Gå til innhold

Finne tilbake til hverandre?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

En venninne av mamma skilte/separerte seg fra mannen sin for over 20 år siden, de bodde fra hverandre ca.1 år før de flyttet sammen igjen og er fortsatt gift nå 20 år etter samlivsbruddet.

Et annet par jeg ikke kjenner, men vet godt hvem er, skilte seg i noen år før de fant tilbake til hverandre sønnen de fikk sammen etterpå er ca 16-18år gammel.

Så det går an å finne tilbake til hverandre etter samlivsbrudd hvis det er mulig å rette på det som har ført til samlivsbruddet.

å ja da, nøkkelordet er å akseptere hverandre for den man er, og ikke konstant prøve å endre din partner slik at han/hun "kler" deg bedre

Jeg tror like mye på å prøve å tilpasse seg hverandre for å få det til å fungere.

Han finner en annen og flytter ut, det går ikke så bra. Han angrer og vil komme hjem. Hun oppdager etter en stund at han gjør seg overflødig i hverdagen som hun siste året har ordnet alene. Han er fotball fan av en annen verden og sitter heller foran tv fremfor å delta i hjemmet. Det har ikke hun behov for, så hun ber han velge fotball eller familien, han velger fotball. Det er litt kjipt, så han kommer hjem nok en gang. De lager et kompromiss som for de fungerte. Fotball er viktig for far i huset fortsatt og han får med seg viktige kamper, men det styrer ikke hele familien. I dag er barna voksne, så far sitter på verandaen med tv og nikoser seg i disse fotball-VM tider.

Så det er ikke alltid at man har behov for å godta ting man ikke er fornøyd med, men finne frem til levlige kompromisser for begge.

Gjest ekser_glad_i_hverandre

Jeg tror like mye på å prøve å tilpasse seg hverandre for å få det til å fungere.

Han finner en annen og flytter ut, det går ikke så bra. Han angrer og vil komme hjem. Hun oppdager etter en stund at han gjør seg overflødig i hverdagen som hun siste året har ordnet alene. Han er fotball fan av en annen verden og sitter heller foran tv fremfor å delta i hjemmet. Det har ikke hun behov for, så hun ber han velge fotball eller familien, han velger fotball. Det er litt kjipt, så han kommer hjem nok en gang. De lager et kompromiss som for de fungerte. Fotball er viktig for far i huset fortsatt og han får med seg viktige kamper, men det styrer ikke hele familien. I dag er barna voksne, så far sitter på verandaen med tv og nikoser seg i disse fotball-VM tider.

Så det er ikke alltid at man har behov for å godta ting man ikke er fornøyd med, men finne frem til levlige kompromisser for begge.

tusen takk for svar begge to :)

Har på en måte så lyst til å gå tilbake til ham, men er samtidig redd. Vi har jo barn sammen, skjærer det seg utsettes de for nok et brudd.

Annonse

Gjest Svingstangdingdang

Jeg tror like mye på å prøve å tilpasse seg hverandre for å få det til å fungere.

Han finner en annen og flytter ut, det går ikke så bra. Han angrer og vil komme hjem. Hun oppdager etter en stund at han gjør seg overflødig i hverdagen som hun siste året har ordnet alene. Han er fotball fan av en annen verden og sitter heller foran tv fremfor å delta i hjemmet. Det har ikke hun behov for, så hun ber han velge fotball eller familien, han velger fotball. Det er litt kjipt, så han kommer hjem nok en gang. De lager et kompromiss som for de fungerte. Fotball er viktig for far i huset fortsatt og han får med seg viktige kamper, men det styrer ikke hele familien. I dag er barna voksne, så far sitter på verandaen med tv og nikoser seg i disse fotball-VM tider.

Så det er ikke alltid at man har behov for å godta ting man ikke er fornøyd med, men finne frem til levlige kompromisser for begge.

kompromisser er jo en løsning, men ikke optimalt. Skal man slutte med sine interesser for å please partneren? Å akseptere hverandre for den man er nå, idag....ikke imorgen....føler jeg er det eneste riktige. Selvsagt finnes det unntak, og de som er relativt oppegående forstår hva jeg mener.

kompromisser er jo en løsning, men ikke optimalt. Skal man slutte med sine interesser for å please partneren? Å akseptere hverandre for den man er nå, idag....ikke imorgen....føler jeg er det eneste riktige. Selvsagt finnes det unntak, og de som er relativt oppegående forstår hva jeg mener.

Mulig jeg er lite oppegående, men når man skaffer seg familie er det mye som endrer seg fra da man var to eller singel. Men jeg ser at ofte er det kvinnene som kutter ut hobbyer og mannen som fortsetter som om ingenting har skjedd. Jeg snakker om lik mulighet i et forhold til å holde på med sine interessser.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...