Eks'en og jeg er forelsket igjen

[Gjest ikke greit]

..iallfall er vi litt forelsket og vi savner hverandre.

Det er i disse dager 6 år siden det ble slutt mellom oss. Han gjorde det slutt med meg fordi jeg på den tiden slet med sjalusi og som resultat kranglet vi mye.

Vi var veldig forelsket hele tiden og hadde mye moro.

Han giftet seg for et par år siden og jeg har vært samboer de siste to årene. Jeg trodde virkelig at min nåværende kjæreste var mannen i mitt liv, men jeg føler nå at det er noe som mangler. Kanskje er det fordi jeg har begynt å tenke på eks'en igjen.

Han tenker på meg også, men jeg vet ikke hvor mye han legger i det.

Jeg har ikke sett ham på nesten 3 år, men vi har hele tiden hatt mail-kontakt, dog ikke særlig ofte, kanskje 2-3 ganger i året. De siste månedene er det blitt litt oftere.

Vi bor langt fra hverandre, men han skal snart på kurs dit jeg bor. Han spurte om jeg ville ta meg en tur, men jeg svarte et eller annet som "ja, det hadde jo tatt seg ut" og ferdig med det.

Er det noe i den gamle klisjèen om at gammel kjærlighet ikke ruster eller skal jeg kutte ut hele kontakten før det blir noe mer ut av dette?!?

Jeg har selvfølgelig lyst til å se ham, men er redd for hvordan jeg vil reagere.

Vi har jo sett hverandre noen ganger etter at det ble slutt, og hver gang var det noe mellom oss og vi endte opp med å kose og "kline". På den tiden var vi begge fri, men han jobbet i utlandet.

Vi er 28 og 29 år.

Hva sier dere? Huff, jeg føler allerede at jeg kommer til å få kjeft for at jeg i det hele tatt har disse tankene....

[Gjest nyco]

Kanskje han ikke har det noe bra i det forholdet han er i, og er ute etter spenning/trøst. Hva er bedre da enn å ta kontakt med en gammel flamme du vet ikke har glemt deg...

[Gjest ikke greit]

Kanskje han ikke har det noe bra i det forholdet han er i, og er ute etter spenning/trøst. Hva er bedre da enn å ta kontakt med en gammel flamme du vet ikke har glemt deg...

..ja, du har sikkert rett i det!

Det at han tar kontakt på denne måten, er det et tegn på at han kanskje ikke har det så bra i forholdet sitt?

Han har bare vært gift i et par år. Da han forlovet seg, husker jeg han sa at dama hans ikke likte det hvis han hadde kontakt med meg, og det ville han akseptere. Men det virker da ikke som han bryr seg om det lenger?

[Gjest kjell]

For meg så virker det som du fantaserer om eks'en (en person du ikke har hatt mye med iløpet av seks år og dermed ikke lengre kjenner som person, men bygger din forelske på tanker om hva som var) fordi du trenger dette for å bryte ut av ditt nåværende forhold. Du skriver en linje om ditt nåværende forhold og resten om ting som har skjedd tidligere i ditt liv(om en person du ikke lengre kjenner). Mitt råd vil være, og dette ikke ut ifra moralske årsaker, at du først rydder opp i nåværende forhold for deretter eventuelt vurdere nye forhold.

HVorfor er du redd for hva du vil føle?, du skriver indirekte at du ønsker deg ut av forholdet, redd for å bli forelsket i han igjen?, synes det skinner veldig godt igjennom at du fremdeles er meget forelsket/interessert i han.

[Gjest malun]

En veldig vanlig ting å gjøre - begynne å fantasere "tenk om..." med eks'er.

Bare husk at dersom man ikke har det helt topp, er det fort gjort at gamle flammer blir som nye - ikke fordi det er spesielt hensiktsmessig eller dype følelser i bunn, men rett og slett fordi hukommelsen er flink til å pynte på gamle minner og vrenge litt på gamle følelser.

Men hvordan du skal kunne avgjøre om dette er "ekte" eller ikke...vel, det kan nok ikke jeg hjelpe deg med, ihvertfall - det er det bare du som kan finne ut av.

Prøv å ta tid for deg selv og rydde opp i tilværelsen din akkurat nå - og se hva som kommer ut av det først. Deretter kan du kjenne etter om følelsene fremdeles er der. Noen ganger går det over ganske fort igjen.

[Gjest 22 år gammel gutt]

Møt han, kjenn på magefølelsen og tankene.

[Ziirine]

Sånn i bunn og grunn så mener jeg vel at den store kjærligheten finnes - og hvis muligheten kommer på din vei, så skal du gripe den.

Men så er det bare det - jeg synes dere har hatt deres sjanse. Nå han har giftet seg med en ny dame og har påtatt seg nye og andre forpliktelser i forhold til henne.

Hvis han angrer det giftemålet og vil tilbake til deg, så synes jeg at han må fikse opp i det selv. Alle driter på draget innimellom og tar haugevis av feile valg i livet - men man må rydde opp, og man må prøve å forholde seg sånn nogenlunde anstendig oppi det hele.

Med anstendighet mener jeg at dere seriøst prøver å fikse det forholdet dere allerede er i. Går ikke det, så mener jeg at anstendigheten ligger i ærligheten. Ingen kan lynsje dere fordi dere føler som dere gjør, men hvis dere velger å være ærlig så kan dere gå sånn nogenlunde rakrygget gjennom det hele.

Er dere klar for alt det, eller er det egentlig bare et nummer dere vil ha - for å se om det er som før?

[Gjest ikke greit]

Sånn i bunn og grunn så mener jeg vel at den store kjærligheten finnes - og hvis muligheten kommer på din vei, så skal du gripe den.

Men så er det bare det - jeg synes dere har hatt deres sjanse. Nå han har giftet seg med en ny dame og har påtatt seg nye og andre forpliktelser i forhold til henne.

Hvis han angrer det giftemålet og vil tilbake til deg, så synes jeg at han må fikse opp i det selv. Alle driter på draget innimellom og tar haugevis av feile valg i livet - men man må rydde opp, og man må prøve å forholde seg sånn nogenlunde anstendig oppi det hele.

Med anstendighet mener jeg at dere seriøst prøver å fikse det forholdet dere allerede er i. Går ikke det, så mener jeg at anstendigheten ligger i ærligheten. Ingen kan lynsje dere fordi dere føler som dere gjør, men hvis dere velger å være ærlig så kan dere gå sånn nogenlunde rakrygget gjennom det hele.

Er dere klar for alt det, eller er det egentlig bare et nummer dere vil ha - for å se om det er som før?

Takk for svar.

Tja, et nummer hadde jo ikke vært å forakte! Neida, jeg vet ærlig talt ikke.

Jeg har uansett ikke samvittighet eller lyst til å innlate meg på noe med ham uten at vi har ordnet opp i våre forhold. Han er ikke typen til å være utro heller.

Synes bare det er litt merkelig at han tar så mye kontakt med meg nå - det er som sagt bare et par år siden han sa at hans kjære ikke likte at han hadde kontakt med meg og det ville han akseptere. Hva er skjedd i mellomtiden?

Det mest fornuftige er antagelig at jeg ikke treffer ham igjen i det hele tatt. Samtidig er det litt rart at vi åpenbart fortsatt har visse følelser for hverandre 6 år etter at det ble slutt. Eller kanskje det er vanlig?

Jeg skal prøve og jobbe så godt jeg kan med mitt nåværende forhold. Jeg elsker jo tross alt samboeren min, selv om det går opp og ned. Mest ned i det siste.

mvh

[Gjest ikke greit]

Hvis du kunne utdype det bittelitt....?

[andor]

Hvis du kunne utdype det bittelitt....?

Då kan eg vel seia at eg har lært at det å blåse liv i gamle og forlengst avslutta forhold er vanskeleg, avdi det automatisk medfører at heile den felles historia til parfolket blir aktivert og aktualisert. Dersom vi fyreset at det ikkje var utan grunn at forholdet i si tid blei avslutta, er det ingen grunn til å tru at desse grunnane ikkje skal melde seg på nytt dersom ein gjer eit nytt forsøk.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Fint at du tar opp dette tema, som ikke ofte har blitt belyst her.

Forelskelse kan vippe deg av pinnen. Så det gjelder å holdet hodet kaldt.

Du sier at sjalusi var hovedårsaken til bruddet den gang. Har då fått kontroll over sjalusien din nå? Er grunnlaget for et samspill bedre til stede nå?

Jeg tror ikke det vil være lett for deg bare å legge vekk x-en, uten å se en god grunn til det. Derfor råder jeg deg til å "utrede" saken nærmere.

Sett ord på følelsene dine, først overfor deg selv, skriv gjerne ned for å tenke høyt. Spør på mail eller over tlf., om x-en føler det samme som deg., og evt. ønsker gjenforening. Tenk deg så grundig om for hva du deretter vil gjøre videre. Tenk følgene av at du skal avbryte samboerskapet ditt, og at din x. må bryte ut av ekteskapet sitt. Dette er jo en virkelighet du må se i øynene, om ønskene dine skal oppfylles.

Alt dette forarbeidet synes jeg du skal gjøre før du evt. treffer x-en.

Ellers kan stormforelskelsen lure deg. Det gjør det ikke enklere å velge på sikt.

[Gjest heartbroken]

Åååh, jeg føler så med deg! Jeg har det på akkurat samme måte. Forskjellen er at jeg faktisk ser eks'en min iblant, men han er, og kommer alltid til å forbli, min store kjærlighet. Min første kjærlighet var han også, og jeg vet så inderlig vel at det ikke er lett! Jeg aner ikke hvor mange tårer jeg har felt av den grunn, angrer bittert på at jeg dumpet ham før vi i det hele tatt hadde blitt skikkelig kjent.

Slik det er nå, har jeg en som jeg trodde var mannen i mitt liv, men har innsett at det er han ikke. Vi har også barn sammen, noe som forverrer situasjonen veldig.

Han er singel, og sier ofte at han skulle ønske vi kunne vært sammen igjen, delt livet med hverandre, men han kan ikke på grunn av ungene. Han er ikke interessert i å bli "pappa" for tre unger som ikke er hans.

Vi har jevnlig sms-kontakt. Mail har vi kuttet ut, fordi samboeren min leser den fra sin pc...

Det er ikke enkelt, og jeg skulle så veldig gjerne hatt noen gode råd å gi deg. Det eneste jeg kan si, er at om dere begge er barnløse, og dere begge vil, så er det ikke for sent å bygge videre på noe bra som dere tydeligvis har mellom dere...