Tid sammen i starten av et forhold

[Gjest Live85]

Er 1-2 dager i uka for lite tid sammen dersom det er snakk om et par som bare har vært sammen en kort stund og bor i hver sin leilighet? Jeg trenger mye alenetid og synes det er passelig. Kjæresten synes det er for lite. Hvordan finne et kompromiss her? Jeg har alltid hatt så lite behov for tid sammen med kjærester. Kanskje jeg aldri har elsket noen ordentlig?

[Onsdag1365380628]

Jeg tror ikke du er ordentlig forelsket..eller kanskje du ikke er klar for et forhold? Ellers er vi jo alle foskjellige.

Jeg ble forelsket i voksen alder og vi var alltid sammen, fra dag en. Følte aldri behov for alenetid, ihvertfall ikke på dagesvis. Nå har vi vært sammen i mange år og bare tiden vi er på jobb skiller oss.

[Liliaceae]

Det hørtes lite ut.

Man er gjerne oppover ørene forelsket den første tiden og vil være sammen så mye som mulig..

Kanskje du ikke er ordentlig forelsket? Elller kanskje du har mye mer behov for alene tid enn andre..

[Gjest forslag herfra]

Kanskje du skulle truffet han litt oftere og gitt deg selv sjansen til å bli ordentlig forelsket eller glad i? Hvis du aldri investerer noe særlig, vil ikke kjærligheten få skikkelige vekstvilkår.

[løvinne71]

Høres ganske lite ut med tanke på at det er såpass tidlig i forholdet...

Når man er nyforelsket, så vil man jo som regel være sammen med sin utvalgte så mye som mulig. Og velger som regel ikke frivillig bort muligheter til å treffes.

Kanskje du ikke er så forelsket i ham?

Eller kanskje du er typen som trives best alene?

Men jeg forstår ihvertfall at kjæresten din ønsker å tilbringe mere tid med deg i "bli-kjent-fasen"

Så du må vel bare prøve å bli enig med deg selv om du er villig til å gi slipp på "alene-tiden" og gi forholdet en real sjanse.

Hvis du svarer "nei" på dette, så kan det tyde på at du ikke er klar for et forhold, eller at han ikke er "den rette"

[fargeklatten]

Du kan ikke være forelsket nok i denne fyren. Hadde du vært det så ville du tilbrakt 24/7 sammen med ham hvis du hadde hatt sjanse til det!

Selv etter mange år sammen med min mann så vil jeg fortsatt være så mye som mulig sammen med ham i fritiden. Trenger vi tid for oss selv, så går det ann å sitte i samme rom og lese, se på tv e.l. uten å snakke sammen. Ellers så har man jo alenetid på jobben sin eller når man drar ut på noen hobbyer.

[trollemor;o)]

hadde du vært skikkelig forelsket ville du bare vært sammen med kjæresten din hele tiden!!! Kan aldri huske at jeg noen gang har tenkt sånn, at jeg trenger alenetid når jeg er nyforelsket...

[ShitDiddelyDo]

Du høres ut som en kvinnelig variant av meg. Cool. Jeg trodde faktisk ikke dere fantes.

Sånn sett er ikke jeg den rette til å spre om meg med mine genuine råd akkurat her.

[Dorthe]

Jeg tviler også på at du er ordentlig forelsket. Når jeg er forelsket så klarer jeg ikke å gjøre noe annet enn å tenke på ham jeg er forelsket i når jeg ikke ser ham og vil helst se ham 24/7.

[frk.s]

Vi er jo forskjellige også på dette området..

Jeg trodde lenge at de fleste har det som meg (vil gjerne være sammen hele tiden), helt til jeg hadde en kjempespennende samtale med en gammel venninne. Hun er av en helt annen kategori og liker å lengte, vente, være for seg selv og tenke på karen hun er forelsket i. Først tenkte jeg at hun ikke er ordentlig forelsket, men det er hun så absolutt - bare på en litt annen måte.

Jeg tenker at vi er forskjellige, men i forhold må man også gi og ta.. Kanskje finner du ut at det er fint å være sammen oftere og kanskje kan han leve fint med litt sjeldnere enn han ideelt sett skulle ønske seg.

Lykke, lykke til!

[Gjest Live85]

Vi er jo forskjellige også på dette området..

Jeg trodde lenge at de fleste har det som meg (vil gjerne være sammen hele tiden), helt til jeg hadde en kjempespennende samtale med en gammel venninne. Hun er av en helt annen kategori og liker å lengte, vente, være for seg selv og tenke på karen hun er forelsket i. Først tenkte jeg at hun ikke er ordentlig forelsket, men det er hun så absolutt - bare på en litt annen måte.

Jeg tenker at vi er forskjellige, men i forhold må man også gi og ta.. Kanskje finner du ut at det er fint å være sammen oftere og kanskje kan han leve fint med litt sjeldnere enn han ideelt sett skulle ønske seg.

Lykke, lykke til!

Ja, jeg er nok litt sånn som venninna di. Liker å vente og lengte og smiler mye når jeg tenker på ham og hva vi skal gjøre sammen. Når jeg er med ham føles det veldig rett og jeg nyter hvert sekund, men synes det igjen er veldig godt når jeg når jeg kommer tilbake til meg selv og min egen lune stue og seng!

Jeg er nok egentlig en aleneperson og da sier det seg selv at det ikke er så lett å være i forhold, der den andre parten er "kjæresteperson og veldig sosial. Skjønner hvis han stiller spørsmål til min kjærlighet til ham.

Tror jeg er forelsket, men blir usikker selv nå jeg ikke ønsker mer av ham enn det jeg gjør..

[Gjest Live85]

Du høres ut som en kvinnelig variant av meg. Cool. Jeg trodde faktisk ikke dere fantes.

Sånn sett er ikke jeg den rette til å spre om meg med mine genuine råd akkurat her.

Var den til meg? Såfall kan jeg si at jeg selv har tenkt på at behovene mine ift til det å være i et forhold, kanskje er litt mer typisk for gutter Jeg bør vel kanskje finne meg en kjæreste med like mye behov for alenetid som meg selv.

[Gjest Ulvinnen]

Var den til meg? Såfall kan jeg si at jeg selv har tenkt på at behovene mine ift til det å være i et forhold, kanskje er litt mer typisk for gutter Jeg bør vel kanskje finne meg en kjæreste med like mye behov for alenetid som meg selv.

He he, kanskje du og SDD skulle bli sammen?

Da jeg flyttet sammen med mannen min, var jeg også redd for at jeg ikke skulle få nok alenetid. For i tidligere forhold hadde jeg flere ganger følt meg "kvalt" og sendte ofte hjem kjærester fordi jeg trengte en pause. Så jeg skjønner hvordan du tenker.

Jeg tok det opp med mannen min, og han lovte å ta seg joggeturer om kvelden hvis jeg trengte pause. I etterkant har det vist seg at det aldri ble noe problem, jeg slapper av like godt sammen med ham som alene. Tvert i mot, så syns jeg han er alt for mye borte, han reiser mye i jobben.

Kanskje vil det gå mye bedre enn du tror å være mye sammen med ham. Omgås dere hele tiden, blir det ikke så hektisk. Eller kanskje er han ikke den rette, hvis du føler du ikke kan være deg selv sammen med ham.

[Babette]

Jeg er ikke enig med de som sier at du umulig kan være ordentlig forelsket når du har behov for alenetid. Det er viktig å ha tid og anledning til å drømme, tenke og lengte også.

[Gjest Live85]

Jeg er ikke enig med de som sier at du umulig kan være ordentlig forelsket når du har behov for alenetid. Det er viktig å ha tid og anledning til å drømme, tenke og lengte også.

Takk for forståelse:)

[Gjest Live85]

He he, kanskje du og SDD skulle bli sammen?

Da jeg flyttet sammen med mannen min, var jeg også redd for at jeg ikke skulle få nok alenetid. For i tidligere forhold hadde jeg flere ganger følt meg "kvalt" og sendte ofte hjem kjærester fordi jeg trengte en pause. Så jeg skjønner hvordan du tenker.

Jeg tok det opp med mannen min, og han lovte å ta seg joggeturer om kvelden hvis jeg trengte pause. I etterkant har det vist seg at det aldri ble noe problem, jeg slapper av like godt sammen med ham som alene. Tvert i mot, så syns jeg han er alt for mye borte, han reiser mye i jobben.

Kanskje vil det gå mye bedre enn du tror å være mye sammen med ham. Omgås dere hele tiden, blir det ikke så hektisk. Eller kanskje er han ikke den rette, hvis du føler du ikke kan være deg selv sammen med ham.

Hehe

Takk for at du delte erfaringene dine med meg. Fikk noe å tenke på der ja. Har i grunnen aldri bodd sammen med en kjæreste før og ser at det kan oppleves annerledes når man har blitt så vant med hverandre at det ikke føles anstrengende lengre. Forholdet mitt så nytt enda, at jeg ikke slapper 100 % av sammen med ham. Bare 90% Er fortsatt der at jeg ønsker å vise mine beste sider for ham. '

Kanskje det er derfor jeg også holder litt igjen? Fordi jeg er redd for å vise mine dårlige sider og dermed ikke være bra nok? Takk for inspirasjon til refleksjon

[Gjest Ulvinnen]

Hehe

Takk for at du delte erfaringene dine med meg. Fikk noe å tenke på der ja. Har i grunnen aldri bodd sammen med en kjæreste før og ser at det kan oppleves annerledes når man har blitt så vant med hverandre at det ikke føles anstrengende lengre. Forholdet mitt så nytt enda, at jeg ikke slapper 100 % av sammen med ham. Bare 90% Er fortsatt der at jeg ønsker å vise mine beste sider for ham. '

Kanskje det er derfor jeg også holder litt igjen? Fordi jeg er redd for å vise mine dårlige sider og dermed ikke være bra nok? Takk for inspirasjon til refleksjon

Bare hyggelig :-)

[PieLill]

Det kommer jo an på hvor hektisk program man har i løpet av uka. Så kommer det an på hvor intensivt man er sammen.

Skal man gå helt opp i hverandre hele tiden når man er sammen, vil behovet for alenetid øke. Kan man være sammen å gjøre litt sine egne ting også, blir det lettere å øke dosen.

Er ikke enig med de som sier du ikke kan være forelsket nok fordi du ønsker alenetid. Selvsagt er man forskjellige også på det området.

Alt i alt handler det om å respektere hverandres behov og møtes på halvveien så godt det lar seg gjøre.

mvh

[Lillemus]

Om kjæresten min ikke ville se meg mer enn 1-2 kvelder i uka selv om han ikke hadde noe annet spesielt å gjøre så hadde jeg tvilt på hele forholdet...

Jeg liker også å ha alenetid, men for meg holder det med en kveld i ny og ne, ikke 5 dager i uka! Jeg er også litt i tvil om du virkelig er forelsket... Har en venninne som var sånn som deg, hun kom med unnskyldninger for å slippe å dra til kjæresten og sånt. Så traff hun Den Store Kjærligheten! Og alt snudde. ) Hun fikk ikke nok av ham, ville være hos ham hele tiden og de flyttet sammen etter kort tid og er fremdeles lykkelige etter 3 år. )

[tzatziki1365380058]

Jeg er helt uenig med dem som sier at du ikke er nok forelska, siden du trenger mye alenetid. Folk er forskjellige, og opplever forelskelse forskjellig. Og spesielt er folk forskjellige i forhold til hvor mye tid de trenger for seg selv.

Jeg tror det er vanligere å ikke trives alene enn å gjøre det - kjenner mange som ikke takler en halv time for seg selv. Slike personer vil naturlig nok synes du er smårar, som trenger alenetid flere kvelder i uken.

Utfordringen din er jo at kjæresten din ønsker noe annet enn deg. Da må dere jo finne et kompromiss, da. Hans ønske om å ville se deg mer, er like legitim som ditt ønske om å være alene, så dere må bli enige om noe begge kan leve med.