Egoistisk 10-åring

[spiky]

Gutten min er en flott gutt på nesten alle måter. Men han er enebarn og jeg ser at han har store problemer med å dele, selv om han får nok av alt. I dag klikka jeg på han da jeg spurte om å få smake en bit av maten hans. Vi hadde kjøpt en boks med varm mat til han på 7-11 og jeg spurte om å få smake. Aller nødigst fikk jeg en liten smakebit og han var rask med å røske til seg boksen igjen slik at biten ikke ble altfor stor. Dette er bare et eksempel. Dette skjer stadig vekk. Jeg ble virkelig irritert og prøvde å lære han litt om det å være mer generøs og dele med andre, selv når man faktisk ikke har så mye som han har. Er det andre som har opplevd det samme med sine barn her og som har noen gode råd å gi? Hvordan lære bort gleden ved å dele og å gi???

[Speak]

Hva hvis du bruker samme taktikk når du har noe godt. Han får smake en veldig liten bit? Test det. La det gå litt tid. (God og vel til du er ferdig med å spise) Og snakk med han etterpå og spør hva han følte. Det kan gi en vekker.

Har selv ei snuppe på 11 som har forstått at det er smart å dele, for da får ho også dersom jeg har noe ho har lyst på. "For vi deler jo alltid"

[PieLill]

Om det var jeg som hadde betalt maten kunne jeg fort funnet på å inndra den om han var så gjerrig. Om jeg så hadde kastet den i søpla. Verdsetter han så lite at han faktsik har fått den, fortjener han ikke å beholde den.

Jeg aksepterer ikke at barna er for storkjefta på MIN!! med ting jeg har betalt for. Funker det med humor, tar jeg det på den måten. Barn skal ikke behøve å bukke, skrape og krype fordi de får ting. Men de trenger å ha en bevissthet om at alt de har fått, har noen andre måtte betale en pris for å skaffe dem.

Mine barn får aldri spise noe foran andre som de ikke kan dele. En restriksjon vi har pålagt oss voksne også.

Den ene siden av saken er å innprente at visse ting og visse holdninger er helt uakseptable - og han vil alltid ende med å tape det han forsøker å karre til seg på den måten.

Den andre siden er å vise an aktiv holdning i forhold til å gi. Har dere laget ekstra god mat, så send gjerne noe av det med en venn hjem. Let etter muligheter til å gi. Og snakk om det med en glad og entusiastisk tone. Denne flotte geneseren din er blitt for liten, hvem kan vi gi den til?

Gi bort av dine egne ting og gjør full nytte av eksempelets makt. Sørg for at du i ord og handling formidler et genrøst budskap.

Let etter anledninger til å gi. Både store og små ting. Både ting man ikke trenger selv og ting man kunne likt å ha selv også.

Den andre siden av generøsitet er takknemlighet. Takknemlighet skal være en gledeshandling, ikke en botsøvelse. Glemmer barn og takke kan man vennlig og glad minne dem om det. Oppfordringen må være kjemisk renset for bebreidelse.

mvh

[Gjest også en mamma]

Min umiddelbare tanke er at jeg også blir sur hvis jeg har kjøpt eller fått noe å spise, og så skal andre smake. Eller sagt på en annen måte, når du har kjøpt den boksen med mat til han, så var den i utgangspunktet til han. Hvis du ville ha mat, hvorfor kjøpte du ikke til deg selv også? Jeg liker ikke at andre "tigger" etter mat fra meg. Hva er mest "egoistisk" - ikke ville dele, eller kreve at andre deler sin mat med meg?

Når det er sagt skjønner jeg den prinsippielle problemstillingen rundt egoisme. Jeg tror det lureste er å prate med gutten, utfordre han på "hva ville du syntes hvis..." og sette fokus på det med å dele. Være den som deler, være den som får, være den som ikke får. Tror det vil hjelpe hvis han blir bevisst på hvordan det oppleves for andre når han ikke vil dele, og at han greier å huske på det, når andre spør han om noe.

(Men la nå gutten få ha maten sin i fred!)

[double]

Min umiddelbare tanke er at jeg også blir sur hvis jeg har kjøpt eller fått noe å spise, og så skal andre smake. Eller sagt på en annen måte, når du har kjøpt den boksen med mat til han, så var den i utgangspunktet til han. Hvis du ville ha mat, hvorfor kjøpte du ikke til deg selv også? Jeg liker ikke at andre "tigger" etter mat fra meg. Hva er mest "egoistisk" - ikke ville dele, eller kreve at andre deler sin mat med meg?

Når det er sagt skjønner jeg den prinsippielle problemstillingen rundt egoisme. Jeg tror det lureste er å prate med gutten, utfordre han på "hva ville du syntes hvis..." og sette fokus på det med å dele. Være den som deler, være den som får, være den som ikke får. Tror det vil hjelpe hvis han blir bevisst på hvordan det oppleves for andre når han ikke vil dele, og at han greier å huske på det, når andre spør han om noe.

(Men la nå gutten få ha maten sin i fred!)

Er enig med deg jeg

[Gjest runa i ulla]

Min umiddelbare tanke er at jeg også blir sur hvis jeg har kjøpt eller fått noe å spise, og så skal andre smake. Eller sagt på en annen måte, når du har kjøpt den boksen med mat til han, så var den i utgangspunktet til han. Hvis du ville ha mat, hvorfor kjøpte du ikke til deg selv også? Jeg liker ikke at andre "tigger" etter mat fra meg. Hva er mest "egoistisk" - ikke ville dele, eller kreve at andre deler sin mat med meg?

Når det er sagt skjønner jeg den prinsippielle problemstillingen rundt egoisme. Jeg tror det lureste er å prate med gutten, utfordre han på "hva ville du syntes hvis..." og sette fokus på det med å dele. Være den som deler, være den som får, være den som ikke får. Tror det vil hjelpe hvis han blir bevisst på hvordan det oppleves for andre når han ikke vil dele, og at han greier å huske på det, når andre spør han om noe.

(Men la nå gutten få ha maten sin i fred!)

Enig med deg.

Når det er noe godt å spise blir man ofte på en måte redd for å ikke bli mett nok, uten at det har noe med egoisme å gjøre...