Skilte foreldre og julefeiring.

[Babette]

Jeg fikk med meg en skorpion lenger ned her da!

Så da får jeg vel alltids klare meg uten en "katte-kompis"...

Og her har du ei tispe som også er helt enig med deg.

I denne historien dreier det seg jo om noe som barna har vært vant med bestandig. De har alltid feiret jul sammen alle sammen. Da blir deres alder noe som tilsier at omstillingen blir vanskeligere å takle - ikke lettere. Ganske enkelt fordi det har vært slik i alle år.

[mariaflyfly]

Vel, så har du kanskje heller ikke så sterkt utviklede "tradisjons-gener" som enkelte andre har..

Det har du helt rett i. Jeg er f.eks ikke spesielt opptatt av julefeiring i det hele tatt.

[Gjest Kayia]

Hvis han har feiret jul med sin eks-kone i 14 år allerede, så regner jeg med at han har et adskillig bedre forhold til henne enn du har til din eks - siden du ville ha foretrukket en hoggorm fremfor ham, mener jeg..

Ellers hadde han neppe gjort det...

Hvorfor er det liksom opplest og vedtatt at eksen er en person man skal mislike, og helst omgåes minst mulig?

Alle brudd er ikke dramatiske og/eller ender med uvennskap. Og når man har barn sammen er man tross alt tilknyttet hverandre enten man lever sammen eller ikke.

Og problemet for skillsmissebarn, er jo nettopp det at de blir snytt for muligheten til å vokse opp i en "kjernefamilie."

Så hva er da galt med å kompensere litt for dette ved å av og til gi dem muligheten til å omgåes med mor og far samtidig? Dette er da hverken "lek" eller "unaturlig" i mine øyne.

Barna vet jo utmerket godt at foreldrene ikke lever sammen til daglig. Men det kan allikevel bety svært mye å se at foreldrene er venner. For dem er de fortsatt "mamma og pappa" selvom de er skilt.

For mange er tradisjoner, særlig til jul, veldig viktige enten man er barn eller voksen, så mange blir litt sære og barnslige når det gjelder å endre på disse.

Misforstå meg rett: Jeg ser helt klart at disse "barna" nå er voksne og burde forstå at ting endres og at faren har egne behov og ønsker.

Men jeg ser også at de ikke dermed ønsker disse endringene velkommen, siden dette tilsynelatende får en negativ konsekvens for dem selv.

Og poenget mitt er at det ville vært synd om trådstarter, som kanskje kom inn i bildet ganske nylig, ender opp med å bli "den store stygge ulven" fordi hun er "årsaken" til at faren ikke lenger ønsker den "tradisjonelle julefeiringen" med dem.

Dette syns jeg var et veldig godt svar Løvinne71

[Gjest Ulvinnen]

"Jøss. Denne svigermorhistorien overgår det meste av hva jeg har hørt før."

Men da ser du jo også hvor mye tradisjoner betyr for enkelte folk, og at det ikke alltid er "fornuften som rår" når det kommer til endringer.

Reaksjonen til trådstarters barn, blir kanskje ganske forståelig til sammenligning?

''Reaksjonen til trådstarters barn, blir kanskje ganske forståelig til sammenligning?''

Jeg syns ikke det. Jeg syns reaksjonen både til svigermor og trådstarters "stebarn" er like uforståelige.

[Axcia]

''Brunch da? Mange timer rundt bordet i godt selskap.''

Innholdet er bra, men mange mener nok beetgnelsen ikke passer rundt jul!

Server meg et bedre egnet ord, da ;-)

[Gjest Ulvinnen]

Lunch eller mellommat - denne katten vil ikke være noen av delene for ulvinnen...

Ulvinnen er ikke så storspist, så helt greit å ikke ha deg som måltid ;-)

[Gjest Elextra]

Server meg et bedre egnet ord, da ;-)

Du tar visst ikke helt poenget - jeg bare mente å peke på at mange er svært konservative når det gjelder juletradisjoner - de skal ikke under noen omstendigheter endres på!

[mariaflyfly]

''Reaksjonen til trådstarters barn, blir kanskje ganske forståelig til sammenligning?''

Jeg syns ikke det. Jeg syns reaksjonen både til svigermor og trådstarters "stebarn" er like uforståelige.

My point exactly.

[mariaflyfly]

Hvis han har feiret jul med sin eks-kone i 14 år allerede, så regner jeg med at han har et adskillig bedre forhold til henne enn du har til din eks - siden du ville ha foretrukket en hoggorm fremfor ham, mener jeg..

Ellers hadde han neppe gjort det...

Hvorfor er det liksom opplest og vedtatt at eksen er en person man skal mislike, og helst omgåes minst mulig?

Alle brudd er ikke dramatiske og/eller ender med uvennskap. Og når man har barn sammen er man tross alt tilknyttet hverandre enten man lever sammen eller ikke.

Og problemet for skillsmissebarn, er jo nettopp det at de blir snytt for muligheten til å vokse opp i en "kjernefamilie."

Så hva er da galt med å kompensere litt for dette ved å av og til gi dem muligheten til å omgåes med mor og far samtidig? Dette er da hverken "lek" eller "unaturlig" i mine øyne.

Barna vet jo utmerket godt at foreldrene ikke lever sammen til daglig. Men det kan allikevel bety svært mye å se at foreldrene er venner. For dem er de fortsatt "mamma og pappa" selvom de er skilt.

For mange er tradisjoner, særlig til jul, veldig viktige enten man er barn eller voksen, så mange blir litt sære og barnslige når det gjelder å endre på disse.

Misforstå meg rett: Jeg ser helt klart at disse "barna" nå er voksne og burde forstå at ting endres og at faren har egne behov og ønsker.

Men jeg ser også at de ikke dermed ønsker disse endringene velkommen, siden dette tilsynelatende får en negativ konsekvens for dem selv.

Og poenget mitt er at det ville vært synd om trådstarter, som kanskje kom inn i bildet ganske nylig, ender opp med å bli "den store stygge ulven" fordi hun er "årsaken" til at faren ikke lenger ønsker den "tradisjonelle julefeiringen" med dem.

Jeg ser poengene dine, men mener likevel at det er en fullstendig unaturlig setting å skulle leke kjernefamilie.

Jeg kan forstå at noen ønsker å gjøre det de første årene etter en skillsmisse for å please små barn, men i dette tilfellet er ungene godt voksne, og det er bare dill i mine øyne.

[laban]

Det har du helt rett i. Jeg er f.eks ikke spesielt opptatt av julefeiring i det hele tatt.

Her er det visst opptil flere "barn" i 20-årene som har problemer med å gjøre en vri på julaften etter at foreldrene har vært skilt i 14 år.

Noen av oss - meg selv inkludert - bor på en annen planet. Enda jeg er ikke skilt engang.

Jeg har riktignok vært gjennom mange juler der det ble lagt diverse puslespill for å unngå at enkelte - eh - eksentriske medlemmer av svigerfamilen verken havnet rundt samme middagsbord eller ble sittende helt alene på julaften. Nå er de heldigvis trygt forvart på hver sin kirkegård.

[Axcia]

Du tar visst ikke helt poenget - jeg bare mente å peke på at mange er svært konservative når det gjelder juletradisjoner - de skal ikke under noen omstendigheter endres på!

Sorry, jeg hoppa visst inn i tråden. Har ikke lest alle innlegg. :-)

[Gjest Elextra]

Sorry, jeg hoppa visst inn i tråden. Har ikke lest alle innlegg. :-)

''jeg hoppa visst inn i tråden''

Sånt skjer de fleste :-)

[Mary Poppins]

Jeg fikk med meg en skorpion lenger ned her da!

Så da får jeg vel alltids klare meg uten en "katte-kompis"...

Jeg er faktisk enig med deg jeg også

[Gjest God jul, jul! :-)]

Jeg tror ikke det er noe dere skal gjøre, annet enn å la dem være velkomne i deres hus. Om de i fremtiden velger å feire jul hos mor, vel - så la dem feire der. Året består av 364 andre dager som er vel så hyggelige.

Jeg er også helt enig med deg i at det er naturlig å avslutte fellesfeiring med barnas mor når det er ny partner i bildet, med mindre man kan feire sammen hele storfamilien.

[løvinne71]

Jeg ser poengene dine, men mener likevel at det er en fullstendig unaturlig setting å skulle leke kjernefamilie.

Jeg kan forstå at noen ønsker å gjøre det de første årene etter en skillsmisse for å please små barn, men i dette tilfellet er ungene godt voksne, og det er bare dill i mine øyne.

Har det fallt deg inn at dette faktisk kan ha vært en helt ok ordning for de voksne også?

Hvis man er skilt som "venner" og har barn sammen, så er det faktisk enkelte som til og med kan synes det er hyggelig å omgåes sin eks, både for barnas og for sin egen skyld.

Selvom man ikke fungerer sammen som partnere/kjærester, så kan man likevel fungere godt som venner og være et "team" ovenfor felles barn.

Dette er hverken "dill" eller "lek," men så enkelt som at man er sammen fordi man ønsker det og faktisk har det hyggelig sammen med hverandre og barna.

Nei, jeg er ikke skilt selv. Men har en lignende erfaring ved at min eks er en slektning av min mann, og sånn sett var det uungåelig at vi måtte opprettholde en viss kontakt etter bruddet.

Vi fungerte ikke som kjærester. Men vi omgikkes mye som venner de første årene etter bruddet, og jeg fikk også et godt venninneforhold til hans nye kjæreste.

Vi hadde ikke engang barn, men var allikevel sammen helt frivillig fordi vi faktisk likte hverandre ganske godt når vi ikke måtte forholde oss til hverandre som kjærester..

[løvinne71]

Jeg er faktisk enig med deg jeg også

hyggelig!

[mariaflyfly]

Her er det visst opptil flere "barn" i 20-årene som har problemer med å gjøre en vri på julaften etter at foreldrene har vært skilt i 14 år.

Noen av oss - meg selv inkludert - bor på en annen planet. Enda jeg er ikke skilt engang.

Jeg har riktignok vært gjennom mange juler der det ble lagt diverse puslespill for å unngå at enkelte - eh - eksentriske medlemmer av svigerfamilen verken havnet rundt samme middagsbord eller ble sittende helt alene på julaften. Nå er de heldigvis trygt forvart på hver sin kirkegård.

*Flirer* Trygt forvart, ja.

Jeg tror vi befinner oss omtrent på samme planet.

[mariaflyfly]

Har det fallt deg inn at dette faktisk kan ha vært en helt ok ordning for de voksne også?

Hvis man er skilt som "venner" og har barn sammen, så er det faktisk enkelte som til og med kan synes det er hyggelig å omgåes sin eks, både for barnas og for sin egen skyld.

Selvom man ikke fungerer sammen som partnere/kjærester, så kan man likevel fungere godt som venner og være et "team" ovenfor felles barn.

Dette er hverken "dill" eller "lek," men så enkelt som at man er sammen fordi man ønsker det og faktisk har det hyggelig sammen med hverandre og barna.

Nei, jeg er ikke skilt selv. Men har en lignende erfaring ved at min eks er en slektning av min mann, og sånn sett var det uungåelig at vi måtte opprettholde en viss kontakt etter bruddet.

Vi fungerte ikke som kjærester. Men vi omgikkes mye som venner de første årene etter bruddet, og jeg fikk også et godt venninneforhold til hans nye kjæreste.

Vi hadde ikke engang barn, men var allikevel sammen helt frivillig fordi vi faktisk likte hverandre ganske godt når vi ikke måtte forholde oss til hverandre som kjærester..

''Har det fallt deg inn at dette faktisk kan ha vært en helt ok ordning for de voksne også?''

Nei. Overhodet ikke.

''Hvis man er skilt som "venner" og har barn sammen, så er det faktisk enkelte som til og med kan synes det er hyggelig å omgåes sin eks, både for barnas og for sin egen skyld. ''

For barnas skyld, ja. For sin egen del - nei. Det forstår jeg ikke.

''Selvom man ikke fungerer sammen som partnere/kjærester, så kan man likevel fungere godt som venner og være et "team" ovenfor felles barn. ''

Javisst. Men det trenger vel ikke involvere noe så kleint som julefeiring - som er kleint nok i seg selv.

''Dette er hverken "dill" eller "lek," men så enkelt som at man er sammen fordi man ønsker det og faktisk har det hyggelig sammen med hverandre og barna. ''

Og det er dette jeg ikke kan forstå meg på. Jeg er selvfølgelig farget av min egen skillsmisse, som har vært en skittentøysvask av en annen verden.

[Gjest Tatjana]

Har det fallt deg inn at dette faktisk kan ha vært en helt ok ordning for de voksne også?

Hvis man er skilt som "venner" og har barn sammen, så er det faktisk enkelte som til og med kan synes det er hyggelig å omgåes sin eks, både for barnas og for sin egen skyld.

Selvom man ikke fungerer sammen som partnere/kjærester, så kan man likevel fungere godt som venner og være et "team" ovenfor felles barn.

Dette er hverken "dill" eller "lek," men så enkelt som at man er sammen fordi man ønsker det og faktisk har det hyggelig sammen med hverandre og barna.

Nei, jeg er ikke skilt selv. Men har en lignende erfaring ved at min eks er en slektning av min mann, og sånn sett var det uungåelig at vi måtte opprettholde en viss kontakt etter bruddet.

Vi fungerte ikke som kjærester. Men vi omgikkes mye som venner de første årene etter bruddet, og jeg fikk også et godt venninneforhold til hans nye kjæreste.

Vi hadde ikke engang barn, men var allikevel sammen helt frivillig fordi vi faktisk likte hverandre ganske godt når vi ikke måtte forholde oss til hverandre som kjærester..

''Har det fallt deg inn at dette faktisk kan ha vært en helt ok ordning for de voksne også?''

Det kan det da ikke ha vært i dette tilfellet. Trådstarter skriver:

''Frem til nå har han etter barnas ønske likevel feiret julaften sammen med sin ekskone og deres felles barn...Dette er noe han har følt som en belastning, men som han likevel har valgt å gjøre, så lenge de ikke var en ny partner inne i bildet.''

En helt OK ordning som alle trives med er vel ikke noe som oppleves som en belastning?

[Gjest Nickløsheletia]

''Har det fallt deg inn at dette faktisk kan ha vært en helt ok ordning for de voksne også?''

Det kan det da ikke ha vært i dette tilfellet. Trådstarter skriver:

''Frem til nå har han etter barnas ønske likevel feiret julaften sammen med sin ekskone og deres felles barn...Dette er noe han har følt som en belastning, men som han likevel har valgt å gjøre, så lenge de ikke var en ny partner inne i bildet.''

En helt OK ordning som alle trives med er vel ikke noe som oppleves som en belastning?

''Frem til nå har han etter barnas ønske likevel feiret julaften sammen med sin ekskone og deres felles barn...Dette er noe han har følt som en belastning, men som han likevel har valgt å gjøre, så lenge de ikke var en ny partner inne i bildet''

Sier han ja til en ny kjæreste ja. Det behøver jo ikke å stemme:-)