Språkbruk hos lærere

[trollemor;o)]

Herregud.

Jeg fatter ikke at noen tør å være lærere med så mange hysteriske foreldre.

Vanlig folkeskikk er vel ikke så vanskelig? Du sier vel ikke "ER DU HELT FJERN, ELLER??? til kolleger el?

[Alize]

Jeg synes det er stor forskjell mellom det du skriver at du kunne ha sagt, og det å si "er du helt fjern, eller". Og forskjellen ligger i at ditt eksempel går på _handlingen/unnlatelsen_, mens eksemplet i hovedinlegget går på _personen_.

Det blir litt som jeg leste engang om barneoppdragelse at det var viktig å få frem at barnet hadde utført en uønsket handling, og ikke si at barnet "er slemt".

Ja, jeg er klar over forskjellen selv, jeg tror jeg skrev det mer for å illustrere at det er helt greit å irettesette en elev, og at det er mulig å si noe som likner på "er du helt fjern eller" uten å henge ut en elev eller være sint. Og ikke minst, at eleven(e) også skjønner at du ikke forsøker å henge dem ut eller at du er sint.

Som Togli snakker om lenger ned her, man kan si mye rart til elever uten at de føler seg uthengt, bare man gjør det på en måte som elevene forstår og at elevene _vet_ at det ikke ligger noe vondt i det du sier/gjør. Det er ingen motsetning mellom omsorg for elevene og det å irettesette uønsket atferd, for meg henger de to nøye sammen.

Min erfaring er at man gjør mye mer inntrykk hvis man snakker i et normalt volum til vanlig, og kun snakker høyere ved ekstraordinære tilfeller (hos meg var det kanskje ved ett tilfelle i løpet av en måned) enn om man snakker høyt hele tiden. Elevene mine så meg sint de også, men det er stor forskjell på å være sint og gi uttrykk for hvorfor man er sint pga uønskede handlinger og dårlig oppførsel, og å miste kontrollen på sitt eget sinne og f.eks si til en elev at h*n er helt fjern. Jeg er selvsagt veldig bevisst på det du sier om at man skal irettesette "slemme" handlinger, ikke si at personen er "slem".

For meg høres det ut som dette er en lærer som faktisk mister kontrollen. Man sier ikke "er du helt fjern eller?" til noen, enkelt og greit, og særlig ikke når man er den eneste voksenpersonen i et rom fullt av barn.

[morsan]

Ja, jeg er klar over forskjellen selv, jeg tror jeg skrev det mer for å illustrere at det er helt greit å irettesette en elev, og at det er mulig å si noe som likner på "er du helt fjern eller" uten å henge ut en elev eller være sint. Og ikke minst, at eleven(e) også skjønner at du ikke forsøker å henge dem ut eller at du er sint.

Som Togli snakker om lenger ned her, man kan si mye rart til elever uten at de føler seg uthengt, bare man gjør det på en måte som elevene forstår og at elevene _vet_ at det ikke ligger noe vondt i det du sier/gjør. Det er ingen motsetning mellom omsorg for elevene og det å irettesette uønsket atferd, for meg henger de to nøye sammen.

Min erfaring er at man gjør mye mer inntrykk hvis man snakker i et normalt volum til vanlig, og kun snakker høyere ved ekstraordinære tilfeller (hos meg var det kanskje ved ett tilfelle i løpet av en måned) enn om man snakker høyt hele tiden. Elevene mine så meg sint de også, men det er stor forskjell på å være sint og gi uttrykk for hvorfor man er sint pga uønskede handlinger og dårlig oppførsel, og å miste kontrollen på sitt eget sinne og f.eks si til en elev at h*n er helt fjern. Jeg er selvsagt veldig bevisst på det du sier om at man skal irettesette "slemme" handlinger, ikke si at personen er "slem".

For meg høres det ut som dette er en lærer som faktisk mister kontrollen. Man sier ikke "er du helt fjern eller?" til noen, enkelt og greit, og særlig ikke når man er den eneste voksenpersonen i et rom fullt av barn.

Jeg er helt enig med deg!

[morsan]

Vanlig folkeskikk er vel ikke så vanskelig? Du sier vel ikke "ER DU HELT FJERN, ELLER??? til kolleger el?

Forhåpentligvis ikke! :-)

Jeg ville ihvertfall blitt temmelig paff hvis sjefen min hadde irettesatt meg i alles påhør og sagt "erru fjern, eller"!!

[morsan]

Å rakke ned på elever ved å kritisere dem gir ikke mer disiplin i skolen.. Jeg har fulgt ganske mange lærere opp igjennom årene og har merka meg at de lærerne som har størst autoritet i klassene faktisk er de lærerne som aldri hever stemmen, men snakker på en tydelig og bestemt måte uten å rakke ned på enkeltelever....

...som i livet forøvrig! :-)

Jeg har stor tro på det samme når det gjelder å forholde seg til eget barn også :-)

[Gjest nottoday]

Du verden, jeg tror jammen ikke jeg har fått så mange svar på noen av innleggene mine før, jeg. Takk for innspill og diskusjon!

Jeg har snakket litt mer med min datter om dette, og også snakket med et par andre foreldre jeg kjenner godt, faktisk også med "petters" mamma. Det virker som om den gjengse oppfatningen blant ungene er at denne læreren er veldig streng og kan være røff i kantene, men at de liker henne kjempegodt, likevel, og er veldig trygge på henne. Og - ikke minst - får hun til å lage et godt arbeidsmiljø i gruppen sin.

Som jeg skrev i startinnlegget, så er det det samme synspunktet som veldig klart har kommet til syne blant elever og lærere som hadde henne de tre siste årene også.

Min konklusjon er at jeg generelt ikke synes noe om talemåten "er du helt fjern, eller", uansett hvem som sier det. Men når det gjelder denne læreren virker det som om hun totalt sett får til å balansere og å trygge ungene, slik at de faktisk ender opp som veldig glade i og trygge på henne. Det er noe min datter også gir uttrykk for. Dette har vært et trinn med mye uro, noe som heldigvis ble tatt skikkelig tak i da de begynte i 3. klasse. Det er mye "trøkk" i dem, som den forrige læreren sa, og de tåler fremdeles ikke å bli "sluppet fri". Så jeg vet med sikkerhet at de som overtok trinnet nå i 5. klasse, ble nærmest håndplukket.

Basert på dette, så har jeg slått meg til ro med at tonen kanskje innimellom er en annen enn jeg egentlig liker, men at totalbildet for trinnet er så bra at jeg absolutt ikke har tenkt å være den mamman som gjør dette til et problem.

[Gjest drvalley]

Du verden, jeg tror jammen ikke jeg har fått så mange svar på noen av innleggene mine før, jeg. Takk for innspill og diskusjon!

Jeg har snakket litt mer med min datter om dette, og også snakket med et par andre foreldre jeg kjenner godt, faktisk også med "petters" mamma. Det virker som om den gjengse oppfatningen blant ungene er at denne læreren er veldig streng og kan være røff i kantene, men at de liker henne kjempegodt, likevel, og er veldig trygge på henne. Og - ikke minst - får hun til å lage et godt arbeidsmiljø i gruppen sin.

Som jeg skrev i startinnlegget, så er det det samme synspunktet som veldig klart har kommet til syne blant elever og lærere som hadde henne de tre siste årene også.

Min konklusjon er at jeg generelt ikke synes noe om talemåten "er du helt fjern, eller", uansett hvem som sier det. Men når det gjelder denne læreren virker det som om hun totalt sett får til å balansere og å trygge ungene, slik at de faktisk ender opp som veldig glade i og trygge på henne. Det er noe min datter også gir uttrykk for. Dette har vært et trinn med mye uro, noe som heldigvis ble tatt skikkelig tak i da de begynte i 3. klasse. Det er mye "trøkk" i dem, som den forrige læreren sa, og de tåler fremdeles ikke å bli "sluppet fri". Så jeg vet med sikkerhet at de som overtok trinnet nå i 5. klasse, ble nærmest håndplukket.

Basert på dette, så har jeg slått meg til ro med at tonen kanskje innimellom er en annen enn jeg egentlig liker, men at totalbildet for trinnet er så bra at jeg absolutt ikke har tenkt å være den mamman som gjør dette til et problem.

Utmerket :-) Det er resultatet som teller :-)

[grot]

Det er mange sykdommer som ikke synes.

Selvfølgelig er det mange sykdommer som ikke synes, men en lærer har da stort sett oversikt over hvilke elever dette gjelder. De fleste elevene i en normalklasse er da fortsatt elever uten noen som helst diagnose og må kunne behandles deretter.

Det finnes faktisk ingen tvil om at det største problemet i norsk skole er mangel på disiplin. Som laban (tror jeg det var) sier lenger oppe i tråden her, så har mange av elevene aldri møtt noen form for disiplinering før de kommer til skolen. Mange her virker hysteriske på ungene sine vegne, når det kommer til at de kanskje kan føle skam eller skyld en liten stund. Jeg tror ikke ungene tar det aller minste skade av å føle seg litt flaue over å ha blitt satt skikkelig på plass når de ikke gjør som de skal. Deres bråk/uoppmerksomhet går faktisk utover resten av klassen!

Så jeg er faktisk helt enig med nhd her. Dette er ikke noe å skrike opp om i det hele tatt. Dette skal gjennomsnittseleven tåle. Når det kommer til elever som ikke har forutsetninger for å takle regler like godt som andre, så blir selvsagt saken en helt annen.

Men vi kan _ikke_ la være å disiplinere ungene fordi det kanskje sitter noen i rommet som ikke har sovet i natt eller har en dårlig dag . Vi må gi elevene gode rutiner og arbeidsro for at de skal få mulighet til å utvikle seg. Så disiplin hører med ja... :-)

[grot]

Jeg er usikker.

Jeg fikk på pukkelen av min veileder i fjor da jeg sa til en elev "Hva tror du selv? Hva var det jeg akkurat sa?" da h*n spurte om noe jeg hadde sagt klart og tydelig 15 sekunder tidligere mens h*n var opptatt med noe helt annet.

He he, ja der tok du virkelig et kraftuttrykk i bruk:-) Huff, for en veileder. Sikkert en som ønsker seg bare runde, utydelige bomullslærere. Ikke mange klasser som takler å ha en slik lærer..

[Gjest Nickløsheletiden]

Selvfølgelig er det mange sykdommer som ikke synes, men en lærer har da stort sett oversikt over hvilke elever dette gjelder. De fleste elevene i en normalklasse er da fortsatt elever uten noen som helst diagnose og må kunne behandles deretter.

Det finnes faktisk ingen tvil om at det største problemet i norsk skole er mangel på disiplin. Som laban (tror jeg det var) sier lenger oppe i tråden her, så har mange av elevene aldri møtt noen form for disiplinering før de kommer til skolen. Mange her virker hysteriske på ungene sine vegne, når det kommer til at de kanskje kan føle skam eller skyld en liten stund. Jeg tror ikke ungene tar det aller minste skade av å føle seg litt flaue over å ha blitt satt skikkelig på plass når de ikke gjør som de skal. Deres bråk/uoppmerksomhet går faktisk utover resten av klassen!

Så jeg er faktisk helt enig med nhd her. Dette er ikke noe å skrike opp om i det hele tatt. Dette skal gjennomsnittseleven tåle. Når det kommer til elever som ikke har forutsetninger for å takle regler like godt som andre, så blir selvsagt saken en helt annen.

Men vi kan _ikke_ la være å disiplinere ungene fordi det kanskje sitter noen i rommet som ikke har sovet i natt eller har en dårlig dag . Vi må gi elevene gode rutiner og arbeidsro for at de skal få mulighet til å utvikle seg. Så disiplin hører med ja... :-)

''Selvfølgelig er det mange sykdommer som ikke synes, men en lærer har da stort sett oversikt over hvilke elever dette gjelder''

Nei, faktisk ikke så lenge også legene kan ha problemer med å finne ut hva det er. Da de fant det ut her, ble både hørselen og energien god. Jeg vet godt hvordan det er å snakke til et barn som har dårlig hørsel og jeg vet alt om hvor utålmodig man kan bli, men man gjør det ikke lettere for et barn og vise sin irritasjon.

Disiplin i skolen er jeg nok like opptatt av som deg. Da må læreren starte med seg selv. Virker som læreren her mangler disiplin og ikke vet hvordan hun skal oppføre seg. Disiplin og høflighet betyr og snakke ordentlig.

[trollemor;o)]

Forhåpentligvis ikke! :-)

Jeg ville ihvertfall blitt temmelig paff hvis sjefen min hadde irettesatt meg i alles påhør og sagt "erru fjern, eller"!!

Nettopp, og derfor bør ikke lærere snakke slik til elevene heller.

[Gjest Foreldre må skjerpe seg]

En slik måte å si det på er selvsagt ikke greit, hvis det er slik det ble sagt! Barn har jo en tendens til å videreformidle med egne ord..for å forsvare læreren må jeg jo si at jeg kan forstå situasjonen. Er selv lærer og merker at tålmodigheten ofte strekkes mer enn langt nok av de barna som er sløve, frekke og ikke minst uoppdragne....det er nemlig endel av disse i hver klasse! Man må jo kunne forvente at beskjeder kun gis en gang i en 5.klasse og når det til stadighet ikke oppfattes hva beskjedene er blir man som lærer ganske fortvilet. Foreldre MÅ mer på banen og oppdra barna skikkelig og ikke overlate det også til skolen!

[Gjest Foreldre må skjerpe seg!]

En slik måte å si det på er selvsagt ikke greit, hvis det er slik det ble sagt! Barn har jo en tendens til å videreformidle med egne ord..for å forsvare læreren må jeg jo si at jeg kan forstå situasjonen. Er selv lærer og merker at tålmodigheten ofte strekkes mer enn langt nok av de barna som er sløve, frekke og ikke minst uoppdragne....det er nemlig endel av disse i hver klasse! Man må jo kunne forvente at beskjeder kun gis en gang i en 5.klasse og når det til stadighet ikke oppfattes hva beskjedene er blir man som lærer ganske fortvilet. Foreldre MÅ mer på banen og oppdra barna skikkelig og ikke overlate det også til skolen!

Jeg tenker ikke på barn med spesielle behov!

[Rhea Silvia]

Forhåpentligvis ikke! :-)

Jeg ville ihvertfall blitt temmelig paff hvis sjefen min hadde irettesatt meg i alles påhør og sagt "erru fjern, eller"!!

Jeg har faktisk sagt det til sjefen min jeg da :-) Men "fjern" er ikke akkurat noe kraftuttrykk her jeg bor. Men jeg hadde aldri sagt dettil en så ung elev.

Elevene mine (vgs) bruker ordet "fjern" temmelig ofte, og jeg tror ikke jeg hadde blitt fornærma om en av de hadde brukt det til meg. Jeg er nemlig litt fjern av og til. Det brukes på samme måte som man før sa "distre".

Ungene mine hadde heller ikke reagert på å kalt "fjerne", spes ikke hun som ofte "er" det LOL

[morsan]

Jeg har faktisk sagt det til sjefen min jeg da :-) Men "fjern" er ikke akkurat noe kraftuttrykk her jeg bor. Men jeg hadde aldri sagt dettil en så ung elev.

Elevene mine (vgs) bruker ordet "fjern" temmelig ofte, og jeg tror ikke jeg hadde blitt fornærma om en av de hadde brukt det til meg. Jeg er nemlig litt fjern av og til. Det brukes på samme måte som man før sa "distre".

Ungene mine hadde heller ikke reagert på å kalt "fjerne", spes ikke hun som ofte "er" det LOL

Hvor "ille" det er med et ord som fjern avhenger jo helt av omstendighetene og måten det blir sagt på. Sier man f eks med vanlig stemme "nei, nå tror jeg du ble litt fjern for oss - det står jo her", er det ikke galt,

[Gjest togli]

...som i livet forøvrig! :-)

Jeg har stor tro på det samme når det gjelder å forholde seg til eget barn også :-)

Helt klart!

[Gjest nottoday]

Selvfølgelig er det mange sykdommer som ikke synes, men en lærer har da stort sett oversikt over hvilke elever dette gjelder. De fleste elevene i en normalklasse er da fortsatt elever uten noen som helst diagnose og må kunne behandles deretter.

Det finnes faktisk ingen tvil om at det største problemet i norsk skole er mangel på disiplin. Som laban (tror jeg det var) sier lenger oppe i tråden her, så har mange av elevene aldri møtt noen form for disiplinering før de kommer til skolen. Mange her virker hysteriske på ungene sine vegne, når det kommer til at de kanskje kan føle skam eller skyld en liten stund. Jeg tror ikke ungene tar det aller minste skade av å føle seg litt flaue over å ha blitt satt skikkelig på plass når de ikke gjør som de skal. Deres bråk/uoppmerksomhet går faktisk utover resten av klassen!

Så jeg er faktisk helt enig med nhd her. Dette er ikke noe å skrike opp om i det hele tatt. Dette skal gjennomsnittseleven tåle. Når det kommer til elever som ikke har forutsetninger for å takle regler like godt som andre, så blir selvsagt saken en helt annen.

Men vi kan _ikke_ la være å disiplinere ungene fordi det kanskje sitter noen i rommet som ikke har sovet i natt eller har en dårlig dag . Vi må gi elevene gode rutiner og arbeidsro for at de skal få mulighet til å utvikle seg. Så disiplin hører med ja... :-)

Men spørsmålet for meg, er om det er greit å bruke en type språk til barn som man ikke ville funnet på å bruke til en voksen. Jeg er helt enig i at det er problemer med disiplin i skolen, foreldre som ikke oppdrar ungene sine osv. Men legitimerer det språkbruk og hersketeknikker som man ikke ville valgt overfor voksne på en arbeidsplass?

Går det ikke an å holde disiplin uten å ty til våpen som latteliggjøring, feks?

Akkurat i DENNE saken, så ser jeg som sagt at denne læreren totalt sett har en form i klassen sin som gjør at barna blir trygge på og glade i henne. Da er det naturligvis greit. Men jeg selv, hadde lærere på barne- og ungdomsskolen som jeg var livredd for, fikk ikke sove dagen før jeg skulle i timene med dem og sånn, fordi de benyttet slike ord og hersketeknikker, og som IKKE evnet å skape trygghet for alle elevene samtidig. Og jeg var en sterjneelev - var ikke i nærheten av å være noe ordensproblem av noe slag. Likevel gjorde stemningen i klassen at jeg gruet meg til en rekke skoledager. Det er absolutt ikke greit.

Den gjennomsnittelige eleven har også brukbar respekt for lærerne. Det finnes naturligvis flere unntak omtrent i hver klasse, men majoriteten er ganske vanlige unger. Er det da nødvendig å legge seg på denne typen språkbruk for å holde disiplin? Sier ikke det noe om læreren også?

[Gjest ollsa]

Jeg mener det ikke er akseptablet med slik ordbruk.

Når en voksen sier slikt vil de uempatiske elevene ta etter og mobbe eleven for det samme. Det vil virke negativt inn på selvbildet.

Jeg er enig i at barn skal få kjenne på samvittighet men det kan gjøre på en måte som ikke oppfordrer nærmest til mobbing. Læreren kunne snakket med eleven på tomannshånd. Kanskje Petter hadde et stort problem som gjorde ham fjern?

[Persille1365381127]

Er du helt fjern i dag, spurt på en pen måte er noe helt annet enn ER DU HELT FJERN, ELLER???

Ja, men som sagt; vi VET ikke hvordan det ble sagt. Det er referert av en som har hørt det, og dermed har det allerede vært tolket en gang før det kom videre hit. Og den som har tolket det er i tillegg et barn.

[trollemor;o)]

Ja, men som sagt; vi VET ikke hvordan det ble sagt. Det er referert av en som har hørt det, og dermed har det allerede vært tolket en gang før det kom videre hit. Og den som har tolket det er i tillegg et barn.

Ja, vi må ikke tro på barna.