Skilte foreldre og julefeiring.

[Gro Helen]

Min kjæreste har vært skilt i godt og vel 14 år. Barna hans er i tyveårene.

Frem til nå har han etter barnas ønske likevel feiret julaften sammen med sin ekskone og deres felles barn...Dette er noe han har følt som en belastning, men som han likevel har valgt å gjøre, så lenge de ikke var en ny partner inne i bildet.

Han har nå truffet meg og ønsker ikke lenger å feire julaften med sin ekskone.

Jeg synes også at det er naturlig å avslutte felles feiring når det er en ny parner inne i bildet.

Dette har han presentert for sine voksne barn, men de liker det dårlig. Han ønsker selvfølgelig å ha sine voksne barn hos seg, men ser jo at deres mor også må få sin del.

De er bastante og sier de ønsker julefeiring hos sin mor.

Håpet er at de, når ting synker litt, vil feire ul med oss neste år i allefall. Og at de etterhvert klarer å se hvor heldige de tross alt har vært i alle disse årene, med felles julaftener selv med skilte foreldre.

Har noen råd og idéer til hvordan takle dette best mulig? Eller kanskje tiden vil gjøre sitt?

[Bookworm]

"Barna" er i tyveårene?? Hallo... Det er vel VELDIG unaturlig at man feirer julaften sammen med sin fraskilte kona uansett, og spesielt når man har ny partner. Da gjør man vel som "alle andre" skilte foreldre, og tar annenhver jul - eller kanskje man ikke engang trenger å være så rigid på reglene siden de såkalte barna tross alt er voksne?

[EnolaGay]

Klar tale mener jeg. Han bør snakke høyt og tydelig om at han ikke bare er pappa, men en voksen mann med behov for et eget liv. Han skal ikke SPØRRE dem, men FORTELLE dem at han kommer til å endre på en del vaner fordi han vil videre i livet sammen med deg. Ikke for at han vil kutte ut familien (barna/barnebarn) men fordi han trenger å få dekket egne behov. Og ikke bare være i rollen som forelder for dem.

Om han lar dem få viljen sin for husfredens skyld nå. Så kan dere se frem til et livslangt prosjekt der barna hans styrer og hersker over dere. Og der de vil fortsette å kreve til det blir for tungt for en av dere å fortsette.

Kanskje de furter og særer og kutter kontakten en stund, truer og styrer. La dem aldri få se at det fungerer, bare fortsett å være rolige, stå på krava og sett grenser.

[Gro Helen]

Klar tale mener jeg. Han bør snakke høyt og tydelig om at han ikke bare er pappa, men en voksen mann med behov for et eget liv. Han skal ikke SPØRRE dem, men FORTELLE dem at han kommer til å endre på en del vaner fordi han vil videre i livet sammen med deg. Ikke for at han vil kutte ut familien (barna/barnebarn) men fordi han trenger å få dekket egne behov. Og ikke bare være i rollen som forelder for dem.

Om han lar dem få viljen sin for husfredens skyld nå. Så kan dere se frem til et livslangt prosjekt der barna hans styrer og hersker over dere. Og der de vil fortsette å kreve til det blir for tungt for en av dere å fortsette.

Kanskje de furter og særer og kutter kontakten en stund, truer og styrer. La dem aldri få se at det fungerer, bare fortsett å være rolige, stå på krava og sett grenser.

Takk for støtte på det som jeg innerst inne også føler er riktig:)

Kjæresten min er bestemt overfor sine barn, men jeg ser at dette gjør ham vondt. Han vil igjen snakke med dem om sine behov.

Jeg synes også dette er vondt. jeg ønsker et godt forhold til barna hans, og at de alltid skal være velkomne hos når vi etterhvert får et felles hjem.

Håper ting vil gå seg til etter ungene føler de har fått markert seg.

Jeg synes uansett det er fint at min parner tenker litt på seg selv, i og med at han er den typen som ofte strekker seg langt for andre.

[songbirdy]

Enig med de andre to her - at dette har de dradd for langt. Derfor kan de ikke regne med at et "brudd på julerutinene" vil falle i god jord - kanskje ikke på en stund. Kanskje blir du uglesett og får all skyld i denne sammenheng. Kanskje er dette så 'sårende' for barna at de tar avstand og lager styr, som EnolaGay skriver. Dette vil i såfall avta.

Har dere prøvd å komme med forslag til kompromiss? Feks. julegrøt/julelunsj på formiddag hos pappa og middag/pakker hos mamma? 1.juledagsselskap hos pappa? Eller noe i den dur?

Hvis de på død og liv kun skal feire jul hos mamma, så blir jo dere sittende alene, og de "alene" uten pappa. La de gjøre det. De vil også kjenne et savn etter pappa, og de må innse etter hvert at forandringens time er kommet.

Hvis de absolutt ikke vil ha noe i pappas hjem å gjøre i julen (demonstrativt), så kan dere vel feks. reise vekk? Hytta? Hotell? Thailand? Lykke til iallefall!!

[frk.s]

Hei!

Jeg kjenner til noen med en lignende historie - jeg tror ikke det er spesielt uvanlig (!), men er helt enig i at det er viktig at din mann tenker litt på deg og seg også.

La det gå litt tid, så roer det seg nok og etterhvert vil nok "barna" innse hvor heldige de har vært!

Lykke til!

[frosken]

Jeg tenker at hans voksne barn må akseptere at han nå ønsker å feire jul sammen med deg. Synes også at han skal akseptere at de ønsker å fortsette å følge tradisjonen med å feire jul hos sin mor. På sikt vil det sannsynligvis uansett bli endringer siden barna hans vil få partnere og dermed gradvis vil få noe andre juletradisjoner uansett.

Kanskje vil barna hans komme på grøt på formiddagen hos dere, eller evt. frokost første eller annen juledag.

[frosken]

Hei!

Jeg kjenner til noen med en lignende historie - jeg tror ikke det er spesielt uvanlig (!), men er helt enig i at det er viktig at din mann tenker litt på deg og seg også.

La det gå litt tid, så roer det seg nok og etterhvert vil nok "barna" innse hvor heldige de har vært!

Lykke til!

Jeg kjenner også flere skilte par som fortsetter å feire julen sammen for å unngå at familien splittes mer enn nødvendig.

[Gjest Elextra]

Jeg tenker at hans voksne barn må akseptere at han nå ønsker å feire jul sammen med deg. Synes også at han skal akseptere at de ønsker å fortsette å følge tradisjonen med å feire jul hos sin mor. På sikt vil det sannsynligvis uansett bli endringer siden barna hans vil få partnere og dermed gradvis vil få noe andre juletradisjoner uansett.

Kanskje vil barna hans komme på grøt på formiddagen hos dere, eller evt. frokost første eller annen juledag.

Enig.

[Katt-ja]

Huff,- det der burde ha vært ordnet opp i for noen år siden ;-)

Skjønner at man kan feire felles de første par årene, for å mildne det hele....men til lenge etter at "ungene" er voksne? En liten anelse sært, spør du meg...

[løvinne71]

Hvor lenge har du vært inne i bildet?

Jeg leser mellom linjene at dere har møttes ganske nylig? (etter forrige Jul?) og at barna hans kanskje ikke har rukket å bli så godt kjent med deg ennå?

Og de anser kanskje heller ikke forholdet mellom deg og faren deres som så "seriøst."?

Julefeireinger er jo for mange veldig tradisjonsbundet. Og mange kvier seg for å bryte tradisjoner som de trives godt med.

Selvom det er mange år siden skillsmissen, og barna nå er voksne, så har kanskje denne julefeiringen betydd svært mye for dem siden dette kanskje har vært den ene dagen i året da de har kunnet være sammen med begge sine foreldre samtidig, og være en "kjerne-familie"

Jeg synes faktisk det høres litt usympatisk ut av kjæresten din å omtale det som en "belastning" at han i disse årene har "måttet" feire julaften sammen med sine barn hos sin eks kone.

Hvis han har en noenlunde godt forhold til henne, og han ikke har "ofret" bedre alternativer, så har vel dette vært en ok løsning for alle parter?

Så i motsetning til de andre som har svart deg, så har jeg faktisk en viss forståelse for at "barna" hans reagerer som de gjør.

I deres øyne oppfattes du kanskje som en utenforstående som plutselig dukker opp og "stjeler" faren deres fra en sammenheng der de er vant til at han er der for dem.

Hvis forholdet er såpass nytt, så skader det jo ikke å gå litt stille i dørene når det gjelder tradisjoner som involverer mange andre.

Hva med å si til barna at han feirer med dem også i år, men at det blir siste gang siden han deretter ønsker å feire Jul med deg?

Da gir dere dem en siste julefeiring med både mor og far, og god tid til å omstille seg til at det blir annerledes fremover.

Det er ihvertdall en "fair" måte å avslutte en årelang tradisjon, og dere unngår kanskje unødige konflikter, sårede følelser, og ikke minst misnøye mot deg som er "årsaken" til endringen.

Det er nok uansett kun et tidsspørsmål før "barna" hans får sine egne kjærester/familier som de skaper sine egne juletradisjoner med..

Dere unngår kanskje unød

[mariaflyfly]

La dem feire jul hos moren, da.

Han har strukket seg mer enn langt nok i mange år. Å feire jul sammen på denne måten er unaturlig. Ungene er voksne og må respektere at han ikke ønsker det mer.

[mariaflyfly]

Hvor lenge har du vært inne i bildet?

Jeg leser mellom linjene at dere har møttes ganske nylig? (etter forrige Jul?) og at barna hans kanskje ikke har rukket å bli så godt kjent med deg ennå?

Og de anser kanskje heller ikke forholdet mellom deg og faren deres som så "seriøst."?

Julefeireinger er jo for mange veldig tradisjonsbundet. Og mange kvier seg for å bryte tradisjoner som de trives godt med.

Selvom det er mange år siden skillsmissen, og barna nå er voksne, så har kanskje denne julefeiringen betydd svært mye for dem siden dette kanskje har vært den ene dagen i året da de har kunnet være sammen med begge sine foreldre samtidig, og være en "kjerne-familie"

Jeg synes faktisk det høres litt usympatisk ut av kjæresten din å omtale det som en "belastning" at han i disse årene har "måttet" feire julaften sammen med sine barn hos sin eks kone.

Hvis han har en noenlunde godt forhold til henne, og han ikke har "ofret" bedre alternativer, så har vel dette vært en ok løsning for alle parter?

Så i motsetning til de andre som har svart deg, så har jeg faktisk en viss forståelse for at "barna" hans reagerer som de gjør.

I deres øyne oppfattes du kanskje som en utenforstående som plutselig dukker opp og "stjeler" faren deres fra en sammenheng der de er vant til at han er der for dem.

Hvis forholdet er såpass nytt, så skader det jo ikke å gå litt stille i dørene når det gjelder tradisjoner som involverer mange andre.

Hva med å si til barna at han feirer med dem også i år, men at det blir siste gang siden han deretter ønsker å feire Jul med deg?

Da gir dere dem en siste julefeiring med både mor og far, og god tid til å omstille seg til at det blir annerledes fremover.

Det er ihvertdall en "fair" måte å avslutte en årelang tradisjon, og dere unngår kanskje unødige konflikter, sårede følelser, og ikke minst misnøye mot deg som er "årsaken" til endringen.

Det er nok uansett kun et tidsspørsmål før "barna" hans får sine egne kjærester/familier som de skaper sine egne juletradisjoner med..

Dere unngår kanskje unød

''

Selvom det er mange år siden skillsmissen, og barna nå er voksne, så har kanskje denne julefeiringen betydd svært mye for dem siden dette kanskje har vært den ene dagen i året da de har kunnet være sammen med begge sine foreldre samtidig, og være en "kjerne-familie" ''

De har ikke vært en kjernefamilie på mange år. Å leke kjernefamilie en gang i året er fullstendig unaturlig. Ungene er voksne mennesker! Wake up and smell the coffee, tenker jeg litt.

''Jeg synes faktisk det høres litt usympatisk ut av kjæresten din å omtale det som en "belastning" at han i disse årene har "måttet" feire julaften sammen med sine barn hos sin eks kone. ''

Du er ikke skilt, skjønner jeg? Personlig ville jeg heller feira jul sammen med en sinna hoggorm enn min eks, så jeg synes faktisk ikke det er det minste rart han har opplevd dette som belastende.

''Hvis han har en noenlunde godt forhold til henne, og han ikke har "ofret" bedre alternativer, så har vel dette vært en ok løsning for alle parter? ''

Hvorfor skal han ofre seg nok et år? Ungene er voksne og har ikke vondt av æ skjønne at faren ikke synes settingen med julefeiringen er særlig stas.

''I deres øyne oppfattes du kanskje som en utenforstående som plutselig dukker opp og "stjeler" faren deres fra en sammenheng der de er vant til at han er der for dem. ''

igjen: De er voksne mennesker.

[mariaflyfly]

Klar tale mener jeg. Han bør snakke høyt og tydelig om at han ikke bare er pappa, men en voksen mann med behov for et eget liv. Han skal ikke SPØRRE dem, men FORTELLE dem at han kommer til å endre på en del vaner fordi han vil videre i livet sammen med deg. Ikke for at han vil kutte ut familien (barna/barnebarn) men fordi han trenger å få dekket egne behov. Og ikke bare være i rollen som forelder for dem.

Om han lar dem få viljen sin for husfredens skyld nå. Så kan dere se frem til et livslangt prosjekt der barna hans styrer og hersker over dere. Og der de vil fortsette å kreve til det blir for tungt for en av dere å fortsette.

Kanskje de furter og særer og kutter kontakten en stund, truer og styrer. La dem aldri få se at det fungerer, bare fortsett å være rolige, stå på krava og sett grenser.

Helt enig.

[Babette]

Ja, jeg tror tiden vil gjøre sitt. Er dette den første jula du er inne i bildet?

Men jeg forstår barna hans. Og på en måte blir man aldri voksen når de gjelder slike ting. Her er det følelser og tradisjoner inne i bildet, og de synes kanskje synd på moren sin hvis hun ikke har en ny?

Min samboers barn er også i tyveårene, og vi har vært sammen i 10 år, og også skilt i 10 år begge to. Det er litt av det samme her. Dvs. i begynnelsen feiret han med eksen og barna, men kom til meg utpå kvelden julaften. Eller jeg reiste til moren min, og han spiste middag hos eksen alle juledagene samme med barna.

Etter noen år, da vi flyttet sammen og fikk god plass, har barna som regel vært hos oss julaften. Vi har da også invitert barnas mor, men hun ville ikke være med, forståelig nok. Jeg hadde heller ikke orket å være sammen med min eks og hans nye kone på julaften, det ville blitt for sårt.

På en måte blir ingen voksne og ingenting går over. Vi har mange rom i hjertene og mange følelser som slåss om plassen.

Hvis barna er hos eksen på julaften pleier samboeren min fortsatt å dra innom med gaver og være der en stund på julaften. For min del kan han godt være der hele kvelden, det bryr jeg meg ikke om.

Jeg vet jo hvor han helst vil være.

[Gjest Elextra]

''

Selvom det er mange år siden skillsmissen, og barna nå er voksne, så har kanskje denne julefeiringen betydd svært mye for dem siden dette kanskje har vært den ene dagen i året da de har kunnet være sammen med begge sine foreldre samtidig, og være en "kjerne-familie" ''

De har ikke vært en kjernefamilie på mange år. Å leke kjernefamilie en gang i året er fullstendig unaturlig. Ungene er voksne mennesker! Wake up and smell the coffee, tenker jeg litt.

''Jeg synes faktisk det høres litt usympatisk ut av kjæresten din å omtale det som en "belastning" at han i disse årene har "måttet" feire julaften sammen med sine barn hos sin eks kone. ''

Du er ikke skilt, skjønner jeg? Personlig ville jeg heller feira jul sammen med en sinna hoggorm enn min eks, så jeg synes faktisk ikke det er det minste rart han har opplevd dette som belastende.

''Hvis han har en noenlunde godt forhold til henne, og han ikke har "ofret" bedre alternativer, så har vel dette vært en ok løsning for alle parter? ''

Hvorfor skal han ofre seg nok et år? Ungene er voksne og har ikke vondt av æ skjønne at faren ikke synes settingen med julefeiringen er særlig stas.

''I deres øyne oppfattes du kanskje som en utenforstående som plutselig dukker opp og "stjeler" faren deres fra en sammenheng der de er vant til at han er der for dem. ''

igjen: De er voksne mennesker.

- Men her gjalt jo problemstillingen vel så mye i hvilken grad de kunne forvente at "barna" kom til dem julaften, og ikke bare om de kunne forvente at far kom til mor.

Jeg synes ikke man kan forvente at barna skal komme til far og hans nye kjæreste julaften, når de bestandig har feiret hos mor.

At hverken mor eller barn kan forvente at far stiller opp julaften er en annen sak.

[Glimtipper]

''

Selvom det er mange år siden skillsmissen, og barna nå er voksne, så har kanskje denne julefeiringen betydd svært mye for dem siden dette kanskje har vært den ene dagen i året da de har kunnet være sammen med begge sine foreldre samtidig, og være en "kjerne-familie" ''

De har ikke vært en kjernefamilie på mange år. Å leke kjernefamilie en gang i året er fullstendig unaturlig. Ungene er voksne mennesker! Wake up and smell the coffee, tenker jeg litt.

''Jeg synes faktisk det høres litt usympatisk ut av kjæresten din å omtale det som en "belastning" at han i disse årene har "måttet" feire julaften sammen med sine barn hos sin eks kone. ''

Du er ikke skilt, skjønner jeg? Personlig ville jeg heller feira jul sammen med en sinna hoggorm enn min eks, så jeg synes faktisk ikke det er det minste rart han har opplevd dette som belastende.

''Hvis han har en noenlunde godt forhold til henne, og han ikke har "ofret" bedre alternativer, så har vel dette vært en ok løsning for alle parter? ''

Hvorfor skal han ofre seg nok et år? Ungene er voksne og har ikke vondt av æ skjønne at faren ikke synes settingen med julefeiringen er særlig stas.

''I deres øyne oppfattes du kanskje som en utenforstående som plutselig dukker opp og "stjeler" faren deres fra en sammenheng der de er vant til at han er der for dem. ''

igjen: De er voksne mennesker.

Enig med deg.

Det får være grenser å ofre seg for "barna". Selv når de er små er man faktisk alle mennesker med behov og ønsker - det er ikke slik at den yngste generasjonen alltid har førsterett på å få viljen sin og unngå ubehag.

[laban]

Herlighet, finn en kompromissløsning. Juledagene er mange og består av en uendelig rekke måltider der de underligste familiesammensetninger kan møtes. Voksne mennesker kan til og med åpne julegavene 23.12. eller 25.12. har jeg hørt.

Min egen 20-åring hadde fint vært i stand til å takle en annen juleløsning enn den hun "alltid" har vært vant til, spesielt hvis vi begynte å planlegge den flere måneder i forveien. Selv om hun er ganske opphengt i rutiner og misliker forandringer i utide.

Trenger de et år på å bearbeide "oppbruddet" (i så fall er de virkelig opphengt i juleidyllen etter min mening), så vær raus og gi dem det.

Om noen år kommer flere av barna til å etablere egne tradisjoner uansett, fordi de får partnere som også vil "hjem" til jul, eller som er vant til at man feirer jul litt forskjellig fra år til år for at ingen - selv ikke de vanskeligste familiemedlemmene - skal bli sittende helt alene.

[hidi, the scorpion]

Hvor lenge har du vært inne i bildet?

Jeg leser mellom linjene at dere har møttes ganske nylig? (etter forrige Jul?) og at barna hans kanskje ikke har rukket å bli så godt kjent med deg ennå?

Og de anser kanskje heller ikke forholdet mellom deg og faren deres som så "seriøst."?

Julefeireinger er jo for mange veldig tradisjonsbundet. Og mange kvier seg for å bryte tradisjoner som de trives godt med.

Selvom det er mange år siden skillsmissen, og barna nå er voksne, så har kanskje denne julefeiringen betydd svært mye for dem siden dette kanskje har vært den ene dagen i året da de har kunnet være sammen med begge sine foreldre samtidig, og være en "kjerne-familie"

Jeg synes faktisk det høres litt usympatisk ut av kjæresten din å omtale det som en "belastning" at han i disse årene har "måttet" feire julaften sammen med sine barn hos sin eks kone.

Hvis han har en noenlunde godt forhold til henne, og han ikke har "ofret" bedre alternativer, så har vel dette vært en ok løsning for alle parter?

Så i motsetning til de andre som har svart deg, så har jeg faktisk en viss forståelse for at "barna" hans reagerer som de gjør.

I deres øyne oppfattes du kanskje som en utenforstående som plutselig dukker opp og "stjeler" faren deres fra en sammenheng der de er vant til at han er der for dem.

Hvis forholdet er såpass nytt, så skader det jo ikke å gå litt stille i dørene når det gjelder tradisjoner som involverer mange andre.

Hva med å si til barna at han feirer med dem også i år, men at det blir siste gang siden han deretter ønsker å feire Jul med deg?

Da gir dere dem en siste julefeiring med både mor og far, og god tid til å omstille seg til at det blir annerledes fremover.

Det er ihvertdall en "fair" måte å avslutte en årelang tradisjon, og dere unngår kanskje unødige konflikter, sårede følelser, og ikke minst misnøye mot deg som er "årsaken" til endringen.

Det er nok uansett kun et tidsspørsmål før "barna" hans får sine egne kjærester/familier som de skaper sine egne juletradisjoner med..

Dere unngår kanskje unød

Glimrende svar, løvinne71:))

[Gjest Ulvinnen]

Jeg synes det høres merkelig ut at de voksne barna er så opptatt av at julaften skal feires hos mor med far tilstede. Er det ingen av dem som har kjæreste selv eller samboer? Situasjonen minner meg om det jeg opplevde da jeg ble sammen med mannen min. den første julen ble han med til mine foreldre og feiret julen der. Svigermor la meg nærmest for hat, det var jo grusomt at jeg "overtok" gullgutten hennes. Jeg husker at hun stod og hylte: "Hvis du ikke skal feire jul her, får du ikke gave heller" da vi var på besøk og overrakte dem julegaver et par dager før julaften.

Svigermor måtte pent innfinne seg med at jeg var kommet inn i livet til hennes gullgutt, og din kjærestes voksne barn må innse at han nå har nye prioriteringer.