Skilte foreldre og julefeiring.

[PieLill]

Juleaften hos den ene, første juledag hos den andre.

Men voksne barn gjør sine valg, akkurat som voksne foreldre.

mvh

[PieLill]

Jeg synes det høres merkelig ut at de voksne barna er så opptatt av at julaften skal feires hos mor med far tilstede. Er det ingen av dem som har kjæreste selv eller samboer? Situasjonen minner meg om det jeg opplevde da jeg ble sammen med mannen min. den første julen ble han med til mine foreldre og feiret julen der. Svigermor la meg nærmest for hat, det var jo grusomt at jeg "overtok" gullgutten hennes. Jeg husker at hun stod og hylte: "Hvis du ikke skal feire jul her, får du ikke gave heller" da vi var på besøk og overrakte dem julegaver et par dager før julaften.

Svigermor måtte pent innfinne seg med at jeg var kommet inn i livet til hennes gullgutt, og din kjærestes voksne barn må innse at han nå har nye prioriteringer.

'' Jeg husker at hun stod og hylte: "Hvis du ikke skal feire jul her, får du ikke gave heller" da vi var på besøk og overrakte dem julegaver et par dager før julaften.''

Det gir vel kanskje noe av forklaringen på hvorfor han grep muligheten til å ikke feire jul hos mamma...

mvh

[morsan]

Juleaften hos den ene, første juledag hos den andre.

Men voksne barn gjør sine valg, akkurat som voksne foreldre.

mvh

''Men voksne barn gjør sine valg, akkurat som voksne foreldre.''

Vel talt! :-)

[morsan]

Jeg synes det høres merkelig ut at de voksne barna er så opptatt av at julaften skal feires hos mor med far tilstede. Er det ingen av dem som har kjæreste selv eller samboer? Situasjonen minner meg om det jeg opplevde da jeg ble sammen med mannen min. den første julen ble han med til mine foreldre og feiret julen der. Svigermor la meg nærmest for hat, det var jo grusomt at jeg "overtok" gullgutten hennes. Jeg husker at hun stod og hylte: "Hvis du ikke skal feire jul her, får du ikke gave heller" da vi var på besøk og overrakte dem julegaver et par dager før julaften.

Svigermor måtte pent innfinne seg med at jeg var kommet inn i livet til hennes gullgutt, og din kjærestes voksne barn må innse at han nå har nye prioriteringer.

Så gæern svigermor har heldigvis ikke jeg! :-)

Men det ante meg at hun i større grad enn min mor ville kunen bli såret over at det manglet ett av barna hennes på julaften, så det første året feiret jeg jul sammen med dem :-) Da var hun godt forberedt da jeg året etter tok han med til mitt barndomssted - ikke bare for julaften, men halve romjula også.

[morsan]

Jeg tror det er noe i det.

Jeg har tenkt på det og jeg lurer på om jeg ikke blir en slik mor som ringer hjem til han hver uke for å sjekke at han tar medisinene sine ;o)

Jeg håper du ikke får et _behov_ for å minne han på medisinene, da, men jeg må jo si at det er mye verre at mor minner den voksne sønnen sin på å kle på seg varmt tøy og spise skikkelig middag, enn å minne han på viktige medisiner - dersom han faktisk har en tendens til å glemme:-)

[morsan]

...og så bli enige om noen koder...

F.eks. "hils din kone fra meg" = "har du husket medisinene", i tilfelle hun snikleser på mobilen hans...

*knegg*

[morsan]

Herlighet, finn en kompromissløsning. Juledagene er mange og består av en uendelig rekke måltider der de underligste familiesammensetninger kan møtes. Voksne mennesker kan til og med åpne julegavene 23.12. eller 25.12. har jeg hørt.

Min egen 20-åring hadde fint vært i stand til å takle en annen juleløsning enn den hun "alltid" har vært vant til, spesielt hvis vi begynte å planlegge den flere måneder i forveien. Selv om hun er ganske opphengt i rutiner og misliker forandringer i utide.

Trenger de et år på å bearbeide "oppbruddet" (i så fall er de virkelig opphengt i juleidyllen etter min mening), så vær raus og gi dem det.

Om noen år kommer flere av barna til å etablere egne tradisjoner uansett, fordi de får partnere som også vil "hjem" til jul, eller som er vant til at man feirer jul litt forskjellig fra år til år for at ingen - selv ikke de vanskeligste familiemedlemmene - skal bli sittende helt alene.

''Trenger de et år på å bearbeide "oppbruddet" (i så fall er de virkelig opphengt i juleidyllen etter min mening), så vær raus og gi dem det. ''

Tenkte det samme selv. Nå vet jeg ikke hvor lenge trådstarter har vært sammen med denne mannen, da, men det er vel ikke krise om man ikke feirer første jula sammen med kjæresten. Jeg ventet til tredje jula;-)

[morsan]

Ja, jeg tror tiden vil gjøre sitt. Er dette den første jula du er inne i bildet?

Men jeg forstår barna hans. Og på en måte blir man aldri voksen når de gjelder slike ting. Her er det følelser og tradisjoner inne i bildet, og de synes kanskje synd på moren sin hvis hun ikke har en ny?

Min samboers barn er også i tyveårene, og vi har vært sammen i 10 år, og også skilt i 10 år begge to. Det er litt av det samme her. Dvs. i begynnelsen feiret han med eksen og barna, men kom til meg utpå kvelden julaften. Eller jeg reiste til moren min, og han spiste middag hos eksen alle juledagene samme med barna.

Etter noen år, da vi flyttet sammen og fikk god plass, har barna som regel vært hos oss julaften. Vi har da også invitert barnas mor, men hun ville ikke være med, forståelig nok. Jeg hadde heller ikke orket å være sammen med min eks og hans nye kone på julaften, det ville blitt for sårt.

På en måte blir ingen voksne og ingenting går over. Vi har mange rom i hjertene og mange følelser som slåss om plassen.

Hvis barna er hos eksen på julaften pleier samboeren min fortsatt å dra innom med gaver og være der en stund på julaften. For min del kan han godt være der hele kvelden, det bryr jeg meg ikke om.

Jeg vet jo hvor han helst vil være.

''Jeg vet jo hvor han helst vil være.''

Herlig! :-)

[morsan]

Hvis han har feiret jul med sin eks-kone i 14 år allerede, så regner jeg med at han har et adskillig bedre forhold til henne enn du har til din eks - siden du ville ha foretrukket en hoggorm fremfor ham, mener jeg..

Ellers hadde han neppe gjort det...

Hvorfor er det liksom opplest og vedtatt at eksen er en person man skal mislike, og helst omgåes minst mulig?

Alle brudd er ikke dramatiske og/eller ender med uvennskap. Og når man har barn sammen er man tross alt tilknyttet hverandre enten man lever sammen eller ikke.

Og problemet for skillsmissebarn, er jo nettopp det at de blir snytt for muligheten til å vokse opp i en "kjernefamilie."

Så hva er da galt med å kompensere litt for dette ved å av og til gi dem muligheten til å omgåes med mor og far samtidig? Dette er da hverken "lek" eller "unaturlig" i mine øyne.

Barna vet jo utmerket godt at foreldrene ikke lever sammen til daglig. Men det kan allikevel bety svært mye å se at foreldrene er venner. For dem er de fortsatt "mamma og pappa" selvom de er skilt.

For mange er tradisjoner, særlig til jul, veldig viktige enten man er barn eller voksen, så mange blir litt sære og barnslige når det gjelder å endre på disse.

Misforstå meg rett: Jeg ser helt klart at disse "barna" nå er voksne og burde forstå at ting endres og at faren har egne behov og ønsker.

Men jeg ser også at de ikke dermed ønsker disse endringene velkommen, siden dette tilsynelatende får en negativ konsekvens for dem selv.

Og poenget mitt er at det ville vært synd om trådstarter, som kanskje kom inn i bildet ganske nylig, ender opp med å bli "den store stygge ulven" fordi hun er "årsaken" til at faren ikke lenger ønsker den "tradisjonelle julefeiringen" med dem.

Jeg synes du har mange gode poenger.

Jeg kjenner en som har feiret julen med eksmannen i alle de år. Eksmannen har ingen annen familie enn sine barn, og han har kommet hjem til sine ekssvigerforeldre og feiret med dem, barna, ekskona og etterhvert ekskonas nye mann! ;-)

[Gjest Ulvinnen]

'' Jeg husker at hun stod og hylte: "Hvis du ikke skal feire jul her, får du ikke gave heller" da vi var på besøk og overrakte dem julegaver et par dager før julaften.''

Det gir vel kanskje noe av forklaringen på hvorfor han grep muligheten til å ikke feire jul hos mamma...

mvh

He he, du sier noe!

[Gjest Ulvinnen]

Så gæern svigermor har heldigvis ikke jeg! :-)

Men det ante meg at hun i større grad enn min mor ville kunen bli såret over at det manglet ett av barna hennes på julaften, så det første året feiret jeg jul sammen med dem :-) Da var hun godt forberedt da jeg året etter tok han med til mitt barndomssted - ikke bare for julaften, men halve romjula også.

Det hørtes ut som et smart trekk.

[Gjest snart 6.gang]

Har det fallt deg inn at dette faktisk kan ha vært en helt ok ordning for de voksne også?

Hvis man er skilt som "venner" og har barn sammen, så er det faktisk enkelte som til og med kan synes det er hyggelig å omgåes sin eks, både for barnas og for sin egen skyld.

Selvom man ikke fungerer sammen som partnere/kjærester, så kan man likevel fungere godt som venner og være et "team" ovenfor felles barn.

Dette er hverken "dill" eller "lek," men så enkelt som at man er sammen fordi man ønsker det og faktisk har det hyggelig sammen med hverandre og barna.

Nei, jeg er ikke skilt selv. Men har en lignende erfaring ved at min eks er en slektning av min mann, og sånn sett var det uungåelig at vi måtte opprettholde en viss kontakt etter bruddet.

Vi fungerte ikke som kjærester. Men vi omgikkes mye som venner de første årene etter bruddet, og jeg fikk også et godt venninneforhold til hans nye kjæreste.

Vi hadde ikke engang barn, men var allikevel sammen helt frivillig fordi vi faktisk likte hverandre ganske godt når vi ikke måtte forholde oss til hverandre som kjærester..

''Dette er hverken "dill" eller "lek," men så enkelt som at man er sammen fordi man ønsker det og faktisk har det hyggelig sammen med hverandre og barna. ''

Nettopp! Det er faktisk mulig å ha det slik - vi har feiret sammen alle årene etter bruddet, nå også med nye partnere tilstede. Fungerer utmerket for oss alle - barn som voksne!

Av og til lurer jeg på om det er renspikka misunnelse som gjør at så mange har behvor for å fortelle oss hvor rare vi er )

[Gjest Tatjana]

''Frem til nå har han etter barnas ønske likevel feiret julaften sammen med sin ekskone og deres felles barn...Dette er noe han har følt som en belastning, men som han likevel har valgt å gjøre, så lenge de ikke var en ny partner inne i bildet''

Sier han ja til en ny kjæreste ja. Det behøver jo ikke å stemme:-)

Hvis vi automatisk skal gå ut ifra at opplysningene, eller enkelte opplysninger i det første innlegget ikke stemmer, da blir det en smule problematisk å diskutere det det spørres om, syns jeg.

Derfor gikk jeg glatt ut i fra at det var det som var problemstillingen, og at dette ikke har vært noen julefeiring-idyll, mer enn som bet tenna sammen og holdt ut for barnas skyld.

[laban]

''Trenger de et år på å bearbeide "oppbruddet" (i så fall er de virkelig opphengt i juleidyllen etter min mening), så vær raus og gi dem det. ''

Tenkte det samme selv. Nå vet jeg ikke hvor lenge trådstarter har vært sammen med denne mannen, da, men det er vel ikke krise om man ikke feirer første jula sammen med kjæresten. Jeg ventet til tredje jula;-)

Hvis ikke den geografiske avstanden er uendelig lang, burde voksne mennesker klare å få til en kompromissordning der alle får litt. Jula består av flere dager enn julaften når man har passert - tja - 14 år, kanskje?

[PieLill]

''Jeg har tenkt på det og jeg lurer på om jeg ikke blir en slik mor som ringer hjem til han hver uke for å sjekke at han tar medisinene sine ''

Grøss. Men om du er oppmerksom på faren vil du vel også unngå å bli slik? Jeg tror jeg ville blitt gal om jeg hadde en mor - eller svigermor - som var slik.

Jeg hadde ganske garantert fått hyppige problemer med å nå telefonen...

mvh

[Lillemus]

Jeg ville bare sagt at:"Dere er hjertelig velkomne til oss på julaften!" og ikke lagd noe styr av det dersom de heller valgte å være hos mor. Barna er voksne og må få velge selv, men de kan verken forlange eller forvente at dere skal feire jul sammen for deres skyld lenger, det gjelder bare når man har hjemmeboende, yngre barn.

Vi gjør det fremdeles, men våre er bare 10 og 12 da. ) Ser for meg at det blir sånn noen år ennå og så får vi se.

[Lillemus]

Hvis han har feiret jul med sin eks-kone i 14 år allerede, så regner jeg med at han har et adskillig bedre forhold til henne enn du har til din eks - siden du ville ha foretrukket en hoggorm fremfor ham, mener jeg..

Ellers hadde han neppe gjort det...

Hvorfor er det liksom opplest og vedtatt at eksen er en person man skal mislike, og helst omgåes minst mulig?

Alle brudd er ikke dramatiske og/eller ender med uvennskap. Og når man har barn sammen er man tross alt tilknyttet hverandre enten man lever sammen eller ikke.

Og problemet for skillsmissebarn, er jo nettopp det at de blir snytt for muligheten til å vokse opp i en "kjernefamilie."

Så hva er da galt med å kompensere litt for dette ved å av og til gi dem muligheten til å omgåes med mor og far samtidig? Dette er da hverken "lek" eller "unaturlig" i mine øyne.

Barna vet jo utmerket godt at foreldrene ikke lever sammen til daglig. Men det kan allikevel bety svært mye å se at foreldrene er venner. For dem er de fortsatt "mamma og pappa" selvom de er skilt.

For mange er tradisjoner, særlig til jul, veldig viktige enten man er barn eller voksen, så mange blir litt sære og barnslige når det gjelder å endre på disse.

Misforstå meg rett: Jeg ser helt klart at disse "barna" nå er voksne og burde forstå at ting endres og at faren har egne behov og ønsker.

Men jeg ser også at de ikke dermed ønsker disse endringene velkommen, siden dette tilsynelatende får en negativ konsekvens for dem selv.

Og poenget mitt er at det ville vært synd om trådstarter, som kanskje kom inn i bildet ganske nylig, ender opp med å bli "den store stygge ulven" fordi hun er "årsaken" til at faren ikke lenger ønsker den "tradisjonelle julefeiringen" med dem.

''Hvorfor er det liksom opplest og vedtatt at eksen er en person man skal mislike, og helst omgåes minst mulig?''

Det er jo ikke det. )

Og selv om jeg har et veldig godt forhold til eks og stemor så tviler jeg sterkt på at jeg vi ha stort behov for å feire jul sammen med dem når ungene er voksne...

[tzatziki1365380058]

''Jeg synes også at det er naturlig å avslutte felles feiring når det er en ny parner inne i bildet.''

Det er da vel virkelig ikke ny partner eller ikke som skal være retningsgivende for hvordan skilte foreldre organiserer jula for sine felles barn. Ærlig talt!! Forventer du, som ny partner, å ha prioritet over din kjærestes barn??

Bortsett fra det, så skjønner jeg ikke at noen orker å feire jul med ekspartner til ungene er langt opp i 20 - årene, og i dette tilfellet bør mannen ta hensyn til seg selv, i stedet for sine voksne barn. Helt uavhengig av kjæreste eller ikke. Synd han ikke har tatt konsekvensen av at han ikke har ønsket å feire med ekskona tidligere, for nå får du garantert skylda.

Ellers kan dere naturligvis forvente like lite av hans voksne barn, som han kan forvente av dem. Voksne folk bestemmer selv hvordan de vil feire jul, heldigvis. Og det er sannsynlig at disse "barna" vil velge mor i lang tid fremover, dersom hun er alene og faren deres har deg. Det er i alle fall det jeg ser blant mine venner som er skilt - barna velger å være sammen med den som ellers blir alene i jul og andre slike sammenhenger. Naturligvis med unntak...

[Mandolaika]

Tatt i betraktning at han har vært skilt så lenge og at barna er såpass store, så synes jeg det er rart at barna setter seg på bakbeina og ikke viser litt mer forståelse. Jeg tror jeg ville vært glad for at faren min fikk seg en ny dame etter så mange år alene.

Forstår at det allikevel er sårt og jeg ville nok holdt meg litt lavt i terrenget de første julene framover, men jeg regner med at dette går seg til.

[tzatziki1365380058]

Jeg ser poengene dine, men mener likevel at det er en fullstendig unaturlig setting å skulle leke kjernefamilie.

Jeg kan forstå at noen ønsker å gjøre det de første årene etter en skillsmisse for å please små barn, men i dette tilfellet er ungene godt voksne, og det er bare dill i mine øyne.

Selv om DU synes det er unaturlig, så har tydeligvis verken mann, ekskone eller felles barn syntes det, i de 14 årene som har gått. Du tolker situasjonen ut i fra ditt verdisett, og tenker at når du føler det sånn, så må/bør alle andre også føle det sånn.

Du må da vel klare å sette deg inn i situasjone og se at den er komplett forskjellig, enn i forhold til det kompasset du navigerer etter