Samspillsvansker

[Gjest Magna]

Etter 25 års samliv har vi planer om å kjøpe leilighet, jeg og mannen min. Vi har et hjem som jeg tenker skal bestå i sin helhet. Vi har tre ungdommer, 23, 20 og 16 år.

Jeg har etter alle disse årene prøvd å få et godt samspill med mannen min, men nå har jeg møtt veggen og orker ikke mer.

Det har vært to familierådgivningsperioder før i disse årene. 4 år etter den siste perioden måtte jeg ha psykiatrisk behandling og har etter det holdt på med angst og depresjoner fram til i våres.

Da tok jeg kontakt med en psykolog som klart og tydelig sa at det var samspillsproblemer jeg slet med.

Det var faktisk helt riktig.

Erkjennelsen og forståelsen kom etter kort tid.

Det var rett og slett godt, nydelig å bli tolket på riktig måte. Jeg føler også at vi mennesker er vanvittig sammensatte....

Jeg føler at toget har godt for mitt ekteskap nå og har ikke lyst til på det nåværende tidspunkt å gi ekteskapet en sjanse i sin nåværende form. Derfor flytter jeg litt unna og ønsker en pause.

Jeg synes de to periodene med familierådgivning vi var igjennom før i ekteskapet vårt var dårlig behandling...

Nå derimot synes jeg at jeg får utrolig god hjelp, men nå er det for sent..... men ikke helt for sent for en god samhandling i fortsettelsen. Vi vil fortsatt være gift og begge to skal disponere leiligheten vår og huset vårt.

Så får vi se hvordan livet barker ivei videre. Vi er åpne ift. hverandre fortsatt..

Og ingen er ute etter å være jævelige... Vi har ingen grunn til å være stygge mot hverandre verken jeg eller mannen min.

Vi har også våre tre barn å ta hensyn til, selv om de er voksne.

Det er bare det at jeg må for min egen psykes skyld markere at nå må det endring til.

Jeg er så utrolig sliten....

PS: Jeg måtte bare fortelle dette....

[Gjest Medulla]

Hei kjære deg. Fint å høre du har tatt et skritt fremover.

Jeg ble så nysgjerrig.....;

Jeg/vi skal selv til å starte med familierådgivning....

På hvilken måte fikk dere dårlig behandling.... Vil du ikke anbefale det? Tror desverre ikke vi kommer noe lengre, men tenkte det var verdt et forsøk.

[Gjest Magna]

Hei kjære deg. Fint å høre du har tatt et skritt fremover.

Jeg ble så nysgjerrig.....;

Jeg/vi skal selv til å starte med familierådgivning....

På hvilken måte fikk dere dårlig behandling.... Vil du ikke anbefale det? Tror desverre ikke vi kommer noe lengre, men tenkte det var verdt et forsøk.

Når jeg skriver dårlig behandling, vil det si at jeg vil tro det er forskjell på kvinnlige og mannlige behandlere.

De to første var menn. De tenker som menn.

Jeg vil anbefalle deg å gå til familierådgivning, men at dere da bør ha to rådgivere, en mann og en kvinne....

Det er også avhengig av hvor erfarne rådgiverne er, jeg tror det er viktig å få erfarne rådgivere....., med litt år på baken...

Dersom dere har barn er det viktig å kunne snakke sammen og samarbeide om barna uansett hvordan utfallet blir.

[Gjest Daisy]

Jeg er en 19 år gammel jente. Foreldrene mine gikk fra hverandre for ca. 1 år siden. De hadde problemer i 5 år før dette. De var aldri stygge med hverandre, men både jeg og mine søsken merket jo at noe var galt. Mamma var ikke så blid, og hun var sliten og irritabel. Pappa var irritabel og sjelden hjemme.

Når de fortalte oss om problemene sine, visste vi de fra før. De flyttet fra hverandre, og alt ble mye bedre for oss alle. Mamma er mer blid og har tatt opp gamle hobbyer, pappa er også blidere og mer imøtekommende.

Dersom dere ikke har det bra sammen, er det beste å skilles. Dersom dere skal ta hensyn til barna er det beste å selv bli lykkelig. Barn merker det, og alt blir bedre...

Det er iallefall mine erfaringer...

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei Magna!

Du gir et troverdig og åpent innspill om samliv. Takk skal du ha fordi du deler det bort med oss andre. Lykke til med leiligheten!