Trøbbel.

[Gjest Vannmann30]

Jeg og kjæresten min har vært sammen i 16 måneder.

Forholdet har vært konflikt fyllt, men følelsene for hverandre er sterke. Når vi har det bra sammen, så har vi det veldig bra. Allikevel krangler vi fra tid til annen.

Jeg er hos kjæresten min 6-7 dager i uken, hovedsaklig etter hennes, men også mitt ønske.

Jeg involverer meg i livet til hennes sønn på 4. Jeg sitter barnevakt, jeg er med de ut å finner på ting, vi fungerer mer eller mindre som en familie på 3.

Men hvis jeg nevner felles barn eller det å flytte sammen blir jeg blankt avvist. Hun vil det ikke. Årsak: hun mener ikke at jeg er god nok til å lytte til henne og at jeg ikke viser forståelse.

For meg er det problematisk at jeg skal være der så mye, men allikevel skal flytte sammen være uaktuellt.

Når jeg foreslår at kanskje vi skal tilbringe mindre tid sammen, blir heller ikke dette mottatt på noen god måte.

Jeg synes det er vanskelig å være på besøk hos kjæresten min 6-7 dager i uken.

Frustrasjonen bygger seg opp hos begge 2, så kommer krangelen. Nettopp den krangelen som jeg føler gjør at det blir vanskelig å lytte og vise forståelse.

Hva kan jeg gjøre?

[Gjest Vannmann30]

Og magefølelsen blir ikke enig med seg selv.

I et sekund sier den at jeg må kommer meg videre, neste sekund sier den at dette er kvinner i mitt liv og at jeg må jobbe hardere.

[EnolaGay]

Og magefølelsen blir ikke enig med seg selv.

I et sekund sier den at jeg må kommer meg videre, neste sekund sier den at dette er kvinner i mitt liv og at jeg må jobbe hardere.

Du må slutte å la henne definere og bestemme. Slik du beskriver forholdet nå, så får hun i pose og sekk, og du får ikke noe.

Hvis hun ikke tåler at du stiller krav og setter grenser for deg selv, så er hun ikke den rette for deg.

[Gjest Vannmann30]

Du må slutte å la henne definere og bestemme. Slik du beskriver forholdet nå, så får hun i pose og sekk, og du får ikke noe.

Hvis hun ikke tåler at du stiller krav og setter grenser for deg selv, så er hun ikke den rette for deg.

hun sier jeg har hatt 16 måneder på og endre meg, og at det er grunnen til at hun ikke blir klar for å ta noen steg framover.

Samtidig synes jeg det er vanskelig når hun stadig ber meg om og involvere meg mer og mer i for eksempel sønnen hennes....

Jeg sitter barnevakt uten problemer, jeg storkoser meg sammen med barnet hennes. Jeg storkoser meg når vi 3 er sammen, allikevel blir jeg lei meg over at hun ikke vil mer. Og blir jeg lei meg så er veien til konflikt kort. Og når konflikten oppstår får jeg beskjed om at det er derfor hun ikke kan forplikte seg mer.

[Gjest Tatjana]

hun sier jeg har hatt 16 måneder på og endre meg, og at det er grunnen til at hun ikke blir klar for å ta noen steg framover.

Samtidig synes jeg det er vanskelig når hun stadig ber meg om og involvere meg mer og mer i for eksempel sønnen hennes....

Jeg sitter barnevakt uten problemer, jeg storkoser meg sammen med barnet hennes. Jeg storkoser meg når vi 3 er sammen, allikevel blir jeg lei meg over at hun ikke vil mer. Og blir jeg lei meg så er veien til konflikt kort. Og når konflikten oppstår får jeg beskjed om at det er derfor hun ikke kan forplikte seg mer.

Vil du være et oppussingsobjekt? Med det mener jeg, vil du være i et forhold hvor du må forandre deg for å bli bra nok?

Slik du beskriver dette, så virker det som om hun utnytter deg og bruker deg, uten at hun er villig til å forplikte seg mer. Du har også rettigheter. Still noen krav og sett grenser for deg selv.

[Gjest Vannmann30]

Vil du være et oppussingsobjekt? Med det mener jeg, vil du være i et forhold hvor du må forandre deg for å bli bra nok?

Slik du beskriver dette, så virker det som om hun utnytter deg og bruker deg, uten at hun er villig til å forplikte seg mer. Du har også rettigheter. Still noen krav og sett grenser for deg selv.

hun sier hun liker meg veldig når vi ikke krangler, men at hun misliker meg når vi krangler.

Ja det er frustrerende.

[EnolaGay]

hun sier jeg har hatt 16 måneder på og endre meg, og at det er grunnen til at hun ikke blir klar for å ta noen steg framover.

Samtidig synes jeg det er vanskelig når hun stadig ber meg om og involvere meg mer og mer i for eksempel sønnen hennes....

Jeg sitter barnevakt uten problemer, jeg storkoser meg sammen med barnet hennes. Jeg storkoser meg når vi 3 er sammen, allikevel blir jeg lei meg over at hun ikke vil mer. Og blir jeg lei meg så er veien til konflikt kort. Og når konflikten oppstår får jeg beskjed om at det er derfor hun ikke kan forplikte seg mer.

Da synes jeg du skal ta to skritt tilbake og tenke litt på hva du selv ville rådet din beste kompis til å gjøre. Om det var han som satt i din situasjon og spurte deg.

Så tror jeg du har et svar. ;0)

[Gjest Tatjana]

hun sier hun liker meg veldig når vi ikke krangler, men at hun misliker meg når vi krangler.

Ja det er frustrerende.

Unnskyld at jeg snakker rett ut her. Men jeg syns det høres ut som om hun ikke vil videre med forholdet deres, og i stedet for å si det til deg rett ut, så kommer hun med all slags utflukter. Og prøver å legge ansvaret/skylda over på deg.

Men hva vil du? Jeg vil råde deg til å bli enig med deg selv om hva du vil, og så forteller du henne det. Hvis ønskene deres ikke samsvarer, så er det jo trist, men jeg syns ikke noe særlig om forhold der den ene parten skal måtte forandre seg for å bli bra nok.

[Flau26]

Da synes jeg du skal ta to skritt tilbake og tenke litt på hva du selv ville rådet din beste kompis til å gjøre. Om det var han som satt i din situasjon og spurte deg.

Så tror jeg du har et svar. ;0)

Ja, men jeg er redd for å ta det valget. Så angre i ettertid.

Vi har det som sagt utrolig bra, når vi har det bra.

Og intill nylig har vi stort sett hatt det bra.....

[Gjest Huffoghuff1]

hun sier hun liker meg veldig når vi ikke krangler, men at hun misliker meg når vi krangler.

Ja det er frustrerende.

Bruk hodet ditt da mann!!!

Hun ser jo på deg som en dott... Hun kan hersje og gjøre som hun vil med deg. Den dama er ikke interessert, fordi hadde hun virkelig vært det så hadde hun ikke behandlet deg sånn. Hun eier ikke respekt for deg og gir deg skylden for alt, slik at du bare skal føle deg mindre og mindre....

[Gjest Huffoghuff1]

hun sier jeg har hatt 16 måneder på og endre meg, og at det er grunnen til at hun ikke blir klar for å ta noen steg framover.

Samtidig synes jeg det er vanskelig når hun stadig ber meg om og involvere meg mer og mer i for eksempel sønnen hennes....

Jeg sitter barnevakt uten problemer, jeg storkoser meg sammen med barnet hennes. Jeg storkoser meg når vi 3 er sammen, allikevel blir jeg lei meg over at hun ikke vil mer. Og blir jeg lei meg så er veien til konflikt kort. Og når konflikten oppstår får jeg beskjed om at det er derfor hun ikke kan forplikte seg mer.

Hun mener at du skal ha endret deg fra dag en! He, he.... Jeg må le.. Ingen forlanger at du skal ha endert deg fra dag en. De negative sidene vises ikke fra dag en. Har du ikke tenkt på det?Dette blir for dumt, og du finner deg i det????????? Dama "bruker" deg jo...

[Gjest Huffoghuff1]

Da synes jeg du skal ta to skritt tilbake og tenke litt på hva du selv ville rådet din beste kompis til å gjøre. Om det var han som satt i din situasjon og spurte deg.

Så tror jeg du har et svar. ;0)

Ja, det sier seg selv :-)