Avstandsforhold... et spm.

[Gjest togli]

''og det er vel egentlig ganske sjelden å møte en mann på + - 40 som ikke har barn fra før.. Tror nesten jeg hadde blitt en smule skeptisk dersom det ikke lå gode grunner bak ;)''

Ja, og når han først har barn, synes jeg det er et svært positivt trekk at han ikke anser seg selv som "flyttbar" med det første :-)

Sønnen min har en venn der faren mente at han absolutt var flyttbar, for samboer med den nye kjæresten (og tidligere elskerinnen??) skulle han bli bare få måneder etter bruddet, og dette innebar at vennen må bo annenhver uke nokså langt borte fra alle vennene sine....

Det er kanskje lett å tenke som meg når man er i et forhold, men jeg skjønner ikke hvorfor man "på død og liv" må flytte sammen med en ny person når begge har (litt større) barn på hver sin kant...

Helt enig!

Jeg hadde blitt skeptisk til en mann som helt ukritisk flytta til meg og barna dersom han selv hadde barn et annet sted i landet....

[Maximia]

''En venninne har fått seg en kjæreste i utlandet, som hun bare ser i utvidede ferier. En annen venninne mente at hun ikke hadde orket et forhold bare for noen få hete uker innimellom, men da måtte jeg bare spørre sistnevnte hvor mange hete uker hun har i sitt nåværende forhold! *hø hø*''

Haha ) Godt poeng egentlig

''Uansett tror jeg ikke at jeg umiddelbart ville ha avskrevet en særdeles interessant mann bare fordi geografien var litt ugrei. Tiden ville tidsnok vise om forholde var liv laga til tross for avstandene.''

Det er akkurat det.... Hvis man er så heldig å møte den man føler er ens sjelevenn og begge føler det på samme måte, så tåler man antagelig avstanden.. og det er vel egentlig ganske sjelden å møte en mann på + - 40 som ikke har barn fra før.. Tror nesten jeg hadde blitt en smule skeptisk dersom det ikke lå gode grunner bak

Jeg vet ikke om jeg hadde vært skeptisk til en mann på 40år uten barn, men hadde nok vært mer skeptisk om han ikke hadde hatt noe langvarig forhold bak seg.

[Ysah]

''En venninne har fått seg en kjæreste i utlandet, som hun bare ser i utvidede ferier. En annen venninne mente at hun ikke hadde orket et forhold bare for noen få hete uker innimellom, men da måtte jeg bare spørre sistnevnte hvor mange hete uker hun har i sitt nåværende forhold! *hø hø*''

Haha ) Godt poeng egentlig

''Uansett tror jeg ikke at jeg umiddelbart ville ha avskrevet en særdeles interessant mann bare fordi geografien var litt ugrei. Tiden ville tidsnok vise om forholde var liv laga til tross for avstandene.''

Det er akkurat det.... Hvis man er så heldig å møte den man føler er ens sjelevenn og begge føler det på samme måte, så tåler man antagelig avstanden.. og det er vel egentlig ganske sjelden å møte en mann på + - 40 som ikke har barn fra før.. Tror nesten jeg hadde blitt en smule skeptisk dersom det ikke lå gode grunner bak

Sà det at man ikke har barn ved fylte 40 betyr automatisk at noe ikke er som det skal?

Herregud.

[Elis31]

Jeg kjenner til to avstandsforhold. Men tydeligvis med greie flyruter. De ser hverandre minimum en helg i måneden, men aller helst to. Og de har egne feriebudsjetter. Så det kan gå ja Men tror begge disse planlegger å flytte sammen en gang i fremtiden.

[Elis31]

Jeg kjenner til to avstandsforhold. Men tydeligvis med greie flyruter. De ser hverandre minimum en helg i måneden, men aller helst to. Og de har egne feriebudsjetter. Så det kan gå ja Men tror begge disse planlegger å flytte sammen en gang i fremtiden.

Reisebudsjetter mener jeg...

[Gjest ikke la det stoppe deg]

Jeg tror nesten jeg ville sett på avstand som en fordel, hvis jeg var relativt nyskilt og hadde barn. Barna kan ha godt av en lang periode (år) hvor de slipper å involveres i nye forhold, og du kan bruke all energi på dem når de er hos deg. Så får man heller prøve å få til at dere har barnefri samtidig med jevne mellomrom, og besøke hverandre annenhver gang evt møtes i en hyggelig storby eller andre steder.

[Gjest togli]

Jeg vet ikke om jeg hadde vært skeptisk til en mann på 40år uten barn, men hadde nok vært mer skeptisk om han ikke hadde hatt noe langvarig forhold bak seg.

Ja, enig i det

[Gjest togli]

Sà det at man ikke har barn ved fylte 40 betyr automatisk at noe ikke er som det skal?

Herregud.

Hehe, slæpp off

Når man selv har barn vil man gjerne ha en kjæreste som selv liker barn. En mann på + - 40 som har valgt å ikke få barn, vil jeg tro ikke vil vise særlig interesse for mine barn heller... Hvis det er andre grunner til at han ikke har barn fra før, så hadde jeg ikke droppa ham bare pga det

[Gjest togli]

Jeg tror nesten jeg ville sett på avstand som en fordel, hvis jeg var relativt nyskilt og hadde barn. Barna kan ha godt av en lang periode (år) hvor de slipper å involveres i nye forhold, og du kan bruke all energi på dem når de er hos deg. Så får man heller prøve å få til at dere har barnefri samtidig med jevne mellomrom, og besøke hverandre annenhver gang evt møtes i en hyggelig storby eller andre steder.

Takk for svar - høres igrunnen ganske fornuftig ut

[Gjest lettmelk34]

Hei:)

Jeg er der nå. I et Avstandsforhold der vi egentlig ikke er flyttbare pga unger på hver vår kant. Mellom oss er det 60 mil, fjelloverganger, tuneller og ferger.. Jeg har blitt en j***l på bilkjøring, he he, og har nok snart 700 mil bak rattet de siste månedene. Vi har selvsagt lyst til å være mye sammen, men jeg ønsker også litt alenetid. Jeg har mine forpliktelser, og han har sine. Jeg er ikke klar for å gi opp friheten min, ei heller til å gi opp han.(med frihet mener jeg ikke å løpe på sjekker'n...) Hans unger er litt eldre enn mine, der min yngste er 7 og hans yngste er 12. Etterhvert som ungene blir større, blir det på mange måter lettere å "reise fra de". Høres fælt ut når man sier det sånn, men de fleste unger begynner på videregående, og etterhvert velger de å ikke lenger pendle mellom sine biologiske foreldre annenhver uke heller. Hans eldste er snart 18, og da er det ikke like viktig å ha pappa i nabohuset lenger, mener jeg. Da skal de ut i livet på egenhånd. Jeg mener at det er fullt mulig med et avstandsforhold. Jeg elsker å ha ahm rundt meg, go vi snakker mye på telefon når han ikke er her eller jeg ikke er hos ham, men jeg synes også det er godt å ha min tid, både alene og alene med mine egne unger. Ungene våre, 6 stk. , går godt overens, og våre jevngamle døtre har blitt bestevenninder. Han er flink med ungene mine, og hans unger gir uttrykk for at de liker meg:) I sommer har vi feriert i 4 uker sammen, alene med hans unger, sammen med bare mine unger, med alle ungene og bare meg og han:) Dette har gitt oss troen på at vi har noe sterkt sammen som er verdt å kjempe for, og vente på Jeg tror at avstand faktisk kan være med å skape mer nærhet også. Man setter sånn pris på den tiden man faktisk er sammen. Og jammen er det deilig å savne noen som man vet savner en tilbake:)

Jeg hadde ikke gitt opp pga avstand aleine, for også jeg tror at alt ordner seg tilslutt på en god måte for alle:)

For vårt vedkommende så er planen å fortsette med avstandene til neste sommer, og da virkelig vurdere at han flytter hit. Han ønsker et stille og roligere liv på landet, og jeg ønsker ikke en storby.... den største utfordringen er vel å få den andre foreldren til å være med på at det delvis skal være opp til barnet å velge hvor det vil bo. Men det kommer når den tid kommer. Jeg er sikker på at det vil være meg og min avstands*love* i laaaang laaang tid fremover:)

Lykke til.

[Ysah]

Hehe, slæpp off

Når man selv har barn vil man gjerne ha en kjæreste som selv liker barn. En mann på + - 40 som har valgt å ikke få barn, vil jeg tro ikke vil vise særlig interesse for mine barn heller... Hvis det er andre grunner til at han ikke har barn fra før, så hadde jeg ikke droppa ham bare pga det

Ok, sànn sett, ja... Da forstàr jeg bedre:-)

[Gjest togli]

Hei:)

Jeg er der nå. I et Avstandsforhold der vi egentlig ikke er flyttbare pga unger på hver vår kant. Mellom oss er det 60 mil, fjelloverganger, tuneller og ferger.. Jeg har blitt en j***l på bilkjøring, he he, og har nok snart 700 mil bak rattet de siste månedene. Vi har selvsagt lyst til å være mye sammen, men jeg ønsker også litt alenetid. Jeg har mine forpliktelser, og han har sine. Jeg er ikke klar for å gi opp friheten min, ei heller til å gi opp han.(med frihet mener jeg ikke å løpe på sjekker'n...) Hans unger er litt eldre enn mine, der min yngste er 7 og hans yngste er 12. Etterhvert som ungene blir større, blir det på mange måter lettere å "reise fra de". Høres fælt ut når man sier det sånn, men de fleste unger begynner på videregående, og etterhvert velger de å ikke lenger pendle mellom sine biologiske foreldre annenhver uke heller. Hans eldste er snart 18, og da er det ikke like viktig å ha pappa i nabohuset lenger, mener jeg. Da skal de ut i livet på egenhånd. Jeg mener at det er fullt mulig med et avstandsforhold. Jeg elsker å ha ahm rundt meg, go vi snakker mye på telefon når han ikke er her eller jeg ikke er hos ham, men jeg synes også det er godt å ha min tid, både alene og alene med mine egne unger. Ungene våre, 6 stk. , går godt overens, og våre jevngamle døtre har blitt bestevenninder. Han er flink med ungene mine, og hans unger gir uttrykk for at de liker meg:) I sommer har vi feriert i 4 uker sammen, alene med hans unger, sammen med bare mine unger, med alle ungene og bare meg og han:) Dette har gitt oss troen på at vi har noe sterkt sammen som er verdt å kjempe for, og vente på Jeg tror at avstand faktisk kan være med å skape mer nærhet også. Man setter sånn pris på den tiden man faktisk er sammen. Og jammen er det deilig å savne noen som man vet savner en tilbake:)

Jeg hadde ikke gitt opp pga avstand aleine, for også jeg tror at alt ordner seg tilslutt på en god måte for alle:)

For vårt vedkommende så er planen å fortsette med avstandene til neste sommer, og da virkelig vurdere at han flytter hit. Han ønsker et stille og roligere liv på landet, og jeg ønsker ikke en storby.... den største utfordringen er vel å få den andre foreldren til å være med på at det delvis skal være opp til barnet å velge hvor det vil bo. Men det kommer når den tid kommer. Jeg er sikker på at det vil være meg og min avstands*love* i laaaang laaang tid fremover:)

Lykke til.

Så koselig )

Ser ut som dere har funnet en løsning som passer dere bra

[Gjest togli]

Ok, sànn sett, ja... Da forstàr jeg bedre:-)