Gå til innhold

Kresen liten gutt!


margerita1365380476

Anbefalte innlegg

Voksne som oppfører seg på den måten, altså at de kun liker et lite utvalg mat, evt. ikke rød mat, ikke noen form for fisk eller sjømat f.eks. synes jeg er noe stort tull. Nå snakker jeg ikke om de som faktisk har opplevd noe som har gitt dem et traume altså, men de som av prinsipp ikke liker sånn eller sånn mat.

Det er ikke alt jeg liker heller, tomat f.eks. og jeg har prøvd og prøvd, men om jeg får en tomatskive på tallerkenen når jeg er borte så spiser jeg den! Sopp likedan, det smaker ingenting og har skumgummikonsistens, men det går ned når jeg får det servert.

Jeg er som deg når det gjelder f.eks tomat ;)

Det er _en_ ting jeg allikevel aldri vil kunne greie å spise og det er kaviar..... Mulig jeg kan skylde på "traumer" der for mamma hadde visst bestemt seg for at kaviar var viktig mat å like, så jeg måtte pent innta noen kaviarskiver innimellom, ja ;) *urk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 72
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Lillemus

    8

  • morsan

    7

  • Elis31

    4

  • Glimtipper

    4

Voksne som oppfører seg på den måten, altså at de kun liker et lite utvalg mat, evt. ikke rød mat, ikke noen form for fisk eller sjømat f.eks. synes jeg er noe stort tull. Nå snakker jeg ikke om de som faktisk har opplevd noe som har gitt dem et traume altså, men de som av prinsipp ikke liker sånn eller sånn mat.

Det er ikke alt jeg liker heller, tomat f.eks. og jeg har prøvd og prøvd, men om jeg får en tomatskive på tallerkenen når jeg er borte så spiser jeg den! Sopp likedan, det smaker ingenting og har skumgummikonsistens, men det går ned når jeg får det servert.

Kan noen forklare Lillemus at hun drømte det om soppspising, og egentlig tygget seg gjennom madrassen mens hun sov?

;-)

MEd vennlig hilsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Voksne som oppfører seg på den måten, altså at de kun liker et lite utvalg mat, evt. ikke rød mat, ikke noen form for fisk eller sjømat f.eks. synes jeg er noe stort tull. Nå snakker jeg ikke om de som faktisk har opplevd noe som har gitt dem et traume altså, men de som av prinsipp ikke liker sånn eller sånn mat.

Det er ikke alt jeg liker heller, tomat f.eks. og jeg har prøvd og prøvd, men om jeg får en tomatskive på tallerkenen når jeg er borte så spiser jeg den! Sopp likedan, det smaker ingenting og har skumgummikonsistens, men det går ned når jeg får det servert.

Ikke rød mat?? Oi, det var sært - har aldri hørt om noen som har en så spesifikk mat-antipati.

Det er da stor forskjell på tomat og danskepølse! ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke rød mat?? Oi, det var sært - har aldri hørt om noen som har en så spesifikk mat-antipati.

Det er da stor forskjell på tomat og danskepølse! ;-)

Det var noen her inne som kjente en mann som ikke spiste rød mat, det være seg paprika, tomater og alt annet rødt - det innebefattet også gryteretter og slike ting som hadde rød paprika (og tomatsaus?) i seg, så fyren slet litt. Det var visstnok ingen grunn til at han ikke spiste det, han gjorde det bare ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er som deg når det gjelder f.eks tomat ;)

Det er _en_ ting jeg allikevel aldri vil kunne greie å spise og det er kaviar..... Mulig jeg kan skylde på "traumer" der for mamma hadde visst bestemt seg for at kaviar var viktig mat å like, så jeg måtte pent innta noen kaviarskiver innimellom, ja ;) *urk*

Jeg lurer på om ikke visse antipatier kan skyldes gener også.

På videregående skulle vi lage et 'genkart' for familien basert på resultatet av en enkel test: Alle elevene fik med seg et lite stykke papir hjem, og dette papiret hadde blitt dyppet i en spesiell kjemisk oppløsning. Stoffet var ufarlig, men det kom an på genene om man kjente en besk smak eller om det bare smakte papir.

Jeg husker storesøsteren min ble sur og trodde jeg hadde narret henne til å smake på vanlig papir, for hun kjente ingenting! ;-) Heller ikke faren vår kjente noe, men mor og de to gjenværende barna kjente den bitre smaken.

Om dette har sammenheng med f eks tran, aner jeg ikke, men min far og min før nevnte storesøster syntes begge det var helt uproblematisk å ta tran. Én liten skje med litt ekkel smak som svelges fort er da ikke noe å mase om, mente de. Mens alle vi andre tre syntes tran var helt forferdelig.

Og vi ble alle tvunget i tran av min far, mens altså en av oss ikke fikk slike 'kaviartraumer' som du skriver om :-)

Jeg synes kaviar er kjempegodt - et av de aller beste påleggene. Også junior liker det veldig godt, mens mannen min ikke kan fordra kaviar...;-)

Det er neppe noen sammenheng mellom stoffet på papiret og tran, men hele denne papirtesten viser jo at visse smaker er genetisk betinget, og jeg ville synes det var rart dersom det kun skulle gjelde kjemiske oppløsninger og ikke også vanlig mat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var noen her inne som kjente en mann som ikke spiste rød mat, det være seg paprika, tomater og alt annet rødt - det innebefattet også gryteretter og slike ting som hadde rød paprika (og tomatsaus?) i seg, så fyren slet litt. Det var visstnok ingen grunn til at han ikke spiste det, han gjorde det bare ikke.

Hmmm... jeg er ganske villig til å gi folk "benefit of the doubt" når de sier at de ikke liker x eller y, selv om det høres sært ut for meg, for alle har vi jo noen slike antipatier.

Men akkurat det der høres ut som noe han bare har bestemt seg kategorisk for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg lurer på om ikke visse antipatier kan skyldes gener også.

På videregående skulle vi lage et 'genkart' for familien basert på resultatet av en enkel test: Alle elevene fik med seg et lite stykke papir hjem, og dette papiret hadde blitt dyppet i en spesiell kjemisk oppløsning. Stoffet var ufarlig, men det kom an på genene om man kjente en besk smak eller om det bare smakte papir.

Jeg husker storesøsteren min ble sur og trodde jeg hadde narret henne til å smake på vanlig papir, for hun kjente ingenting! ;-) Heller ikke faren vår kjente noe, men mor og de to gjenværende barna kjente den bitre smaken.

Om dette har sammenheng med f eks tran, aner jeg ikke, men min far og min før nevnte storesøster syntes begge det var helt uproblematisk å ta tran. Én liten skje med litt ekkel smak som svelges fort er da ikke noe å mase om, mente de. Mens alle vi andre tre syntes tran var helt forferdelig.

Og vi ble alle tvunget i tran av min far, mens altså en av oss ikke fikk slike 'kaviartraumer' som du skriver om :-)

Jeg synes kaviar er kjempegodt - et av de aller beste påleggene. Også junior liker det veldig godt, mens mannen min ikke kan fordra kaviar...;-)

Det er neppe noen sammenheng mellom stoffet på papiret og tran, men hele denne papirtesten viser jo at visse smaker er genetisk betinget, og jeg ville synes det var rart dersom det kun skulle gjelde kjemiske oppløsninger og ikke også vanlig mat.

Jeg tror smak likevel kan tilvennes. Bare tenk på at i en familie som spiser masse skaldyr, vil trolig barna spise dette. Mens i en familie hvor dette ikke er vanlig, vil selv neppe snart voksne barn synes det er godt første gangen de smaker. Tenk også på hvor ulik mat vi spiser i ulike kulturer. Eks en familie som lever på det de jakter og finner i Afrika. Så jeg tror det er mye tilvenning. Så smake må de :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror smak likevel kan tilvennes. Bare tenk på at i en familie som spiser masse skaldyr, vil trolig barna spise dette. Mens i en familie hvor dette ikke er vanlig, vil selv neppe snart voksne barn synes det er godt første gangen de smaker. Tenk også på hvor ulik mat vi spiser i ulike kulturer. Eks en familie som lever på det de jakter og finner i Afrika. Så jeg tror det er mye tilvenning. Så smake må de :)

Åja, jeg er _helt_ enig i at vane/tilvenning er av stor betydning.

Men når selv ikke vanen "hjelper", kan det jo tenkes at det er visse spesielle smaker man reagerer på av mer genetiske årsaker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm... jeg er ganske villig til å gi folk "benefit of the doubt" når de sier at de ikke liker x eller y, selv om det høres sært ut for meg, for alle har vi jo noen slike antipatier.

Men akkurat det der høres ut som noe han bare har bestemt seg kategorisk for.

''Hmmm... jeg er ganske villig til å gi folk "benefit of the doubt" når de sier at de ikke liker x eller y, selv om det høres sært ut for meg, for alle har vi jo noen slike antipatier.''

Joda, men jeg synes det er for drøyt å si at man ikke liker "noen type fisk eller skalldyr" f.eks. Det finnes jo et utall forskjellige typer og måter å tilberede dem på!

Og det finnes jo utallige eksempler på folk som har hevdet at de ikke liker ditt eller datt, men som nettopp har spist akkurat det uten at de visste at det var i maten. :o) Løk f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror smak likevel kan tilvennes. Bare tenk på at i en familie som spiser masse skaldyr, vil trolig barna spise dette. Mens i en familie hvor dette ikke er vanlig, vil selv neppe snart voksne barn synes det er godt første gangen de smaker. Tenk også på hvor ulik mat vi spiser i ulike kulturer. Eks en familie som lever på det de jakter og finner i Afrika. Så jeg tror det er mye tilvenning. Så smake må de :)

''Så jeg tror det er mye tilvenning. Så smake må de :)''

Jeg er enig, men det er ikke alltid det hjelper. Jeg har prøvd og prøvd og prøvd, flere titalls ganger, å smake tomat (altså "ren" tomat, jeg spiser det meste som er lagd av tomat, elsker tomatsaus!), men jeg får det ikke til. Det er noe med både smaken og konsistensen og det irriterer meg for jeg skulle så gjerne likt det! Det er sunt og det ser lekkert ut med tomater i forskjellige farger og størrelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''Hmmm... jeg er ganske villig til å gi folk "benefit of the doubt" når de sier at de ikke liker x eller y, selv om det høres sært ut for meg, for alle har vi jo noen slike antipatier.''

Joda, men jeg synes det er for drøyt å si at man ikke liker "noen type fisk eller skalldyr" f.eks. Det finnes jo et utall forskjellige typer og måter å tilberede dem på!

Og det finnes jo utallige eksempler på folk som har hevdet at de ikke liker ditt eller datt, men som nettopp har spist akkurat det uten at de visste at det var i maten. :o) Løk f.eks.

*knegg* til eksemplet om løk, for helt fra jeg traff husbunden har jeg fått høre om hvor utrolig skrekkelig det er for svigerfar å spise løk - til tross for hvor altetende han ellers er! Det går rett og slett ikke ned, det bare vokser i munnen, og følgelig helt umulig å venne seg til ...bla bla bla..

Han har flere ganger fått - og spist med velbehag - retter hos oss med løk i - bare at jeg har finhakket løken ekstra mye slik at han ikke skal kjenne igjen bitene oppi f eks en gryterett..;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på om ikke visse antipatier kan skyldes gener også.

På videregående skulle vi lage et 'genkart' for familien basert på resultatet av en enkel test: Alle elevene fik med seg et lite stykke papir hjem, og dette papiret hadde blitt dyppet i en spesiell kjemisk oppløsning. Stoffet var ufarlig, men det kom an på genene om man kjente en besk smak eller om det bare smakte papir.

Jeg husker storesøsteren min ble sur og trodde jeg hadde narret henne til å smake på vanlig papir, for hun kjente ingenting! ;-) Heller ikke faren vår kjente noe, men mor og de to gjenværende barna kjente den bitre smaken.

Om dette har sammenheng med f eks tran, aner jeg ikke, men min far og min før nevnte storesøster syntes begge det var helt uproblematisk å ta tran. Én liten skje med litt ekkel smak som svelges fort er da ikke noe å mase om, mente de. Mens alle vi andre tre syntes tran var helt forferdelig.

Og vi ble alle tvunget i tran av min far, mens altså en av oss ikke fikk slike 'kaviartraumer' som du skriver om :-)

Jeg synes kaviar er kjempegodt - et av de aller beste påleggene. Også junior liker det veldig godt, mens mannen min ikke kan fordra kaviar...;-)

Det er neppe noen sammenheng mellom stoffet på papiret og tran, men hele denne papirtesten viser jo at visse smaker er genetisk betinget, og jeg ville synes det var rart dersom det kun skulle gjelde kjemiske oppløsninger og ikke også vanlig mat.

Interessant!

Når det gjelder kaviar kan jeg faktisk ikke begripe at noen liker det. For meg smaker det rett og slett råttent og beskt....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant!

Når det gjelder kaviar kan jeg faktisk ikke begripe at noen liker det. For meg smaker det rett og slett råttent og beskt....

''Når det gjelder kaviar kan jeg faktisk ikke begripe at noen liker det. For meg smaker det rett og slett råttent og beskt....''

Jeg antar du snakker om vanlig rosa kaviar her nå? Sånn på tube? Det er da godt! :o) Jeg MÅ ha kaviar på kokt egg f.eks. :o)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

''Når det gjelder kaviar kan jeg faktisk ikke begripe at noen liker det. For meg smaker det rett og slett råttent og beskt....''

Jeg antar du snakker om vanlig rosa kaviar her nå? Sånn på tube? Det er da godt! :o) Jeg MÅ ha kaviar på kokt egg f.eks. :o)

Ja, den vanlige rosa ;)

Vi har garantert ulike smaksløker ;-P

Ellers er jeg så og si altetende...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*knegg* til eksemplet om løk, for helt fra jeg traff husbunden har jeg fått høre om hvor utrolig skrekkelig det er for svigerfar å spise løk - til tross for hvor altetende han ellers er! Det går rett og slett ikke ned, det bare vokser i munnen, og følgelig helt umulig å venne seg til ...bla bla bla..

Han har flere ganger fått - og spist med velbehag - retter hos oss med løk i - bare at jeg har finhakket løken ekstra mye slik at han ikke skal kjenne igjen bitene oppi f eks en gryterett..;-)

Noen mat er det jo rett og slett konsistensen man ikke klarer.

Jeg er mer sjokkert over folk som "lurer" f.eks hvetemel oppi mat til folk med glutenallergi, putter epler i potetsalaten til folk som er allergiske mot eple etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen mat er det jo rett og slett konsistensen man ikke klarer.

Jeg er mer sjokkert over folk som "lurer" f.eks hvetemel oppi mat til folk med glutenallergi, putter epler i potetsalaten til folk som er allergiske mot eple etc.

Enig på begge punkter!

Men svigerfar mener at det er smaken ved løk som er porblemet, og at problemet er KJEMPESVÆRT, ergo burde han ha reagert på de bittesmå bitene også.

Og neon ganger bestemmer folk seg for at de ikke liker noe pga _navnet_. En skolevenninne likte ikke grøt (risgrøt, havregrøt, rømmegrøt..), og det hadde nok mye med konsistensen å gjøre. Men da vi så laget rødgrøt på skolekjøkkenet, nektet hun å smake på det - enda hun både likte rød saft og gele, og rødgrøt er vel nesten en slags 'mellomting';-) Her tror jeg det var navnet "grøt" som gjorde utslaget! ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen mat er det jo rett og slett konsistensen man ikke klarer.

Jeg er mer sjokkert over folk som "lurer" f.eks hvetemel oppi mat til folk med glutenallergi, putter epler i potetsalaten til folk som er allergiske mot eple etc.

''Jeg er mer sjokkert over folk som "lurer" f.eks hvetemel oppi mat til folk med glutenallergi, putter epler i potetsalaten til folk som er allergiske mot eple etc.''

Sånt er jo den rene galskap! Da gjør man jo folk syke med viten og vilje og det hører ikke hjemme noe sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

candyqueen_83

Noen mat er det jo rett og slett konsistensen man ikke klarer.

Jeg er mer sjokkert over folk som "lurer" f.eks hvetemel oppi mat til folk med glutenallergi, putter epler i potetsalaten til folk som er allergiske mot eple etc.

Er det noen som gjør det??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tatjana

Er det noen som gjør det??

Ja.

Jeg har en venninne som er alvorlig allergisk mot sitrus, og på en tur en gang hadde turkameratene funnet ut at "hun ville sikkert ikke reagere hvis hun ikke visste at hun spiste sitrus". De trodde med andre ord at hun faket. Så de lurte appelsin oppi salaten og hun holdt på å dø.

Heldigvis gikk det bra, men jeg håper at de folka lærte noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''Så jeg tror det er mye tilvenning. Så smake må de :)''

Jeg er enig, men det er ikke alltid det hjelper. Jeg har prøvd og prøvd og prøvd, flere titalls ganger, å smake tomat (altså "ren" tomat, jeg spiser det meste som er lagd av tomat, elsker tomatsaus!), men jeg får det ikke til. Det er noe med både smaken og konsistensen og det irriterer meg for jeg skulle så gjerne likt det! Det er sunt og det ser lekkert ut med tomater i forskjellige farger og størrelser.

Synes ikke problemstillingen er at man må like alt. Men problemet er jo barn som nesten ikke liker noe.

Fersk tomat er ikke alltid så godt ;) Smaker mye bedre tilberedt. Eller man må ha på litt olje eller krydder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...