Min kone har forlatt meg

[ensomogforlatt]

Min kone og jeg har vært lykkelig gift i 15 år, og har 3 barn sammen. 3 år, 12 år og 15 år. For ca 5 uker siden var vi sammen ute på by'n, og det er der det hele startet. Utpå kvelden begynte jeg å rote med en annen dame, og av en eller annen grunn brydde jeg meg egentlig ikke noe om at min kone så dette. Samme kveld kom hun i kontakt med en vilt fremmed som bare var på helgebesøk og som hun senere på kvelden ble med opp på hotell rommet (ingenting seksuelt skjedde her har hun sagt. De bare pratet sammen). Et par dager etterpå gav hun beskjed om at hun ønsket å reise bort noen dager for å være for seg selv og få samlet tankene. Hun var borte i 5 dager, uten at jeg fikk noe meldinger eller beskjed om hva hun tenkte. Hun kom hjem igjen sent på kvelden etter de 5 dagene og kunne da fortelle at hun hadde bestemt seg for å flytte ut. Det var ingenting mer å hente, og hun ønsket heller ikke å sette seg ned for å diskutere noe som helst. Jeg ble helt fortvilet og kunne ikke forstå at hun ikke i det minste kunne sette seg ned for å prate litt. Et par dager etterpå kommer hun til meg og sier at hun var invitert på helgebesøk. Jeg skjønte da at det måtte være hos denne typen som hun traff forrige helg. Noe som viste seg å være riktig. Hun innrømmet at hun hadde hatt kontakt med han i den perioden hun skulle være for seg selv og samle tankene. Når jeg hørte dette ble jeg enda mer fortvilet, og det hele endte med en sykemelding i 3 uker. Jeg var helt på felgen og hadde store problemer med å forstå at dette faktisk var virkelighet. Et par uker etter første helgebesøket ble det enda en tur, og om noen dager reiser de to til syden sammen. Hun har sagt at det ikke var noe mer å hente i vårt forhold, og når jeg har konfrontert henne med at hun helt til det siste, helt uoppfordret har sendt meg sms'er der hun skriver at hun er gla i meg og at hun elsker meg, påstår hun at det var noe hun gjorde av ren rutine. Jeg kjenner henne så på godt etter nesten 20 år at jeg vet hun ikke hadde gjort noe sånt uten at hun mente noe med det. Hun sier også at hun ikke lengre har noen følelser for meg. Jeg kan jo skjønne at hun sier det når hun nå er forelsket i en annen. Den nye flammen er 29 år mens hun er 37. Han har ingen unger, og har heller aldri hatt noen samboer. Han bor så pass langt unna, at hun bare kan treffe han annenhver helg (ungene bor en uke hos meg og en uke hos henne). For at hun også skal kunne få besøk av han når hun har ungene, forsøker hun nå å få ungene til å møte han for å bli kjent (bruddet mellom oss skjedde for bare 5-6 uker siden). Jeg kjenner henne ikke igjen lengre, for hun har alltid vært den som har snakket høyest om hvor viktig det er å ta vare på ungene i sånne situasjoner, samt hvor viktig det er å ikke involvere seg i en ny partner umiddelbart etter et brudd. Jeg er fortsatt veldig gla i henne, men jeg skjønner jo at jeg slik situasjonene er nå, så er det overhodet ikke aktuelt for henne å ta meg tilbake. Vil forholdet mellom disse to kunne vare?? Er det noen mulighet for at hun kan komme til å angre og vil tilbake igjen? Jeg antar at den nye typen har benyttet seg av hennes situasjon til sin fordel, der hun var såret pga det som skjedde. I en slik situasjon trenger man oppmerksomhet og omtanke, og det er vel akkurat det han har gitt henne. Han har sikkert også sagt akkurat de riktige tingene som han har dratt fordel av. Håper noen kan forsøke å svare på mine spørsmål, og på fohånd mange takk.

[tuppada]

Vet du hva... jeg hadde gjort det samme som henne! Hvorfor roter du med en annen dame forann dama di?

[EnolaGay]

Hvordan var forholdet FØR dere dro på denne famøse byturen? Om dere allerede hanglet litt,og hun kanskje har følt seg forlatt og nedprioritert lenge. Så kan man vel si at hun fikk det bekreftet av deg den kvelden. Og da gav hun blaffen og fant seg oppmerksomhet selv..

Jeg er imidlertid lite imponert over at hun starter opp et nytt forhold før "liket er kaldt" og involverer ungene...

Du bør ta initiativ til samtaler på familiekontoret synes jeg. Forøvrig er det vel ikke så mange råd å gi.

[Gjest 13 av deg på dusinet]

Hehe. Har du det veldig kjedelig i dag?

[ensomogforlatt]

Hvordan var forholdet FØR dere dro på denne famøse byturen? Om dere allerede hanglet litt,og hun kanskje har følt seg forlatt og nedprioritert lenge. Så kan man vel si at hun fikk det bekreftet av deg den kvelden. Og da gav hun blaffen og fant seg oppmerksomhet selv..

Jeg er imidlertid lite imponert over at hun starter opp et nytt forhold før "liket er kaldt" og involverer ungene...

Du bør ta initiativ til samtaler på familiekontoret synes jeg. Forøvrig er det vel ikke så mange råd å gi.

Jo det er vel ikke til å stikke under en stol det faktum at det siste året har vært preget med veldig mye jobbing. Jeg har stort sett komt hjem klokken 4, men har brukt ettermiddager og kvelder foran PC'en for å få jobben unna. Dette har gjort til at oppmerksomheten hun skulle hatt desverre har uteblitt. Hun har jo nevnt dette for meg noen ganger, men jeg har ikke tatt det alvorlig og fortsatt å prioritere jobben. Vi har en liten på 3 år som har ligget i sengen mellom oss stort sett siden hun ble født, og det har jo heller ikke bidratt til at vi har hatt et normalt sexliv. Jeg har gått på tabletter som desverre har redusert sexlysten, og derfor har jeg heller ikke brydd meg noe om at barnet har ligget i sengen med oss. Jeg ser jo nå i etterkant at disse tingene har bidratt til at vi har kommet lengre og lengre fra hverandre, og mitt sidesprang var nok dråpen som fikk begeret til å renne over. Selv om det nå er for sent å redde ekteskapet, har jeg diskutert min arbeidssituasjon med arbeidsgiver, og fått redusert mine oppgaver slik at jeg ikke lengre vil måtte ta i bruk kvelder for å få jobben unna. Jeg er også iferd med å trappe ned på medisinene som har medført at sexlysten ble borte. Jeg har fortalt henne dette, men hun sier at det nå er for sent å gjøre noe noe med det. Vi har ikke lengre noen god tone mellom oss, og hun virker hele tiden sint og irritert på meg (noe som sikkert er helt naturlig i en slik situasjon). Vi hadde på forhånd snakket om, og blitt enige om at vi skulle vente til et nytt forhold var å anse som seriøst og noe vi trodde på før ungene skulle involveres. I tillegg var vi enige om at dette var noe jeg og hun skulle snakke om sammen og være enige om før vi presenterte ungene for en ny partner. Dette har hun nå altså totalt ignorert og har allerede nye typen på besøk mens hun har ungene. Det var den eldste datteren vår som fortalte dette til meg og ikke eksen. Forsøker å ikke tenke på dette, og prøver etter beste evne å se fremover.

[PieLill]

Jo det er vel ikke til å stikke under en stol det faktum at det siste året har vært preget med veldig mye jobbing. Jeg har stort sett komt hjem klokken 4, men har brukt ettermiddager og kvelder foran PC'en for å få jobben unna. Dette har gjort til at oppmerksomheten hun skulle hatt desverre har uteblitt. Hun har jo nevnt dette for meg noen ganger, men jeg har ikke tatt det alvorlig og fortsatt å prioritere jobben. Vi har en liten på 3 år som har ligget i sengen mellom oss stort sett siden hun ble født, og det har jo heller ikke bidratt til at vi har hatt et normalt sexliv. Jeg har gått på tabletter som desverre har redusert sexlysten, og derfor har jeg heller ikke brydd meg noe om at barnet har ligget i sengen med oss. Jeg ser jo nå i etterkant at disse tingene har bidratt til at vi har kommet lengre og lengre fra hverandre, og mitt sidesprang var nok dråpen som fikk begeret til å renne over. Selv om det nå er for sent å redde ekteskapet, har jeg diskutert min arbeidssituasjon med arbeidsgiver, og fått redusert mine oppgaver slik at jeg ikke lengre vil måtte ta i bruk kvelder for å få jobben unna. Jeg er også iferd med å trappe ned på medisinene som har medført at sexlysten ble borte. Jeg har fortalt henne dette, men hun sier at det nå er for sent å gjøre noe noe med det. Vi har ikke lengre noen god tone mellom oss, og hun virker hele tiden sint og irritert på meg (noe som sikkert er helt naturlig i en slik situasjon). Vi hadde på forhånd snakket om, og blitt enige om at vi skulle vente til et nytt forhold var å anse som seriøst og noe vi trodde på før ungene skulle involveres. I tillegg var vi enige om at dette var noe jeg og hun skulle snakke om sammen og være enige om før vi presenterte ungene for en ny partner. Dette har hun nå altså totalt ignorert og har allerede nye typen på besøk mens hun har ungene. Det var den eldste datteren vår som fortalte dette til meg og ikke eksen. Forsøker å ikke tenke på dette, og prøver etter beste evne å se fremover.

Kan hende virker det provoserende på henne om du nå plutselig er villig til å gjøre alle tingene hun har bedt deg om i årevis.

Ikke utenkelig at hun har bygd opp frustrasjon over lang tid og nå har demningen raknet. I så fall vil hun kunne komme til å være sint på deg ganske lenge.

Det mest konstruktive er nok om du fokuserer på å gjøre det beste ut av situasjonen slik den er fremfor å forsøke å lappe på det som har gått i stykker.

Vær ryddig, redelige og romslig overfor henne. Send ungene fra deg nybadede, med hele og rene klær - og helt uten skittentøy i bagen. Ta del i foreldermøter etc. Snakk pent om moren til barna dine.

Ikke kryp for henne, ikke opptre skyldbetynget eller vær underdog. Det er mulig du angrer hvordan du gjorde en del ting i det parforholdet dere hadde. Men når det gjelder samarbeid om barna, skal dere være to likeverdige parter.

Hun burde selvsagt spart barna fra å bli introdusert til en ny kjæreste så tidlig. Jeg forstår godt du reagerer på det. Men akkurat nå hører hun neppe på deg. Snarere tvert imot. Derfor er det kanskje best om du ikke tar opp hvordan du synes hun bør gjøre ting, samme hvor rett du kan ha.

mvh

[ensomogforlatt]

Kan hende virker det provoserende på henne om du nå plutselig er villig til å gjøre alle tingene hun har bedt deg om i årevis.

Ikke utenkelig at hun har bygd opp frustrasjon over lang tid og nå har demningen raknet. I så fall vil hun kunne komme til å være sint på deg ganske lenge.

Det mest konstruktive er nok om du fokuserer på å gjøre det beste ut av situasjonen slik den er fremfor å forsøke å lappe på det som har gått i stykker.

Vær ryddig, redelige og romslig overfor henne. Send ungene fra deg nybadede, med hele og rene klær - og helt uten skittentøy i bagen. Ta del i foreldermøter etc. Snakk pent om moren til barna dine.

Ikke kryp for henne, ikke opptre skyldbetynget eller vær underdog. Det er mulig du angrer hvordan du gjorde en del ting i det parforholdet dere hadde. Men når det gjelder samarbeid om barna, skal dere være to likeverdige parter.

Hun burde selvsagt spart barna fra å bli introdusert til en ny kjæreste så tidlig. Jeg forstår godt du reagerer på det. Men akkurat nå hører hun neppe på deg. Snarere tvert imot. Derfor er det kanskje best om du ikke tar opp hvordan du synes hun bør gjøre ting, samme hvor rett du kan ha.

mvh

Takk for gode råd og tips PieLill.

Det har vært veldig vanskelig å unngå munnhuggeri i den fasen vi nå har vært gjennom, men tror at det i tiden fremover skal gå greit å unngå dette. Det verste sjokket er vel iferd med å legge seg nå, så jeg forventer vel egentlig ikke noen flere overaskelser.

Har fått føle på kroppen hvordan det er å få beskjed om at det er slutt, hvordan det er å få beskjed 2 dager etterpå at hun er forelsket i en annen, og hvordan det er å få vite at ungene har vært sammen med den nye typen i løpet av 4-5 uker. Vi har vært til mekling, vi har delt inventaret i huset, og har gjort opp boet. Skulle dermed ikke lengre være behov for kontakt mellom oss utenom det som har med ungene å gjøre.

Et annet spørsmål jeg hele tiden stiller meg selv er om vi hadde vært separert idag dersom hun ikke hadde snakket med denne nye typen i den fasen hun var såret og skulle ha noe tid for seg selv. Sto han klar på utsiden til å ta imot henne, og at det derfor var mye enklere for henne å bare hoppe av istedet for å måtte ta disse tingene opp med meg? Har han vært med på å påvirke avgjørelsen? Vil dette avstandsforholdet kunne vare mellom de to, med tanke på at hun er 37 og han 29 uten unger og har heller aldri hatt noen samboer? Det er jo ting jeg ikke lengre har noe med å gjøre, men uansett hvordan man vrir og vrenger på det, så er dette naturlignok ting jeg tenker på. Mulig jeg hadde opplevd ting annerledes dersom dette ikke hadde skjedd så fort som det har.

Håper du tar deg tid til å forsøke å gi meg noen svar. Du sitter jo på utsiden av alt, og har muligens gjort deg opp noen tanker rundt dette.

På forhånd takk for svar.

[PieLill]

Takk for gode råd og tips PieLill.

Det har vært veldig vanskelig å unngå munnhuggeri i den fasen vi nå har vært gjennom, men tror at det i tiden fremover skal gå greit å unngå dette. Det verste sjokket er vel iferd med å legge seg nå, så jeg forventer vel egentlig ikke noen flere overaskelser.

Har fått føle på kroppen hvordan det er å få beskjed om at det er slutt, hvordan det er å få beskjed 2 dager etterpå at hun er forelsket i en annen, og hvordan det er å få vite at ungene har vært sammen med den nye typen i løpet av 4-5 uker. Vi har vært til mekling, vi har delt inventaret i huset, og har gjort opp boet. Skulle dermed ikke lengre være behov for kontakt mellom oss utenom det som har med ungene å gjøre.

Et annet spørsmål jeg hele tiden stiller meg selv er om vi hadde vært separert idag dersom hun ikke hadde snakket med denne nye typen i den fasen hun var såret og skulle ha noe tid for seg selv. Sto han klar på utsiden til å ta imot henne, og at det derfor var mye enklere for henne å bare hoppe av istedet for å måtte ta disse tingene opp med meg? Har han vært med på å påvirke avgjørelsen? Vil dette avstandsforholdet kunne vare mellom de to, med tanke på at hun er 37 og han 29 uten unger og har heller aldri hatt noen samboer? Det er jo ting jeg ikke lengre har noe med å gjøre, men uansett hvordan man vrir og vrenger på det, så er dette naturlignok ting jeg tenker på. Mulig jeg hadde opplevd ting annerledes dersom dette ikke hadde skjedd så fort som det har.

Håper du tar deg tid til å forsøke å gi meg noen svar. Du sitter jo på utsiden av alt, og har muligens gjort deg opp noen tanker rundt dette.

På forhånd takk for svar.

''Et annet spørsmål jeg hele tiden stiller meg selv er om vi hadde vært separert idag dersom hun ikke hadde snakket med denne nye typen i den fasen hun var såret og skulle ha noe tid for seg selv.''

Om ikke dette hadde skjedd hadde muligens du fortsatt i samme sporet fremdeles. I så fall ville det ganske garantert sprukket før eller siden.

Omstendighetene, din eskapade i kombinasjon med at hun traff den andre har nok helt mye bensin på bålet, påvirket hvordan bruddet ble og akselrert prosessen.

Men hennes oppdemmede frustrasjon (berettiget eller uberettiget) har mest sannsynlig logget der som en udetonert landmine. Hva som fikk det til å smelle er litt mer tilfeldig.

''Sto han klar på utsiden til å ta imot henne, og at det derfor var mye enklere for henne å bare hoppe av istedet for å måtte ta disse tingene opp med meg? Har han vært med på å påvirke avgjørelsen?''

Er det mulig at hun egentlig har tatt tingene opp med deg ganske mange ganger? En trist ting som skjer i mange parforhold er at når den ene endlig er klar til å lytte og endre ting er den andre oppbrukt og har gitt opp. Kan det være noe slikt som har skjedd mellom dere?

Jeg tror nok hans tilstedeværelse har satt fortgang i prosessen og kanskje også bidratt til et forhøyet konflikt- og agresjonsnivå dere imellom. Det kan også ha bidratt til at skadene ble uopprettelige på et tidligere tidspunkt. Men han er sannsynligvis ikke årsaken, bare katalysator.

''Vil dette avstandsforholdet kunne vare mellom de to, med tanke på at hun er 37 og han 29 uten unger og har heller aldri hatt noen samboer? Det er jo ting jeg ikke lengre har noe med å gjøre, men uansett hvordan man vrir og vrenger på det, så er dette naturlignok ting jeg tenker på.''

Det vil jo først og fremst tiden vise. Personlig har jeg lite tro på forhold man flakser inn i før man er ferdig med det som har vært.

''Mulig jeg hadde opplevd ting annerledes dersom dette ikke hadde skjedd så fort som det har.''

Det har du nok helt rett i. Kan hende opplever ikke hun det som at ting har gått så fort, om dette i stor grad er et resultat av oppdemmet frustrasjon.

Ikke tolk det jeg skriver som at jeg tror jeg vet hvordan ting er. Det er kun ment som innspill, så er du den beste til å bedømme hva som er relevant og ikke.

Lykke til videre.

mvh

[ensomogforlatt]

''Et annet spørsmål jeg hele tiden stiller meg selv er om vi hadde vært separert idag dersom hun ikke hadde snakket med denne nye typen i den fasen hun var såret og skulle ha noe tid for seg selv.''

Om ikke dette hadde skjedd hadde muligens du fortsatt i samme sporet fremdeles. I så fall ville det ganske garantert sprukket før eller siden.

Omstendighetene, din eskapade i kombinasjon med at hun traff den andre har nok helt mye bensin på bålet, påvirket hvordan bruddet ble og akselrert prosessen.

Men hennes oppdemmede frustrasjon (berettiget eller uberettiget) har mest sannsynlig logget der som en udetonert landmine. Hva som fikk det til å smelle er litt mer tilfeldig.

''Sto han klar på utsiden til å ta imot henne, og at det derfor var mye enklere for henne å bare hoppe av istedet for å måtte ta disse tingene opp med meg? Har han vært med på å påvirke avgjørelsen?''

Er det mulig at hun egentlig har tatt tingene opp med deg ganske mange ganger? En trist ting som skjer i mange parforhold er at når den ene endlig er klar til å lytte og endre ting er den andre oppbrukt og har gitt opp. Kan det være noe slikt som har skjedd mellom dere?

Jeg tror nok hans tilstedeværelse har satt fortgang i prosessen og kanskje også bidratt til et forhøyet konflikt- og agresjonsnivå dere imellom. Det kan også ha bidratt til at skadene ble uopprettelige på et tidligere tidspunkt. Men han er sannsynligvis ikke årsaken, bare katalysator.

''Vil dette avstandsforholdet kunne vare mellom de to, med tanke på at hun er 37 og han 29 uten unger og har heller aldri hatt noen samboer? Det er jo ting jeg ikke lengre har noe med å gjøre, men uansett hvordan man vrir og vrenger på det, så er dette naturlignok ting jeg tenker på.''

Det vil jo først og fremst tiden vise. Personlig har jeg lite tro på forhold man flakser inn i før man er ferdig med det som har vært.

''Mulig jeg hadde opplevd ting annerledes dersom dette ikke hadde skjedd så fort som det har.''

Det har du nok helt rett i. Kan hende opplever ikke hun det som at ting har gått så fort, om dette i stor grad er et resultat av oppdemmet frustrasjon.

Ikke tolk det jeg skriver som at jeg tror jeg vet hvordan ting er. Det er kun ment som innspill, så er du den beste til å bedømme hva som er relevant og ikke.

Lykke til videre.

mvh

På nytt vil jeg takke for innspill. Syns du treffer ganske bra i din "analyse" av hva som har skjedd, hvordan hun har reagert, og hvordan ting har utviklet seg.

Jeg er også redd for at ting før eller siden hadde sprukket dersom ikke dette bruddet hadde komt nå. Jeg har jo fått visse signaler underveis, men har ikke tatt disse til etterretning, Desverre ikke før det var for sent. Det sies jo at mange som er separert finner tilbake til hverandre igjen, og da lurer jeg på om dette også kan skje oss. Slik det ser ut idag, men ny type og det hele, er jo ikke det noe som er aktuelt. Det vil jo bare være tiden som kan vise om hun eventuelt måtte angre og ønsker å forsøke igjen. Tror det vil være viktig for meg selv, at jeg nå klarer å oppnå de milepælene jeg har satt. Nemlig å ta meg 100% av ungene når de er hos meg, samt at jobben og mengden med jobb blir redusert til normalen.

En helt annen ting som jeg lurer litt på er følgende. Den eldste jenta vår er 15 år, og hun har gjentatte ganger gitt beskjed både til meg og sin mor om at hun ikke ønsker å bli bedre kjent med den nye typen. Hvertfall ikke enda. Likevel fikk hun han ned på besøk i helgen (mens ungene var hos henne). Resultatet av dette har vært krangling mellom henne og moren. Pga dette har hun nesten ikke vært hjemme, og bare vært med venninner for å unngå å være sammen med han. Jeg har sagt til eksen at hun burde respektere dette, men har altså gitt totalt faen bare for å få han på besøk. Jeg vet ikke hvordan jeg skal ta denne saken videre, for eksen hører som sagt ikke på meg. Viktig å ta hensyn til, og ivareta barna sine meninger i en sånn sak, men i dette tilfelle har hun satt seg selv og sine prioriteringer foran barna.

[PieLill]

På nytt vil jeg takke for innspill. Syns du treffer ganske bra i din "analyse" av hva som har skjedd, hvordan hun har reagert, og hvordan ting har utviklet seg.

Jeg er også redd for at ting før eller siden hadde sprukket dersom ikke dette bruddet hadde komt nå. Jeg har jo fått visse signaler underveis, men har ikke tatt disse til etterretning, Desverre ikke før det var for sent. Det sies jo at mange som er separert finner tilbake til hverandre igjen, og da lurer jeg på om dette også kan skje oss. Slik det ser ut idag, men ny type og det hele, er jo ikke det noe som er aktuelt. Det vil jo bare være tiden som kan vise om hun eventuelt måtte angre og ønsker å forsøke igjen. Tror det vil være viktig for meg selv, at jeg nå klarer å oppnå de milepælene jeg har satt. Nemlig å ta meg 100% av ungene når de er hos meg, samt at jobben og mengden med jobb blir redusert til normalen.

En helt annen ting som jeg lurer litt på er følgende. Den eldste jenta vår er 15 år, og hun har gjentatte ganger gitt beskjed både til meg og sin mor om at hun ikke ønsker å bli bedre kjent med den nye typen. Hvertfall ikke enda. Likevel fikk hun han ned på besøk i helgen (mens ungene var hos henne). Resultatet av dette har vært krangling mellom henne og moren. Pga dette har hun nesten ikke vært hjemme, og bare vært med venninner for å unngå å være sammen med han. Jeg har sagt til eksen at hun burde respektere dette, men har altså gitt totalt faen bare for å få han på besøk. Jeg vet ikke hvordan jeg skal ta denne saken videre, for eksen hører som sagt ikke på meg. Viktig å ta hensyn til, og ivareta barna sine meninger i en sånn sak, men i dette tilfelle har hun satt seg selv og sine prioriteringer foran barna.

''Pga dette har hun nesten ikke vært hjemme, og bare vært med venninner for å unngå å være sammen med han. Jeg har sagt til eksen at hun burde respektere dette, men har altså gitt totalt faen bare for å få han på besøk. Jeg vet ikke hvordan jeg skal ta denne saken videre, for eksen hører som sagt ikke på meg. Viktig å ta hensyn til, og ivareta barna sine meninger i en sånn sak, men i dette tilfelle har hun satt seg selv og sine prioriteringer foran barna.''

Det er ikke vanskelig å forstå hverken 15-åringens eller din frustrasjon over at en ny kjæreste påprakkes barna nå. Man får mest lyst til å filleriste foreldre som gjør slikt. Flott at du støtter barna dine i dette.

Pass på at du er strategisk til fingertuppene. Valgene og handlingene til din ex bærer sannsynligvis preg av en blanding av forurettigelse, sinne, trass, hevn og trang eller en opplevelse av et rettferdig krav om å få ta igjen det forsømte.

Dessverre tar hun noen valg som kan komme til å koste henne dyrt i hennes relasjon med barna.

Ved å kritisere exen eller fortelle henne hva hun bør gjøre og ikke, risikerer du å vekke trass hos henne og at dette blir en maktkamp mellom dere. Du er sannsynligvis den siste personen i verden hun vil høre på for øyeblikket.

Din direkte innblanding kan dermed gjøre ting verre i stedet for bedre. Husk at det også finnes et hav av muligheter for å tolke dine motiv for å blande deg på verst mulig måte.

Kanskje er det bedre om du forsøker å støtte dattera di til å takle dette fremfor at du forsøker å forandre det.

Hun trenger for det første å kjenne at hun har rett til å reagere og bli sint, skuffet eller hva enn dette får henne til å føle. Det beste er om du klarer å gi henne denne støtte uten å rakke ned på mora hennes.

Du kan forsøke å forklare, men pass på at forklaringer ikke går ombord som forsøk på bortforklaringer. Unngå alt som kan tolkes som et krav til jenta om å føle annerledes eller forstå seg ihjel på situasjonen.

Prøv å hjelp henne til å forstå hva du ikke kan gjøre med saken og hvorfor.

Dernest kan du forsøke å diskutere med jenta hva som er den beste løsningen for henne. Vær hele tiden på hennes parti. Hun skal ikke takle dette for å gjøre det enklere for sine foreldre eller en ny kjæreste. Målet skal være at hun skal få det best mulig.

Sier hun at hun ikke vil være hos moren, kan det være en idé å koble inn familievernkontoret først som sist. Det kan fort vekk bli både verdenskrig og Ragnarokk om du skulle fronte noe slikt.

Målet må være å hjelpe jenta gjennom dette og å drive skadebegrensning i forhold til hennes relasjon til moren. Selvsagt er det begrenset hvor mye du kan gjøre på denne fronten, men det du kan gjøre vil kunne gi stor positiv uttelling.

Og du verden hvor mye enklere det er å skrive dette enn å gjøre det.

mvh

[løvinne71]

Jeg får det ikke helt til å stemme at dere er "lykkelig gift", når du i neste setning forteller at du rotet med en annen dame foran øynene på kona di, og at hun deretter forsvinner på et hotellrom med en fremmed fyr...

Jeg tror heller ikke at problemene STARTET på denne festen.

For det høres merkelig ut at et forhold kan endre status fra "lykkelig ekteskap / velfungerede familie", til "utroskap, brudd og nye kjærester", på bare 5 uker.

Men utifra innleggene du skriver under her, så tyder det jo på at det har vært problemer lenge, og at hendelsen på denne festen heller var "den siste dråpen" som skulle til for å utløse bruddet.

Det høres ut som du har gått i den klassiske fellen der mannen i lang tid undervurderer problemene i forholdet, fordi ting, tross alt, fungerer "på et vis."

Og da er det mye enklere å bare la dagene skure å gå, istedet for å ta den anstrengede jobben som kreves for å gjøre ting bedre.

I mellomtiden har kvinnen vært innom alle fasene med: misnøye, ønske/krav om endringer, skuffelser fordi de ikke blir imøtekommet, og deretter resignasjon fordi hun innser at han, i hennes øyne, ikke bryr seg nok til å gidde å reparere forholdet.

Dette fører til at hun får tanker om brudd, og at følelsene for mannen etterhvert slokner. Så når bruddet til slutt kommer, er kvinnen allerede mer eller mindre ferdig med å sørge / bearbeide sine følelser.

Mannen på sin side, oppfatter ofte bruddet som "en bombe."

fordi han har levd i den oppfatning at ting har vært "helt greit" og ikke har forstått alvoret.

Dermed blir det ofte en skikkelig oppvekker for ham når han ser konsekvensene av sin "passive rolle",. og han skjønner plutselig hva han burde gjort annerledes...

Det er tydeligvis noe tilsvarende som har skjedd i deres tilfelle.

Dere har kanksje tatt hverandre for gitt altfor lenge. Og det har kanksje ført til at dere ikke respekterer hverandre nok til å unngå handlinger som kan ødelegge for dere.

Det var jo svært respektløst av deg å rote med en annen dame mens hun så på. Og det at hun så forsvinner med en fremmed mann, uten at du reagerer, vitner jo om at dere egentlig ikke var så fokuserte på hverandre som kjærester.

Jeg synes din kone oppfører seg både merkelig og dumt, ved å kaste seg ut i et nytt forhold på den måten. Ikke minst ovenfor barna, som sikkert knapt skjønner hva som har hendt mellom dere, og ikke forstår hvorfor dere plutselig ikke bor sammen lenger.

Samtidig må du nok ta litt av skylden selv for at slutten ble såpass "dramatisk"

Hun har kanskje god grunn til å føle at du har forsømt både henne og familien i lang tid allerede. Og når du topper det hele med å rote med en annen, så kan du nok regne med at hun er både bitter og hevnlysten akkurat nå.

Affæren med denne fyren er kanskje den "oppreisningen" og "tilfluktstedet" hun trenger hvis hun har følt seg forsømt av deg og litt "selv-utslettet" av unger og ansvar.

Denne fyren representerer kanskje alt hun har savnet fra deg, og får henne til å føle seg som en attraktiv kvinne igjen, ikke bare som hustu og mor.

Jeg tror nok ikke du kan gjøre så mye annet enn å la henne være ifred akkurat nå. Hun er nok ikke tilsnakkelig for hverken irettesettelser, "gode råd" eller unnskyldninger eller løfter om bedring fra din side.

Det viktigste er at du setter fokuset på barna, og prøver å gjøre ditt beste for dem i denne vanskelige situasjonen.

[ensomogforlatt]

Jeg får det ikke helt til å stemme at dere er "lykkelig gift", når du i neste setning forteller at du rotet med en annen dame foran øynene på kona di, og at hun deretter forsvinner på et hotellrom med en fremmed fyr...

Jeg tror heller ikke at problemene STARTET på denne festen.

For det høres merkelig ut at et forhold kan endre status fra "lykkelig ekteskap / velfungerede familie", til "utroskap, brudd og nye kjærester", på bare 5 uker.

Men utifra innleggene du skriver under her, så tyder det jo på at det har vært problemer lenge, og at hendelsen på denne festen heller var "den siste dråpen" som skulle til for å utløse bruddet.

Det høres ut som du har gått i den klassiske fellen der mannen i lang tid undervurderer problemene i forholdet, fordi ting, tross alt, fungerer "på et vis."

Og da er det mye enklere å bare la dagene skure å gå, istedet for å ta den anstrengede jobben som kreves for å gjøre ting bedre.

I mellomtiden har kvinnen vært innom alle fasene med: misnøye, ønske/krav om endringer, skuffelser fordi de ikke blir imøtekommet, og deretter resignasjon fordi hun innser at han, i hennes øyne, ikke bryr seg nok til å gidde å reparere forholdet.

Dette fører til at hun får tanker om brudd, og at følelsene for mannen etterhvert slokner. Så når bruddet til slutt kommer, er kvinnen allerede mer eller mindre ferdig med å sørge / bearbeide sine følelser.

Mannen på sin side, oppfatter ofte bruddet som "en bombe."

fordi han har levd i den oppfatning at ting har vært "helt greit" og ikke har forstått alvoret.

Dermed blir det ofte en skikkelig oppvekker for ham når han ser konsekvensene av sin "passive rolle",. og han skjønner plutselig hva han burde gjort annerledes...

Det er tydeligvis noe tilsvarende som har skjedd i deres tilfelle.

Dere har kanksje tatt hverandre for gitt altfor lenge. Og det har kanksje ført til at dere ikke respekterer hverandre nok til å unngå handlinger som kan ødelegge for dere.

Det var jo svært respektløst av deg å rote med en annen dame mens hun så på. Og det at hun så forsvinner med en fremmed mann, uten at du reagerer, vitner jo om at dere egentlig ikke var så fokuserte på hverandre som kjærester.

Jeg synes din kone oppfører seg både merkelig og dumt, ved å kaste seg ut i et nytt forhold på den måten. Ikke minst ovenfor barna, som sikkert knapt skjønner hva som har hendt mellom dere, og ikke forstår hvorfor dere plutselig ikke bor sammen lenger.

Samtidig må du nok ta litt av skylden selv for at slutten ble såpass "dramatisk"

Hun har kanskje god grunn til å føle at du har forsømt både henne og familien i lang tid allerede. Og når du topper det hele med å rote med en annen, så kan du nok regne med at hun er både bitter og hevnlysten akkurat nå.

Affæren med denne fyren er kanskje den "oppreisningen" og "tilfluktstedet" hun trenger hvis hun har følt seg forsømt av deg og litt "selv-utslettet" av unger og ansvar.

Denne fyren representerer kanskje alt hun har savnet fra deg, og får henne til å føle seg som en attraktiv kvinne igjen, ikke bare som hustu og mor.

Jeg tror nok ikke du kan gjøre så mye annet enn å la henne være ifred akkurat nå. Hun er nok ikke tilsnakkelig for hverken irettesettelser, "gode råd" eller unnskyldninger eller løfter om bedring fra din side.

Det viktigste er at du setter fokuset på barna, og prøver å gjøre ditt beste for dem i denne vanskelige situasjonen.

Når jeg skriver at vi har vært lykkelig gift, så stemmer jo dette for mesteparten av tiden, men det er vel de siste 2-3 årene at ting ikke har vært helt som de burde.

I etterkant av bruddet har jeg den siste tiden brukt tid på å forsøke å finne ut hvorfor og hva som kan ha ført til at hun valgte å flytte ut (jeg ser jo at hendelsen som trigget dette bare var dråpen som fikk begeret til å flyte over). For 2-3 år siden begynte min hverdag å bli mye mer stresset enn den hadde vært tidligere. Dette hadde blant annet sammenheng med at jeg fikk en mye mer ansvarsfull jobb som krevde mye mer av meg enn tidligere.

I stedet for å finne ut av problemene og forøke å løse disse, valgte jeg å gå til legen og fikk skrevet ut såkalte lykke piller. Jeg følte vel at disse etterhvert hjalp meg gjennom en hekstisk hverdag, men jeg har desverre ikke sett hvilke bivirkninger disse pillene har hatt på meg før nå. Som jeg har nent i svar på innlegg tidligere, har sexlysten vært omtrent fraværende de siste 2 årene. En annen bivirkning av pillene er likegyldighet.

Jeg har alltid vært veldig gla i min kone, og det er også noe jeg til stadighet har gjentatt ovenfor henne. Hun er en kjempeflott dame, og har alltid vist stor omtanke både for meg og ungene. Vi har jo hatt våre "mindre" problemer underveis i vårt ekteskap (som alle andre også har), men disse har vi alltid løst på en ordentlig måte.

Vi har nok desverre til tider tatt hverandre for gitt, og kanskje har jeg vært den som har tatt dette mer for gitt en det hun har. Jeg vil jo påstå at jeg normalt sett er en snill og omtenksom person, både ovenfor henne, ungene og andre. Jeg kan derfor heller ikke skjønne at jeg kunne stå og rote med en annen dame foran henne. Hun har tidligere sagt at jeg har oppført meg merkelig etter at jeg begynte med pillene i kombinasjon med alkohol. Likegyldigheten har komt ekstra godt til syne ved inntak av alkohol, noe som situasjonen på denne festen er et godt eksempel på.

Jeg vil ikke legge skylden for det som hendte på noen andre enn meg selv, men jeg er likevel opptatt av å finne ut hvorfor og hvordan jeg kunne gjøre dette mot hun som jeg elsket høyest av alt på jord. Håper og tror at jeg har funnet noe av dette, og selv om det nå er for sent ifht å redde vårt ekteskap, ønsker jeg likevel å forsøke å "reise meg" og bevise ovenfor meg selv at jeg faktisk kan ta tak i hverdagen og gjøre nødvendige tilpassinger og grep for å unngå å måtte bruke kunstig stimulering i form av lykke piller. Jeg har allerede startet nedtrappingen av pillene i samråd med lege, og er 100% innstilt på at jeg skal slutte helt med disse innen et halvt års tid. Har også tatt et lite oppgjør med alkoholen. Ikke det at jeg har drukket så ofte tidligere, men pga min endrede personlighet ved kombinasjon av lykke piller og alkohol har jeg valgt å holde meg unna dette, og har klart dette helt fint så langt. Jeg har også tatt et "oppgjør" med min arbeidsgiver, slik at jeg ikke lengre har så stort ansvarsområde og kan dermed begynne å jobbe normale arbeidsdager igjen.

Jeg ønsker ikke å gi meg selv noen forhåpninger om at hun skal komme tilbake igjen, men dersom dette skulle bli aktuelt på et eller annet tidspunkt, vil jo uansett ikke det at jeg har gjort endringer i livet mitt tale imot meg vil jeg tro. Jeg vet at hun fortsatt er irritert og sannsynligvis hevngjerrig, så jeg har trukket meg tilbake for å gi henne fred og ro.

Pr idag er hun uansett forelsket i en annen, og som du nevnte i ditt innlegg, sannsynligvis får akkurat det hun trenger i denne fasen hun er inni. Omtanke, kjærlighet, oppmerksomhet og følelsen av å være en kvinne.

Hun er en fantastisk dame, og sånn sett unner jeg henne alt godt i fremtiden. Skulle ønske det var jeg som kunne gi henne alt det hun nå får, men det har jeg altså selv sørget for at det ikke er lengre.

Hun har etter bruddet desverre ikke vært der 100% for ungene, men det har vel sammenheng med at hun nå trenger denne tiden sammen med den nye typen for å bearbeide bruddet. Det er så vidt jeg har skjønt, bare denne nye fyren hun har snakket med etter bruddet, og ikke venninene som jeg trodde det ville være naturlig å snakke med etter et brudd. Hun har nok funnet den trøsten hun trenger hos han, og har vel dermed ikke behov for å snakke med noen andre.

Ungene har stort sett vært hos meg etter bruddet (bare en uke hos moren). Noe jeg selvfølgelig setter veldig stor pris på. Litt usikker på hvordan ungene oppfatter det hele, for hun har vært bortreist hos typen deler av denne perioden, samt at hun nå reiser til syden med han den uken hun egentlig skulle hatt ungene. Den eldste jenta (15) har reagert og gitt uttrykk for at hun ikke er helt happy med hvordan moren hennes nå prioriterer nye typen foran henne og hennes søsken. Hun var heller ikke happy med at moren hadde besøk av typen den helgen de var hos henne.

Det er svært lite jeg kan gjøre med dette, men jeg har sagt til ungene at døren alltid står åpen hos meg og at de kan komme på besøk akkurat når det måtte passe de.

Jeg har alltid vært gla i ungene mine, men først nå tror jeg det virkelig har gått opp for meg hvor mye de egentlig betyr. Dette har jeg også forklart for ungene, slik at de i en vanskelig tid hvertfall ikke skal være i tvil om jeg er her 100% for de.

Takk for svar på innlegg. Alltid greit å få noen "utenifra" til å gjøre en vurdering eller komme med innspill.

[Gjest Å unskylde seg kan være tingen!]

Det begynte med at du rotet med ei annen dame med henne tilstede.. Du kan takke deg selv for manglende respekt! Du kunne bare regne med at hun søkte trøst hos en annen, hos en som brydde seg faktisk om hennes følelser... Hvor har du tankegangen din når du ikke kunne forstå at du faktisk ødela alt?

[Tonette]

Når jeg skriver at vi har vært lykkelig gift, så stemmer jo dette for mesteparten av tiden, men det er vel de siste 2-3 årene at ting ikke har vært helt som de burde.

I etterkant av bruddet har jeg den siste tiden brukt tid på å forsøke å finne ut hvorfor og hva som kan ha ført til at hun valgte å flytte ut (jeg ser jo at hendelsen som trigget dette bare var dråpen som fikk begeret til å flyte over). For 2-3 år siden begynte min hverdag å bli mye mer stresset enn den hadde vært tidligere. Dette hadde blant annet sammenheng med at jeg fikk en mye mer ansvarsfull jobb som krevde mye mer av meg enn tidligere.

I stedet for å finne ut av problemene og forøke å løse disse, valgte jeg å gå til legen og fikk skrevet ut såkalte lykke piller. Jeg følte vel at disse etterhvert hjalp meg gjennom en hekstisk hverdag, men jeg har desverre ikke sett hvilke bivirkninger disse pillene har hatt på meg før nå. Som jeg har nent i svar på innlegg tidligere, har sexlysten vært omtrent fraværende de siste 2 årene. En annen bivirkning av pillene er likegyldighet.

Jeg har alltid vært veldig gla i min kone, og det er også noe jeg til stadighet har gjentatt ovenfor henne. Hun er en kjempeflott dame, og har alltid vist stor omtanke både for meg og ungene. Vi har jo hatt våre "mindre" problemer underveis i vårt ekteskap (som alle andre også har), men disse har vi alltid løst på en ordentlig måte.

Vi har nok desverre til tider tatt hverandre for gitt, og kanskje har jeg vært den som har tatt dette mer for gitt en det hun har. Jeg vil jo påstå at jeg normalt sett er en snill og omtenksom person, både ovenfor henne, ungene og andre. Jeg kan derfor heller ikke skjønne at jeg kunne stå og rote med en annen dame foran henne. Hun har tidligere sagt at jeg har oppført meg merkelig etter at jeg begynte med pillene i kombinasjon med alkohol. Likegyldigheten har komt ekstra godt til syne ved inntak av alkohol, noe som situasjonen på denne festen er et godt eksempel på.

Jeg vil ikke legge skylden for det som hendte på noen andre enn meg selv, men jeg er likevel opptatt av å finne ut hvorfor og hvordan jeg kunne gjøre dette mot hun som jeg elsket høyest av alt på jord. Håper og tror at jeg har funnet noe av dette, og selv om det nå er for sent ifht å redde vårt ekteskap, ønsker jeg likevel å forsøke å "reise meg" og bevise ovenfor meg selv at jeg faktisk kan ta tak i hverdagen og gjøre nødvendige tilpassinger og grep for å unngå å måtte bruke kunstig stimulering i form av lykke piller. Jeg har allerede startet nedtrappingen av pillene i samråd med lege, og er 100% innstilt på at jeg skal slutte helt med disse innen et halvt års tid. Har også tatt et lite oppgjør med alkoholen. Ikke det at jeg har drukket så ofte tidligere, men pga min endrede personlighet ved kombinasjon av lykke piller og alkohol har jeg valgt å holde meg unna dette, og har klart dette helt fint så langt. Jeg har også tatt et "oppgjør" med min arbeidsgiver, slik at jeg ikke lengre har så stort ansvarsområde og kan dermed begynne å jobbe normale arbeidsdager igjen.

Jeg ønsker ikke å gi meg selv noen forhåpninger om at hun skal komme tilbake igjen, men dersom dette skulle bli aktuelt på et eller annet tidspunkt, vil jo uansett ikke det at jeg har gjort endringer i livet mitt tale imot meg vil jeg tro. Jeg vet at hun fortsatt er irritert og sannsynligvis hevngjerrig, så jeg har trukket meg tilbake for å gi henne fred og ro.

Pr idag er hun uansett forelsket i en annen, og som du nevnte i ditt innlegg, sannsynligvis får akkurat det hun trenger i denne fasen hun er inni. Omtanke, kjærlighet, oppmerksomhet og følelsen av å være en kvinne.

Hun er en fantastisk dame, og sånn sett unner jeg henne alt godt i fremtiden. Skulle ønske det var jeg som kunne gi henne alt det hun nå får, men det har jeg altså selv sørget for at det ikke er lengre.

Hun har etter bruddet desverre ikke vært der 100% for ungene, men det har vel sammenheng med at hun nå trenger denne tiden sammen med den nye typen for å bearbeide bruddet. Det er så vidt jeg har skjønt, bare denne nye fyren hun har snakket med etter bruddet, og ikke venninene som jeg trodde det ville være naturlig å snakke med etter et brudd. Hun har nok funnet den trøsten hun trenger hos han, og har vel dermed ikke behov for å snakke med noen andre.

Ungene har stort sett vært hos meg etter bruddet (bare en uke hos moren). Noe jeg selvfølgelig setter veldig stor pris på. Litt usikker på hvordan ungene oppfatter det hele, for hun har vært bortreist hos typen deler av denne perioden, samt at hun nå reiser til syden med han den uken hun egentlig skulle hatt ungene. Den eldste jenta (15) har reagert og gitt uttrykk for at hun ikke er helt happy med hvordan moren hennes nå prioriterer nye typen foran henne og hennes søsken. Hun var heller ikke happy med at moren hadde besøk av typen den helgen de var hos henne.

Det er svært lite jeg kan gjøre med dette, men jeg har sagt til ungene at døren alltid står åpen hos meg og at de kan komme på besøk akkurat når det måtte passe de.

Jeg har alltid vært gla i ungene mine, men først nå tror jeg det virkelig har gått opp for meg hvor mye de egentlig betyr. Dette har jeg også forklart for ungene, slik at de i en vanskelig tid hvertfall ikke skal være i tvil om jeg er her 100% for de.

Takk for svar på innlegg. Alltid greit å få noen "utenifra" til å gjøre en vurdering eller komme med innspill.

Veldig bra! Du har tenkt gjennom hvorfor ting har gått gale, og tatt tak i probleme og gjort endringer.

Det er ikke sikkert at hun kommer løpende tilbake til deg for det, men kanskje etter at det har gått litt tid, og hun ser at endringene er varige, så kan det være muligheter for at hun ser i din retning igjen.

Det du skal gjøre nå, er å ta best mulig vare på deg selv og ungene dine. Behandl din tidligere kone med respekt, og ikke minst ikke si noe ufordelaktig om henne ovenfor ungene dine.

Selv om du nå føler deg ensom og forlatt, så har livet mye godt å by på. Og det at du har evnen til å ta lærdom av det som er vondt, vil hjelpe deg til å klare deg godt.

Lykke til videre!

[Gjest Ulvinnen]

'' Utpå kvelden begynte jeg å rote med en annen dame, og av en eller annen grunn brydde jeg meg egentlig ikke noe om at min kone så dette.''

Dette sier veldig mye. Du har ikke verdsatt din kone, du har helt åpenbart tatt henne for gitt, og har klart å demonstrere det for henne. Hun må ha følt seg enormt ydmyket, for siden det var på en fest, må jo andre ha sett det også. I tillegg får jeg en følelse av at det ikke var første gang du rotet med en annen dame (selv om kona di da ikke så det)?

Jeg tror ikke hun kommer tilbake til deg. Det ville i hvert fall ikke jeg ha gjort om jeg var i hennes situasjon. Det spørs vel om forholdet til den nye varer. Han er er nok mest et middel for henne å trøste seg med, og ikke minst hevne seg på deg. "Se, jeg er verdt noe for andre, du kan bare ha det så godt". Jeg tror ikke hun kommer tilbake til deg, selv om det skulle bli slutt med den nye.

Selv om det er for sent for å redde forholdet til kona di, er det veldig bra at du nå har fått sagt fra deg arbeidsoppgaver. Barna dine trenger deg den uken de er hos deg, og skal du få det godt med en ny partner, så må du også ha tid og mulighet til å prioritere henne fremfor jobb.