Hvem bestemmer?

[Glimtipper]

Tar dere alle endelige avgjørelser sammen som et par eller har en av dere det endelige ordet i større grad enn den andre? Avhenger dette av hva temaet er?

[Gjest Nickløsheletia]

Det avhenger av hva temaet er:)

[Gjest Elextra]

''Tar dere alle endelige avgjørelser sammen som et par?''

De fleste, men spørs jo selvfølgelig på viktigheten av ting: F.eks. vi er ikke sammen om alle typer innkjøp, men skal vi kjøpe ny bil eller ny sofa, er begge med på beslutningen. Eksempel når det gjelder barna: Begge er ikke med i en beslutning om at X skal få være med noen hjem eller droppe fotballtreningen en dag, men begge er med om det skal avgjøres om X skal begynne på en ny fritidsaktivitet. For ikke å snakke om ting som angår skolen; der er vi i stor grad med på alle beslutninger begge.

Stort sett har vi nok omtrent like mange ord med i laget, men min mann vil vel si jeg bestemmer mest . Fordi vi vet vi ofte har ulik oppfatning om ting forhører vi oss gjerne med den andre før også mindre beslutninger blir tatt. Uansett er det nok enkelte områder en av oss bestemmer mer enn den andre, men totalt og i viktige saker bestemmer vi nok omtrent like mye.

Hva med dere?

[Glimtipper]

''Tar dere alle endelige avgjørelser sammen som et par?''

De fleste, men spørs jo selvfølgelig på viktigheten av ting: F.eks. vi er ikke sammen om alle typer innkjøp, men skal vi kjøpe ny bil eller ny sofa, er begge med på beslutningen. Eksempel når det gjelder barna: Begge er ikke med i en beslutning om at X skal få være med noen hjem eller droppe fotballtreningen en dag, men begge er med om det skal avgjøres om X skal begynne på en ny fritidsaktivitet. For ikke å snakke om ting som angår skolen; der er vi i stor grad med på alle beslutninger begge.

Stort sett har vi nok omtrent like mange ord med i laget, men min mann vil vel si jeg bestemmer mest . Fordi vi vet vi ofte har ulik oppfatning om ting forhører vi oss gjerne med den andre før også mindre beslutninger blir tatt. Uansett er det nok enkelte områder en av oss bestemmer mer enn den andre, men totalt og i viktige saker bestemmer vi nok omtrent like mye.

Hva med dere?

Jeg sitter og tenker etter nå. Jeg tar alle små og noen store avgjørelser angående økonomi, siden jeg har best oversikt. Selvfølgelig snakker vi sammen før vi kjøper ny TV, for eksempel, men det er jeg som snakker sist (for å si det slik).

Jeg tar sjefsavgjørelser i forhold til barna også. Skal de ta svineinfluensavaksine eller ikke, skulle Storebror utsette skolestart eller ikke osv. I stor grad fordi jeg har best tid til å sette meg inn i det og fordi det er helst meg det "går utover" når det kommer til den praktiske gjennomføringen. Allikevel diskuterer vi selvfølgelig det meste før noe blir avgjort, men han hadde ikke satt ned foten på denne tematikken.

Han har hatt siste ordet i Lillesøsters navn og hvor vi bor. Han har også siste ordet i forhold til større økonomiavgjørelser, som når vi eventuelt skal/kan ta opp huslån og hvor høy leie vi har råd til å betale i mellomtiden.

Siden jeg måtte tenke etter, så har ikke dette blitt fordelt på noe vis. Det har bare blitt sånn. Det slår meg at han bestemmer mest når det har store konsekvenser for oss alle.

[Sør]

Min fetter har en kopp med:

"Jeg er sjefen her i huset, og jeg har lov av min kone å si det!"

Med vennlig hilsen

[Gjest FruH]

Han tror han bestemmer, og jeg vet at jeg bestemmer, og på den måten er vi begge fornøyd! *ler*

Er vel litt forskjellig avhengig av tema og situasjon. Mannen vil gjerne kjøpe en ny bil, jeg sier at akkurat nå har vi ikke råd, så da bestemmer jeg. Ellers er vi stort sett enige.

[Gjest sjøstjerna]

Hvem som bestemmer?

Vi tar avgjørelser hver for oss (kjøpe sko til ungene, kjøre de til trening osv). Vi kjøper endel ting hver for oss uten å konferere med hverandre (feks fotoapparat, nye klær, nye fjellsko, ny mobil) og tilsvarende bestemmer hver for oss at vi tar oss litt tid alene med venner (han + andre menn eller jeg + kvinner). Blir det mye- så konfererer vi med hverandre før vi evt takker ja til invitasjoner hver for oss.

Vi bestemmer i fellesskap felles ferieturer eller hvorvidt vi skal refinasiere boligen eller kjøpe bil.

Jeg føler jeg har veldig mye jeg skal ha sagt innen det aller meste. Og jeg tror egentlig han føler det samme om seg selv (altså at han har meget han skulle ha sagt).

Konklusjonen er at jeg synes vi samarbeider bra.

[Glimtipper]

Hvem som bestemmer?

Vi tar avgjørelser hver for oss (kjøpe sko til ungene, kjøre de til trening osv). Vi kjøper endel ting hver for oss uten å konferere med hverandre (feks fotoapparat, nye klær, nye fjellsko, ny mobil) og tilsvarende bestemmer hver for oss at vi tar oss litt tid alene med venner (han + andre menn eller jeg + kvinner). Blir det mye- så konfererer vi med hverandre før vi evt takker ja til invitasjoner hver for oss.

Vi bestemmer i fellesskap felles ferieturer eller hvorvidt vi skal refinasiere boligen eller kjøpe bil.

Jeg føler jeg har veldig mye jeg skal ha sagt innen det aller meste. Og jeg tror egentlig han føler det samme om seg selv (altså at han har meget han skulle ha sagt).

Konklusjonen er at jeg synes vi samarbeider bra.

Høres flott ut

Jeg føler i grunnen også at vi samarbeider bra. Det er tross alt viktigst at ingen føler seg overkjørt.

I forhold til eksen ble jeg utrolig frustrert, da jeg måtte ta alle avgjørelser uten noen som helst slags meningsutveksling. Han bare trakk på skuldrene.

[Gjest Elextra]

Min fetter har en kopp med:

"Jeg er sjefen her i huset, og jeg har lov av min kone å si det!"

Med vennlig hilsen

''"Jeg er sjefen her i huset, og jeg har lov av min kone å si det!"''

Hehe, slik kopp får bare de som egentlig er litt tøffel :-).

[trollemor;o)]

Det kommer helt an på, men det er nok jeg som tar de fleste bestemmelser som angår barna iallefall. Desverre er det slik, men slik er det.

[Holmes]

Hjemmer er jeg sjef på jobben, og på jobben er jeg sjef hjemme.

[Gjest Elextra]

Hjemmer er jeg sjef på jobben, og på jobben er jeg sjef hjemme.

Hehe

[Gjest prust]

Vi bestemmer vel mye av det viktige sammen tror jeg - dagligdagse småting bestemmer vi vel hver for oss, tror jeg.

Ferie - vi kommer med våre ønsker og diskuterer dem. Jeg har i alle år vært med på at vi prioriterer å reise til hans hjemsted, og at evt ekstra ferie blir andre steder. I fjor presset jeg gjennom en sydentur, og den ble kjempeflott for alle. I år delte vi oss en uke. Vi har nok sterke ønsker begge to når det gjelder ferie, og vi jenker oss og presser omtrent like mye....

Innkjøp - her synes jeg han bestemmer mest. Ift bil er det han som finner ut når vi trenger å bytte bil, og han er flink til å argumentere for det. Jeg synes absolutt at vi skal pusse opp, men han synes ikke vi har råd.... Han heiv seg rundt i fjor og fikk tak i folk til å legge belegningsstein, egentlig litt utenom at jeg var med og bestemte.....

Skolegang for ungene - her er vi ganske enige ift lekser og jobbing.

Fritidsaktiviteter for ungene - her bestemmer nok jeg mest, jeg involverer meg nok mest og argumenterer derfor sterkest, tror jeg.

Aktiviteter for oss voksne eller for familien. Her er vi nok ganke likestilte....

Tror ikke vi har diskutert dette noe særlig, det har bare gått seg til over mange år....

[Gjest Elextra]

Jeg sitter og tenker etter nå. Jeg tar alle små og noen store avgjørelser angående økonomi, siden jeg har best oversikt. Selvfølgelig snakker vi sammen før vi kjøper ny TV, for eksempel, men det er jeg som snakker sist (for å si det slik).

Jeg tar sjefsavgjørelser i forhold til barna også. Skal de ta svineinfluensavaksine eller ikke, skulle Storebror utsette skolestart eller ikke osv. I stor grad fordi jeg har best tid til å sette meg inn i det og fordi det er helst meg det "går utover" når det kommer til den praktiske gjennomføringen. Allikevel diskuterer vi selvfølgelig det meste før noe blir avgjort, men han hadde ikke satt ned foten på denne tematikken.

Han har hatt siste ordet i Lillesøsters navn og hvor vi bor. Han har også siste ordet i forhold til større økonomiavgjørelser, som når vi eventuelt skal/kan ta opp huslån og hvor høy leie vi har råd til å betale i mellomtiden.

Siden jeg måtte tenke etter, så har ikke dette blitt fordelt på noe vis. Det har bare blitt sånn. Det slår meg at han bestemmer mest når det har store konsekvenser for oss alle.

''Det slår meg at han bestemmer mest når det har store konsekvenser for oss alle''

Slik tenker jeg av og til også at det er hos oss. Tror jeg lettere gir meg for familiefreden, og jeg tenker at den ofte er viktigere enn disse enkeltsakene. Men selvfølgelig er det ikke alt jeg vil kompromisse på.

[Gjest Elextra]

Hvem som bestemmer?

Vi tar avgjørelser hver for oss (kjøpe sko til ungene, kjøre de til trening osv). Vi kjøper endel ting hver for oss uten å konferere med hverandre (feks fotoapparat, nye klær, nye fjellsko, ny mobil) og tilsvarende bestemmer hver for oss at vi tar oss litt tid alene med venner (han + andre menn eller jeg + kvinner). Blir det mye- så konfererer vi med hverandre før vi evt takker ja til invitasjoner hver for oss.

Vi bestemmer i fellesskap felles ferieturer eller hvorvidt vi skal refinasiere boligen eller kjøpe bil.

Jeg føler jeg har veldig mye jeg skal ha sagt innen det aller meste. Og jeg tror egentlig han føler det samme om seg selv (altså at han har meget han skulle ha sagt).

Konklusjonen er at jeg synes vi samarbeider bra.

''Vi kjøper endel ting hver for oss uten å konferere med hverandre (feks fotoapparat, nye klær, nye fjellsko, ny mobil) og tilsvarende bestemmer hver for oss at vi tar oss litt tid alene med venner (han + andre menn eller jeg + kvinner). ''

Handling til seg selv samt disponering over egen tid er vel for de færreste gjenstand for felles beslutningsprosess :-)

[Gjest verinoca]

Hjemmer er jeg sjef på jobben, og på jobben er jeg sjef hjemme.

Hihi :-)

[Gjest verinoca]

Vi bestemmer det meste i fellesskap. Ikke fordi den andre krever det, men fordi vi gjerne ønsker bekreftelse fra hverandre før vi tar avgjørelser.

Ikke når det gjelder hva vi skal handle på Rimi liksom, men sånn stort sett. Når det gjelder emner jeg ikke kan noe om, som bilen, tar han avgjørelsene.

[EnolaGay]

Jeg sitter og tenker etter nå. Jeg tar alle små og noen store avgjørelser angående økonomi, siden jeg har best oversikt. Selvfølgelig snakker vi sammen før vi kjøper ny TV, for eksempel, men det er jeg som snakker sist (for å si det slik).

Jeg tar sjefsavgjørelser i forhold til barna også. Skal de ta svineinfluensavaksine eller ikke, skulle Storebror utsette skolestart eller ikke osv. I stor grad fordi jeg har best tid til å sette meg inn i det og fordi det er helst meg det "går utover" når det kommer til den praktiske gjennomføringen. Allikevel diskuterer vi selvfølgelig det meste før noe blir avgjort, men han hadde ikke satt ned foten på denne tematikken.

Han har hatt siste ordet i Lillesøsters navn og hvor vi bor. Han har også siste ordet i forhold til større økonomiavgjørelser, som når vi eventuelt skal/kan ta opp huslån og hvor høy leie vi har råd til å betale i mellomtiden.

Siden jeg måtte tenke etter, så har ikke dette blitt fordelt på noe vis. Det har bare blitt sånn. Det slår meg at han bestemmer mest når det har store konsekvenser for oss alle.

Kjenner meg igjen i det du sier her. Jeg har mått kjempe lenge med "gjør det selv" mannen for å skaffe hjelp til en del prosjekter. Og atpåtil tar han æren av å ha vært "så lur å kjøpe seg fritid" selv...*hmf*

Jeg bør sikkert føle meg beæret når han kommer og spør "hvor vil du ha kontaktene på det nye badet?" ....Øh...? Der hvor de vanligvis er plassert...? (tenke seg til at det ikke er en lov på hvor kontaktene skal stå, uhørt!)

Forøvrig er jeg ganske mye sjef ettersom han aldri er tilstede! :0)

[Gjest sjøstjerna]

''Vi kjøper endel ting hver for oss uten å konferere med hverandre (feks fotoapparat, nye klær, nye fjellsko, ny mobil) og tilsvarende bestemmer hver for oss at vi tar oss litt tid alene med venner (han + andre menn eller jeg + kvinner). ''

Handling til seg selv samt disponering over egen tid er vel for de færreste gjenstand for felles beslutningsprosess :-)

He-he. Ja, det kan være slik.

For meg ble det naturlig å nevne handling til seg selv, fordi vi har felles økonomi. :-)

[Speak]

Jeg styrer nok veldig mye, men involverer ofte han i "siste fase". Dvs. at jeg tar jobben, og han bare nyter godene.

Om jeg ikke hadde tatt noen initiativ så hadde vi vel aldri gjort noen ting.