Valg av etternamn

[Gjest Elextra]

  Maximia skrev (På 30.6.2010 den 20.41):

Jeg mener at barnet får mors mellomnavn som ett av to etternavn.

'''Jeg mener at barnet får mors mellomnavn som ett av to etternavn''

Skjønte det etter å ha sett ditt andre svar her, men synes slike konstruerte bindestreknavn binder vel mye. Hva når Berg-Gregersen treffer Lundberg-Simonsen og de får barn sammen, liksom?

[Gjest cwig]

  Elextra skrev (På 30.6.2010 den 20.44):

'''Jeg mener at barnet får mors mellomnavn som ett av to etternavn''

Skjønte det etter å ha sett ditt andre svar her, men synes slike konstruerte bindestreknavn binder vel mye. Hva når Berg-Gregersen treffer Lundberg-Simonsen og de får barn sammen, liksom?

''Hva når Berg-Gregersen treffer Lundberg-Simonsen og de får barn sammen, liksom?''

Da blir det Berg-Gregersen-Lundberg-Simonsen.

[Gjest Ulvinnen]

Jeg er helt enig i at barn har nok med ett etternavn. I tillegg er det mest praktisk at begge foreldrene også har det etternavnet.

Men om det er farens eller morens etternavn som går videre, nei det må være opp til det enkelte paret.

Siden du mener at kvinner skal være så selvutslettende at deres etternavn aldri skal leve videre: Hvorfor i alle dager har du ikke byttet ut dine to etternavn med din manns?

[laban]

  Elextra skrev (På 30.6.2010 den 20.44):

'''Jeg mener at barnet får mors mellomnavn som ett av to etternavn''

Skjønte det etter å ha sett ditt andre svar her, men synes slike konstruerte bindestreknavn binder vel mye. Hva når Berg-Gregersen treffer Lundberg-Simonsen og de får barn sammen, liksom?

Da må man regne med at noen av besteforeldrene blir fornærmet. I hvert fall hvis de ikke har blitt mindre bastante enn den gangen de var på DOL.

[laban]

  Ulvinnen skrev (På 30.6.2010 den 20.49):

Jeg er helt enig i at barn har nok med ett etternavn. I tillegg er det mest praktisk at begge foreldrene også har det etternavnet.

Men om det er farens eller morens etternavn som går videre, nei det må være opp til det enkelte paret.

Siden du mener at kvinner skal være så selvutslettende at deres etternavn aldri skal leve videre: Hvorfor i alle dager har du ikke byttet ut dine to etternavn med din manns?

Når er det mest _praktisk_ at begge foreldrene har samme etternavn som barna?

Jeg bare lurer, fordi du absolutt ikke er alene om å mene dette. Men jeg har hatt et annet etternavn enn mannen og de to barna (som har bare hans) i over 20 år, og jeg har ennå ikke møtt noen situasjon hvor dette har skapt praktiske vanskeligheter.

Det symbolske og følelsesmessige kan jeg forstå at noen legger vekt på (det gjør altså ikke jeg, annet enn når det gjelder meg selv og mitt navn), men upraktisk?

Kanskje noen som ikke kjenner oss særlig godt, har trodd at vi "bare" er samboere. Men det er ikke det minste upraktisk, de spør nok før de dør av nysgjerrighet. De gangene sivilstanden vår har noen reell betydning, må man jo alltid krysse av (på skjemaer o.l.) allikevel, uansett navn.

[Gjest Elextra]

  laban skrev (På 30.6.2010 den 20.50):

Da må man regne med at noen av besteforeldrene blir fornærmet. I hvert fall hvis de ikke har blitt mindre bastante enn den gangen de var på DOL.

Jeg tenkte ikke først og fremst på fornærmelsen, jeg tenkte mer på det at en utsetter barna for å måtte velge mellom enten å konstruere et helt nytt navn (igjen) eller å måtte velge kun en av foreldrenes navn. Sånn sett står en enklere når navnene står uten bindestrek.

[laban]

  Elextra skrev (På 30.6.2010 den 21.00):

Jeg tenkte ikke først og fremst på fornærmelsen, jeg tenkte mer på det at en utsetter barna for å måtte velge mellom enten å konstruere et helt nytt navn (igjen) eller å måtte velge kun en av foreldrenes navn. Sånn sett står en enklere når navnene står uten bindestrek.

Absolutt.

Men enten det står med eller uten bindestrek, må man velge bort noe - og da kan det nok tenkes at en gammel DOLer med falmede rødstrømper blir litt grinete...

[Gjest Elextra]

  laban skrev (På 30.6.2010 den 21.04):

Absolutt.

Men enten det står med eller uten bindestrek, må man velge bort noe - og da kan det nok tenkes at en gammel DOLer med falmede rødstrømper blir litt grinete...

Man har ikke anledning til å bli grinete for at et mellomnavn forsvinner, det ble valgt bort allerede da man gikk med på en slik løsning .

Dessverre....

[Gjest Ulvinnen]

  laban skrev (På 30.6.2010 den 20.59):

Når er det mest _praktisk_ at begge foreldrene har samme etternavn som barna?

Jeg bare lurer, fordi du absolutt ikke er alene om å mene dette. Men jeg har hatt et annet etternavn enn mannen og de to barna (som har bare hans) i over 20 år, og jeg har ennå ikke møtt noen situasjon hvor dette har skapt praktiske vanskeligheter.

Det symbolske og følelsesmessige kan jeg forstå at noen legger vekt på (det gjør altså ikke jeg, annet enn når det gjelder meg selv og mitt navn), men upraktisk?

Kanskje noen som ikke kjenner oss særlig godt, har trodd at vi "bare" er samboere. Men det er ikke det minste upraktisk, de spør nok før de dør av nysgjerrighet. De gangene sivilstanden vår har noen reell betydning, må man jo alltid krysse av (på skjemaer o.l.) allikevel, uansett navn.

Et eksempel: Når man er korpsmor, og skal sette opp liste med arbeidsfordeling, er det utrolig puslearbeid å finne ut hvem som er foreldrene til hven, når foreldre og barn har ulike etternavn.

Det er godt mulig at ikke det betyr noe for dere, men det gjør det enklere for andre. Selv syns jeg også at det er veldig greit når jeg skal henvende meg til skole, lege osv, at når jeg sier navnet mitt, så vet de med en gang hvem jeg er moren til. Og skolen som skal ha tak i meg kjapt, bare kan ringe til jobben min og spørre etter "fru etternavnet_til_barnet". Jeg liker faktisk også å ha samme etternavn som min mann, vi er familien XXXX, ikke familien XXXX, YYYY, XXXX-YYYY og YYYY-XXXX.

[morsan]

  Et etternavn bør holde skrev (På 30.6.2010 den 20.09):

Det har alltid gjennom historien vært farens etternamn en skal ta og de fleste velger farens. For ordens skyld og for at en greit skal plassere andre så mener jeg en bør fortsette denne skikken slik den alltid har vært.

Nei, det har slettes ikke alltid vært slik!

Etternavn slik vi kjenner det i dag er faktisk en ganske ny "oppfinnelse". Det er ikke mer enn 100 år siden at det var desidert mest vanlig med -son og -datter-navn, som altså endret seg for hver generasjon.

I tillegg brukte en del gårdsnavnet som "etternavn". Ettersom odelsloven tidligere favoriserte sønnene, var det stort sett far i huset som var fra vedkommende går, så at barnet brukte samme gårdsnavn som faren hadde noe med odelsloven å gjøre.

Jeg har flere formødre som var det vi kalte "gardjenter", og da ser vi av gamle bygdebøker osv at deres menn tok navnet til konas gård.

Forøvrig er jeg på generelt grunnlag tilhenger av at man ikke overdriver antall navn, verken fornavn eller etternavn.

[morsan]

  Elextra skrev (På 30.6.2010 den 20.44):

'''Jeg mener at barnet får mors mellomnavn som ett av to etternavn''

Skjønte det etter å ha sett ditt andre svar her, men synes slike konstruerte bindestreknavn binder vel mye. Hva når Berg-Gregersen treffer Lundberg-Simonsen og de får barn sammen, liksom?

Da får de barn med etternavn som høres ut som et helt advokatfirma!

[Gjest Ulvinnen]

  morsan skrev (På 30.6.2010 den 21.13):

Nei, det har slettes ikke alltid vært slik!

Etternavn slik vi kjenner det i dag er faktisk en ganske ny "oppfinnelse". Det er ikke mer enn 100 år siden at det var desidert mest vanlig med -son og -datter-navn, som altså endret seg for hver generasjon.

I tillegg brukte en del gårdsnavnet som "etternavn". Ettersom odelsloven tidligere favoriserte sønnene, var det stort sett far i huset som var fra vedkommende går, så at barnet brukte samme gårdsnavn som faren hadde noe med odelsloven å gjøre.

Jeg har flere formødre som var det vi kalte "gardjenter", og da ser vi av gamle bygdebøker osv at deres menn tok navnet til konas gård.

Forøvrig er jeg på generelt grunnlag tilhenger av at man ikke overdriver antall navn, verken fornavn eller etternavn.

''Jeg har flere formødre som var det vi kalte "gardjenter", og da ser vi av gamle bygdebøker osv at deres menn tok navnet til konas gård.''

Slike formødre har jeg også en del av. Det inetressante er at mens de i tidligere tider beholdt navnet til gården, så begynte de i de senere generasjonene (oldeforeldregenerasjonen) å beholde mannens etternavn, selv når det var odlesjenta som hadde gården.

[morsan]

  verinoca skrev (På 30.6.2010 den 20.27):

Kommer ikke til å utestenge dem fra familien om de velger det bort :-)

det er jo fint, men jeg tenkte som Elextra at når et navn er såpass sjelden vil det være desto større grunn til at barna hadde fått dette som etternavn istedenfor farens etternavn :-)

[Orio]

  Ulvinnen skrev (På 30.6.2010 den 21.07):

Et eksempel: Når man er korpsmor, og skal sette opp liste med arbeidsfordeling, er det utrolig puslearbeid å finne ut hvem som er foreldrene til hven, når foreldre og barn har ulike etternavn.

Det er godt mulig at ikke det betyr noe for dere, men det gjør det enklere for andre. Selv syns jeg også at det er veldig greit når jeg skal henvende meg til skole, lege osv, at når jeg sier navnet mitt, så vet de med en gang hvem jeg er moren til. Og skolen som skal ha tak i meg kjapt, bare kan ringe til jobben min og spørre etter "fru etternavnet_til_barnet". Jeg liker faktisk også å ha samme etternavn som min mann, vi er familien XXXX, ikke familien XXXX, YYYY, XXXX-YYYY og YYYY-XXXX.

''familien XXXX, YYYY, XXXX-YYYY og YYYY-XXXX''

Den familien har jeg faktisk hatt som nabo.

[merkelige]

  Orio skrev (På 30.6.2010 den 21.19):

''familien XXXX, YYYY, XXXX-YYYY og YYYY-XXXX''

Den familien har jeg faktisk hatt som nabo.

jeg har mange slike naboer

[morsan]

  Ulvinnen skrev (På 30.6.2010 den 21.17):

''Jeg har flere formødre som var det vi kalte "gardjenter", og da ser vi av gamle bygdebøker osv at deres menn tok navnet til konas gård.''

Slike formødre har jeg også en del av. Det inetressante er at mens de i tidligere tider beholdt navnet til gården, så begynte de i de senere generasjonene (oldeforeldregenerasjonen) å beholde mannens etternavn, selv når det var odlesjenta som hadde gården.

Mine formødre som var gardjenter var før oldeforeldregenerasjonen:-) Men jeg er enig i at det var pussig.

Jeg har en barndomsvenninne der moren tok sin manns etternavn da de giftet seg på 60-tallet, og alle barna fikk også dette navnet. Men noen år senere tok hun over barndomsgården sin på odel, og da valgte hele familien å bytte etternavn til dette gårdsnavnet (som også var morens pikenavn.)

Kult! :-)

Men det skal ikke stikkes under stol at enkelte folk i bygda syntes det var veldig rart med en mann som tok konas pikenavn på den måten der...;-)

[Gjest Elextra]

  morsan skrev (På 30.6.2010 den 21.17):

Da får de barn med etternavn som høres ut som et helt advokatfirma!

Ja, hvorfor ikke?

Mon tro om Hr. Bugge-Arentz en gang traff Fr. Hansen-Rasmussen? Dog stemmer det ikke helt at det kun er bindestrek mellom de midtre.

[Gjest Ulvinnen]

  Orio skrev (På 30.6.2010 den 21.19):

''familien XXXX, YYYY, XXXX-YYYY og YYYY-XXXX''

Den familien har jeg faktisk hatt som nabo.

Jeg også :-) Men det finnes sikkert flere av arten, så vi er neppe naboer.

[....AV]

  Ulvinnen skrev (På 30.6.2010 den 21.07):

Et eksempel: Når man er korpsmor, og skal sette opp liste med arbeidsfordeling, er det utrolig puslearbeid å finne ut hvem som er foreldrene til hven, når foreldre og barn har ulike etternavn.

Det er godt mulig at ikke det betyr noe for dere, men det gjør det enklere for andre. Selv syns jeg også at det er veldig greit når jeg skal henvende meg til skole, lege osv, at når jeg sier navnet mitt, så vet de med en gang hvem jeg er moren til. Og skolen som skal ha tak i meg kjapt, bare kan ringe til jobben min og spørre etter "fru etternavnet_til_barnet". Jeg liker faktisk også å ha samme etternavn som min mann, vi er familien XXXX, ikke familien XXXX, YYYY, XXXX-YYYY og YYYY-XXXX.

For ikke å snakke om når de betaler korpsturen og glemmer å skrive på betalingen hvilket barn det gjelder for.

[morsan]

  Elextra skrev (På 30.6.2010 den 21.24):

Ja, hvorfor ikke?

Mon tro om Hr. Bugge-Arentz en gang traff Fr. Hansen-Rasmussen? Dog stemmer det ikke helt at det kun er bindestrek mellom de midtre.

Apropos advokatkontorer og slikt:

Jeg har latt meg fortelle at det før i tiden fantes et advokatkontor i Bergen som het "Greve, Greve, Greve & Ludvigsen", og at dette skal ha vært inspirasjonskilde til et advokatfirma som ble benevt i et Donald-blad: "Grådig, Grådig, Grådig & Luresen"

*humre*