gravid???

[Gjest gravid førtiåring]

Joda, jeg har tatt graviditetstest i dag, og den var svært positiv. Det er vel ikke særlig sannsynlig at man får positiv test hvis man ikke er gravid?

Jeg er usikker på hva jeg skal tenke om dette. Det var på ingen måte planlagt, og jeg er 40 år.

Ut i fra siste mens er jeg ca 5,5 uker nå. Regner egentlig ikke med at dette går bra, så får vel smre meg med tålmodighet noen uker.

Men er det noen som vet - når man er "godt voksen" og gravid, hvilken ekstra oppfølging får man / bør man ha i svangerskapet? På hvilke tidspunkt kan man avdekke kromosomfeil og slikt?

[Dorthe]

Man får ikke noe ekstra oppfølging annet enn tilbud om fostervannsprøve, som skjer i uke 15. Jeg vet ikke sikkert på uken for jeg takket nei takk til prøven da jeg skulle ha minstemann,

[Gjest Litt misunnelig :)]

Det kan godt være du får ekstra oppfølging om du selv er bekymret. Kom deg til legen snarest og be han søke om fosterdiagnostikk om du ønsker det, det kan nemmelig være litt ventetid. De kan ta blodprøver på dette fra uke 8. Eventuelt kan du reise til Danmark å gjøre det.

Håper du klarer å kose deg og glede deg over dette. Dersom kroppen din gjør deg gravid er du ikke for gammel. Før var det vanlig å få barn til godt over 40 år.

Lykke til

[Gjest Litt misunnelig :)]

Her har du en link:

http://www.lommelegen.no/322961/fosterdiagnostikk-risikovurdering

[laban]

Du får / trenger ikke annen spesialbehandling ut fra alderen din alene, enn at du får tilbud om fostervannsprøve. Før du bestemmer deg om du vil ta den, kan du gå til genetisk veiledning. Det anbefaler jeg deg å gjøre - da får du en faglig vurdering av akkurat ditt tilfelle, ikke bare synsing.

Annen oppfølging avhenger av hvordan svangerskapet forløper, ikke av fødselsåret ditt.

Risikoen for spontanabort er høyere i din alder enn for gravide i 20-årene, men den er jo uansett betydelig i starten - og atskillig høyere enn risikoen for kromosomavvik.

Jeg fikk barn nr. to noen dager før jeg fylte 40, og bortsett fra småblødninger i starten, var det (og fødselen og alt som kom etterpå) fullstendig ukomplisert.

[jubalong70]

Har flere bekjente og venninner som har fått barn etter fylte 40. De får tilbud om fostervannsdiagnostikk, og blir fulgt litt ekstra opp. Ellers har det gått veldig bra med dem - og barna

[Gjest gravid førtiåring]

Tusen takk for svarene, hyggelig at dere tar dere tid! :-)

Jeg FØLER meg for gammel. :-) Syns ikke vanligvis at andre førtiåringer er for gamle, men for min egen del.. var jo ferdig med småunger, jeg. Ikke var det planlagt heller.

Har ikke hatt spesielt kompliserte svangerskap tidligere, vært gravid to ganger og fått to flotte barn etter fullgåtte svangerskap. (Fødslene derimot... men det er en annen sak).

Mest av alt tenker jeg at "dette går ikke an". Jeg kan ikke være gravid. Er nok litt i fornektelsesstadiet ennå. Og så vet jeg jo at risikoen for spontanabort er høy uansett, og øker med alder. Jeg må innimellom bare innse at jeg har tatt en test, og den VAR positiv. Klar og tydelig, ikke noe tvil. Så da tenker jeg "dette kan ikke vare".

Kanskje en selvforsvarsmekanisme, prøver å beskytte meg selv mot å bli skuffet.

[Scapa_c]

Tusen takk for svarene, hyggelig at dere tar dere tid! :-)

Jeg FØLER meg for gammel. :-) Syns ikke vanligvis at andre førtiåringer er for gamle, men for min egen del.. var jo ferdig med småunger, jeg. Ikke var det planlagt heller.

Har ikke hatt spesielt kompliserte svangerskap tidligere, vært gravid to ganger og fått to flotte barn etter fullgåtte svangerskap. (Fødslene derimot... men det er en annen sak).

Mest av alt tenker jeg at "dette går ikke an". Jeg kan ikke være gravid. Er nok litt i fornektelsesstadiet ennå. Og så vet jeg jo at risikoen for spontanabort er høy uansett, og øker med alder. Jeg må innimellom bare innse at jeg har tatt en test, og den VAR positiv. Klar og tydelig, ikke noe tvil. Så da tenker jeg "dette kan ikke vare".

Kanskje en selvforsvarsmekanisme, prøver å beskytte meg selv mot å bli skuffet.

Jeg føler med deg, tror nok jeg ville reagert på samme måten selvom jeg "bare" er 36... Er noe med at når man har definert seg selv som ferdig, så er man ferdig!

Når det er sagt så ville jeg bare fortelle dette:

Jeg ble kjent med en mor engang, som nylig hadde fått en atpåklatt. Hun hadde fra før 3 barn i alder 23-15. Atpåklatten var veldig lite påtenkt, overhodet ikke planlagt og kom som et regelrett sjokk.

De hadde brukt laaang tid på å forsone seg med tanken (de oppdaget graviditeten etter det var mulig med abort), og moren fortalte meg at hun nesten gikk i 9 måneder og var sint... Ingen god følelse, og et svangerskap hun ikke helt liker å tenke på.

Men da ungen endelig kom, da "startet livet på nytt igjen" som hun selv sier. Det lille barnet endret så mye, de eldre søsknene ble totalt forelsket, likeledes faren og moren. Og hele familien ble mer sammensveiset gjennom å oppleve den lille babyen sammen.

Det høres veldig rosenrødt ut, og det har nok ikke bare vært enkelt. Men det forteller iallefall meg at ting ikke trenger å være forhåndsdømt selvom man selv tror det.

[Gjest asdrfg]

Jeg er 39 og førstegangsgravid.

Be legen henvise deg til senter for med genetikk på Ullevål. Snarest. Så får du innkalling til genestisk veiledning.

Der tar du stilling til om du vil ta en duo-test, som er en blodprøve +tidlig Ultralyd. Eller om du vil gå direkte på fostervansprøve.

Eller ingen av delene.

Blodprøven tas i såfall der og da, og så får du innkalling til UL på Rikshospitalet rett etter, hvor de måler nakkefolden og ser på nesebenet.

Deretter får du umiddelbart vite risikoen for Downs og et par andre skjeldnere avvik.

Selv tok jeg kun duo-testen som viste at risikoen var svært liten for Downs hos meg. Og dermed trengte jeg ikke fostervannsprøve.

Du får altså svaret med en gang på Riksen etter UL og slipper å gå å vente.

Lykke lykke til.