er typen min utro eller er jeg paranoid?

[Gjest Girl_23]

Jeg er ei jente som har en veldig levende fantasi og jeg kan vel leve meg inn i det meste jeg tenker på. Problemet mitt er at jeg er veldig usikker, har lett for å leve meg inn i dagdrømmer som jeg nesten tilslutt tror på, er ekstremt pessimistisk og livredd for å bli såret på noen måte. Har også veldig vanskeligheter med å stole folk, spesielt menn. Kommer vel kanskje av at faren min er alkoholiker og jeg har opplevd mye utrygghet der i gården. Problemet mitt er at jeg tror typen min er utro. På en måte jeg er kjempesikker på at han er det, på den andre siden er kjempesikker på at han IKKE er det. Vi har hatt mange konfrontasjoner på området hvor jeg er redd han ikke er glad i meg lenger, hvor jeg får panikkanfall der jeg gjør det slutt - som oftest av ingen VIRKELIG grunn. Og han er såvisst kjempeglad i meg og er enormt forståelsesfull og sier han aldri vil forlate meg uansett hva som skjer.

Grunnene til at jeg tror han er utro er kanskje ganske dårlige, men de er såvisst nok virkelige for meg. 1) Han har ikke særlig behovet for sex. Han sier han er så sliten i ukene at han orker ikke. Men i helgene våkner han til og vi har sex to ganger til uken. Han sier han ikke har så stor seksualdrift, jeg til gjengjeld har ganske stor. Jeg vet lissom ikke om det er normalt å sex 2 ganger i uken fordi eksen min og jeg hadde det nesten hver dag. Derfor har jeg lissom trodd at han har fått sex andre steder. Men poenget er at han er nesten aldri noen sted. Og vi jobber sammen så det går ikke ann at han kan ha noen på jobben pga av at han har en ganske stressendes jobb. De få gangene han er ute hele dagen har jeg bevis på at han enten er hjemme hos foreldrene eller er sammen med kompiser (som har kom innom hver gang de skal noen sted så jeg vet at han er med dem), hvis han går til byen i 2 timer så har jeg også bevis på det, da han har kjøpt de tingene han skal kjøpe. 2) Han er veldig utadvendt og jentene liker han godt. Han har mange jentevenner som skriver sms osv... og enkelte ganger når jeg har spurt han om han har fått beskjeder så sier han nei, mens jeg sjekker etterpå og da har han fått det. Beskjedene er helt normale venne beskjeder av jenter jeg vet hvem er osv. Men paranoid og pessimistisk som jeg kan være så plutselig får jeg for meg alt (hvorfor løy han og sa at han ikke hadde fått beskjed?...logikk kan jo være at han rett og slett har glemt det eller at det ikke er viktig nok til å nevne...men siden jeg er så negativ av meg så får jeg ikke det til å stemme). Jeg har til og med konfrontert han med muligheten om utroskap og da har han sagt at han har samvittigheten ren og kan forsikre meg på det sterkeste at det er han ikke. Han sier han ingen grunn til det og han kunne aldri gjort det mot meg. Men jeg er redd lissom at han lyver til meg, han bare sier det for å skjule det. Hvorfor jeg tror det vet jeg ikke, det kommer vel av at jeg ikke klarer å stole på noen særlig godt. Han ble så klart såret av at jeg sa noe sånt, men sier at han forstår at det kommer av den sterke redselen min for å bli såret, av panikkanfallet mitt. Jeg synes det er rart at han er så vanvittig forståelses full. ER folk flest det når de elsker noen? Kan man tåle at kjæresten ikke klarer å stole på en 100%, at kjæresten får panikkanfall som ikke ligner grisen? Vi har vært sammen i 1år og 6 mnd. Jeg blir snart sprø av å tenke på slike ting, jeg trenger noen som kan forsikre meg om at sex 2 ganger i uken faktisk er normalt, at jeg har ingen grunn til å tro at han er utro. At det er bare usikkerheten min som slår inn osv...for alt dette vet jeg mer eller mindre. Men jeg klarer ikke å slå det bort..jeg gnages ihjel av negativiteten min, av usikkerheten min, av min redsel av å bli forlatt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre - jeg er så paranoid på dette området av hver minste uvanlige ting slår inn på meg.

Kan noen gi meg noe råd? Ikke si at jeg evt må forlate typen min eller noe sånt for jeg elsker han for mye. BÅde jeg og han vil dele et liv sammen og han sier at jeg er den som han vil gifte seg med og stifte familie og slikt. Hvilke bevis er det mulig å få for at jeg kan se om han er evt utro!?

[muriel]

Du lurer på hvordan du kan finne ut om typen ER utro -eller ikke.

Skam deg!!!

Det burde holde lenge at du har spurt en million ganger og at du driver og kontrollerer hele livet hans. Svarer han NEI så er det et nei, og det får du godta. Klarer du ikke å stole såpass på ham at han kan dra til byen en tur uten at du trenger full rapport om hver minste bevegelse, så har du et problem.

Ingen mennesker fortjener å bli mistenkeliggjort på denne måten! Og hva sexlyst angår, så blir den vel neppe noe større når han må bruke så mye energi på å forsikre at han har holdt sin sti ren.

Du bør snarest søke hjelp for dette hvis du ikke vil miste ham. Prøv en psykolog eller evt. en familieterapeut.

[Gjest kina]

holder du på på denne måten vil du garantert miste ham, ingen orker å leve med et slikt menneske som deg, som aldri tror på ham, og hele tiden må ha bevis for hva han har gjort. Du er nødt til å jobbe med denne sjalusien din. Grunnen til at han ikke sier at han har fått meldinger osv, er jo åpenlys, du blir sjalu og sier han er utro hvis han sier det. Han må ha det utrlolig slitsomt!

Hvor mange ganger i uka som er vanlig å ha sex variere veldig mye fra person til person, høres greit nok ut det der. Kan skjønne det hvis han mister litt lysten på deg da av all den mistroen du gir ham. Skjerp deg og stol på ham, da vil dere få det mye bedre begge to.

Hvis han noen gang skulle være utro vil han hvertfall ikke fortelle deg det, siden du hgar prestert å ha panikkanfall uten noensomhelst grunn.

Stoler dere på hverandre og vet at man kan snakke om ALT, da vet man at hvis noe skulle skje, vil partneren fortelle det, og DA kan man virkelig stole på hvernadre.

[Gjest Girl_23]

Du lurer på hvordan du kan finne ut om typen ER utro -eller ikke.

Skam deg!!!

Det burde holde lenge at du har spurt en million ganger og at du driver og kontrollerer hele livet hans. Svarer han NEI så er det et nei, og det får du godta. Klarer du ikke å stole såpass på ham at han kan dra til byen en tur uten at du trenger full rapport om hver minste bevegelse, så har du et problem.

Ingen mennesker fortjener å bli mistenkeliggjort på denne måten! Og hva sexlyst angår, så blir den vel neppe noe større når han må bruke så mye energi på å forsikre at han har holdt sin sti ren.

Du bør snarest søke hjelp for dette hvis du ikke vil miste ham. Prøv en psykolog eller evt. en familieterapeut.

Det er tydelig at dere to ikke har noe anelse om hvordan jeg har det! Det har INGENTING med sjalusi å gjøre.

Jeg vet da hva sjalusi er.

Jeg sliter med usikkerhet,utrygghet og en pessimise uten like pga av en hard oppvekst!

Det har skjedd EN gang at jeg snakket om utroskap med han og jeg SJEKKER da ikke hvor han går til tider og hva han gjør. Men jeg legger jo merke til ting.

Han er ikke lei av meg på noen som helst måte, han er kjempeglad i meg det vet jeg.

VI har pratet om dette såpass mange ganger at det er ikke sjalusi det går i. Det er mitt behov for å føle meg trygg. Og han forstår det så godt som han kan og gjør sitt beste for å gjøre meg trygg. Det er jeg som sliter med endel psykiske ting.. De svarene dere to ga hjalp meg INGENTING. Hvis dere tror det hjelper at dere hakker på meg og tar istedet hans side så tar dere feil. Dere burde ha hjulpet meg til å forstå at han sannsynligvis ikke kan være utro mot meg. Å gi meg skyldfølelse er helt feil, det sliter jeg nok med fra før av!

Skamme meg bør jeg da ikke, jeg kan ikke noe for at jeg sliter med dette!

Takk for absolutt ingenting annet enn mer smerte.

[Gjest kina]

Det er tydelig at dere to ikke har noe anelse om hvordan jeg har det! Det har INGENTING med sjalusi å gjøre.

Jeg vet da hva sjalusi er.

Jeg sliter med usikkerhet,utrygghet og en pessimise uten like pga av en hard oppvekst!

Det har skjedd EN gang at jeg snakket om utroskap med han og jeg SJEKKER da ikke hvor han går til tider og hva han gjør. Men jeg legger jo merke til ting.

Han er ikke lei av meg på noen som helst måte, han er kjempeglad i meg det vet jeg.

VI har pratet om dette såpass mange ganger at det er ikke sjalusi det går i. Det er mitt behov for å føle meg trygg. Og han forstår det så godt som han kan og gjør sitt beste for å gjøre meg trygg. Det er jeg som sliter med endel psykiske ting.. De svarene dere to ga hjalp meg INGENTING. Hvis dere tror det hjelper at dere hakker på meg og tar istedet hans side så tar dere feil. Dere burde ha hjulpet meg til å forstå at han sannsynligvis ikke kan være utro mot meg. Å gi meg skyldfølelse er helt feil, det sliter jeg nok med fra før av!

Skamme meg bør jeg da ikke, jeg kan ikke noe for at jeg sliter med dette!

Takk for absolutt ingenting annet enn mer smerte.

Hallo?? Det du beskriver er jo nettopp sjalusi! At du mistenker han for å være utro er jo netopp det. Tror kanskje du ikke helt vet hva sjlusi er, eller så har du beskrevet sinnsykt dårlig hva problemet ditt egentlig er...

[Gjest Girl_23]

Hallo?? Det du beskriver er jo nettopp sjalusi! At du mistenker han for å være utro er jo netopp det. Tror kanskje du ikke helt vet hva sjlusi er, eller så har du beskrevet sinnsykt dårlig hva problemet ditt egentlig er...

Du forstår ingenting. Derfor postet jeg også dette innlegget under Psykiatri.

Ikke svar når du tydeligvis ikke har forståelse for hva det er snakk om.

[Gjest kina]

Du forstår ingenting. Derfor postet jeg også dette innlegget under Psykiatri.

Ikke svar når du tydeligvis ikke har forståelse for hva det er snakk om.

Mulig jeg ikke forstår, men fra det du skriver er det du som ikke helt forstår hvor ille fatt det er med deg. Du knuser forholdet med din sjalusi, eller usikkerhet da om du vil.

[Gjest malun]

Du forstår ingenting. Derfor postet jeg også dette innlegget under Psykiatri.

Ikke svar når du tydeligvis ikke har forståelse for hva det er snakk om.

Du legger ut problemet ditt på Samlivsforum og ber om svar - og så blir du muggen når folk forteller hva de tror om innlegget ditt? Såpass må du ærlig talt forvente.

Og jeg er enig med kina: Når du hele tiden tror at typen din er utro, ja da er det jo du som har et problem - ikke han. Det kalles sjalusi uansett hvordan du vrir og vrenger på det, og skyldes som regel dårlig selvfølelse. Jo før du aksepterer det, jo før kan du få hjelp til å håndtere problemet.

[Gjest Leit]

Jeg tviler virkelig ikke på at du har det helt fælt.

Selvfølgelig kan du ikke noe for det, men du har ingen grunn til å reagere som du gjør på svarene nedenfor.

Sannsynligvis innser du selv at du har et problem, ellers hadde du ikke skrevet her.

Uansett om du kaller det sjalusi eller utrygghet; du trenger hjelp og det er ditt ansvar at du sørger for å få det!

Kjæresten din har ikke gjo´rt noe galt.

[Gjest Trueblue]

Dette er sjalusi, uansett hvordan du vrir og vender på det. Skulle gjerne hørt hvordan du definerer sjalusi?

Greit at du har hatt det vanskelig i oppveksten. Mange har det. Jeg også. Allikvel blir ditt voksne liv hva du gjør det til selv. Du kan velge å forbli langt nede og klamre deg til unnskyldningen om at du har hatt det vanskelig. Eller du kan bruke erfaringene til å gjøre deg sterkere og tryggere på deg selv. Alle har det valget mener jeg. Det som ikke knekker deg kan bare gjøre deg sterkere vet du!

Alle er redd for å bli såret. Ingen liker det! Og uten noe som helst sjalusi eller redsel for å bli såret tror jeg forhold ville bli kjedelige. Da ville man jo tatt hverandre for gitt!

Du vet jo tydeligvis at typen din er veldig glad i deg. Da må du rett og slett ta deg sammen og forsøke å stole på ham. Han sier han ikke vil gå fra deg, men ingen kan klare å ha det slik som han resten av livet. Hvis du etterpå skal finne deg en ny tror jeg det blir særdeles vanskelig å finne en som finner seg i like mye som han.

At han har en stressende jobb og ikke orker sex mer enn to ganger i uken... Du virker lite forståelsesfull synes jeg. I stressede perioder, eller perioder hvor jeg ikke har det så bra har jeg sex langt, langt sjeldnere enn det der!

Du forstår sikkert selv hvorfor han lyver og sier han ikke har fått sms meldinger selv om han har fått det. Man skal ikke behøve å stå til ansvar for noen fordi man kommuniserer med venner - uansett kjønn.

Når du gjør så mye for å finne bevis for om han er utro, da driver du han etter hvert bort fra deg. Det høres ut som om han er veldig glad id eg, men med din oppførsel er det fare for at det etter hvert går over til at han er sammen emd deg fordi han synes synd på deg. Veien derfra til at han blir så lei at han forlater deg er liten!

Full skjerpings!

[Gjest nugnif]

Håper for din del at du klarer å få bukt med sjalusiproblemet ditt. Fortsetter du slik du har gjort, med misstenksomhet og konfrontasjoner, kan jeg nesten garantere at gutten tar sin hatt og går om ikke lenge.

Veit veldig godt hvordan det er å være sjalu, og det er helt pyton. Men det er DITT problem, og det er DU som må gjøre noe med det. Kan trøste deg med at sjalusien ofte forsvinner mer og mer med åra, etterhvert som du blir mer moden og trygg på deg sjøl. Men inntil da må du virkelig legge deg i selen for å holde din misstenksomhet for deg sjøl, ellers skremmer du gutten fra deg.

[muriel]

Det er tydelig at dere to ikke har noe anelse om hvordan jeg har det! Det har INGENTING med sjalusi å gjøre.

Jeg vet da hva sjalusi er.

Jeg sliter med usikkerhet,utrygghet og en pessimise uten like pga av en hard oppvekst!

Det har skjedd EN gang at jeg snakket om utroskap med han og jeg SJEKKER da ikke hvor han går til tider og hva han gjør. Men jeg legger jo merke til ting.

Han er ikke lei av meg på noen som helst måte, han er kjempeglad i meg det vet jeg.

VI har pratet om dette såpass mange ganger at det er ikke sjalusi det går i. Det er mitt behov for å føle meg trygg. Og han forstår det så godt som han kan og gjør sitt beste for å gjøre meg trygg. Det er jeg som sliter med endel psykiske ting.. De svarene dere to ga hjalp meg INGENTING. Hvis dere tror det hjelper at dere hakker på meg og tar istedet hans side så tar dere feil. Dere burde ha hjulpet meg til å forstå at han sannsynligvis ikke kan være utro mot meg. Å gi meg skyldfølelse er helt feil, det sliter jeg nok med fra før av!

Skamme meg bør jeg da ikke, jeg kan ikke noe for at jeg sliter med dette!

Takk for absolutt ingenting annet enn mer smerte.

Kalles det sjalusi? Kalles det usikkerhet? Det er vel ikke poenget her, men heller hva det gjør med forholdet deres, og hva det gjør med ham.

Dessuten skriver du i svaret til bl.a meg: (sitat) ...og jeg SJEKKER da ikke hvor han går til tider og hva han gjør...

Vil bare minne deg på et par linjer fra innlegget ditt:

..vi har hatt mange konfrontasjoner på området hvor jeg er redd han ikke er glad i meg lenger...

...hvis han går i byen i 2 timer så har jeg også bevis på det, da han har kjøpt de tingene han skal kjøpe...

...når jeg har spurt om han har fått beskjeder så sier han nei, mens JEG SJEKKER ETTERPÅ (min utheving) og da har han fått det...

Hva mer kan jeg si? I rest my case.

[Gjest kjell]

Du forstår ingenting. Derfor postet jeg også dette innlegget under Psykiatri.

Ikke svar når du tydeligvis ikke har forståelse for hva det er snakk om.

OK, la oss droppe å diskutere forskjellen på sjalusi og usikkerhet. Du klarer åpenbart ikke å få tillit til en person som etter alle solemerker ikke er utro og muligens bør du søke profesjonell hjelp. Du vil jo aldri kunne få en funksjonelt forhold hvis du aldri klarer å stifte tillit til en person, og kanskje det mest viktigste, du vil aldri ha det godt med deg selv før du klarer det. Hvis du ikke klarer å jobbe deg ut av dette selv bør du søke hjelp.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei Girl 23!

Jeg ser ingen grunn til å råde deg til å gå fra kjæresten din. Tvert imot. Dere høres ut til å ha det bra. Hold fast på hverandre.

Men for å bli mer trygg og rolig selv, vil jeg råde deg til å bruke en faperson som samtalepartner. Du skulle ikke slite så mye med usikkerhet og tvil. Det tærer på kreftene.

Det kan være nyttig for deg å prøve alle dine tvil og spørsmål mot en person utenfor nettverket ditt, en som ikke er involvert fra før. Da sliter du ikke ut kjæresten din heller.

Ta gjerne kontakt med en familierådgiver og be om samtale. Bruk gule sider i tlf.katalogen.

[Gjest nea]

Ja, du er paranoid, og siden du har skrevet dette innlegget vet du det nok selv også. Typen din viser INGEN tegn på å være utro, og det er jo en selvfølge at sexlysten varierer fra person til person uten at du trenger å blande eventuelle andre partnere inn.

Hvis du faktisk oppfører deg som du gir inntrykk av i dette innlegget, så må jeg si at han temmelig sikkert har sterke følelser for deg, for du prøver jo å kontrollere oppførselen hans, og det er det ikke alle som holder ut i lengden.

Jo, dette er sjalusi. Det er sikkert usikkerhet og negativitet og alt det andre også, men i bunn og grunn dreier dette seg om sjalusi du ikke har kontroll over. Jeg vet godt at sjalusi er vanskelig, men det er noe du må jobbe med selv, kanskje i samarbeid med fagpersoner som kan hjelpe deg på vei på en profesjonell måte. For den dagen du virkelig skal få et godt forhold til kjæresten din, må dere kunne stole på hverandre, og det fortjener både du og han. Sånn som det er nå, så mistolker du ethvert tegn fra ham, og han ser ut til å skjule ting for deg fordi han ikke ønsker konfrontasjoner (jeg tenker på SMS-meldingene, som han lar vær å nevne fordi han vet hvordan du reagerer, ikke fordi han har noe å skjule), og det er dere nødt til å gjøre noe med. Du kan ikke skylde på fortiden resten av livet, for du lever i nåtiden, og det er nå du må gjøre noe med livet ditt. Jeg har også hatt en til tider vanskelig fortid, og jeg har opplevd å miste min kanskje største kjærlighet pga. sjalusi, men jeg har jobbet med meg selv om kommet så langt at jeg kan lære av fortiden, og det har medført at jeg har blitt mye lykkeligere enn jeg har vært før...

Jeg har også lest igjennom tråden og det du har svart noen andre her, og må få legge til at du er nødt til å takle svarene du får når du legger inn innlegg her. Det er opp til deg om du vil høre på rådene du får eller ei, men siden du vet at du har et problem, så er det kanskje verdt å høre på andre uten å bite hodet av dem...