"Ørelys"

[Hønemoren]

Noen med erfaring?

Er det noen som vet om ørelysbehandling er greit når man har diabetes?. Min gamle mor vil gjerne prøve denne behandling, men har sterk diabetes med stadig for høyt blodsukker og følinger.

Blir visst brukt noen oljer i ørelysbehandling, f.eks. kamille eller andre, tenker kanskje at dette ikke er bra i diabetessammenheng. Vil nødig utsette min mor for flere plager enn hun har.

[Gjest Nerda]

Dette er helt trygt! Jeg har gjort det selv, og det renser svært godt opp i øret. Dessuten har jeg også diabetes. De oljene som brukes veldig lokalt og utapå kroppen har ikke innvirkning på blodsukkeret. Bare pass på så det ikke kommer en føling mens behandlingen pågår.

Man kan få gjort dette med lyset profesjonelt hos naturterapeuter, men dette koster mye penger.

Kjedelig med sånt uregjerlig blodsukker! Har hatt noen sånne perioder selv, og det er til å bli gal av .Eneste som hjelper er å være nøye på regelmessige måltider og fysisk aktivitet. Er det ikke noe lokalforening av Diabetesforbundet din mor kan være med i? Det er veldig verdifullt for enhver diabetiker å møte likesinnede. Det gjelder for de med type 1, og for de med type 2. Begge grupper av diabetes vil ofte profitere sterkt på å måte noen som bare forstår, og det å kunne gi erfaringer for å få andres erfaringer.

Så jeg anbefaler virkelig på det stekreste å melde seg inn i Diabeteforbundet hvis man ikke alt er medlem der. Husker det var noe av det første jeg gjorde etter jeg fikk diabetes for fjorten år siden. Jeg fikk mye bedre kontroll da jeg begynte med insulinpumpe forresten.

Men nok diapreik fra meg nå, det er mye å lese på diabetesforbundets sider http://www.diabetes.no

Lykke til med ørelyset - det er trygt!

[Hønemoren]

Dette er helt trygt! Jeg har gjort det selv, og det renser svært godt opp i øret. Dessuten har jeg også diabetes. De oljene som brukes veldig lokalt og utapå kroppen har ikke innvirkning på blodsukkeret. Bare pass på så det ikke kommer en føling mens behandlingen pågår.

Man kan få gjort dette med lyset profesjonelt hos naturterapeuter, men dette koster mye penger.

Kjedelig med sånt uregjerlig blodsukker! Har hatt noen sånne perioder selv, og det er til å bli gal av .Eneste som hjelper er å være nøye på regelmessige måltider og fysisk aktivitet. Er det ikke noe lokalforening av Diabetesforbundet din mor kan være med i? Det er veldig verdifullt for enhver diabetiker å møte likesinnede. Det gjelder for de med type 1, og for de med type 2. Begge grupper av diabetes vil ofte profitere sterkt på å måte noen som bare forstår, og det å kunne gi erfaringer for å få andres erfaringer.

Så jeg anbefaler virkelig på det stekreste å melde seg inn i Diabeteforbundet hvis man ikke alt er medlem der. Husker det var noe av det første jeg gjorde etter jeg fikk diabetes for fjorten år siden. Jeg fikk mye bedre kontroll da jeg begynte med insulinpumpe forresten.

Men nok diapreik fra meg nå, det er mye å lese på diabetesforbundets sider http://www.diabetes.no

Lykke til med ørelyset - det er trygt!

Tusen takk for svar, Nerda.

Takk for at du tok deg tid til så utfyllende svar.

Min mor er 83 år så orker dessverre ikke ut i noen forening. Fikk diabetes da hun var 80 og veldig sterk, grad type 1.

Hun og faren min er flinke til å følge opp, noterer ned alle målinger og doser insulin på et ark.

Ser ut som om stress påvirker sukkeret, blir lavt. Stress kan være en tur til et kjøpesenter, en lang spasertur etc. Hun prøver og vil så gjerne være aktiv så går en liten tur daglig. Er veldig positiv synes jeg, men har vondt av henne når hun må slite sånn med denne sykdommen med stadig for lavt eller for høyt sukker. Går til regelmessig kontroll på Aker sykehus i Oslo som skal være bra på området.

Vi får håpe hun ikke får noen alvorlige følinger, merker de når de kommer....

Takk igjen for innspill.

[Gjest Nerda]

Tusen takk for svar, Nerda.

Takk for at du tok deg tid til så utfyllende svar.

Min mor er 83 år så orker dessverre ikke ut i noen forening. Fikk diabetes da hun var 80 og veldig sterk, grad type 1.

Hun og faren min er flinke til å følge opp, noterer ned alle målinger og doser insulin på et ark.

Ser ut som om stress påvirker sukkeret, blir lavt. Stress kan være en tur til et kjøpesenter, en lang spasertur etc. Hun prøver og vil så gjerne være aktiv så går en liten tur daglig. Er veldig positiv synes jeg, men har vondt av henne når hun må slite sånn med denne sykdommen med stadig for lavt eller for høyt sukker. Går til regelmessig kontroll på Aker sykehus i Oslo som skal være bra på området.

Vi får håpe hun ikke får noen alvorlige følinger, merker de når de kommer....

Takk igjen for innspill.

Bare hyggelig :-)

Det må jeg si Tillater meg å si at det egentlig ikke er noe som heter "sterkt eller svakt angrepet" når det kommer til diabetes. Type 1 og 2 er i grunnen ganske forskjellige sykdommer, men som begge påvirker karbohydratstoffskifte på en veldig lik måte i prinsippet. Får man type 1, så ryker selve cellene som produserer insulin i bukspyttkjertelen - antagelig en autoimun prosess, kroppen tror de insulinproduserende cellene er noe skummelt og angriper de.Eneste behandling er insulin, dette dør man uten. Type 2 hanlder mer om at man får en nedsatt følsomhet for det insulinet kroppen produserer (insulinresistens), og/eller at produskjonen av insulin er for liten. Man må tilføre dette som injeksjoner, fordi insulin blir brutt ned i tarmen.. Da er det mulig å behandle med livsstilstiltak, eventuelt tabletter som øker insulinfølsomhet/evt. produksjon, eventuelt insulin dersom ikke annet hjelper.... Å få type en i så høy alder er nok utrolig sjeldent! Stress kan helt klart påvirke blodsukkeret - faktisk begge veier. Selv har jeg det sånn at litt sånn type "være spent-stress" kan gjøre at det synker, mens stress som får meg til å føle adrenalin får det til å stige (adrenalin er et stresshormon som forbereder kroppen på flukt og dermed får det leveren til å frigjøre glukose). Jeg har også erfaring med at shoppeturer faktisk er nok fysisk aktivitet til å senke blodsukkeret (insulinbehovet). Dermed kan det være lurt å ta litt mindre insulin før turen på kjøpesenteret, eller få seg noe å spise underveis.

Til slutt.. Jeg bare tillater meg å si at man ikke må være svært aktiv i en organisasjon for å være medlem der. DESSVERRE er kontingenten i dia.forbundet ganske høy, men de lager et utrolig godt medlemsblad man får 6-7 ganger i året. Eventuelt er det mye fin info å finne på sidene til diabetesforbundet.

Ellres synes jeg det er tøft gjort å gjøre en så god innsats for å ta vare på diabetesen i så høy alder! Jeg er ikke flink til å skrive ned, og jeg er bare 29 år! Det jeg sånn helt grovt lever etter er at jeg skal kunne ha det bra tross diabetesen, og at jeg skal ha gode HbA1c verdier (langtidsblodsukker). Svingninger er pyton, så jeg skjønner at det er tøft! Jeg fikk det lettere med pumpe, men det er nok ikke det aktuelle for moren din . Man er så individuell her at jeg ikke kan si annet enn det generelle om regelmessige måltider og mye fiber, at man prøver å vurdere insulinbehov etter aktivitet og mat, tenke på at det er lurt med langsomme karbohydrater før turene på kjøpesenteret f.eks. Ellers er det bra hun kjenner følingene og tar seg av de!

Jeg håper at det etter hvert retter seg litt - type 1 diabetes krever mye i starten.

[Hønemoren]

Bare hyggelig :-)

Det må jeg si Tillater meg å si at det egentlig ikke er noe som heter "sterkt eller svakt angrepet" når det kommer til diabetes. Type 1 og 2 er i grunnen ganske forskjellige sykdommer, men som begge påvirker karbohydratstoffskifte på en veldig lik måte i prinsippet. Får man type 1, så ryker selve cellene som produserer insulin i bukspyttkjertelen - antagelig en autoimun prosess, kroppen tror de insulinproduserende cellene er noe skummelt og angriper de.Eneste behandling er insulin, dette dør man uten. Type 2 hanlder mer om at man får en nedsatt følsomhet for det insulinet kroppen produserer (insulinresistens), og/eller at produskjonen av insulin er for liten. Man må tilføre dette som injeksjoner, fordi insulin blir brutt ned i tarmen.. Da er det mulig å behandle med livsstilstiltak, eventuelt tabletter som øker insulinfølsomhet/evt. produksjon, eventuelt insulin dersom ikke annet hjelper.... Å få type en i så høy alder er nok utrolig sjeldent! Stress kan helt klart påvirke blodsukkeret - faktisk begge veier. Selv har jeg det sånn at litt sånn type "være spent-stress" kan gjøre at det synker, mens stress som får meg til å føle adrenalin får det til å stige (adrenalin er et stresshormon som forbereder kroppen på flukt og dermed får det leveren til å frigjøre glukose). Jeg har også erfaring med at shoppeturer faktisk er nok fysisk aktivitet til å senke blodsukkeret (insulinbehovet). Dermed kan det være lurt å ta litt mindre insulin før turen på kjøpesenteret, eller få seg noe å spise underveis.

Til slutt.. Jeg bare tillater meg å si at man ikke må være svært aktiv i en organisasjon for å være medlem der. DESSVERRE er kontingenten i dia.forbundet ganske høy, men de lager et utrolig godt medlemsblad man får 6-7 ganger i året. Eventuelt er det mye fin info å finne på sidene til diabetesforbundet.

Ellres synes jeg det er tøft gjort å gjøre en så god innsats for å ta vare på diabetesen i så høy alder! Jeg er ikke flink til å skrive ned, og jeg er bare 29 år! Det jeg sånn helt grovt lever etter er at jeg skal kunne ha det bra tross diabetesen, og at jeg skal ha gode HbA1c verdier (langtidsblodsukker). Svingninger er pyton, så jeg skjønner at det er tøft! Jeg fikk det lettere med pumpe, men det er nok ikke det aktuelle for moren din . Man er så individuell her at jeg ikke kan si annet enn det generelle om regelmessige måltider og mye fiber, at man prøver å vurdere insulinbehov etter aktivitet og mat, tenke på at det er lurt med langsomme karbohydrater før turene på kjøpesenteret f.eks. Ellers er det bra hun kjenner følingene og tar seg av de!

Jeg håper at det etter hvert retter seg litt - type 1 diabetes krever mye i starten.

Takk for nok et utfyllende svar.

Noe bedre har det vel blitt for min mor, diagnosen fikk hun for 3.5 år siden så har virkelig måtte prøve seg fram og fint at faren min engasjerer seg sånn og hjelper til. Nei, er vel ikke så vanlig å få ype 1 når man er 80 år! Husker da hun fikk diagnosen og sukkeret lå stadig oppunder 30. Det skjer heldigvis ikke lenger.

Jeg beundrer virkelig min gamle, positive og flinke mor som lever såpass godt med dette, måler og setter sprøyter...., tenker på alle, barn, svigerbarn, barnebarn, svigerbarnebarn og oldebarn. Vil være med på så mye som mulig og elsker å ha hele familien rundt seg.

Jeg mener hun er medlem i forbundet og får disse bladene så følger nok med så godt hun kan og har en hyggelig og flink fastlege samt regelmessig oppfølging på Aker sykehus.

Lykke til videre til deg, veldig fint at du tok deg tid til å skrive så mye til meg. Klem

[Gjest Nerda]

Takk for nok et utfyllende svar.

Noe bedre har det vel blitt for min mor, diagnosen fikk hun for 3.5 år siden så har virkelig måtte prøve seg fram og fint at faren min engasjerer seg sånn og hjelper til. Nei, er vel ikke så vanlig å få ype 1 når man er 80 år! Husker da hun fikk diagnosen og sukkeret lå stadig oppunder 30. Det skjer heldigvis ikke lenger.

Jeg beundrer virkelig min gamle, positive og flinke mor som lever såpass godt med dette, måler og setter sprøyter...., tenker på alle, barn, svigerbarn, barnebarn, svigerbarnebarn og oldebarn. Vil være med på så mye som mulig og elsker å ha hele familien rundt seg.

Jeg mener hun er medlem i forbundet og får disse bladene så følger nok med så godt hun kan og har en hyggelig og flink fastlege samt regelmessig oppfølging på Aker sykehus.

Lykke til videre til deg, veldig fint at du tok deg tid til å skrive så mye til meg. Klem

Takk for det! Jeg har spesiell interesse for diabetes, og føler et slags engasjement i det å si noe som kanskje kan være til hjelp. Forstår det har vært litt kamp, men jeg er imponert over å lese at det går så bra. I tillegg er jeg veldig glad for at hun har så mange gode mennesker rundt seg som passer på og hjelper henne :-) Gull verdt det!

Ønsker dere lykke til videre!