Kjæreste eller ikke – og hvordan??

[Gjest teita]

Kjæresten min forlot meg for et år siden. Det var veldig tøft, og det tok sin tid å komme meg ovenpå igjen. Faktisk er det sånn at jeg innimellom fremdeles savner han litt, men størsteparten av tiden går det helt fint, og jeg kan «hygge meg med tanken på at jeg slipper hans også utpregede dårlige sider».

Det som er problemet er at jeg nå ikke klarer å seg meg selv for meg i et parforhold igjen. Jeg kan innimellom tenke at jeg savner en armkrok, at jeg savner nærhet og intimitet, men mesteparten av tiden er jeg ganske sikker på at jeg ikke orker å involvere en annen i mitt daglige liv. På den annen side føler jeg meg også ensom. Selv om jeg har venner og familie og kolleger jeg stadig treffer. Jeg blir smårar av å prøve å finne ut av hva jeg egentlig ønsker meg!! Jeg har også en sønn på ni år, som helst ser at jeg ikke får meg kjæreste. Og jeg tenker selvfølgelig endel på at om jeg skulle treffe noen, så må det ta laaaang tid før jeg introduserer han for sønnen min. Er det noen som har hatt det slik og som har noen gode råd?

[løvinne71]

Jeg tror det er ganske naturlig å føle som du gjør.

Det er jo både positive og negative sider ved både å være singel og i et forhold. Og de fordelene du har som singel, har du ikke i et forhold - og omvendt.

Så det er ikke så rart at du har litt motstridende følelser om hva som er "det beste" alternativet.

Når man har vært igjennom noen forhold / brudd, og vet hva det innebærer, så forstår jeg godt at det kan virke som et tiltak å starte "helt på nytt." Når det også er barn inne i bildet, så blir det desto flere hensyn å ta.

Men du trenger jo ikke akkurat å "bestemme" deg for om du vil det ene eller det andre.

For hvis man gjerne VIL finne en partner og er veldig aktiv i letingen, så er det sikkert lett for at man blir litt ukritisk og kan begå feilskjær.

På den annen side kan man kanskje miste gode muligheter hvis man er altfor bestemt på at man IKKE leter etter en kjæreste.

Ofte er det jo tilfeldighetene som råder når det gjelder når/om man treffer noen.

Det viktigste er kanskje å være åpen for å se hva som skjer, å ta det som det kommer.

[PieLill]

''Det som er problemet er at jeg nå ikke klarer å seg meg selv for meg i et parforhold igjen.''

Jeg ville primært tolket dette som at du begynner å bli komfortabel med en singel tilværelse og klarer å nyansere dine tanker om både å være enslig og å være to. Du er kanskje ikke ubetinget villig å gi slipp på din single frihet.

Alt i alt et sunnhetstrekk. Akkurat nå er du singel og er selvfølgelig mest tjent med å være hovedsaklig fornøyd med dette.

Du trenger ikke ha så veldig mange tanker om å være i et parforhold før du har en duganes kandidat på trappen.

mvh