere han med dagen (ja, jeg ve, idiotisk). Førte ikke til noe godt for noen av oss, tror jeg. Han er nok i beste fall usikker. Fornuften min forstår at slaget er tapt og jeg må gå videre, men hjertet drar meg tilbake hele tiden..

[Gjest Silver Fairy]

Jeg tenker at hvis han fremdeles er interessert så vet han hvor du bor, han vet telefonnummeret ditt, dere har felles venner. Han har all mulighet til å ta kontakt med deg. Er det sånn at han savner deg burde han ha tatt kontakt for lengst. Hvis venner snakker om ham til deg bør du si dette til ham. Si at han kan ringe hvis det er noe han vil snakke om, hvis ikke er du ferig med ham og vil helst la temaet ligge. Jeg forstår det sånn at det er han som har gjort det slutt og da vet han jo at du egentlig ikke ville at forholdet skulle avsluttes. For din egen del tror jeg du burde slutte å tenke på ham og komme deg videre, hvis ikke risikerer du å ende opp i et av-og-på-forhold der han styrer skuta. Han savner sansynligvis de gode tidene dere hadde sammen, men når hverdagen kommer vil han ikke mer likevel. Tror jeg da.

[marte80]

Jeg tenker at hvis han fremdeles er interessert så vet han hvor du bor, han vet telefonnummeret ditt, dere har felles venner. Han har all mulighet til å ta kontakt med deg. Er det sånn at han savner deg burde han ha tatt kontakt for lengst. Hvis venner snakker om ham til deg bør du si dette til ham. Si at han kan ringe hvis det er noe han vil snakke om, hvis ikke er du ferig med ham og vil helst la temaet ligge. Jeg forstår det sånn at det er han som har gjort det slutt og da vet han jo at du egentlig ikke ville at forholdet skulle avsluttes. For din egen del tror jeg du burde slutte å tenke på ham og komme deg videre, hvis ikke risikerer du å ende opp i et av-og-på-forhold der han styrer skuta. Han savner sansynligvis de gode tidene dere hadde sammen, men når hverdagen kommer vil han ikke mer likevel. Tror jeg da.

Huff, du har helt rett dessverre! Jeg tror jeg har prøvd alle triks i boka for å glemme han, men det sitter jammen godt i. Han sier han savner vennskapet osv., men han sier jo ikke at han savner MEG og forholdet vårt. Forteller bare at han er forvirret og ikke vet om han har gjort det riktige (hva nå enn det skal bety). Det hjelper å høre andre si det rett ut, utrolig hva man klarer å innbille seg for å trøste selvbildet.