sint

[Gjest togli]

Om jeg hadde møtt en mann som sa han ikke hadde følelser for sin x med slike reaksjoner som du beskriver du har, så hadde jeg "skygget banen" for lengst....Jeg tror ikke jeg er alene om å ha gjort det. Jeg antar at du utelukker et nytt forhold for deg med det første, selv om barna holdes utenfor?

Jøsses... Jeg synes det er fantastisk at vi har greid på bevare vennskapet mellom oss Jeg har kun vennskapelige følelser for eksen. Når man har delt over halve livet og har tre barn sammen, og det ikke har vært vold involvert, så ser jeg ingen grunn til å være egoistisk og kun tenke på seg selv....

Jeg øsnker ham alt godt i livet og går nesten og håper på at han får seg dame før jeg får meg ny kjæreste, for da slipper jeg unna litt dårlig samvittighet

Men må legge til at jeg nok har overutvikla empatisk sans da ;-)

[Gjest togli]

Ja, fordi han bryr seg ikke lenger på "den måten". Det virker ikke som han skjønner hvordan du har det eller rett og slett "gir faen". Det kan vel også hende at han er av den typen som tror kjærlighetssorg og/eller bitterhet alltid gir seg etter et par mnd.

Det han sier vitner litt om en egoist....

.

Men hva er forskjellen på meg og "flytter ut idag!". Hun sier hun har fysiske/psykiske reaksjoner på at hun ønsker seg ut av forholdet... Det samme hadde jeg... men det ble iflg deg feil? Nå føler jeg meg frisk og hel igjen

[Elis31]

Dette må vel høre til sjeldenhetene.Det er vel svært sjelden en person som velger å bryte ut av et forhold får "problemer". Når man velger å bryte ut så skyldes det vel ofte utroskap eller at den andre part har funnet seg en ny kjæreste. Er det en annen grunn som du beskriver, så må jeg si at jeg tror ikke det er mange som reagerer slik som dette. Du kan bry deg om en person på vennskapelig basis selv om du ikke er kjæreste med vedkommende lenger, men din reaksjon er etter min mening heller sjelden. De fleste i en slik situasjon kan tenke på den man forlot, men lar det ikke gå utover sitt eget liv.

Tror mange går rundt og er deprimerte og føler at det mangler noe i livet, før de klarer å bryte ut.

[Elis31]

Når man har barn sammen synes jeg ikke det er det minste merkelig å reagere slik selv om man er den som går?

Jeg ønsker ikke å såre mine barn, og det har jeg selvsagt gjort siden jeg måtte ta et slikt valg.... Jeg ønsket heller ikke å såre eksen min siden jeg er veldig glad i ham som en venn og som pappa til barna mine. Når han har det bra, så har barna mine det bra. Har han det vondt vil det påvirke barna...

Jeg håper da virkelig det er slik for de fleste (der det er barn med i bildet) at det ikke er så lettvint å gå ut av et forhold.... Det er beintøft å vite at jeg måtte ta et valg som får konsekvenser for resten av livet (ikke bare mitt liv, men barnas og eksens liv).

Jeg synes du legger mye på deg selv. Det må to til å gå inn i et forhold, og to til for at et forhold skal fungere. Selv om det var du som tok et valg om å gå, synes jeg ikke du skal klandre deg selv for det. Dere kan ha begge skyld i det. Eller aller helst man bare vokser fra hverandre og ingen har egentlig skyld i det. Det å være voksen og ansvarlig betyr også at man må ta vare på seg selv, selv om man av og til kanskje føler at man må såre andre for det.

[ShitDiddelyDo]

Jøsses... Jeg synes det er fantastisk at vi har greid på bevare vennskapet mellom oss Jeg har kun vennskapelige følelser for eksen. Når man har delt over halve livet og har tre barn sammen, og det ikke har vært vold involvert, så ser jeg ingen grunn til å være egoistisk og kun tenke på seg selv....

Jeg øsnker ham alt godt i livet og går nesten og håper på at han får seg dame før jeg får meg ny kjæreste, for da slipper jeg unna litt dårlig samvittighet

Men må legge til at jeg nok har overutvikla empatisk sans da ;-)

''Men må legge til at jeg nok har overutvikla empatisk sans da ;-)''

Jeg synes du høres normal ut. Det du har kalles samvittighet. Det er i min bok vanlig. Det at noen sitter og kaller det "unormalt" og "uvanlig" at man sliter etter å ha såret noen - og det gjør man gjerne når man bryter ut av et forhold hvor den andre part fortsatt har de rette følelsene, sier langt mer om deres evne til empati enn din "overutviklede empati".

Enkelte av svarene du får her er skremmende, og jeg er nesten fristet til å skrive at det ikke er rart de ble forlatt hvis de også til vanlig er så selvsentrerte at de til og med mistror en person som beskriver normal empati.

[Elis31]

Synes du har lov til å føle deg sint når du føler deg sveket. Men du må nok også forsøke å gå videre etterhvert. Det er ikke sunt å legge skylden på en partner eller en x for at man ikke er lykkelig. Jeg har lenge vært mer misfornøyd enn min mann, og har nå pådratt meg en kronisk sykdom. Tror nok det har spilt en rolle.

Den beste hevnen du kan ta er uansett å finne glede og være fornøyd i ditt liv. Tenn litt lys hver dag, ta vare på deg selv. Gjør noe du liker.

[Gjest togli]

Jeg synes du legger mye på deg selv. Det må to til å gå inn i et forhold, og to til for at et forhold skal fungere. Selv om det var du som tok et valg om å gå, synes jeg ikke du skal klandre deg selv for det. Dere kan ha begge skyld i det. Eller aller helst man bare vokser fra hverandre og ingen har egentlig skyld i det. Det å være voksen og ansvarlig betyr også at man må ta vare på seg selv, selv om man av og til kanskje føler at man må såre andre for det.

Takk for det

Jeg har faktisk kjent på bitterhet fordi jeg føler han kunne gjort mer for forholdet vårt. Skal ikke utdype det her siden det er vanskelig å være 100 % anonym For min del er det nok mest ungene jeg er lei meg for å ha såret...

[Gjest togli]

''Men må legge til at jeg nok har overutvikla empatisk sans da ;-)''

Jeg synes du høres normal ut. Det du har kalles samvittighet. Det er i min bok vanlig. Det at noen sitter og kaller det "unormalt" og "uvanlig" at man sliter etter å ha såret noen - og det gjør man gjerne når man bryter ut av et forhold hvor den andre part fortsatt har de rette følelsene, sier langt mer om deres evne til empati enn din "overutviklede empati".

Enkelte av svarene du får her er skremmende, og jeg er nesten fristet til å skrive at det ikke er rart de ble forlatt hvis de også til vanlig er så selvsentrerte at de til og med mistror en person som beskriver normal empati.

Takk Begynte å tro jeg var helt unormal her

*klem*

[laban]

Når man har barn sammen synes jeg ikke det er det minste merkelig å reagere slik selv om man er den som går?

Jeg ønsker ikke å såre mine barn, og det har jeg selvsagt gjort siden jeg måtte ta et slikt valg.... Jeg ønsket heller ikke å såre eksen min siden jeg er veldig glad i ham som en venn og som pappa til barna mine. Når han har det bra, så har barna mine det bra. Har han det vondt vil det påvirke barna...

Jeg håper da virkelig det er slik for de fleste (der det er barn med i bildet) at det ikke er så lettvint å gå ut av et forhold.... Det er beintøft å vite at jeg måtte ta et valg som får konsekvenser for resten av livet (ikke bare mitt liv, men barnas og eksens liv).

Jeg synes ikke din reaksjon høres det minste merkelig eller spesiell ut, når jeg kjenner bakgrunnen. Akkurat hvordan man reagerer rent fysisk (gå ned i vekt kontra trøstespise, være utmattet og trøtt kontra gira og søvnløs, osv.) kan sikkert variere, men det er jo heller ikke poenget. At du reagerer fysisk og psykisk på påkjenningen / prosessen, synes jeg er helt naturlig.

Hadde du gått din vei fordi du hadde oppdaget at han hadde gjort noe forferdelig, hadde det kanskje vært rart eller "spesielt" om du følte det samme. Men ikke i deres situasjon.

Jeg mener ikke å si at du bebreider deg selv med god grunn eller noe sånt, bare at jeg ikke oppfatter noe som unormalt eller unaturlig.

[Gjest togli]

Jeg synes ikke din reaksjon høres det minste merkelig eller spesiell ut, når jeg kjenner bakgrunnen. Akkurat hvordan man reagerer rent fysisk (gå ned i vekt kontra trøstespise, være utmattet og trøtt kontra gira og søvnløs, osv.) kan sikkert variere, men det er jo heller ikke poenget. At du reagerer fysisk og psykisk på påkjenningen / prosessen, synes jeg er helt naturlig.

Hadde du gått din vei fordi du hadde oppdaget at han hadde gjort noe forferdelig, hadde det kanskje vært rart eller "spesielt" om du følte det samme. Men ikke i deres situasjon.

Jeg mener ikke å si at du bebreider deg selv med god grunn eller noe sånt, bare at jeg ikke oppfatter noe som unormalt eller unaturlig.

Det var godt å høre

Begynte å lure på om jeg hadde helt unaturlige reaksjoner på dette her, men jeg vet at jeg ikke greier å kun tenke på mine egne behov. Avgjørelsen påvirka en hel familie og alle andre rundt oss også. Da tenkte iallefall jeg at jeg reagerer slik en med normale empatiske evner kan gjøre. Glad for å få tilbakemelding på at jeg ikke er den eneste som kan kjenne det slik

[Gjest Spesielt]

''Men må legge til at jeg nok har overutvikla empatisk sans da ;-)''

Jeg synes du høres normal ut. Det du har kalles samvittighet. Det er i min bok vanlig. Det at noen sitter og kaller det "unormalt" og "uvanlig" at man sliter etter å ha såret noen - og det gjør man gjerne når man bryter ut av et forhold hvor den andre part fortsatt har de rette følelsene, sier langt mer om deres evne til empati enn din "overutviklede empati".

Enkelte av svarene du får her er skremmende, og jeg er nesten fristet til å skrive at det ikke er rart de ble forlatt hvis de også til vanlig er så selvsentrerte at de til og med mistror en person som beskriver normal empati.

Man har ikke dårlig samvittighet om man har gjort det man kunne for å bevare et forhold - altså å jobbe for det. Det forutsatte jeg at hun hadde. Å få en slik reaksjon om hun hadde det vil jeg si er skremmende! Det tror jeg vil skremme mange…..

Såret vil den andre part bli uansett, så lenge de ikke er enig om å avslutte et forhold. Det kan hende en part mener å ha jobbet ganske mye for å bevare forholdet, mens den andre part ikke er enig i det (den som blir forlatt). Om du kaller det manglende empati fra den som bryter ut om den personen ikke får ”reaksjoner” i etterkant, synes jeg spesielt det også. Beklager, men din bok ville ikke jeg ha kjøpt!

Jeg tror slike ”reaksjoner” vil skremme en eventuell ny kjæreste og man vil lure på om det kun er vennskapelige følelser man snakker om. Det handler ikke om å være selvsentrert, men å gå videre og tenke på seg selv. Er man selvsentrert når man spør sin x i ny og ne om hvordan det står til, beholder vennskapet og et bra forhold til barna? I tillegg så har man jobbet for forholdet før man gikk ut av det. Om man ikke har gjort sistnevnte, så tror jeg de med slike reaksjoner uansett er svært sjeldne. Når man bryter ut skyldes det ofte en ny partner eller man har vært utro….

[Gjest togli]

Man har ikke dårlig samvittighet om man har gjort det man kunne for å bevare et forhold - altså å jobbe for det. Det forutsatte jeg at hun hadde. Å få en slik reaksjon om hun hadde det vil jeg si er skremmende! Det tror jeg vil skremme mange…..

Såret vil den andre part bli uansett, så lenge de ikke er enig om å avslutte et forhold. Det kan hende en part mener å ha jobbet ganske mye for å bevare forholdet, mens den andre part ikke er enig i det (den som blir forlatt). Om du kaller det manglende empati fra den som bryter ut om den personen ikke får ”reaksjoner” i etterkant, synes jeg spesielt det også. Beklager, men din bok ville ikke jeg ha kjøpt!

Jeg tror slike ”reaksjoner” vil skremme en eventuell ny kjæreste og man vil lure på om det kun er vennskapelige følelser man snakker om. Det handler ikke om å være selvsentrert, men å gå videre og tenke på seg selv. Er man selvsentrert når man spør sin x i ny og ne om hvordan det står til, beholder vennskapet og et bra forhold til barna? I tillegg så har man jobbet for forholdet før man gikk ut av det. Om man ikke har gjort sistnevnte, så tror jeg de med slike reaksjoner uansett er svært sjeldne. Når man bryter ut skyldes det ofte en ny partner eller man har vært utro….

''Man har ikke dårlig samvittighet om man har gjort det man kunne for å bevare et forhold - altså å jobbe for det. Det forutsatte jeg at hun hadde. Å få en slik reaksjon om hun hadde det vil jeg si er skremmende! Det tror jeg vil skremme mange…..''

Barna er jo uskyldige oppi dette her. Klart man kan føle dårlig samvittighet overfor dem.. Man tenker at man kanskje burde holdt ut for barnas skyld - for å skåne barna for det vonde.

''Jeg tror slike ”reaksjoner” vil skremme en eventuell ny kjæreste og man vil lure på om det kun er vennskapelige følelser man snakker om.''

Jeg vil mye heller treffe en mann som hadde disse reaksjonene når han brøt ut av forholdet sitt, enn en som gir blaffen i hvordan eksen har det.... Det sier mye om denne mannens verdisyn og om hans evner til å se andre enn seg selv.

[Gjest Spesielt]

Det var godt å høre

Begynte å lure på om jeg hadde helt unaturlige reaksjoner på dette her, men jeg vet at jeg ikke greier å kun tenke på mine egne behov. Avgjørelsen påvirka en hel familie og alle andre rundt oss også. Da tenkte iallefall jeg at jeg reagerer slik en med normale empatiske evner kan gjøre. Glad for å få tilbakemelding på at jeg ikke er den eneste som kan kjenne det slik

Det er forskjell på vennskapelig følelse og den følelsen du oppgir å måtte ha (som du påstår er vennskapelig). Jeg mener at din kraftige reaksjon ikke er normal på et vennskapelig plan. En slik følelse for en x vil ikke jeg tolke kun som vennskapelig. Det tror jeg ikke det er mange som gjør.

Jeg forutsatte at du har gjort ditt for å bevare følelsene. Du har skrevet tidligere at du har gjort det,og oppgir nå at han kunne ha gjort mer for at du skulle blitt i forholdet. Enda en grunn til å ikke skjønne hvorfor du får så dårlig smvittighet...

Det handler vel ikke om at vi som svarer er egoistisk og kun tenker på seg selv. Jeg tenker i hvertfall igjennom ting og gjør det jeg kan før jeg gir opp. Da er det vel ingen grunn til å få dårlig samvittighet? Da kan godt tenke på sin x og ha kontakt med han uten å gå ned i vekt, bli deprimert, være søvnløs etc.

[Gjest togli]

Det er forskjell på vennskapelig følelse og den følelsen du oppgir å måtte ha (som du påstår er vennskapelig). Jeg mener at din kraftige reaksjon ikke er normal på et vennskapelig plan. En slik følelse for en x vil ikke jeg tolke kun som vennskapelig. Det tror jeg ikke det er mange som gjør.

Jeg forutsatte at du har gjort ditt for å bevare følelsene. Du har skrevet tidligere at du har gjort det,og oppgir nå at han kunne ha gjort mer for at du skulle blitt i forholdet. Enda en grunn til å ikke skjønne hvorfor du får så dårlig smvittighet...

Det handler vel ikke om at vi som svarer er egoistisk og kun tenker på seg selv. Jeg tenker i hvertfall igjennom ting og gjør det jeg kan før jeg gir opp. Da er det vel ingen grunn til å få dårlig samvittighet? Da kan godt tenke på sin x og ha kontakt med han uten å gå ned i vekt, bli deprimert, være søvnløs etc.

''Det er forskjell på vennskapelig følelse og den følelsen du oppgir å måtte ha (som du påstår er vennskapelig). Jeg mener at din kraftige reaksjon ikke er normal på et vennskapelig plan. En slik følelse for en x vil ikke jeg tolke kun som vennskapelig. Det tror jeg ikke det er mange som gjør.''

Jeg tror ikke du forstår hva jeg mener. Hvis eksen min ikke har det bra går det ut over barna våre. Jeg vil at barna mine skal være lykkelige - det er de ikke med en ulykkelig pappa. Min dårlige samvittighet ligger i at jeg føler jeg har ødelagt familien vår, og for barna føles det nok slik selv om de ikke bebreider meg for det.

Jeg begriper ikke at noen kan tenke annerledes på dette... Det handler om uskyldige barn som blir fratatt sitt daglige samvær med _både_ mor og far.

Forøvrig er jeg bestevenner med de tre eksene jeg hadde fra før jeg traff eksen min også (uten at jeg har hatt mer enn vennskapelige følelser for dem de siste 22 årene) ;-)

[Gjest Spesielt]

''Man har ikke dårlig samvittighet om man har gjort det man kunne for å bevare et forhold - altså å jobbe for det. Det forutsatte jeg at hun hadde. Å få en slik reaksjon om hun hadde det vil jeg si er skremmende! Det tror jeg vil skremme mange…..''

Barna er jo uskyldige oppi dette her. Klart man kan føle dårlig samvittighet overfor dem.. Man tenker at man kanskje burde holdt ut for barnas skyld - for å skåne barna for det vonde.

''Jeg tror slike ”reaksjoner” vil skremme en eventuell ny kjæreste og man vil lure på om det kun er vennskapelige følelser man snakker om.''

Jeg vil mye heller treffe en mann som hadde disse reaksjonene når han brøt ut av forholdet sitt, enn en som gir blaffen i hvordan eksen har det.... Det sier mye om denne mannens verdisyn og om hans evner til å se andre enn seg selv.

Nå tror jeg du må lese hva jeg skriver. Det handler jo ikke om å gi blaffen..... En kan bry seg som en venn, men du bryr deg med kjærlighet..... Det er vel mange som er venn med sin x og har litt kontakt uten at de blir søvnløs, går ned x antall kilo osv.

Har du noen gang tenkt på at barn kan få det bedre om man flytter i fra hverandre? Mener du at det alltid er best for barna om foreldrene bor sammens?

[Mandolaika]

Det er forskjell på vennskapelig følelse og den følelsen du oppgir å måtte ha (som du påstår er vennskapelig). Jeg mener at din kraftige reaksjon ikke er normal på et vennskapelig plan. En slik følelse for en x vil ikke jeg tolke kun som vennskapelig. Det tror jeg ikke det er mange som gjør.

Jeg forutsatte at du har gjort ditt for å bevare følelsene. Du har skrevet tidligere at du har gjort det,og oppgir nå at han kunne ha gjort mer for at du skulle blitt i forholdet. Enda en grunn til å ikke skjønne hvorfor du får så dårlig smvittighet...

Det handler vel ikke om at vi som svarer er egoistisk og kun tenker på seg selv. Jeg tenker i hvertfall igjennom ting og gjør det jeg kan før jeg gir opp. Da er det vel ingen grunn til å få dårlig samvittighet? Da kan godt tenke på sin x og ha kontakt med han uten å gå ned i vekt, bli deprimert, være søvnløs etc.

Nå må jeg bare bryte inn litt her etter å ha lest svarene dine til togli. Det som er det unormale her synes jeg, er din voldsomme opptatthet av hennes reaksjon.

Jeg valgte selv å flytte ut fra min eks som jeg hadde vært sammen med i 14 år, gift med i 10 år og hadde 2 barn sammen med. Det var ikke pga en ny kjæreste og heller ikke pga at jeg eller han hadde vært utro. Jeg var lettere deprimert i flere år før det endelige bruddet, det var mye krangling og kjefting og jeg følte meg skikkelig ulykkelig, hadde ikke lyst til å dra hjem til den "stemningen" etter jobb om dagen osv.

Selvfølgelig hadde jeg dårlig samvittighet for barna selv om de hadde det bra hos hver av oss og fikk også en reaksjon etter bruddet selv om jeg var helt kjærestemessig ferdig med eksen.

Jeg tror du skal roe litt ned jeg nå. :-)

[ShitDiddelyDo]

Man har ikke dårlig samvittighet om man har gjort det man kunne for å bevare et forhold - altså å jobbe for det. Det forutsatte jeg at hun hadde. Å få en slik reaksjon om hun hadde det vil jeg si er skremmende! Det tror jeg vil skremme mange…..

Såret vil den andre part bli uansett, så lenge de ikke er enig om å avslutte et forhold. Det kan hende en part mener å ha jobbet ganske mye for å bevare forholdet, mens den andre part ikke er enig i det (den som blir forlatt). Om du kaller det manglende empati fra den som bryter ut om den personen ikke får ”reaksjoner” i etterkant, synes jeg spesielt det også. Beklager, men din bok ville ikke jeg ha kjøpt!

Jeg tror slike ”reaksjoner” vil skremme en eventuell ny kjæreste og man vil lure på om det kun er vennskapelige følelser man snakker om. Det handler ikke om å være selvsentrert, men å gå videre og tenke på seg selv. Er man selvsentrert når man spør sin x i ny og ne om hvordan det står til, beholder vennskapet og et bra forhold til barna? I tillegg så har man jobbet for forholdet før man gikk ut av det. Om man ikke har gjort sistnevnte, så tror jeg de med slike reaksjoner uansett er svært sjeldne. Når man bryter ut skyldes det ofte en ny partner eller man har vært utro….

Jeg synes det høres ut som om du kommer fra en annen planet.

Jeg har aldri vært i et så langt forhold som togli har vært, og jeg har ikke barn. Jeg har likevel hatt langt større problemer med å dumpe enn å bli dumpet. Rett og slett fordi jeg vet det sårer noen. Dette etter forhold på måneder. Det å bli dumpet har for meg vært langt enklere.

Det er vondt å såre noen selv om man ikke har vært utro (som du drar fram hele veien), og selv om de følelsene man gjerne har behov for å ha i et forhold ikke er der lenger, betyr ikke det at man ikke lenger er glad i sin eks, spesielt etter så mange år som togli var sammen med sin eks, hvor de også har barn sammen.

Du sier at en ny partner vil være skeptisk til dette. Det er det motsatte av hva jeg ville vært. Jeg ville vært langt mer skeptisk til en kvinne som syntes det å bryte ut av et ekteskap der det ikke lenger stemte følelsesmessig var nærmest likegyldig til sin eks, og jeg ville vært ekstremt skeptisk (det vil si - jeg ville løpt!) for kvinner som uttrykker det du uttrykker i denne tråden.

[Gjest Spesielt]

Nå må jeg bare bryte inn litt her etter å ha lest svarene dine til togli. Det som er det unormale her synes jeg, er din voldsomme opptatthet av hennes reaksjon.

Jeg valgte selv å flytte ut fra min eks som jeg hadde vært sammen med i 14 år, gift med i 10 år og hadde 2 barn sammen med. Det var ikke pga en ny kjæreste og heller ikke pga at jeg eller han hadde vært utro. Jeg var lettere deprimert i flere år før det endelige bruddet, det var mye krangling og kjefting og jeg følte meg skikkelig ulykkelig, hadde ikke lyst til å dra hjem til den "stemningen" etter jobb om dagen osv.

Selvfølgelig hadde jeg dårlig samvittighet for barna selv om de hadde det bra hos hver av oss og fikk også en reaksjon etter bruddet selv om jeg var helt kjærestemessig ferdig med eksen.

Jeg tror du skal roe litt ned jeg nå. :-)

Hun oppgir reaksjonen som normal for den andre part i trådstarter sine spm. Da må hun heller skrive at hun slet personlig, og hennes reaksjoner kan muligens skyldes dette.

Jeg tror folk flest som søker svar og leser innleggene forutsetter at det ikke er tilfelle.

[Gjest Nickløsheletia]

Jøsses... Jeg synes det er fantastisk at vi har greid på bevare vennskapet mellom oss Jeg har kun vennskapelige følelser for eksen. Når man har delt over halve livet og har tre barn sammen, og det ikke har vært vold involvert, så ser jeg ingen grunn til å være egoistisk og kun tenke på seg selv....

Jeg øsnker ham alt godt i livet og går nesten og håper på at han får seg dame før jeg får meg ny kjæreste, for da slipper jeg unna litt dårlig samvittighet

Men må legge til at jeg nok har overutvikla empatisk sans da ;-)

Jeg forstår deg veldig godt togli. Synes ikke det er det minste rart at du får slike reaksjoner.

*Klem*

[Gjest Spesielt]

Jeg synes det høres ut som om du kommer fra en annen planet.

Jeg har aldri vært i et så langt forhold som togli har vært, og jeg har ikke barn. Jeg har likevel hatt langt større problemer med å dumpe enn å bli dumpet. Rett og slett fordi jeg vet det sårer noen. Dette etter forhold på måneder. Det å bli dumpet har for meg vært langt enklere.

Det er vondt å såre noen selv om man ikke har vært utro (som du drar fram hele veien), og selv om de følelsene man gjerne har behov for å ha i et forhold ikke er der lenger, betyr ikke det at man ikke lenger er glad i sin eks, spesielt etter så mange år som togli var sammen med sin eks, hvor de også har barn sammen.

Du sier at en ny partner vil være skeptisk til dette. Det er det motsatte av hva jeg ville vært. Jeg ville vært langt mer skeptisk til en kvinne som syntes det å bryte ut av et ekteskap der det ikke lenger stemte følelsesmessig var nærmest likegyldig til sin eks, og jeg ville vært ekstremt skeptisk (det vil si - jeg ville løpt!) for kvinner som uttrykker det du uttrykker i denne tråden.

Er det snakk om å være likegyldig om man ikke går ned i vekt, er søvnløs osv.? Jeg løper i hvertfall fra menn som har slike reaksjoner etter å ha forlatt sin x. Det er jeg ikke alene om, men jeg gidder ikke å diskutere med to stk. her inne. Da må noen andr komme med sine synspunkter :-)