Å aldri ha vært forelsket i kjæresten sin

[Gjest Torsdag 010710]

Jeg spurte kjæresten min i går, om han er forelsket i meg, eller om han har vært det.. (har vært sammen i 2 år)...

Nei, han har aldri vært forelsket i meg, men er veldig veldig glad i meg, sa han..

Ble litt lei meg.. Hvorfor ble han da sammen med meg? Fordi han likte meg eller av andre grunner? Kan man elske noen man ikke først har vært forelsekt i?

Voksen dame..

[Dorthe]

Jeg tror folk rett og slett er forskjellige. Eksen min sa det samme til meg og jeg har ikke tilgitt ham 25 år etterpå. Venninnen min skjønner det overhode ikke.

Jeg tror ikke man elske noen uten å være forelsket først, da blir man jo sammen bare pga komfertable grunner som sex, penger, alltid selskap, noe å vise fram osv.

[EnolaGay]

Jeg tror folk rett og slett er forskjellige. Eksen min sa det samme til meg og jeg har ikke tilgitt ham 25 år etterpå. Venninnen min skjønner det overhode ikke.

Jeg tror ikke man elske noen uten å være forelsket først, da blir man jo sammen bare pga komfertable grunner som sex, penger, alltid selskap, noe å vise fram osv.

Men følelser er så lett å tolke til det man vil ha dem til. Forelskelse har jeg aldri opplevd som beskrevet siden jeg var 11 år. Hjertebank, rødming, tankene kretser om, bare man hører navnet osv osv.

Og i ettertid har jeg tenkt at det like mye var manglende erfaring og spenning som skapte følelsen.

Når jeg traff han som i dag er mannen min, så skapte han aldri slike følelser i meg, og jeg har aldri savnet det heller, fordi sånt er så "flyktig". Det var mer at han "passet" fordi det var alt det praktiske som du nevnte... og at vi snakket så godt sammen, trivdes sammen.

Og så var det slik at han ikke var lett å få heller, et sånt varp som man ikke ser før det er for sent liksom. Og det at han greide å gjøre meg så SINT! Heeeeerre... "Hva MENER han med å ikke løpe rundt og gjøre som JEG vil altså!" hehe... Jeg jobba der ja, og jobber enda tror jeg, fordi han er så sta og så lukket av seg.

Og så vokste og vokste det.

[Gjest tror jeg da...]

Tror du alle par har vært forelsket i starten? Det tror ikke jeg. Jeg tror og mener at det å elske en person er noe som kan komme etterhvert, forelsket eller ei i begynnelsen.

[trollemor;o)]

Jeg tror folk rett og slett er forskjellige. Eksen min sa det samme til meg og jeg har ikke tilgitt ham 25 år etterpå. Venninnen min skjønner det overhode ikke.

Jeg tror ikke man elske noen uten å være forelsket først, da blir man jo sammen bare pga komfertable grunner som sex, penger, alltid selskap, noe å vise fram osv.

Jeg syns også det er stusselig å ikke ha vært forelsket. (vi var begge veldig forelsket, og den forelskelsen dukker opp i ny og ne nå også) Men så kan man jo tenke på hvor ofte denne forelskelsen bare forsvinner og ikke blir til noe mer.... Når jeg tenker slik er vel egentlig ikke forleskelsen så viktig likevel?

[Dorthe]

Men følelser er så lett å tolke til det man vil ha dem til. Forelskelse har jeg aldri opplevd som beskrevet siden jeg var 11 år. Hjertebank, rødming, tankene kretser om, bare man hører navnet osv osv.

Og i ettertid har jeg tenkt at det like mye var manglende erfaring og spenning som skapte følelsen.

Når jeg traff han som i dag er mannen min, så skapte han aldri slike følelser i meg, og jeg har aldri savnet det heller, fordi sånt er så "flyktig". Det var mer at han "passet" fordi det var alt det praktiske som du nevnte... og at vi snakket så godt sammen, trivdes sammen.

Og så var det slik at han ikke var lett å få heller, et sånt varp som man ikke ser før det er for sent liksom. Og det at han greide å gjøre meg så SINT! Heeeeerre... "Hva MENER han med å ikke løpe rundt og gjøre som JEG vil altså!" hehe... Jeg jobba der ja, og jobber enda tror jeg, fordi han er så sta og så lukket av seg.

Og så vokste og vokste det.

Jeg er av dem som blir råforelsket enda og tanta mi var helt på tuppa da hun traff en da hun var 75 år, hun hadde alle de klassiske symptomer på forelskelse, manglende matlyst, vondt i magen da hun så ham, hjertebank osv. Men dattera mi er ikke sånn og heller ikke en venninne av meg så jeg vet det går an ;o)

Da jeg traff eksen min var jeg skikkelig forelsket i ham i fire år etterat vi ble gift. Så jeg tror ikke jeg kunne ha en kjæreste jeg ikke hadde startet med å være forelsket i.

[Dorthe]

Jeg syns også det er stusselig å ikke ha vært forelsket. (vi var begge veldig forelsket, og den forelskelsen dukker opp i ny og ne nå også) Men så kan man jo tenke på hvor ofte denne forelskelsen bare forsvinner og ikke blir til noe mer.... Når jeg tenker slik er vel egentlig ikke forleskelsen så viktig likevel?

Jeg skjønner liksom ikke helt at noen blir kjæreste med noen man bare synes er hyggelig. Det kunne ikke jeg tenke meg. Da er man jo bare venner da og jeg har ikke sex med mannlige venner.

[EnolaGay]

Jeg er av dem som blir råforelsket enda og tanta mi var helt på tuppa da hun traff en da hun var 75 år, hun hadde alle de klassiske symptomer på forelskelse, manglende matlyst, vondt i magen da hun så ham, hjertebank osv. Men dattera mi er ikke sånn og heller ikke en venninne av meg så jeg vet det går an ;o)

Da jeg traff eksen min var jeg skikkelig forelsket i ham i fire år etterat vi ble gift. Så jeg tror ikke jeg kunne ha en kjæreste jeg ikke hadde startet med å være forelsket i.

Et tydelig eksempel på hvor forskjellige vi er! :0) (Og hvorfor mange skiller seg! ) *knegg*

[jubalong70]

Jeg tror absolutt man kan elske noen man ikke har vært forelsket i.

Jeg har vært vanvittig forelsket i noen av eksene mine. I mannen min var jeg aldri forelsket på den måten. Jeg likte ham godt, men fikk aldri de voldsomme sommerfuglene.

Siden jeg likte ham så godt, var det godt å være sammen med ham. Etterhvert ble følelsene sterkere, og jeg kjente virkelig at jeg elsket ham. Jeg har også etterpå blitt voldsomt forelsket i ham, og kan få sommerfugler i magen av å se ham.

Vi har nå straks vært sammen i 16 år

[Gjest togli]

Men følelser er så lett å tolke til det man vil ha dem til. Forelskelse har jeg aldri opplevd som beskrevet siden jeg var 11 år. Hjertebank, rødming, tankene kretser om, bare man hører navnet osv osv.

Og i ettertid har jeg tenkt at det like mye var manglende erfaring og spenning som skapte følelsen.

Når jeg traff han som i dag er mannen min, så skapte han aldri slike følelser i meg, og jeg har aldri savnet det heller, fordi sånt er så "flyktig". Det var mer at han "passet" fordi det var alt det praktiske som du nevnte... og at vi snakket så godt sammen, trivdes sammen.

Og så var det slik at han ikke var lett å få heller, et sånt varp som man ikke ser før det er for sent liksom. Og det at han greide å gjøre meg så SINT! Heeeeerre... "Hva MENER han med å ikke løpe rundt og gjøre som JEG vil altså!" hehe... Jeg jobba der ja, og jobber enda tror jeg, fordi han er så sta og så lukket av seg.

Og så vokste og vokste det.

''Men følelser er så lett å tolke til det man vil ha dem til. Forelskelse har jeg aldri opplevd som beskrevet siden jeg var 11 år. Hjertebank, rødming, tankene kretser om, bare man hører navnet osv osv.

Og i ettertid har jeg tenkt at det like mye var manglende erfaring og spenning som skapte følelsen.''

Jeg tror nok man som godt voksen kan kjenne på akkurat disse følelsene igjen

[Lillemus]

Men følelser er så lett å tolke til det man vil ha dem til. Forelskelse har jeg aldri opplevd som beskrevet siden jeg var 11 år. Hjertebank, rødming, tankene kretser om, bare man hører navnet osv osv.

Og i ettertid har jeg tenkt at det like mye var manglende erfaring og spenning som skapte følelsen.

Når jeg traff han som i dag er mannen min, så skapte han aldri slike følelser i meg, og jeg har aldri savnet det heller, fordi sånt er så "flyktig". Det var mer at han "passet" fordi det var alt det praktiske som du nevnte... og at vi snakket så godt sammen, trivdes sammen.

Og så var det slik at han ikke var lett å få heller, et sånt varp som man ikke ser før det er for sent liksom. Og det at han greide å gjøre meg så SINT! Heeeeerre... "Hva MENER han med å ikke løpe rundt og gjøre som JEG vil altså!" hehe... Jeg jobba der ja, og jobber enda tror jeg, fordi han er så sta og så lukket av seg.

Og så vokste og vokste det.

''Men følelser er så lett å tolke til det man vil ha dem til. Forelskelse har jeg aldri opplevd som beskrevet siden jeg var 11 år. Hjertebank, rødming, tankene kretser om, bare man hører navnet osv osv.''

*hehe* Spør de dolerene som har vært her noen år om hva mine innlegg handlet om høsten 2005... ;o)

Jeg var da 37 år og stupforelsket - har aldri vært så forelsket i hele mitt liv! Og sannelig var det ikke gjengjeldt også! Vi er fremdeles sammen og selv om jeg (heldigvis?) ikke er like sykt stupforelsket så elsker jeg denne mannen vanvittig høyt. ) Jeg blir fremdeles varm når jeg tenker på ham, kan kjenne det kribler i magen og fyller meg med boblende følelser. Kan våkne om natten og bare se på ham og gi ham et kyss på kinnet og sovne igjen. ) Savner han etter no time om vi ikke er sammen og vi sender søte, idiotiske god natt-meldinger hver kveld om vi ikke er sammen. )

[Dorthe]

''Men følelser er så lett å tolke til det man vil ha dem til. Forelskelse har jeg aldri opplevd som beskrevet siden jeg var 11 år. Hjertebank, rødming, tankene kretser om, bare man hører navnet osv osv.''

*hehe* Spør de dolerene som har vært her noen år om hva mine innlegg handlet om høsten 2005... ;o)

Jeg var da 37 år og stupforelsket - har aldri vært så forelsket i hele mitt liv! Og sannelig var det ikke gjengjeldt også! Vi er fremdeles sammen og selv om jeg (heldigvis?) ikke er like sykt stupforelsket så elsker jeg denne mannen vanvittig høyt. ) Jeg blir fremdeles varm når jeg tenker på ham, kan kjenne det kribler i magen og fyller meg med boblende følelser. Kan våkne om natten og bare se på ham og gi ham et kyss på kinnet og sovne igjen. ) Savner han etter no time om vi ikke er sammen og vi sender søte, idiotiske god natt-meldinger hver kveld om vi ikke er sammen. )

Det var en god beskrivelse og jeg husker godt at du var så forelsket )

[Gjest Torsdag 010710]

Et tydelig eksempel på hvor forskjellige vi er! :0) (Og hvorfor mange skiller seg! ) *knegg*

Det må sies at jeg heller ikke var forelsket i kjæresten min i starten.. -Men da var vi heller ikke kjærester.. Forelskelsen har kommet etterhvert, og bare forsterket seg..

[mogul]

Jeg tror at forelskelse ikke alltid er utgangspunktet for opprettelse av et forhold

Noen finner kanskje en øyensten iform av trygghet , ansvarsholdninger og rett og slett av andre grunner finner deg veldig aktuell som partner, se heller på det som et kompliment. Noen går i dybden med en gang, og liker og holde seg fra starten der forelskede par etterhvert lander og må vei opp!

[Mary Poppins]

Det skjønner jeg veldig godt at må ha være kjipt å høre. Jeg skjønner ikke hvordan man kan bli sammen med noen uten å være forelsket. At forelskelse går over etterhvert er jo ganske vanlig, men dersom min kjæreste fortalte at han aldri har vært forelsket i meg, ville jeg blitt veldig lei meg. I mine øyne er det ikke sånn det skal være.