10 år etter skillsmissen...

[Gjest Vondt å tenke på...]

Det er 10 år siden jeg ble skilt fra min forrige mann...og som er far til mine barn...

Det var jeg som ønsket skillsmisse fordi jeg følte vi hadde vokst fra hverandre i kjærlighetslivet...

Det gjør meg ennå vondt...når jeg tenker på hva jeg gjorde mot barna våre med å la dem bli skillsmissebarn...

Så mye som har kunnet vært anneledes for dem hvis jeg ikke hadde gjort det jeg gjorde...

Jeg var egoistisk den gangen...hadde funnet en ny kjæreste...tenkte så lite den gangen om hvilke konsekvenser valgets vei ble...

Jeg skulle ha blitt av hensyn til barna...slik at de ennå har hatt en go` kjernefamilie og barndomshjemmet sitt...

De hadde en mor og en far som var enormt glade i dem...men som de har ennå har...men på hver sin kant...

De hadde en mor og far som var veldig glad i hverandre som venner...

Vi var en lykkelig og solid kjernefamilie...hvor barna blomstret...

Nå er barna 22 og 24 år... kjempegode ungdommer har de blitt...

Men de har mor og far på hver sin kant med hver sin familie...

Det er sorg for meg å kjenne på at det er min skyld at de ble skillsmissebarn...og gikk glipp av den gode oppveksten de kunne ha fått...

Jeg har det vondt av å tenke på dette...men jeg kan ikke skru tilbake tida og gjøre om det jeg har gjort...

Jeg tenker mye på dette...

[Liliaceae]

''Nå er barna 22 og 24 år... kjempegode ungdommer har de blitt...''

Fokuser på dette og ikke på hva som kunne vært gjort annerledes, og hvis atte dersom..

Du bryter deg selv ned om du bebreider deg selv og graver deg ned i negative tanker.

Tror du har hatt nok vondt av det som har skjedd og alt for mye skyldfølelse...

Du har flotte barn som er på full fart inn i voksenlivet, de har gjort seg noen erfaringer de tar med seg videre i livet. Du og eks mannen din har begge gått videre i livet. Gled deg over det du har og over fremtiden. Ikke dvel ved fortiden.

[Mammantil3]

''Jeg skulle ha blitt av hensyn til barna...slik at de ennå har hatt en go` kjernefamilie og barndomshjemmet sitt...''

Ikke godt å si, men det er jo ikke sikkert at det hadde vært så veldig hyggelig og kjernefamilieaktig om du hadde blitt når kjærligheten ikke var der.

''De hadde en mor og en far som var enormt glade i dem...men som de har ennå har...men på hver sin kant...''

Gjennom mor og fars nye kjærester har de kanskje fått et enda større voksennettverk? Dere forsvant jo ikke, selv om dere skilte dere.

''De hadde en mor og far som var veldig glad i hverandre som venner...''

Å bo sammen som venner fungerer nok ikke så veldig godt over tid. Fin tanke, men neppe særlig realistisk.

''Nå er barna 22 og 24 år... kjempegode ungdommer har de blitt...''

Der ser du! De har hatt en fin oppvekst. Punktum. Gled deg over det. :-)

[Gjest Gift og fornøyd]

Takk for et flott innlegg.

Man kan jo få litt inntrykk av vi som velger kjernefamilie, som har kjempet oss gjennom nedturene og kommet styrket ut av dem er gammeldagse.

Når du først valgte som du gjorde, så er det ingen vits og dvele ved det nå. Du har fine ungdommer og vær glad for det :-)

[Gjest skulle også ønske det ugjort]

''Nå er barna 22 og 24 år... kjempegode ungdommer har de blitt...''

Fokuser på dette og ikke på hva som kunne vært gjort annerledes, og hvis atte dersom..

Du bryter deg selv ned om du bebreider deg selv og graver deg ned i negative tanker.

Tror du har hatt nok vondt av det som har skjedd og alt for mye skyldfølelse...

Du har flotte barn som er på full fart inn i voksenlivet, de har gjort seg noen erfaringer de tar med seg videre i livet. Du og eks mannen din har begge gått videre i livet. Gled deg over det du har og over fremtiden. Ikke dvel ved fortiden.

Du har sikkert noe rett i det, men jeg forstår trådstarter inmari godt. Jeg angrer også fryktelig på at jeg valgte å lytte mer på veninder og andre enn på mannen min i den tia.

Han prøvde så godt han kunne stakar å nå fram til meg. Men når noe mangler så blir det veldig enkelt å tro at det er den andre som har manglene. Så jeg lyttet ikke til han i det hele tatt.

Jeg mente tilmed at det var helt rettferdig mot forholdet vårt og være utro. Det var jo dødt likevel og jeg hadde rett til kjærlighet selv. Ja jeg angrer og

[Gjest skulle også ønske det ugjort]

Jeg kjennte ett stikk i meg når jeg leste tråden din, ett stikk av samme følelse som deg. Det du gjør, det er vanskelig det, og inrømme at jeg gjorde feil. Mange slags takk for motet ditt.

Det tok meg noen år, men selv om det var for seint for oss måtte jeg likevel gjøre det. Jeg følte det riktig også at jeg bad exen om tilgivelse og at jeg ønsket det ugjort alt sammen. Han er fortsatt alene men jeg er i forhold. Jeg tror det gjorde han godt selv om han fortsatt ikke kan godta det jeg gjorde mot han.

Datteren vår har jeg også sagt det samme til, og nå somm hun er voksen var dette fin opplevelse og lærerikt tror jeg.

[Gjest anonymous1]

Jeg kjennte ett stikk i meg når jeg leste tråden din, ett stikk av samme følelse som deg. Det du gjør, det er vanskelig det, og inrømme at jeg gjorde feil. Mange slags takk for motet ditt.

Det tok meg noen år, men selv om det var for seint for oss måtte jeg likevel gjøre det. Jeg følte det riktig også at jeg bad exen om tilgivelse og at jeg ønsket det ugjort alt sammen. Han er fortsatt alene men jeg er i forhold. Jeg tror det gjorde han godt selv om han fortsatt ikke kan godta det jeg gjorde mot han.

Datteren vår har jeg også sagt det samme til, og nå somm hun er voksen var dette fin opplevelse og lærerikt tror jeg.

Skal jeg ha dårlig samvittighet for å skille meg? Det synes jeg høres helt sykt ut nå som annet hvert ekteskap blir slutt.

Man kan ikke hjelpe for at man finner kjærligheta hos en annen i stedet mener nå jeg. Nytter ikke å stoppe det.

[Gjest skulle også ønske det ugjort]

Skal jeg ha dårlig samvittighet for å skille meg? Det synes jeg høres helt sykt ut nå som annet hvert ekteskap blir slutt.

Man kan ikke hjelpe for at man finner kjærligheta hos en annen i stedet mener nå jeg. Nytter ikke å stoppe det.

Kanhende det provvoserer deg at andre har en samvittighet, men jeg ser det som et sykdomstegn å ha dårlig samvittighet. Heller tvert om et sundhetstegn. Og er glad for og kjenne meg frisk i så måte.

[Gjest skulle også ønske det ugjort]

Kanhende det provvoserer deg at andre har en samvittighet, men jeg ser det som et sykdomstegn å ha dårlig samvittighet. Heller tvert om et sundhetstegn. Og er glad for og kjenne meg frisk i så måte.

rett skal være rett, ser det IKKE som sykdomstegn å ha dårlig samvittighet *o*

[Gjest Elextra]

Skal jeg ha dårlig samvittighet for å skille meg? Det synes jeg høres helt sykt ut nå som annet hvert ekteskap blir slutt.

Man kan ikke hjelpe for at man finner kjærligheta hos en annen i stedet mener nå jeg. Nytter ikke å stoppe det.

''Man kan ikke hjelpe for at man finner kjærligheta hos en annen i stedet mener nå jeg. Nytter ikke å stoppe det.

''

Der er jeg helt uenig. Man er ikke et uskyldig offer for kjærligheten, i stor grad kan man styre den.

[Gjest vims1]

Det er godt å se at andre kan kjenne på disse følesene også for jeg kjenner meg igjen noen ganger......

Gjort er gjort og den gangen beslutningen ble tatt så var årsaken viktig nok da....

Hva en tenker i etterkant... hvis, dersom, da... var ikke aktuelt

Jeg tok beslutningen den gang og kan til tider lure på om den var riktig.... men jeg vet det livet jeg levde da kunne jeg ikke levd lenge.... man får ikke svar på a