kjæresten er venn med eksen

[Glimtipper]

Nei nettopp :-) Det er absolutt ingen sjans for at vi vil finne tilbake til hverandre:-)

Så synd at hun misliker deg så sterkt. Hvis ikke kunne du bare invitert henne ut på en drink eller fem, slik at hun ble trygg på deg. Hun hadde jo raskt sett at du er en ærlig person med mye integritet som slettes ikke er ute etter å stjele noens kjæreste.

Får litt ungdomsskole/videregående av slike situasjoner. Man merker jo fort om det er grunn til bekymring og om det er det, så er det ikke noe særlig man får gjort med det uansett. Da har man i grunnen allerede mistet han.

[Mary Poppins]

Så synd at hun misliker deg så sterkt. Hvis ikke kunne du bare invitert henne ut på en drink eller fem, slik at hun ble trygg på deg. Hun hadde jo raskt sett at du er en ærlig person med mye integritet som slettes ikke er ute etter å stjele noens kjæreste.

Får litt ungdomsskole/videregående av slike situasjoner. Man merker jo fort om det er grunn til bekymring og om det er det, så er det ikke noe særlig man får gjort med det uansett. Da har man i grunnen allerede mistet han.

Ja ikkesant. Det ER ungdomsoppførsel, men lite jeg får gjort med det desverre. Å invitere henne hjem til meg prøvde jeg faktisk for noen år siden. Det var absolutt ikke interessant. I de anledningene vi har vært sammen (felles selskap osv) så har jeg vært superhyggelig, og da har hun vært ok, men noen dager etterpå så hilser hun ikke engang på meg om vi ser hverandre på togstasjon f.eks.

Hun har ingenting å frykte, jeg er ikke interessert i å stjele kjæresten hennes på noen som helst måte. Vi er bestevenner men vi hadde aldri fungert å bo sammen:)

[Mary Poppins]

Hvis både du og han forklarer henne dette, så burde hun kunne slå seg til ro med det. Hvis ikke så stoler hun enten ikke nok på han, eller så er hun sjalu på deg/ser på deg som en trussel.

I følge han så ser hun på meg som en trussel, enda hun vet at jeg og han ikke er interessert i hverandre på den måten. Hun har heller ingen grunn til å tro at han ikke vil være trofast på henne, så jeg forstår ikke helt hvor denne sjalusien kommer fra. Og det er forresten bare med meg, ingen andre.

[Mandolaika]

I følge han så ser hun på meg som en trussel, enda hun vet at jeg og han ikke er interessert i hverandre på den måten. Hun har heller ingen grunn til å tro at han ikke vil være trofast på henne, så jeg forstår ikke helt hvor denne sjalusien kommer fra. Og det er forresten bare med meg, ingen andre.

På sikt tror jeg hun vil greie å ødelegge forholdet mellom seg og kjæresten sin, hvis hun lager mye ut av dette.

[Glimtipper]

Ja ikkesant. Det ER ungdomsoppførsel, men lite jeg får gjort med det desverre. Å invitere henne hjem til meg prøvde jeg faktisk for noen år siden. Det var absolutt ikke interessant. I de anledningene vi har vært sammen (felles selskap osv) så har jeg vært superhyggelig, og da har hun vært ok, men noen dager etterpå så hilser hun ikke engang på meg om vi ser hverandre på togstasjon f.eks.

Hun har ingenting å frykte, jeg er ikke interessert i å stjele kjæresten hennes på noen som helst måte. Vi er bestevenner men vi hadde aldri fungert å bo sammen:)

''Hun har ingenting å frykte, jeg er ikke interessert i å stjele kjæresten hennes på noen som helst måte. Vi er bestevenner men vi hadde aldri fungert å bo sammen:)''

Også skal man tross alt ha "kjæreste"-kjemi, ikke kun vennskap. Jeg kan ha det særdeles hyggelig sammen med mannlige venner, le og kose meg. Men jeg føler ikke på noe tidspunkt for å kaste meg over de og rive av de klærne. Det gjør jeg der i mot daglig når jeg er sammen med sambo

[Mandolaika]

''Hun har ingenting å frykte, jeg er ikke interessert i å stjele kjæresten hennes på noen som helst måte. Vi er bestevenner men vi hadde aldri fungert å bo sammen:)''

Også skal man tross alt ha "kjæreste"-kjemi, ikke kun vennskap. Jeg kan ha det særdeles hyggelig sammen med mannlige venner, le og kose meg. Men jeg føler ikke på noe tidspunkt for å kaste meg over de og rive av de klærne. Det gjør jeg der i mot daglig når jeg er sammen med sambo

Enig, det er noe med at man tenner ikke på alle eller har noe lyst på alle bare fordi de er menn.

[Mary Poppins]

''Hun har ingenting å frykte, jeg er ikke interessert i å stjele kjæresten hennes på noen som helst måte. Vi er bestevenner men vi hadde aldri fungert å bo sammen:)''

Også skal man tross alt ha "kjæreste"-kjemi, ikke kun vennskap. Jeg kan ha det særdeles hyggelig sammen med mannlige venner, le og kose meg. Men jeg føler ikke på noe tidspunkt for å kaste meg over de og rive av de klærne. Det gjør jeg der i mot daglig når jeg er sammen med sambo

Ja det er veldig sant, og det er sånn det skal være i et forhold;-)

Nå skal det sies at vi hadde meget bra sex i tiden vi var samme;) men ettersom årene har gått og vi har blitt så gode venner så ser jeg ikke på han på en seksuell måte i det hele tatt. Og det tror jeg ikke han gjør med meg heller :-)

[Glimtipper]

Ja det er veldig sant, og det er sånn det skal være i et forhold;-)

Nå skal det sies at vi hadde meget bra sex i tiden vi var samme;) men ettersom årene har gått og vi har blitt så gode venner så ser jeg ikke på han på en seksuell måte i det hele tatt. Og det tror jeg ikke han gjør med meg heller :-)

''Nå skal det sies at vi hadde meget bra sex i tiden vi var samme;) men ettersom årene har gått og vi har blitt så gode venner så ser jeg ikke på han på en seksuell måte i det hele tatt. Og det tror jeg ikke han gjør med meg heller :-)''

Nei, slik er det

[Gjest give me a break]

Jeg ønsker på ingen måte at han skal hate sin eks. Hun kan godt være en god bekjent. Jeg ønsker bare ikke at de er bestevenner.

Et dårlig utgangspunkt for et langvarig og godt forhold der tillit og respekt står i sentrum er sjalusi og ønske om å kontrollere partneren, og det er nettopp det du gjør

nå. Du har antakelig dårlig selvtillit. Har han gitt deg grunn til å bli sjalu?

Du kan godt si at du ikke liker at de møtes alene, f.eks. han besøker henne uten deg... men det blir for dumt å nekte han å treffe henne i andre sammenhenger.

jeg vil råde deg til å heller bli kjent med denne jenta, kan hende dere også blir bestevenner etterhvert

Jeg hadde det litt sånn som deg i starten med min nåværende,

jeg visste at han ikke helt hadde kommet over eksen og hun var visst hans første, derfor følte jeg meg noe usikker, dessuten hadde jeg nettopp kommet ut av et forhold der jeg hadde blitt sviktet, så jeg var nok redd for å bli sviktet igjen. Men jeg forlangte ikke at han skulle kutte kontakten.

Hun prøvde å bli kjent med meg og virka veldig koselig,

men det hele ble så rart i lengden, følte at hun ikke helt var ferdig med han heller pga hun snakket så mye om han... kanskje hun angret på at hun dumpet han og ble sjalu nå når han hadde funnet en ny? Jeg vet ikke, men det var liksom ting hun sa som fikk meg til å føle det hele ble litt rart.

Så mistet vi kontakten etterhvert, og etterhvert har min mann og mistet kontakten med henne... uten at jeg sa at han skulle gjøre det.

Han hadde kommet over henne tror jeg og nå var det kun meg som var i sentrum. Det var litt deilig å slippe å erge seg over ekser.

så jeg forstår godt følelsen....

men jeg syns du skal gi henne en sjans.

Prøv å bli kjent med henne. Det funka ikke med meg og hans eks,

men det var min egen usikkerhet som ødela... Vi kunne sikkert blitt gode venner vi om jeg hadde hatt bedre selvtillit den gangen

[Gjest i kveld ingen signatur]

Et dårlig utgangspunkt for et langvarig og godt forhold der tillit og respekt står i sentrum er sjalusi og ønske om å kontrollere partneren, og det er nettopp det du gjør

nå. Du har antakelig dårlig selvtillit. Har han gitt deg grunn til å bli sjalu?

Du kan godt si at du ikke liker at de møtes alene, f.eks. han besøker henne uten deg... men det blir for dumt å nekte han å treffe henne i andre sammenhenger.

jeg vil råde deg til å heller bli kjent med denne jenta, kan hende dere også blir bestevenner etterhvert

Jeg hadde det litt sånn som deg i starten med min nåværende,

jeg visste at han ikke helt hadde kommet over eksen og hun var visst hans første, derfor følte jeg meg noe usikker, dessuten hadde jeg nettopp kommet ut av et forhold der jeg hadde blitt sviktet, så jeg var nok redd for å bli sviktet igjen. Men jeg forlangte ikke at han skulle kutte kontakten.

Hun prøvde å bli kjent med meg og virka veldig koselig,

men det hele ble så rart i lengden, følte at hun ikke helt var ferdig med han heller pga hun snakket så mye om han... kanskje hun angret på at hun dumpet han og ble sjalu nå når han hadde funnet en ny? Jeg vet ikke, men det var liksom ting hun sa som fikk meg til å føle det hele ble litt rart.

Så mistet vi kontakten etterhvert, og etterhvert har min mann og mistet kontakten med henne... uten at jeg sa at han skulle gjøre det.

Han hadde kommet over henne tror jeg og nå var det kun meg som var i sentrum. Det var litt deilig å slippe å erge seg over ekser.

så jeg forstår godt følelsen....

men jeg syns du skal gi henne en sjans.

Prøv å bli kjent med henne. Det funka ikke med meg og hans eks,

men det var min egen usikkerhet som ødela... Vi kunne sikkert blitt gode venner vi om jeg hadde hatt bedre selvtillit den gangen

Han sier han elsker meg, og jeg tror han. Jeg har aldri nektet han å møte sine venner, deriblant eksen. Jeg har antydet at jeg synes det er litt merkelig for meg å skulle være bestevenn med hun. Det skjønner han og. Han sier han ville følt det på samme måte om jeg var venn med min eks. Likevell er de venner. Men bestevenner er de ikke. Jeg nekter ikke han å møte hun. Jeg ønsker bare ikke å henge med hun. Er hun tilstedet, velger jeg som regel å ikke møte på steder jeg vet hun vil være. Da får han gå alene. Jeg har ikke noe mot hun. Hun er sikkert en fin person. Men jeg kunne aldri tenkt meg ¨å bli bestevenn med hun. Mest fordi jeg vil holde et skille mellom nåtid og fortid. Jeg og han er sammen nå, og det er vårt forhold jeg er del av. Hva de en gang hadde intresserer meg lite og er ikke min sak. Det ville vært unaturlig for meg å være hennes venn. Akurat som jeg selv heller ikke ville vært venn med en av mine ekser. Likevel godtar jeg at de er venner. Så lenge de ikke er beste venner og jeg slipper å bli dratt inn i å måtte møte hun tilstadighet.

[Gjest i kveld ingen signatur]

Hmm lurer på om du er min bestevenn’s kjæreste? Er nemlig i samme dilemma selv, men jeg er da ”den andre jenta.” Jeg og kameraten min har vært kjærester (mange år siden), og vi har nå kjærester på hver vår kant. Men vi er kjempegode venner og har vært de siste 8 årene. Dette liker hans kjæreste svært dårlig, og hun misliker meg i stor grad. Kameraten min synes hun gjør det veldig vanskelig for ham, men han har sagt klart ifra til henne at hun er bare nødt til å takle det hvis de skal være sammen. Min kjæreste er derimot helt ok med det faktisk:)

Jeg har ingen råd til deg, annet en at jeg ikke synes du kan forlange at han kutter henne ut. Hva med å invitere henne til dere på middag slik at du blir bedre kjent med henne? Det hadde jeg syntes hadde vært veldig hyggelig om min venn og hans kjæreste hadde gjort, men det går desverre ikke med tanke på at denne kjæresten ikke liker meg;)

En ting er i hvert fall sikkert, de fleste menn (og kvinner for den saks skyld) liker ikke å bli fortalt hvem de kan og ikke kan være venn med.

Jeg er heldigvis ikke din eks sin kjæreste nei:)

[Gjest MayLynn]

Vi treffer også på ekser "i hytt og vær" uten at jeg kommer på å være sjalu for det. Vi hadde jo begge kjærester før vi traff hverandre men fortid er fortid. Vi har jo valgt HVERANDRE.

Mulig jeg hadde reagert dersom han var mer venn med en annen en meg - men nå er vi heldigvis både bestevenner og kjærester...

[PieLill]

Når venner av det motsatte kjønn finner seg kjærester på annet hold, er det helt naturlig å tone ned vennskapet for at den nye kjæresten på alle områder skal få den førsteplassen hun fortjener.

Jo visst, kan det være et tap. Men slik er livet. Vi kan ikke alltid beholde våre roller i hverandres liv. Og man kan få noen gode venninner i stedet.

Å måtte bryte all kontakt pga en uberettiget sjalu kjæreste, synes jeg er trist og unødvendig. Særdeles dårlig gjort, ikke minst overfor sin bedre halvdel.

Om du er for kravstor eller din kjæreste tar for lite hensyn, synes jeg er vanskelig å mene noe om. Det handler både om mengde og hvordan ting gjøres.

mvh

[PieLill]

"Hun kan godt være en god bekjent. Jeg ønsker bare ikke at de er bestevenner."

Er man bestevenner så er man bestevenner, vanskelig at det å være bestevenn plutselig kan gå til å bare være en bekjent. Her tror jeg du forlanger litt for mye.

Det er ikke umulig at DU kan bli både hans bestevenn og kjæreste, men da må du ikke starte med å ville ta fra ham hans beste venn....

Hmmm...

Jeg skulle gjerne hatt definisjonen av "bestevenn". Jeg har mange gode venner som på ulike måter har en helt spesiell betydning i livet mitt. Deres roller har forandret seg, blitt viktigere eller mer perifere etter som livet har tatt oss i ulike rettninger.

Hadde min bedre halvdel sagt at han ville ha meg som kjæreste, men ei anna som bestevenn, hadde jeg ikke skjønt bæret. Ordet kjæreste innebærer jo at man skal være den kjæreste for hverandre. Da må man da ha førsteplassen på vennskapsfronten også. Eller for å si det på en annen måte, jeg hadde aldri giddet å være i et forhold der jeg ikke automatisk ble bestevenn.

Selvsagt vil veldig mye forandre seg, også på vennefronten, når man går inn i et seriøst og forpliktende forhold. Skal man gi sin kjæreste førsteplassen, må nødvendigvis endel andre relasjoner og aktiviteter tones ned. Det er et spørsmål om kapasitet og prioritering.

Mange opplever det fullstendig unaturlig, komplisert og bakvendt å skulle fortsette et forhold med en eks. Ekser er noe de ønsker å plassere i fortiden. Da er det ikke rart om de kan oppleve det vanskelig om en ny kjæreste pleier kontakten med en eller flere ekser.

Det handler ikke om dårlig selvtillit. Bare hvordan man foretrekker å innrette livet.

mvh