Depresjon.

[Gjest Situasjoene er kjent...]

Var hos legen forrige uke. Bestilte timen i sommer, da det meste stod på hodet her. Ting har bedret seg siden da, så fokuset ble holdt mest på ren medisinsk undersøkelse. Men vi snakket også litt om det jeg strevde med i sommer, og som fremdeles ligger litt i bakgrunnen her.

Det har vært noen tøffe måneder i det siste. Flere ting som har skjedd på en gang. Alvorlighetsgraden har vært i den sjangeren at legen mente at bare en av hendelsene ville kunne sparke bena bort på selv den sterkeste personen. Snakket med dama til en kamerat om det i sommer også. Hvorpå hun mente det var umenneskelig å oppleve bare en av tingene, om ikke alt skulle ramme meg på en gang.

Disse hendelsene sliter på forholdet mellom meg og samboeren også. Jeg er ikke den samme galde jenta han ble sammen med hele tiden. Tårene har tidvis kommet lett, og uten at jeg har villet gråte. Selv små diskusjoner har endt i tårer, selv om jeg ikke vil gråte for slike filleting.

Men et råd kom legen med, og det var å bruke tid på meg selv. Han spurte også om nettverket mitt og om jeg hadde noen jeg kan snakke ordentlig med når jeg føler at jeg sliter. Har ikke all verdens med nettverk, og de fleste vennene er felles venner av meg og samboeren min. Har ikke lyst til å bruke dem.

Legens spørsmål om interesser, venner og mennesker som står meg nær, har svirret i bakhodet.

For den jeg har mest lyst å tilbringe tid med, snakke med, er en veldig god kamerat av meg. Vi tilbrakte mye tid sammen da vi var single begge to. Reiste på mange turer sammen. Må innrømme at jeg savner det livet vi hadde sammen.

Vi er fremdeles gode venner og han har også blitt en god venn av samboeren min, men kontakten er ikke som før. Da vi alle tre møttes for en måned siden, var det faktisk et år siden sist vi møttes. Og det møtet var godt for meg. Det hjalp faktisk i forhold til depresjonen min. Mye av det jeg har slitt med da, forsvant på den tiden, selv om vi møttes så og si på en fest.

Merker at jeg har veldig lyst til å tilbringe tid sammen med denne kameraten. Dra på tur med ham igjen, gjerne sammen med samboeren min, men tror ikke jeg får med meg samboeren min på en slik tur. Ikke av sjalusi eller noe, men rett og slett fordi samboeren min er ganske praktisk av seg og fokuserer på jobb og hus om dagen.

Samboren min har også for det meste guttevenner, og hver gang vi snakker om at jeg bør finne på noe, sier han sammen med venninner. Og skal jeg være helt ærlig, vet jeg ikke om jeg hadde likt om han dro på tur med ei venninne, selv om jeg vet at jeg kan stole på ham.

Derfor lurer jeg på om det vil være veldig galt av meg å ta mer kontakt med kameraten min? Kan det gjøre forholdet mellom meg og samboeren min verre?

[Franzeska]

Hvis du vet med deg selv at du ikke har noen dypere følelser for denne mannen og at han ikke er noen som helst trussel for mannen din, synes jeg det burde være greit.

Men prat ordentlig med mannen din om det på forhånd. Forklar ham situasjonen slik du gjorde for oss. Synes ikke mannen din dette er ok, må du nesten akseptere dette

[Glimtipper]

''Derfor lurer jeg på om det vil være veldig galt av meg å ta mer kontakt med kameraten min? Kan det gjøre forholdet mellom meg og samboeren min verre?''

Dette må du jo snakke med samboeren din om, ikke oss.