kjæresten er venn med eksen

[Gjest i kveld ingen signatur]

Kjæresten min er en god venn med hans eks. De har felles venner. Så i mangen sosiale settinger, møtes de. Jeg liker ikke at de fremdeles er gode venner, og møtes jevnlig. Er det for mye forlangt av meg å si i fra om dette eller bør jeg glemme det? Jeg vil jo ikke nekte han å være med vennene sine. Men likevel er jeg dritlei av å se ansiktet på eksen i alle sosiale settinger en foretar seg..

[Drofereh]

du må selvfølgelig si hva du føler her, men synes du bør vise raushet samt stole på ham og ikke ha det for lavt under taket.

samtidig bør han vise empati dersom dette sårer deg.

kommunikasjon er viktig. hvor gammel er du?

[Gjest i dag ingen signatur]

Du må selvsagt kunne kreve at han hater eksen sin og alltid prater stygt om henne. Hvis ikke, må du følge Dol-rådet: Dropp han.

[løvinne71]

Jeg forstår at denne situasjonen er litt kinkig.

Men sålenge de bare er venner, og ikke lenger har følelser for hverandre, så må du nok prøve å forsone deg med situasjonen som den er.

Du har jo egentlig ingen reell grunn til å være sjalu "bare" fordi hun er eksen hans. Og det ville være urimelig å lage restriksjoner for kjæresten din når det egentlig ikke er hans "valg" at de omgåes.

Det ville vært noe annet hvis de oppsøkte hverandre bevisst og på tomannshånd, eller viste svært stor interesse for hverandre når de møttes.

Men hvis dette ikke er tilfelle, så må du nok bare akseptere at hun er en del av hans vennegjeng og hans fortid.

[Mary Poppins]

Hmm lurer på om du er min bestevenn’s kjæreste? Er nemlig i samme dilemma selv, men jeg er da ”den andre jenta.” Jeg og kameraten min har vært kjærester (mange år siden), og vi har nå kjærester på hver vår kant. Men vi er kjempegode venner og har vært de siste 8 årene. Dette liker hans kjæreste svært dårlig, og hun misliker meg i stor grad. Kameraten min synes hun gjør det veldig vanskelig for ham, men han har sagt klart ifra til henne at hun er bare nødt til å takle det hvis de skal være sammen. Min kjæreste er derimot helt ok med det faktisk:)

Jeg har ingen råd til deg, annet en at jeg ikke synes du kan forlange at han kutter henne ut. Hva med å invitere henne til dere på middag slik at du blir bedre kjent med henne? Det hadde jeg syntes hadde vært veldig hyggelig om min venn og hans kjæreste hadde gjort, men det går desverre ikke med tanke på at denne kjæresten ikke liker meg;)

En ting er i hvert fall sikkert, de fleste menn (og kvinner for den saks skyld) liker ikke å bli fortalt hvem de kan og ikke kan være venn med.

[Gjest Elextra]

Du kan ikke diktere hvilke venner din kjæreste skal ha.

Så lenge du ikke har mistanke om at det foregår noe muffens eller at din kjære på annet enn vennskapelig vis er interessert i eksen, synes jeg du bør forsøke å holde det for deg selv. Forutsetter da selvfølgelig at du har absolutt høyeste prioritet hos ham.

[Gjest trist med sjalusi]

det er jo en grunn til at det er slutt mellom dem, hvorfor føler du deg truet av eksen?

Kan man ikke være venner selv om det er slutt? Virker det som de fortsatt har kjemi?

De har jo mange felles venner, da blir det rart at de plutselig skal slutte å være venner. Veldig mange kjærestepar slår opp rett og slett fordi de finner ut at de ikke fungerer som kjærester, men som venner...

Eksen min måtte bryte kontakten med meg pga en sjalu kjæreste...

mens han fortsatt var venner med mine venner.

Det var jeg som dumpet han, men han hadde kommet over meg for lenge siden og vi hadde aldri hatt noen flørtende tone eller noe.

Jeg var gift på ny og hadde barn, så det burde være åpenbart at jeg ikke var noen trussel. Men det ble visst for hardt for henne, sikkert dårlig selvtillit, så hun tvang han til å bryte all kontakt. Veldig trist, for jeg mistet en god venn.

[Persille1365381127]

Hmm lurer på om du er min bestevenn’s kjæreste? Er nemlig i samme dilemma selv, men jeg er da ”den andre jenta.” Jeg og kameraten min har vært kjærester (mange år siden), og vi har nå kjærester på hver vår kant. Men vi er kjempegode venner og har vært de siste 8 årene. Dette liker hans kjæreste svært dårlig, og hun misliker meg i stor grad. Kameraten min synes hun gjør det veldig vanskelig for ham, men han har sagt klart ifra til henne at hun er bare nødt til å takle det hvis de skal være sammen. Min kjæreste er derimot helt ok med det faktisk:)

Jeg har ingen råd til deg, annet en at jeg ikke synes du kan forlange at han kutter henne ut. Hva med å invitere henne til dere på middag slik at du blir bedre kjent med henne? Det hadde jeg syntes hadde vært veldig hyggelig om min venn og hans kjæreste hadde gjort, men det går desverre ikke med tanke på at denne kjæresten ikke liker meg;)

En ting er i hvert fall sikkert, de fleste menn (og kvinner for den saks skyld) liker ikke å bli fortalt hvem de kan og ikke kan være venn med.

Om det ble slutt mellom dere for et halvt år siden, greit nok - da kunne dere kanskje jenket dere litt. Men ÅTTE ÅR siden?? Jeez...

Det er jo gjerne sånn at man oppdager at man passer bedre som venner med enkelte, og ønsker å ha dem i livet sitt selv om man ikke vil ha dem som kjærester. Det er gjerne de vennskapene som varer lenge, nettopp fordi man er oppriktig glad i hverandre - men likevel ikke ville krysset den grensen.

Og når man fyller 30, 40 og 50 - så har man nødvendigvis møtt på en del mennesker av motsatt kjønn. Og ikke minst venner av disse. Om man skal nektes å omgås alle man har hatt en eller annen relasjon til tidligere, så blir det veldig mange nye vennskap, nye relasjonsbygginger og nye starter....

[Mary Poppins]

Om det ble slutt mellom dere for et halvt år siden, greit nok - da kunne dere kanskje jenket dere litt. Men ÅTTE ÅR siden?? Jeez...

Det er jo gjerne sånn at man oppdager at man passer bedre som venner med enkelte, og ønsker å ha dem i livet sitt selv om man ikke vil ha dem som kjærester. Det er gjerne de vennskapene som varer lenge, nettopp fordi man er oppriktig glad i hverandre - men likevel ikke ville krysset den grensen.

Og når man fyller 30, 40 og 50 - så har man nødvendigvis møtt på en del mennesker av motsatt kjønn. Og ikke minst venner av disse. Om man skal nektes å omgås alle man har hatt en eller annen relasjon til tidligere, så blir det veldig mange nye vennskap, nye relasjonsbygginger og nye starter....

Ja jeg er helt enig med deg :-) Det er som sagt 8 år siden ja, men det er ifølge henne _ikke_ greit at han er venn med meg. Vi var jo ganske unge når vi var sammen, så det er også begrenset hvor seriøst forholdet var (ikke varte det så lenge heller, rundt ett år bare). Det ble slutt fordi vi skulle studere på hver vår kan av landet, og innså at vi kom til å se hverandre så alt for lite (pluss at det jo var så mye annet spennende som skjedde i livene våres på den tiden med tanke på studietiden som lå foran oss). Det endte altså på en veldig fin måte, og vi har vært _kun_ gode venner siden:-)

[Gjest i kveld ingen signatur]

Du må selvsagt kunne kreve at han hater eksen sin og alltid prater stygt om henne. Hvis ikke, må du følge Dol-rådet: Dropp han.

Jeg ønsker på ingen måte at han skal hate sin eks. Hun kan godt være en god bekjent. Jeg ønsker bare ikke at de er bestevenner.

[Gjest Den sorte enke]

Min aller beste venn var min forrige mann som jeg var sammen med...et vennskap som varte i 21 år...

Både han og jeg valgte å ikke fortsette dette gode vennskapet da vi gikk hver til vårt...og etterhvert fikk nye kjærester...

Dette gjorde vi for hensyn ovenfor de nye kjærestene...for å unngå at de fikk det vondt...

Visst savner vi vårt gode vennskap gjennom så mange år...men vi har et ansvar ovenfor våre nye kjærester...

[Mandolaika]

Min aller beste venn var min forrige mann som jeg var sammen med...et vennskap som varte i 21 år...

Både han og jeg valgte å ikke fortsette dette gode vennskapet da vi gikk hver til vårt...og etterhvert fikk nye kjærester...

Dette gjorde vi for hensyn ovenfor de nye kjærestene...for å unngå at de fikk det vondt...

Visst savner vi vårt gode vennskap gjennom så mange år...men vi har et ansvar ovenfor våre nye kjærester...

Ble trist jeg nå. Om man er så heldig at man klarer å skilles som bestevenner etter så mange år sammen, hadde jeg tatt vare på det vennskapet. Hadde gjort det klart for en evt. ny partner helt fra starten.

[Mandolaika]

Har du noe i mot henne? Er du usikker på deg selv eller på forholdet mellom typen din og eksen? Ser du på henne som en trussel? Er du sjalu?

Jeg skjønner ikke at dette plager deg så veldig dersom de er helt ferdige med hverandre. Føler du at det er noe mellom dem eller at de ikke er helt ferdige med hverandre, forstår jeg godt at du ikke liker dette.

[Mandolaika]

Hmm lurer på om du er min bestevenn’s kjæreste? Er nemlig i samme dilemma selv, men jeg er da ”den andre jenta.” Jeg og kameraten min har vært kjærester (mange år siden), og vi har nå kjærester på hver vår kant. Men vi er kjempegode venner og har vært de siste 8 årene. Dette liker hans kjæreste svært dårlig, og hun misliker meg i stor grad. Kameraten min synes hun gjør det veldig vanskelig for ham, men han har sagt klart ifra til henne at hun er bare nødt til å takle det hvis de skal være sammen. Min kjæreste er derimot helt ok med det faktisk:)

Jeg har ingen råd til deg, annet en at jeg ikke synes du kan forlange at han kutter henne ut. Hva med å invitere henne til dere på middag slik at du blir bedre kjent med henne? Det hadde jeg syntes hadde vært veldig hyggelig om min venn og hans kjæreste hadde gjort, men det går desverre ikke med tanke på at denne kjæresten ikke liker meg;)

En ting er i hvert fall sikkert, de fleste menn (og kvinner for den saks skyld) liker ikke å bli fortalt hvem de kan og ikke kan være venn med.

Jeg vil si at kjæreten hans har et stort problem. At det går an å være så lite raus at hun vil ta fra ham vennskapet med deg, ble slutt for 8 år siden jo, herlighet.

[Mandolaika]

Jeg ønsker på ingen måte at han skal hate sin eks. Hun kan godt være en god bekjent. Jeg ønsker bare ikke at de er bestevenner.

"Hun kan godt være en god bekjent. Jeg ønsker bare ikke at de er bestevenner."

Er man bestevenner så er man bestevenner, vanskelig at det å være bestevenn plutselig kan gå til å bare være en bekjent. Her tror jeg du forlanger litt for mye.

Det er ikke umulig at DU kan bli både hans bestevenn og kjæreste, men da må du ikke starte med å ville ta fra ham hans beste venn....

[Mary Poppins]

Jeg vil si at kjæreten hans har et stort problem. At det går an å være så lite raus at hun vil ta fra ham vennskapet med deg, ble slutt for 8 år siden jo, herlighet.

Ja det er faktisk litt galskap. Og som jeg skrev til Persille også, vi var kun sammen i ett år og dette var da vi var mye yngre også, så forholdet vårt var ikke sånn kjempe seriøst.

Det er synd at det skal være slik:-/

[Mandolaika]

Ja det er faktisk litt galskap. Og som jeg skrev til Persille også, vi var kun sammen i ett år og dette var da vi var mye yngre også, så forholdet vårt var ikke sånn kjempe seriøst.

Det er synd at det skal være slik:-/

Ja, jeg hadde skjønt det hvis det var kort tid siden det ble slutt.

Når det er så lenge siden, tenker jeg sånn at hvis det hadde vært noen sjanse/mulighet/risiko for at dere skulle funnet sammen igjen, så hadde dere jo hatt masse muligheter til det på disse årene. Når så ikke har skjedd, så skjer det i alle fall neppe nå, når dere begge har nye kjærester. Skjønner ikke hva hun er redd for da.

[Mandolaika]

Ja jeg er helt enig med deg :-) Det er som sagt 8 år siden ja, men det er ifølge henne _ikke_ greit at han er venn med meg. Vi var jo ganske unge når vi var sammen, så det er også begrenset hvor seriøst forholdet var (ikke varte det så lenge heller, rundt ett år bare). Det ble slutt fordi vi skulle studere på hver vår kan av landet, og innså at vi kom til å se hverandre så alt for lite (pluss at det jo var så mye annet spennende som skjedde i livene våres på den tiden med tanke på studietiden som lå foran oss). Det endte altså på en veldig fin måte, og vi har vært _kun_ gode venner siden:-)

Hun handler irrasjonelt og vet det sikkert selv også, men klarer ikke gjøre noe med det. Er mye rundt det med følelser som ikke er rasjonelt.

[Mary Poppins]

Ja, jeg hadde skjønt det hvis det var kort tid siden det ble slutt.

Når det er så lenge siden, tenker jeg sånn at hvis det hadde vært noen sjanse/mulighet/risiko for at dere skulle funnet sammen igjen, så hadde dere jo hatt masse muligheter til det på disse årene. Når så ikke har skjedd, så skjer det i alle fall neppe nå, når dere begge har nye kjærester. Skjønner ikke hva hun er redd for da.

Nei nettopp :-) Det er absolutt ingen sjans for at vi vil finne tilbake til hverandre:-)

[Mandolaika]

Nei nettopp :-) Det er absolutt ingen sjans for at vi vil finne tilbake til hverandre:-)

Hvis både du og han forklarer henne dette, så burde hun kunne slå seg til ro med det. Hvis ikke så stoler hun enten ikke nok på han, eller så er hun sjalu på deg/ser på deg som en trussel.