4. klassingen hater engelsk - hjelp!

[PieLill]

Hvordan er undervisningsopplegget?

Er det av typen dryss en haug med gloser over ungene, rist litt og sats på at det faller på riktig plass? I så fall er det ikke rart hun blir frustrert.

Mange barn sliter i skolen i dag fordi god gammeldags mursteinslæring er erstattet med takrasmetoden.

Gamlemåten var å gi barna en begrenset og overkommelig mengde å lære. Når de mestret dette fikk de litt til som bygde på det de alt kunne. Veien ble dermed kort fra utfordring til mestring.

Et av mine barn kunne i fjerde klasse, nesten før de var i stand til å lage en setning på engelsk, ha 10-20 gloser i lekse, mest substantiver. Ting ble repitert stadig vekk, men fordi de alltid måtte gape over alt for mye, gikk ingen ting inn noen gang. Takrasmetoden. Mange av barna ble bare overveldede og frustrerte.

Her i huset er den beste engelsklæreren dataspill. Ikke de pedagogiske der ungene skjønner at her skal det læres engelsk. Men de spennende og komplett upedagogiske som ikke er på norsk.

Til å begynne med holdt vi på å bli gale av alt maset om å oversette. I stedet for å oversette alt sammen, tok vi det ord for ord. Det ordet betyr .... og det ordet betyr .... Og så bygde vi det møysommelig opp til setninger. Eller 'Hvilke ord er det du ikke forstår.'

Det irriterer ungene når vi gjør det slik, men etter som de vil videre i spillet, får vi oversette på våre premisser. Bit for bit blir det spørsmål om enkeltord fremfor hele smørja. Ungene har blitt resere i engelsk på den måten. Og det var faktisk ikke planlagt fra vår side. Det bare ble slik.

mvh

[Speak]

Oj, 3-5 uker med utenlandsturer (og da til land hvor man må snakke engelsk, altså ikke Sverige/Danmark) har vi definitivt ikke anledning til, så jeg håper ikke det er det som må til...

Det kan godt hende du har rett i det med film, vi skal teste ut dette; jeg er ikke sikker på om hun da vil lukke ute lyden og bare konsentrere seg om det som skjer i filmen.

Takk for tips. :-)

Vi prioriterer reiser høyt, og har jo sett at snuppa da plukker opp masse engelsk. Det jeg ville poengtere er at det å reise hjelper på engelsken:-)

Vi hadde også besøk av engelsktalende jenter nå i sommer. Og det var virkelig flott. Da hadde ho jo ikke noe valg.

Det er nok slik at alle monner drar i denne sammenheng. Film er da en del.

Men jeg har vært veldig obs på dette lenge og prøvd å lure inn engelsk i mange sammenheng. (Spill, film, bøker, barnesanger osv)

[Mammantil3]

Vi prioriterer reiser høyt, og har jo sett at snuppa da plukker opp masse engelsk. Det jeg ville poengtere er at det å reise hjelper på engelsken:-)

Vi hadde også besøk av engelsktalende jenter nå i sommer. Og det var virkelig flott. Da hadde ho jo ikke noe valg.

Det er nok slik at alle monner drar i denne sammenheng. Film er da en del.

Men jeg har vært veldig obs på dette lenge og prøvd å lure inn engelsk i mange sammenheng. (Spill, film, bøker, barnesanger osv)

Skønte det med reisingen, da, det er en prioriteringssak selvfølgelig - og vi har nok ikke prioritert utlandet slik som hjemlandet. :-)

Uten at det er det store poenget, det handler jo om språket. :-)

Nei, vi har nok ikke vært oppmerksomme nok på dette med engelsken, så der må det settes inn et støt. Og film er en overkommelig støting. :-)

Takk!

[PieLill]

Ja, hun har absolutt interesse for "jentedillegreier", men hun er ikke nok interessert til at hun går løs på engelske sider uansett.

Det er det å få henne til å lære engelsk vi sliter med... Hvordan få henne til å forstå at det er viktig, at det må jobbes med ting som ikke er helt enkelt og ikke er så gøy, rett og slett hvordan motivere og hjelpe henne til å lære dette viktige språket.

Kanskje det er like greit å droppe det med å gjøre henne enige med dere om at det er viktig. Barn er ofte ikke langsiktige nok til å forholde seg til det som er viktig om 10 år.

Bruk heller kortsiktig motivasjon for å hjelpe henne over kneiken; Premier og belønning, gjerne satt i system. Akkurat nå har kanskje dette blitt litt for mye av en maktkamp der hun føler hun har lite kontroll over situsjonen. En (illusjon) av kontroll kan være et godt virkemiddel.

mvh

[PieLill]

Ja, vi voksne har snakket om det, om vi skal lage en slik gulrot på vårparten - men jeg er usikker på om det vil gjøre susen dersom hun ikke har måloppnåelse?

Kortsiktige mål og belønninger er kanskje det beste virkemiddelet i starten.

Hun kunne jo finne på å bestemme seg for at hun _ikke_ vil til London. For der snakker de bare engelsk og det kan ikke hun.

mvh

[Mammantil3]

Hvordan er undervisningsopplegget?

Er det av typen dryss en haug med gloser over ungene, rist litt og sats på at det faller på riktig plass? I så fall er det ikke rart hun blir frustrert.

Mange barn sliter i skolen i dag fordi god gammeldags mursteinslæring er erstattet med takrasmetoden.

Gamlemåten var å gi barna en begrenset og overkommelig mengde å lære. Når de mestret dette fikk de litt til som bygde på det de alt kunne. Veien ble dermed kort fra utfordring til mestring.

Et av mine barn kunne i fjerde klasse, nesten før de var i stand til å lage en setning på engelsk, ha 10-20 gloser i lekse, mest substantiver. Ting ble repitert stadig vekk, men fordi de alltid måtte gape over alt for mye, gikk ingen ting inn noen gang. Takrasmetoden. Mange av barna ble bare overveldede og frustrerte.

Her i huset er den beste engelsklæreren dataspill. Ikke de pedagogiske der ungene skjønner at her skal det læres engelsk. Men de spennende og komplett upedagogiske som ikke er på norsk.

Til å begynne med holdt vi på å bli gale av alt maset om å oversette. I stedet for å oversette alt sammen, tok vi det ord for ord. Det ordet betyr .... og det ordet betyr .... Og så bygde vi det møysommelig opp til setninger. Eller 'Hvilke ord er det du ikke forstår.'

Det irriterer ungene når vi gjør det slik, men etter som de vil videre i spillet, får vi oversette på våre premisser. Bit for bit blir det spørsmål om enkeltord fremfor hele smørja. Ungene har blitt resere i engelsk på den måten. Og det var faktisk ikke planlagt fra vår side. Det bare ble slik.

mvh

Nå husker jeg ikke hva engelskbøkene deres heter, men jeg har ikke noen oppfatning av at det brukes "takrasmetoden"; ingen direkte pugging av gloser så langt. Det legges vekt på sanger og små tekster, regler (f.eks. tall) osv.

Nå har jeg akkurat fått time til henne på Oslo Lyttesenter, vi får en test og ser om det er metoder de har som kan hjelpe oss. Jeg tror nok kanskje at dette er en del av et større språklig "problem".

Takk for svar!

[Mammantil3]

Ja, jeg tror det kan være lurt å ta en telefon.

Det gjorde jeg, snakket med en veldig hyggelig dame, og avtalte tid for en test.

Tusen takk, du skal se at dette kan være det vi trenger. :-)

[Mammantil3]

Kortsiktige mål og belønninger er kanskje det beste virkemiddelet i starten.

Hun kunne jo finne på å bestemme seg for at hun _ikke_ vil til London. For der snakker de bare engelsk og det kan ikke hun.

mvh

Det var nettopp det hun sa i dag tidlig, da vi hadde en liten prat om at det var veldig praktisk å kunne språk når man skal ut og reise. Hun kunne vel holde seg i Norge, Sverige og Danmark, hun, for der trengte hun ikke engelsk! (Også skal hun bli lærer, sier hun, for da skal hun undervise i fag man ikke trenger engelsk i.) :-)

[Mammantil3]

Kanskje det er like greit å droppe det med å gjøre henne enige med dere om at det er viktig. Barn er ofte ikke langsiktige nok til å forholde seg til det som er viktig om 10 år.

Bruk heller kortsiktig motivasjon for å hjelpe henne over kneiken; Premier og belønning, gjerne satt i system. Akkurat nå har kanskje dette blitt litt for mye av en maktkamp der hun føler hun har lite kontroll over situsjonen. En (illusjon) av kontroll kan være et godt virkemiddel.

mvh

Synes dette med belønninger er litt vanskelig, jeg, må jeg innrømme. Rett og slett fordi det rammer så hardt om man ikke greier det man skal få belønning for. Og jeg er ikke sikker på at det bare er _viljen_ det går på, som nevnt i andre innlegg har jeg en oppfatning av at språkøret hennes er dårlig utviklet.

Jeg er ikke uenig med deg, altså, og vi tar dette opp til vurdering i heimen.

[PieLill]

Nå husker jeg ikke hva engelskbøkene deres heter, men jeg har ikke noen oppfatning av at det brukes "takrasmetoden"; ingen direkte pugging av gloser så langt. Det legges vekt på sanger og små tekster, regler (f.eks. tall) osv.

Nå har jeg akkurat fått time til henne på Oslo Lyttesenter, vi får en test og ser om det er metoder de har som kan hjelpe oss. Jeg tror nok kanskje at dette er en del av et større språklig "problem".

Takk for svar!

Det er jo absolutt en fordel om de ikke bruker takrasmetoden.

Om hun har en del språklige problemer, gjør det godt i andre fag, merker at andre kan mer engelsk enn henne, er det ikke så rart om hun føler seg overveldet. Barn kan fort finne på å sammenligne seg med eldre barn eller barn som har helt andre forutsetninger for å kunne språket, f.eks. en engelsktalende forelder. Er hun litt perfeksjonist øker sjansen for det.

En av våre ble veldig tidlig en kløpper på synonymer og omskrivninger fordi h*n hadde litt problemer med uttale av enkelte lyder og hatet å få det feil...

Kanskje viktigere å jakte på mestringsfølelsen og de gode opplevelsene, enn faktiske kunnskaper i første omgang.

Det er selvsagt bra at dere engasjerer dere allierer dere med alle gode krefter. Husk bare på at for barnet kan foreldrenes iherdige innsats tolkes som ennå en bekreftelse på at dette er det håpløst å lære. Prøv å formidle at dere har en trygghet på at dette går bra.

mvh

[PieLill]

Synes dette med belønninger er litt vanskelig, jeg, må jeg innrømme. Rett og slett fordi det rammer så hardt om man ikke greier det man skal få belønning for. Og jeg er ikke sikker på at det bare er _viljen_ det går på, som nevnt i andre innlegg har jeg en oppfatning av at språkøret hennes er dårlig utviklet.

Jeg er ikke uenig med deg, altså, og vi tar dette opp til vurdering i heimen.

Du har rett i dine ankepunkter mot belønning.

Skal man bruke belønning må man sørge for at den er oppnåelig. Man kan belønne innsats, uavhengig av resultat. Og man må selvsagt gjøre terskelen tilstrekkelig lav. Om barnet sparer til noe, kan noen småslanter være en grei ordning. Bedre med mange småbelønninger enn en hårdt tilkjempet stor belønning.

Man kan også gi uventet belønning. "Nå var du så flink at jeg bare må gi deg..."

En annen mulighet er å feire seiere og glede seg sammen med barnet.

Noen ganger kan det være like greit å tone ned fokuset på problemet en stund.

mvh

[Mammantil3]

Det er jo absolutt en fordel om de ikke bruker takrasmetoden.

Om hun har en del språklige problemer, gjør det godt i andre fag, merker at andre kan mer engelsk enn henne, er det ikke så rart om hun føler seg overveldet. Barn kan fort finne på å sammenligne seg med eldre barn eller barn som har helt andre forutsetninger for å kunne språket, f.eks. en engelsktalende forelder. Er hun litt perfeksjonist øker sjansen for det.

En av våre ble veldig tidlig en kløpper på synonymer og omskrivninger fordi h*n hadde litt problemer med uttale av enkelte lyder og hatet å få det feil...

Kanskje viktigere å jakte på mestringsfølelsen og de gode opplevelsene, enn faktiske kunnskaper i første omgang.

Det er selvsagt bra at dere engasjerer dere allierer dere med alle gode krefter. Husk bare på at for barnet kan foreldrenes iherdige innsats tolkes som ennå en bekreftelse på at dette er det håpløst å lære. Prøv å formidle at dere har en trygghet på at dette går bra.

mvh

''Om hun har en del språklige problemer, gjør det godt i andre fag, merker at andre kan mer engelsk enn henne, er det ikke så rart om hun føler seg overveldet.''

Nemlig.

''Barn kan fort finne på å sammenligne seg med eldre barn eller barn som har helt andre forutsetninger for å kunne språket, f.eks. en engelsktalende forelder.''

Eller enda verre - et mindre søsken... :-/

''Er hun litt perfeksjonist øker sjansen for det.''

Det er hun, og hun er absolutt ingen "jobbeunge"; hun kommer lett til mye, og det er et problem når hun må jobbe med noe for å få det til. Mister fort motet, dessverre.

''En av våre ble veldig tidlig en kløpper på synonymer og omskrivninger fordi h*n hadde litt problemer med uttale av enkelte lyder og hatet å få det feil...''

Smart unge! :-)

''Kanskje viktigere å jakte på mestringsfølelsen og de gode opplevelsene, enn faktiske kunnskaper i første omgang.''

Jepp, samtidig må man ikke glemme at det også må læres noe - viktig å finne balansen.

''Det er selvsagt bra at dere engasjerer dere allierer dere med alle gode krefter. Husk bare på at for barnet kan foreldrenes iherdige innsats tolkes som ennå en bekreftelse på at dette er det håpløst å lære. Prøv å formidle at dere har en trygghet på at dette går bra.''

God påminning, og jeg tror vi er ganske flinke til å gi forståelige og akseptable forklaringer på hvorfor vi gjør som vi gjør. :-)

[PieLill]

Det var nettopp det hun sa i dag tidlig, da vi hadde en liten prat om at det var veldig praktisk å kunne språk når man skal ut og reise. Hun kunne vel holde seg i Norge, Sverige og Danmark, hun, for der trengte hun ikke engelsk! (Også skal hun bli lærer, sier hun, for da skal hun undervise i fag man ikke trenger engelsk i.) :-)

Tror jeg ville lagt hele diskusjonen om nytten og viktigheten av engelskferdigheter på hylla.

;-)

mvh

[Mammantil3]

Du har rett i dine ankepunkter mot belønning.

Skal man bruke belønning må man sørge for at den er oppnåelig. Man kan belønne innsats, uavhengig av resultat. Og man må selvsagt gjøre terskelen tilstrekkelig lav. Om barnet sparer til noe, kan noen småslanter være en grei ordning. Bedre med mange småbelønninger enn en hårdt tilkjempet stor belønning.

Man kan også gi uventet belønning. "Nå var du så flink at jeg bare må gi deg..."

En annen mulighet er å feire seiere og glede seg sammen med barnet.

Noen ganger kan det være like greit å tone ned fokuset på problemet en stund.

mvh

Uventede belønninger bruker jeg gjerne, og det fungerer alltid positivt. Det gjelder uventet god innsats i heimen på f.eks. ryddefronten, på leksefronten og på "omgjengelighetsfronten". :-)

[Mammantil3]

Tror jeg ville lagt hele diskusjonen om nytten og viktigheten av engelskferdigheter på hylla.

;-)

mvh

Ja, vi gjør nok det til hun eventuelt finner det for godt å ta opp tråden igjen selv.

Opprådd for løsninger er hun i alle fall ikke! :-)

[PieLill]

''Om hun har en del språklige problemer, gjør det godt i andre fag, merker at andre kan mer engelsk enn henne, er det ikke så rart om hun føler seg overveldet.''

Nemlig.

''Barn kan fort finne på å sammenligne seg med eldre barn eller barn som har helt andre forutsetninger for å kunne språket, f.eks. en engelsktalende forelder.''

Eller enda verre - et mindre søsken... :-/

''Er hun litt perfeksjonist øker sjansen for det.''

Det er hun, og hun er absolutt ingen "jobbeunge"; hun kommer lett til mye, og det er et problem når hun må jobbe med noe for å få det til. Mister fort motet, dessverre.

''En av våre ble veldig tidlig en kløpper på synonymer og omskrivninger fordi h*n hadde litt problemer med uttale av enkelte lyder og hatet å få det feil...''

Smart unge! :-)

''Kanskje viktigere å jakte på mestringsfølelsen og de gode opplevelsene, enn faktiske kunnskaper i første omgang.''

Jepp, samtidig må man ikke glemme at det også må læres noe - viktig å finne balansen.

''Det er selvsagt bra at dere engasjerer dere allierer dere med alle gode krefter. Husk bare på at for barnet kan foreldrenes iherdige innsats tolkes som ennå en bekreftelse på at dette er det håpløst å lære. Prøv å formidle at dere har en trygghet på at dette går bra.''

God påminning, og jeg tror vi er ganske flinke til å gi forståelige og akseptable forklaringer på hvorfor vi gjør som vi gjør. :-)

''Det er hun, og hun er absolutt ingen "jobbeunge"; hun kommer lett til mye, og det er et problem når hun må jobbe med noe for å få det til. Mister fort motet, dessverre.''

Da er det nesten litt bra at hun må slite for noe også. Tenk om hun ikke møtte faglig motgang før videregående eller ennå senere. Hun kunne fort bukke under på det.

I denne prosessen kan dere jo forsøke å bevisst flette inn elementer av å mestre motgang og å akseptere at andre, selv yngre søsken - AUUU! - iblant gjør ting bedre, men at det ikke er noen god grunn til å legge seg på ryggen å hyle.

Alt etter hvordan barnet er kan man konfrontere noen av disse holdningene. Med en undertone av "Samme om du er den dårligste i verden til å lære deg engelsk, skal du likevel lære deg så mye du kan klare".

De samme tingene som gjør at jenta har gått i vranglås gir henne jo også gode forutsetninger for å lære engelsk på sikt. Men det er noe dritt mens det står på.

mvh

[PieLill]

Uventede belønninger bruker jeg gjerne, og det fungerer alltid positivt. Det gjelder uventet god innsats i heimen på f.eks. ryddefronten, på leksefronten og på "omgjengelighetsfronten". :-)

Vi er nok rørende enige i mangt og meget.

;-)

mvh

[PieLill]

Ja, vi gjør nok det til hun eventuelt finner det for godt å ta opp tråden igjen selv.

Opprådd for løsninger er hun i alle fall ikke! :-)

Mennesker mestring av unnvikelse er nesten på høyde med evnen til å skylde på andre.

;-)

mvh

[Mammantil3]

''Det er hun, og hun er absolutt ingen "jobbeunge"; hun kommer lett til mye, og det er et problem når hun må jobbe med noe for å få det til. Mister fort motet, dessverre.''

Da er det nesten litt bra at hun må slite for noe også. Tenk om hun ikke møtte faglig motgang før videregående eller ennå senere. Hun kunne fort bukke under på det.

I denne prosessen kan dere jo forsøke å bevisst flette inn elementer av å mestre motgang og å akseptere at andre, selv yngre søsken - AUUU! - iblant gjør ting bedre, men at det ikke er noen god grunn til å legge seg på ryggen å hyle.

Alt etter hvordan barnet er kan man konfrontere noen av disse holdningene. Med en undertone av "Samme om du er den dårligste i verden til å lære deg engelsk, skal du likevel lære deg så mye du kan klare".

De samme tingene som gjør at jenta har gått i vranglås gir henne jo også gode forutsetninger for å lære engelsk på sikt. Men det er noe dritt mens det står på.

mvh

''Da er det nesten litt bra at hun må slite for noe også. Tenk om hun ikke møtte faglig motgang før videregående eller ennå senere. Hun kunne fort bukke under på det.''

Jepp, det vet vi - for jeg er et godt bevis på akkurat det der... Gjorde ikke ei lekse som ikke var innlevering, trengte det ikke - fikk beste karakter stort sett bestandig på prøver allikevel. Fulgte godt med i timen. Og jeg hadde ikke arbeidsrutiner til å takle det å måtte jobbe med noe, så da gikk det litt i svart på vgs. Dessverre.

Vi er obs på dette, og prøver å jobbe med det - men det er ikke bare enkelt.

[Mammantil3]

Vi er nok rørende enige i mangt og meget.

;-)

mvh

He-he, det skal du ikke se bort fra, nei! :-)