Kresen liten gutt!

[margerita1365380476]

Sønnen min på 4 år er så utrolig kresen og det er så slitsomt.

Dette er hva han liker må spise:

Kald grillpølse (det han har spist mest av i sommer)

Ris (kun ris til middag)

Joikaboller,

Pitabrød med kjøttdeig,

Pizza

Til frokost og kvelds er det kun en kneipbrødskive uten pålegg og en kopp med biola.

Han spiser litt epler, druer og gulrøtter iblant.

Jeg har prøvd å servere ham det vi andre spiser for å slippe å lage flere forskjellige middager, men da spiser han ikke. Han er helt normal vekt.

Jeg blir snart sprø av dette matstyret,noen ideer til hvordan jeg kan løse dette?

I barnehagen spiser han kun knekkebrød, samme hva de andre spiser av taco, pølser, pizza o.l.

[PieLill]

Dette handler vel om flere ting. Vilje til å prøve nye ting. Vilje til å spise annet en favoritten. Og hva han faktisk liker. Å like nye smaker er en treningssak.

Tror du han ville bli mer interessert i å smake på nytt om du involverte ham i matlagingen, handlingen, la ham få et eieforhold til maten på bordet?

Hva med en oppskriftsbok for barn?

Det går an å kreve at han smaker litt på den andre maten hver gang. (Selvsagt ikke gjentatte smakerunder på ting han kregles av.) Hvor mye man skal kreve på dette området er selvsagt individuelt. En kost-nytte-vurdering.

Å si at man ikke liker noe man ikke har smakt bør være strengt forbudt. En ting er å ikke ville smake. Men barna bør bevisstgjøres på forskjellen på å ikke ville prøve noe ukjent og å ikke like noe man har testet med et åpent sinn.

Å lage for mye mas og kjas rundt måltidet er sjeldent lurt.

Å gi masse oppmerksomhet på at han er kresen er sikkert heller ikke så lurt.

Måltid skal primært være hyggelig, hverken prestasjon eller maktkamp.

Vi roser våre barn og sier at de er lure og smarte når de tester nye ting. Enten det faller i smak eller ikke.

"Spis gulrot før du tar mer ris." En måte å skape litt balanse på.

Generell isjing, usjing, æsjing, grimaser og andre utriveligheter bør være strengt forbudt.

Prøv å la det være minst en ting på bordet ved middagsmåltidet som han liker i stedet for å lage egen mat til ham. Blir det bare gulrot ved det måltidet får det heller være slik. På sikt kan særmatordninger føre til en ganske slitsom og ubehøvlet kravstorhet.

Barn lar seg påvirke av hva venner spiser og liker. Maten blir mer interessant når bestevennen spiser den. På samme måte er negativ holdning til maten smittsom. Ennå en grunn til å begrense ytringsfriheten ved matbordet.

mvh

[Glimtipper]

Dette handler vel om flere ting. Vilje til å prøve nye ting. Vilje til å spise annet en favoritten. Og hva han faktisk liker. Å like nye smaker er en treningssak.

Tror du han ville bli mer interessert i å smake på nytt om du involverte ham i matlagingen, handlingen, la ham få et eieforhold til maten på bordet?

Hva med en oppskriftsbok for barn?

Det går an å kreve at han smaker litt på den andre maten hver gang. (Selvsagt ikke gjentatte smakerunder på ting han kregles av.) Hvor mye man skal kreve på dette området er selvsagt individuelt. En kost-nytte-vurdering.

Å si at man ikke liker noe man ikke har smakt bør være strengt forbudt. En ting er å ikke ville smake. Men barna bør bevisstgjøres på forskjellen på å ikke ville prøve noe ukjent og å ikke like noe man har testet med et åpent sinn.

Å lage for mye mas og kjas rundt måltidet er sjeldent lurt.

Å gi masse oppmerksomhet på at han er kresen er sikkert heller ikke så lurt.

Måltid skal primært være hyggelig, hverken prestasjon eller maktkamp.

Vi roser våre barn og sier at de er lure og smarte når de tester nye ting. Enten det faller i smak eller ikke.

"Spis gulrot før du tar mer ris." En måte å skape litt balanse på.

Generell isjing, usjing, æsjing, grimaser og andre utriveligheter bør være strengt forbudt.

Prøv å la det være minst en ting på bordet ved middagsmåltidet som han liker i stedet for å lage egen mat til ham. Blir det bare gulrot ved det måltidet får det heller være slik. På sikt kan særmatordninger føre til en ganske slitsom og ubehøvlet kravstorhet.

Barn lar seg påvirke av hva venner spiser og liker. Maten blir mer interessant når bestevennen spiser den. På samme måte er negativ holdning til maten smittsom. Ennå en grunn til å begrense ytringsfriheten ved matbordet.

mvh

''Generell isjing, usjing, æsjing, grimaser og andre utriveligheter bør være strengt forbudt.''

Den regelen har vi hatt lenge hos oss. Noe som fører til at guttungen smaker på maten (han er flink til å smake), sier: "Yum! Can I throw the rest away, please?" og kaster resten i søpla

[PieLill]

''Generell isjing, usjing, æsjing, grimaser og andre utriveligheter bør være strengt forbudt.''

Den regelen har vi hatt lenge hos oss. Noe som fører til at guttungen smaker på maten (han er flink til å smake), sier: "Yum! Can I throw the rest away, please?" og kaster resten i søpla

LOL!

En skikkelig engelskmann...

;-)

mvh

[Gjest GA]

''Generell isjing, usjing, æsjing, grimaser og andre utriveligheter bør være strengt forbudt.''

Den regelen har vi hatt lenge hos oss. Noe som fører til at guttungen smaker på maten (han er flink til å smake), sier: "Yum! Can I throw the rest away, please?" og kaster resten i søpla

Hehe, jeg holdt på å bli gal av niesen min på 4,5 år en gang i vår da hun spiste middag hos oss, hun sa "esj" til alt vi voksne spiste av både mat og salat. (ungene fikk rester av kjøttkaker eller noe fra dagen før mens vi hadde noe mer voksenvennlig)

Tilslutt sa jeg "Nå får du ikke lov til å si "esj" lenger når du ser ny mat, fra nå av skal du si "oi!" det er mye hyggeligere!"

Neste gang hun var på middag hos oss så hun storøyd på kjelen med brekkbønner og sa høyt "Oooooiii, Tante!"

[frosken]

''Generell isjing, usjing, æsjing, grimaser og andre utriveligheter bør være strengt forbudt.''

Den regelen har vi hatt lenge hos oss. Noe som fører til at guttungen smaker på maten (han er flink til å smake), sier: "Yum! Can I throw the rest away, please?" og kaster resten i søpla

Hehe...ingen skal si han ikke kan de perfekte fraser...*s*

[BobbyPeru]

Lat som det er greit at han ikke spiser. La han sitte ved bordet å se på maten. Etter et par dager kommer han på bedre tanker.

[Gjest GA]

Helsesøster gjorde en avtale med jentungen min på forrige sjekk. Hun fikk i oppdrag å øve seg på å spise brokkoli. Så nå tar hun en musebit hver gang vi har brokkoli.

Ellers hadde jeg stresset ned og lagt bittelitt ny mat på tallerkenen med jevne mellomrom. Prøv å få ham til å smake uten å presse for mye, da kan det låse seg helt. Si at det er lov å spytte ut, men at du gjerne vil han skal smake.

Jeg har barn i nær familie som har vokst opp på kun pannekaker og puffet ris samt brødskive med svartpølse. (etter 14 år utvidet han til svinekoteletter i tillegg). Et annet barn spiste kun prim som pålegg fram til ungdomsskolen. Begge spiser normalt nå som de har fylt 30.

Det ser jo ut til at gutten får i seg både proteiner og karbohydrater, fiber og melkeprodukter, så alt i alt er det ikke såå ille. Jeg hadde nok passet på å ha noe jeg vet han spiser noen ganger i uka, men ikke absolutt hver dag.

Det kan forresten være greit å sjekke om han har noen allergier hvis han nekter plent å spise noe han har smakt før. Jeg har f.eks litt kryssallergi og blir kvalm og klør i halsen av endel frukt og nøtter.

[filiokus81]

Hehe, jeg holdt på å bli gal av niesen min på 4,5 år en gang i vår da hun spiste middag hos oss, hun sa "esj" til alt vi voksne spiste av både mat og salat. (ungene fikk rester av kjøttkaker eller noe fra dagen før mens vi hadde noe mer voksenvennlig)

Tilslutt sa jeg "Nå får du ikke lov til å si "esj" lenger når du ser ny mat, fra nå av skal du si "oi!" det er mye hyggeligere!"

Neste gang hun var på middag hos oss så hun storøyd på kjelen med brekkbønner og sa høyt "Oooooiii, Tante!"

Hahaha!

*ler høyt*

[filiokus81]

Hos oss er det ikke lov å si "æsj" ved matbordet, og ungene må alltid smake på alt som står på bordet. Ofte bare en bitteliten bit, men det _skal_ smakes. Det er helt greit å ikke like, men det er ikke lov å gå fra bordet før man har smakt.

Det har vært noen kamper, men nå er begge så innkjørt i rutinen at de stort sett smaker på det de får servert uten å gjøre noe nummer av det. Det har absolutt vært verdt innsatsen, syns jeg.

[Elis31]

Hos oss er det ikke lov å si "æsj" ved matbordet, og ungene må alltid smake på alt som står på bordet. Ofte bare en bitteliten bit, men det _skal_ smakes. Det er helt greit å ikke like, men det er ikke lov å gå fra bordet før man har smakt.

Det har vært noen kamper, men nå er begge så innkjørt i rutinen at de stort sett smaker på det de får servert uten å gjøre noe nummer av det. Det har absolutt vært verdt innsatsen, syns jeg.

Enig. Og barna blir bedre med årene om de lærer seg å smake.

[UlrikkeE]

Dropp styret?

Server det dere har (du trenger så klart ikke lage det rareste du kan finne på, da...), legg litt av alt på tallerkenen, også snakker resten av familien koselig sammen, inkluderer gjerne ham, men nevner ikke spisingen med et eneste ord.

Hvis tallerkenen ikke er rørt når de andre er ferdige, sier man takk for maten og går fra bordet. Ingen mat før neste måltid.

Så lenge ungen er frisk, ikke har allergier osv, så tror jeg ikke det tar VELDIG lang tid før han ihvertfall begynner å spise noe. Regn med total sultestreik i noen dager, men det går seg til!

Han er kresen fordi dere lar ham være det Kanskje litt "slemt" sagt, men du sier jo selv at du lager flere typer mat...

En dag kan du selvfølgelig ha joikaboller med ris til middag, da spiser alle det, også vet du at det er noe han liker... Men poenget er, slutt å lag noe poeng av det! Lat som om du ikke kunne brydd deg mindre om han spiser eller ikke!

Jeg har selv en kresen fireåring... Bare nevner det

[Speak]

Dropp styret?

Server det dere har (du trenger så klart ikke lage det rareste du kan finne på, da...), legg litt av alt på tallerkenen, også snakker resten av familien koselig sammen, inkluderer gjerne ham, men nevner ikke spisingen med et eneste ord.

Hvis tallerkenen ikke er rørt når de andre er ferdige, sier man takk for maten og går fra bordet. Ingen mat før neste måltid.

Så lenge ungen er frisk, ikke har allergier osv, så tror jeg ikke det tar VELDIG lang tid før han ihvertfall begynner å spise noe. Regn med total sultestreik i noen dager, men det går seg til!

Han er kresen fordi dere lar ham være det Kanskje litt "slemt" sagt, men du sier jo selv at du lager flere typer mat...

En dag kan du selvfølgelig ha joikaboller med ris til middag, da spiser alle det, også vet du at det er noe han liker... Men poenget er, slutt å lag noe poeng av det! Lat som om du ikke kunne brydd deg mindre om han spiser eller ikke!

Jeg har selv en kresen fireåring... Bare nevner det

Den taktikken tror jeg jammen at jeg ville testet.... Ikke så mye å tape på det liksom. Noen dager med klaging, og så KANSKJE han kommer på bedre tanker.

[Gjest mallet]

Lat som det er greit at han ikke spiser. La han sitte ved bordet å se på maten. Etter et par dager kommer han på bedre tanker.

Det er slett ikke sikkert han kommer på bedre tanker etter noen dager. Vi har kjørt denne metoden i over et år på treåringen, uten tegn til bedring så langt

[jubalong70]

''Generell isjing, usjing, æsjing, grimaser og andre utriveligheter bør være strengt forbudt.''

Den regelen har vi hatt lenge hos oss. Noe som fører til at guttungen smaker på maten (han er flink til å smake), sier: "Yum! Can I throw the rest away, please?" og kaster resten i søpla

Herlig

[Spirello]

Dropp å gi han spesialserveringer, så lenge han ikke er underernært.. Mamma begynte med det da søstern var 2 år ca, og hun er i dag 19 og spiser kun fint brød/loff, åizza med kun tomatsaus og ost, grandiosa der paprikaen er pelt av, pølse og lompe med grillkrydder eller pasta med smør. Ikke noe pålegg, kun smør.. Ikke noe kjøtt, grønnsaker eller frukt.. Kun banan kan hun til nød spise..

Er helt håpløst, hun får problemer med tanken på å spise noe annet.. Har blitt psykisk, så fortsett å servere "vanlig" mat, men legg mindre på tallerken - så kan han spise det han vil. Det er fort gjort å utvilke snåle matvaner osm ikke er sunne i lengden. Søstra mi er et levende eksempel på det..

[Spirello]

Hos oss er det ikke lov å si "æsj" ved matbordet, og ungene må alltid smake på alt som står på bordet. Ofte bare en bitteliten bit, men det _skal_ smakes. Det er helt greit å ikke like, men det er ikke lov å gå fra bordet før man har smakt.

Det har vært noen kamper, men nå er begge så innkjørt i rutinen at de stort sett smaker på det de får servert uten å gjøre noe nummer av det. Det har absolutt vært verdt innsatsen, syns jeg.

Sånn er det her og. ) Det har fungert veldig fint.. Liker ikke alt jeg heller, og det er greit at sønnen ikke gjør det heller, men smake skal han..

[Gjest dere er de voksne]

Nå har ikke jeg lest svarene under her, men vil bare svare kort:

Ikke gi han alternativ middag til hva de andre får. Vil han ikke spise det de andre spiser, så får han gå uten mat til neste måltid. Han vil tidsnok bli sulten. Han lider ingen nød på et par-tre dager på sparebluss heller.

Krev at han i alle fall smaker på mat før han sier han ikke liker det.

Sett grenser. La ham ikke få styre dere slik.

[EnolaGay]

Ganske vanlig det der, og handler sjeldent om at barna faktisk ikke liker maten. Men mye om å kontrollere andre og omgivelsene.

Mine unger eter alt de får, og har alltid fått servert i handa alle mulige ting. Fra de begynte å spise fast mat. Men vi har hatt små venner på besøk her som har forlangt å få gå hjem når vi skal spise. For de skulle ikke bli tvunget til å spise noe de ikke likte! (uten at vi har nevnt mat overhodet, nærmest det første vi fikk høre her)

Og som presterer å ta frem tørt knekkebrød medbragt hjemmefra, mens vi andre spiste nystekte pannekaker dryppende av smør og sukker! :0) "Liker ikke" ja...

Det handler om fobi og kontroll. Og foreldre som ikke utfordrer barna sine på maten. Ikke snakker om mat, ikke stiller krav men bare pøser på med mer av det barnet forlanger. Og så er sirkelen igang.

Et tips kan være å la maten beholde sin "opprinnelige form og konsistens". Altså ikke mose alt til graut på tallerken. En gulrot, en halv potet, en halv kjøttkake og en skje saus. Så kan de smake på alt hver for seg, eller dyppe det ene i det andre og kjenne forskjell selv.

Viktigst tror jeg er voksnes egen matglede og å vise at man liker og nyter maten. Og er nyskjerrig på smak.Dessuten er det lurt å fortelle hva den enkelte matbit gjør for kroppen. For eksempel at man får styrket skjellettet av en skive ost. Osv.

[Gjest saphira]

Ganske vanlig det der, og handler sjeldent om at barna faktisk ikke liker maten. Men mye om å kontrollere andre og omgivelsene.

Mine unger eter alt de får, og har alltid fått servert i handa alle mulige ting. Fra de begynte å spise fast mat. Men vi har hatt små venner på besøk her som har forlangt å få gå hjem når vi skal spise. For de skulle ikke bli tvunget til å spise noe de ikke likte! (uten at vi har nevnt mat overhodet, nærmest det første vi fikk høre her)

Og som presterer å ta frem tørt knekkebrød medbragt hjemmefra, mens vi andre spiste nystekte pannekaker dryppende av smør og sukker! :0) "Liker ikke" ja...

Det handler om fobi og kontroll. Og foreldre som ikke utfordrer barna sine på maten. Ikke snakker om mat, ikke stiller krav men bare pøser på med mer av det barnet forlanger. Og så er sirkelen igang.

Et tips kan være å la maten beholde sin "opprinnelige form og konsistens". Altså ikke mose alt til graut på tallerken. En gulrot, en halv potet, en halv kjøttkake og en skje saus. Så kan de smake på alt hver for seg, eller dyppe det ene i det andre og kjenne forskjell selv.

Viktigst tror jeg er voksnes egen matglede og å vise at man liker og nyter maten. Og er nyskjerrig på smak.Dessuten er det lurt å fortelle hva den enkelte matbit gjør for kroppen. For eksempel at man får styrket skjellettet av en skive ost. Osv.

Signerer EnolaGays flotte innlegg. :0)