Samlivsbrudd/byttedag

[løvinne71]

Jeg vil ha mandag, eller søndag, og han vil ha fredag for å starte samværet rolig. Mens jeg ønsker å avslutte en "hektisk" uke med skole/jobb med en helg å kose seg sammen på i stedet for å starte perioden med "kosehelg".

Bytte etter 3 dgr og så 4 dgr høres veldig slitsomt ut for barnet. Vi har og snakket om samvær en dag i uken når barnet er hos den andre, men sove hos den barnet er hos den uken, slik at det ikke skal bli så mye frem/tilbake, blir da mer noen timer på ettermiddag/tidlig kveld.

Jeg ser helt klart fordelen med begge disse alternativene.

Det er jo dumt om dere starter med konfliker allerede på så elementære ting. Så mitt forslag er at dere inngår et kompromiss om at dere "bytter byttedag" f.eks hver halvår eller hver tredje måned, så får begge praktisert den ordningen dere foretrekker.

(Trekk gjerne lodd om hvilken ordning dere skal starte med, så ikke dette også kan bli en kilde til uenighet.)

Det vil jo føre til litt uregelmessighet i dagantallet akkurat i overgangene, men dette vil jo jevne seg ut på sikt, og vil nok ikke spille så stor rolle for barna.

[Gjest kommer vel an på hvor man bor]

Ser du skriver at dere bor 4 km fra hverandre (litt lenger ned). Det tror jeg er for mye...

Husker ikke helt hvor gamle ungene dine er, men hvis de har venner i nabohusene blir det fort vekk styrete å være sammen med dem når de er 4 km unna. Og slikt er veldig viktig for unger.

Jeg er veldig for deling på midten, siden jeg tror unger har best av kontakt med begge sine foreldre. Allikevel har jeg sett for mange som ikke har lykkes med denne modellen, og da er det jo ungene det går ut over.

Tror dere er smarte som tar tiden litt til hjelp, man vet ikke hvordan ting blir.

Lykke til!

Haha, der jeg vokste opp var det fort 4 km til vennene mine uansett, så det kommer vel helt an på hvor man bor om 4 km er for lang avstand. Bor man midt i en storby hvor det er naturlig at vennene er i nabohuset er det kanskje langt unna, men bor man litt mere landlig og uansett må kjøres eller sykle et stykke for å komme til venner har det jo ingen ting å si.

[Gjest Ikke skilt, nei]

Haha, der jeg vokste opp var det fort 4 km til vennene mine uansett, så det kommer vel helt an på hvor man bor om 4 km er for lang avstand. Bor man midt i en storby hvor det er naturlig at vennene er i nabohuset er det kanskje langt unna, men bor man litt mere landlig og uansett må kjøres eller sykle et stykke for å komme til venner har det jo ingen ting å si.

Selvfølgelig, og derfor skrev jeg "hvis".

[Gjest noe å tenke over]

Bare et spm: Pr.idag bor ungene fast hos meg og overnatter hos faren annenhver helg (besøker ham ellers innimellom på ettermiddager osv). Fra neste sommer er planen at vi skal ha ca 40/60-deling... Mener du det er best å ha det som vi har det nå? Og av hvilken grunn egentlig... Fint med noen innspill

Min bror og x-svigerinne hadde 50/50 for niesen min fra de gikk fra hverandre, de bodde like i nærheten av hverandre, så avstandsmessig var det ikke noe problem.

Min niese er idag 18 år gammel, de hadde det slik frem til hun var 16 år. Da orket rett og slett ikke niesen min lenger .... det ble følelsesmessig tøft for henne ..... selv om hun hadde klær, eget rom osv i begge hus, så følte hun seg ikke hjemme noe sted. Hun begynte hos psykolog da hun var 15, og sammen med psykologen kontaktet de foreldrene for å legge frem problemet hennes. Hun ville ikke skuffe hverken far eller mor, med å si at hun ikke orket å bo på denne måten lenger. Det ble derfor endret til at hun bodde fast hos far, og var hos moren sin annenhver helg, i tillegg til at hun stakk innom når hun følte for det.

Idag leier hun og to venninner en hybelleilighet, og hun stortrives med å ha sitt eget hjem

For noen barn går sikkert 50/50, 40/60 bra, mens andre ikke takler det følelsmessig.

[Gjest togli]

Ser du skriver at dere bor 4 km fra hverandre (litt lenger ned). Det tror jeg er for mye...

Husker ikke helt hvor gamle ungene dine er, men hvis de har venner i nabohusene blir det fort vekk styrete å være sammen med dem når de er 4 km unna. Og slikt er veldig viktig for unger.

Jeg er veldig for deling på midten, siden jeg tror unger har best av kontakt med begge sine foreldre. Allikevel har jeg sett for mange som ikke har lykkes med denne modellen, og da er det jo ungene det går ut over.

Tror dere er smarte som tar tiden litt til hjelp, man vet ikke hvordan ting blir.

Lykke til!

Takk for synspunkt iallefall - noe å tenke på

[Gjest togli]

Min bror og x-svigerinne hadde 50/50 for niesen min fra de gikk fra hverandre, de bodde like i nærheten av hverandre, så avstandsmessig var det ikke noe problem.

Min niese er idag 18 år gammel, de hadde det slik frem til hun var 16 år. Da orket rett og slett ikke niesen min lenger .... det ble følelsesmessig tøft for henne ..... selv om hun hadde klær, eget rom osv i begge hus, så følte hun seg ikke hjemme noe sted. Hun begynte hos psykolog da hun var 15, og sammen med psykologen kontaktet de foreldrene for å legge frem problemet hennes. Hun ville ikke skuffe hverken far eller mor, med å si at hun ikke orket å bo på denne måten lenger. Det ble derfor endret til at hun bodde fast hos far, og var hos moren sin annenhver helg, i tillegg til at hun stakk innom når hun følte for det.

Idag leier hun og to venninner en hybelleilighet, og hun stortrives med å ha sitt eget hjem

For noen barn går sikkert 50/50, 40/60 bra, mens andre ikke takler det følelsmessig.

Ja, det var noe å tenke over..... Takk for du delte det

[morsan]

Min bror og x-svigerinne hadde 50/50 for niesen min fra de gikk fra hverandre, de bodde like i nærheten av hverandre, så avstandsmessig var det ikke noe problem.

Min niese er idag 18 år gammel, de hadde det slik frem til hun var 16 år. Da orket rett og slett ikke niesen min lenger .... det ble følelsesmessig tøft for henne ..... selv om hun hadde klær, eget rom osv i begge hus, så følte hun seg ikke hjemme noe sted. Hun begynte hos psykolog da hun var 15, og sammen med psykologen kontaktet de foreldrene for å legge frem problemet hennes. Hun ville ikke skuffe hverken far eller mor, med å si at hun ikke orket å bo på denne måten lenger. Det ble derfor endret til at hun bodde fast hos far, og var hos moren sin annenhver helg, i tillegg til at hun stakk innom når hun følte for det.

Idag leier hun og to venninner en hybelleilighet, og hun stortrives med å ha sitt eget hjem

For noen barn går sikkert 50/50, 40/60 bra, mens andre ikke takler det følelsmessig.

Det du sier her minner meg på noe jeg hørte om¨barnet til noen venners venner: Da han ble 18-19 år og flyttet hjemmefra, sa han at "endelig har jeg ETT hjem".

[morsan]

Det synes å være de som bor i svært kort avstand fra hverandre _og_ har et veldig bra samarbeidsklima som lykkes med noe annet enn fast hos den ene/1 dag i uka + hver andre helg hos den andre.

Jeg kjenner noen som bor 4 MIL fra hverandre, og likevel har 50-50... Foreldrene ser ut til å samarbeide veldig bra, men jeg synes jo synd på barna som annenhver uke er så langt borte fra vennene og fritidsaktivitetene sine.

[Gjest Ikke skilt, nei]

Jeg kjenner noen som bor 4 MIL fra hverandre, og likevel har 50-50... Foreldrene ser ut til å samarbeide veldig bra, men jeg synes jo synd på barna som annenhver uke er så langt borte fra vennene og fritidsaktivitetene sine.

Ja, det skal noe til å greie det der i lengden.

På mine gamle dager har jeg vel blitt mer og mer overbevist om at det er best for ungene å få bli fast i sitt nærområde, altså bo fast hos den som blir igjen på felles adresse, og heller være på besøk hos den andre.

[bustebeisa]

Nå spør du om byttedag, og jeg har desverre ingen erfaring på det området. Her var jentene bare hos faren annen hver helg. De kunne besøke ham så mye de ville utenom den tiden, men var sjelden de tok turen til ham.

Andre som har forsøkt 50/50 har hatt forskjellige byttedager. Er vel bare torsdag og lørdag som er uprøvd blant dem jeg kjenner. :-)

Men leser i tråden om opplevelser rundt det med 50/50... Og jeg må nok innrømme at jeg også føler meg litt skeptisk i forhold til den ordningen. Mye flytting frem og tilbake. Ei uke går ufattelig fort.

Da har jeg ei venninne som praktiserer 50/50 på en måte som det ser ut til at ungene trives med. De har ungene i 14 dager i slengen.

De bytter på fredag etter skolen og får på den måten to helger sammen med ungene. To deilige helger hvor de enten kan finne på noe, eller bare slappe av hjemme. Ungene og hvertfall venninna mi stortrives med den ordningen.

[MarieLouis]

Nå spør du om byttedag, og jeg har desverre ingen erfaring på det området. Her var jentene bare hos faren annen hver helg. De kunne besøke ham så mye de ville utenom den tiden, men var sjelden de tok turen til ham.

Andre som har forsøkt 50/50 har hatt forskjellige byttedager. Er vel bare torsdag og lørdag som er uprøvd blant dem jeg kjenner. :-)

Men leser i tråden om opplevelser rundt det med 50/50... Og jeg må nok innrømme at jeg også føler meg litt skeptisk i forhold til den ordningen. Mye flytting frem og tilbake. Ei uke går ufattelig fort.

Da har jeg ei venninne som praktiserer 50/50 på en måte som det ser ut til at ungene trives med. De har ungene i 14 dager i slengen.

De bytter på fredag etter skolen og får på den måten to helger sammen med ungene. To deilige helger hvor de enten kan finne på noe, eller bare slappe av hjemme. Ungene og hvertfall venninna mi stortrives med den ordningen.

Vi bor kun 3 min gange fra hverandre. Kanskje for nærme til og med... men det er i alle fall slik for vår datter at hun har alle sine venner, samme skolevei etc. Ser at det blir mer ro med 14 dager av gangen, men 14 dager "uten" synes veldig lenge da. Kanskje når hun blir større. Ser og at det er slitsomt å måtte flytte frem/tilbake, men barnet trenger kontakt med begge og far vil nok ikke gå med på noe annet.

Egentlig synes jeg vi bør ha 60/40, hvor jeg har 60 fordi han har en del reising i sin jobb, som nok kommer til å bety at praksis blir 60/40. Men det vil ikke han hverken innse eller innrømme.

Hvordan kommer man dit ?

[MarieLouis]

Vi har hatt mandag ettermiddag. Nå har vi ikke 50/50 lenger.

Uansett hvilken dag dere velger, så sørg for å formulere i avtalen et eksakt klokkeslett og hva som skjer dersom en av ungene er syke på byttedagen - hvem som skal være hjemme og hvilket overtakelsestidspunkt som gjelder.

For å være litt kjip: Hvis dere ikke klarer å bli enige om noe såpass enkelt som byttedag - er du sikker på at 50/50 er den rette løsninga? Jeg har hatt det i 4 år, og vårt konfliktnivå har vært skyhøyt. Jeg anbafaler INGEN å ha 50/50 løsning så lenge foreldrene ikke kommuniserer bra og kommer greit til enighet om ting. Bare en ting å tenke på.

Vi har vært enige stort sett frem til nå. Men et eller annet er skjedd, så nå blir vi tydeligvis ikke enige om noen ting. Jeg var så "dum" å være fleksibel mht vår datter, slik at han kunne være med på et jobbseminar, Birken etc... Nå vil ikke han bytte tilbake til de opprinnelige helgene vi hadde planlagt.... og det godtar ikke jeg...da jeg ikke har så stort nettverk bla. Jeg har to venninner som har annenhver helg uten barn, og da blir det motsatt av de. I tillegg har han 3 helger planlagt i nov/desember som egentlig var barnefrie for han sin del, hvor han skal på arrangementer han må på ifbm jobb. Han skal og på en reise på 1 1/2 uke snart hvor jeg da har vår datter i "hans" periode.

Jeg synes det blir totalt urimelig av han å ikke ville bytte tilbake til det vi hadde planlagt og var enige om, bare fordi jeg har vært fleksibel nå og tenkt på vår datters beste.

Det blir sånn at nå ønsker jeg ikke 50/50 lenger heller, men kanskje 60/40. Da tenker jeg konfliktnivået blir høyt, og det var jo ikke det noen av oss ønsket :-(...

[Atene]

Vi bor kun 3 min gange fra hverandre. Kanskje for nærme til og med... men det er i alle fall slik for vår datter at hun har alle sine venner, samme skolevei etc. Ser at det blir mer ro med 14 dager av gangen, men 14 dager "uten" synes veldig lenge da. Kanskje når hun blir større. Ser og at det er slitsomt å måtte flytte frem/tilbake, men barnet trenger kontakt med begge og far vil nok ikke gå med på noe annet.

Egentlig synes jeg vi bør ha 60/40, hvor jeg har 60 fordi han har en del reising i sin jobb, som nok kommer til å bety at praksis blir 60/40. Men det vil ikke han hverken innse eller innrømme.

Hvordan kommer man dit ?

''Egentlig synes jeg vi bør ha 60/40, hvor jeg har 60 fordi han har en del reising i sin jobb, som nok kommer til å bety at praksis blir 60/40. Men det vil ikke han hverken innse eller innrømme.

Hvordan kommer man dit ?''

Du kommer ihvertfall ikke dit ved å la ham slippe unna. Gå med på 50/50, men i praksis ta hovedansvaret fordi han ikke har tid. Så hvis han skal ha halve tiden, må du la ham ha halve tiden. Han vil aldri gå med på noe annet hvis du i praksis lar det være mulig for ham å gjøre det sånn.

Jeg tipper at du vil få mesteparten av utgiftene også, hvis du ikke er tøff og setter grenser. Han skal betale halvparten.

[MarieLouis]

''Egentlig synes jeg vi bør ha 60/40, hvor jeg har 60 fordi han har en del reising i sin jobb, som nok kommer til å bety at praksis blir 60/40. Men det vil ikke han hverken innse eller innrømme.

Hvordan kommer man dit ?''

Du kommer ihvertfall ikke dit ved å la ham slippe unna. Gå med på 50/50, men i praksis ta hovedansvaret fordi han ikke har tid. Så hvis han skal ha halve tiden, må du la ham ha halve tiden. Han vil aldri gå med på noe annet hvis du i praksis lar det være mulig for ham å gjøre det sånn.

Jeg tipper at du vil få mesteparten av utgiftene også, hvis du ikke er tøff og setter grenser. Han skal betale halvparten.

Nei, men jeg ønsker ikke at vår datter skal bli "satt" bort til andre. Vi har i avtalen som vi ikke har signert at vi skal spørre den andre først. Det blir litt sånn fanget i et nett føler jeg. Jeg ønsker ikke at han skal få andre til å passe henne hele tiden framfor at jeg har samvær med henne.

Per i dag betaler ingen av oss bidrag til hverandre. Vi tjener like mye. Vi har blitt enige om å dele på utgifter til klær, aktiviteter, store ting som sykler etc etc...

Jeg har ikke lyst å underskrive avtalen på 50/50, men tenkte at jeg skal bevise i praksis at det faktisk er sånn at vi har 60/40, for til nå har det vært slik.

Alt vi var enige om som virket så greit er overhodet ikke greit lenger, og jeg skjønner ikke helt hva som skjer. Vi bor bare 3 min gange fra hverandre, og dette skulle være ideelt for vår datter, men nå fungerer som sagt ting svært dårlig :-(

[Gjest Elextra]

Nå spør du om byttedag, og jeg har desverre ingen erfaring på det området. Her var jentene bare hos faren annen hver helg. De kunne besøke ham så mye de ville utenom den tiden, men var sjelden de tok turen til ham.

Andre som har forsøkt 50/50 har hatt forskjellige byttedager. Er vel bare torsdag og lørdag som er uprøvd blant dem jeg kjenner. :-)

Men leser i tråden om opplevelser rundt det med 50/50... Og jeg må nok innrømme at jeg også føler meg litt skeptisk i forhold til den ordningen. Mye flytting frem og tilbake. Ei uke går ufattelig fort.

Da har jeg ei venninne som praktiserer 50/50 på en måte som det ser ut til at ungene trives med. De har ungene i 14 dager i slengen.

De bytter på fredag etter skolen og får på den måten to helger sammen med ungene. To deilige helger hvor de enten kan finne på noe, eller bare slappe av hjemme. Ungene og hvertfall venninna mi stortrives med den ordningen.

''Men leser i tråden om opplevelser rundt det med 50/50... Og jeg må nok innrømme at jeg også føler meg litt skeptisk i forhold til den ordningen. Mye flytting frem og tilbake. Ei uke går ufattelig fort''

Tror de færreste synes det er ideelt for barna å flytte frem og tilbake. Men ville f.eks. du vært villig til dermed å la barna bo hovedsakelig hos far?

[Atene]

Nei, men jeg ønsker ikke at vår datter skal bli "satt" bort til andre. Vi har i avtalen som vi ikke har signert at vi skal spørre den andre først. Det blir litt sånn fanget i et nett føler jeg. Jeg ønsker ikke at han skal få andre til å passe henne hele tiden framfor at jeg har samvær med henne.

Per i dag betaler ingen av oss bidrag til hverandre. Vi tjener like mye. Vi har blitt enige om å dele på utgifter til klær, aktiviteter, store ting som sykler etc etc...

Jeg har ikke lyst å underskrive avtalen på 50/50, men tenkte at jeg skal bevise i praksis at det faktisk er sånn at vi har 60/40, for til nå har det vært slik.

Alt vi var enige om som virket så greit er overhodet ikke greit lenger, og jeg skjønner ikke helt hva som skjer. Vi bor bare 3 min gange fra hverandre, og dette skulle være ideelt for vår datter, men nå fungerer som sagt ting svært dårlig :-(

Jeg skjønner at du vil være den som passer henne.

Men her må du tenke på de neste årene, ikke bare den neste helgen. Alternativet er 10 år der du må stå til disposisjon for eksen slik det passer ham til enhver tid. Der han stokker om på samværsavtalen etter eget hode, og du bare må tilpasse deg.

Det er bare du som kan svare på om dette er et bedre alternativ for dere, men det hadde ikke vært det for meg.

Hvem av dere har flyttet ut?

[MarieLouis]

Jeg skjønner at du vil være den som passer henne.

Men her må du tenke på de neste årene, ikke bare den neste helgen. Alternativet er 10 år der du må stå til disposisjon for eksen slik det passer ham til enhver tid. Der han stokker om på samværsavtalen etter eget hode, og du bare må tilpasse deg.

Det er bare du som kan svare på om dette er et bedre alternativ for dere, men det hadde ikke vært det for meg.

Hvem av dere har flyttet ut?

Han har flyttet ut, men det var jeg som ville bryte, fordi vi ikke fikk ting til å fungere. Etter både å ha prøvd familiekontoret i flere runder etc i mange år, fant jeg ut at nå kunne vi ikke fortsette slik lenger. Det var et tungt valg å ta, jeg har vært mye lei meg og er det fortsatt, dessverre virker det til at jeg sliter mest med å komme meg videre og se fremover. Men jeg jobber med det.

Nei, jeg ønsker ikke å stå til disposisjon for han, men i ytterste konsekvens er jeg villig til å ha datteren min 100%. Ikke for han men for henne. Men for hennes del vil jeg at hun skal ha kontakt med oss begge.

Og at jeg var "grei" og byttet nå...midlertidig for at han i det hele tatt skulle få se henne i september, angrer jeg bittert på... for nå nekter han å bytte tilbake til opprinnelige planer.

Men det kan jeg ikke akseptere. Jeg har ikke så stort nettverk som han, og har to omgangsvenninner som har barnefri helger samtidig som vi planla når jeg skal ha barnefri. Nå blir alt motsatt om han ikke går med på å bytte tilbake. Han har ingen gode argumenter, ingen kompiser med annenvher helg, han har to julebord i nov/des, som faller på de helgene han hadde planlagt barnefri... det er ikke noe som virker logisk lenger.

[Gjest Elextra]

Det er dette vi må se nærmere på.. På den annen side bor vi bare 4 km unna hverandre, så vi bor i samme skolekrets. Det er iallefall en stor fordel...

''På den annen side bor vi bare 4 km unna hverandre,''

Men er ikke barna fremdeles ganske små? Da er fire kilometer ganske mye - ikke lett å løpe en tur til venner etter middag.

[Atene]

Han har flyttet ut, men det var jeg som ville bryte, fordi vi ikke fikk ting til å fungere. Etter både å ha prøvd familiekontoret i flere runder etc i mange år, fant jeg ut at nå kunne vi ikke fortsette slik lenger. Det var et tungt valg å ta, jeg har vært mye lei meg og er det fortsatt, dessverre virker det til at jeg sliter mest med å komme meg videre og se fremover. Men jeg jobber med det.

Nei, jeg ønsker ikke å stå til disposisjon for han, men i ytterste konsekvens er jeg villig til å ha datteren min 100%. Ikke for han men for henne. Men for hennes del vil jeg at hun skal ha kontakt med oss begge.

Og at jeg var "grei" og byttet nå...midlertidig for at han i det hele tatt skulle få se henne i september, angrer jeg bittert på... for nå nekter han å bytte tilbake til opprinnelige planer.

Men det kan jeg ikke akseptere. Jeg har ikke så stort nettverk som han, og har to omgangsvenninner som har barnefri helger samtidig som vi planla når jeg skal ha barnefri. Nå blir alt motsatt om han ikke går med på å bytte tilbake. Han har ingen gode argumenter, ingen kompiser med annenvher helg, han har to julebord i nov/des, som faller på de helgene han hadde planlagt barnefri... det er ikke noe som virker logisk lenger.

Ok, han flyttet ut, og dere har ingen avtale?

Da har du den daglige omsorgen, og du kan bestemme hvis dere ikke blir enige. Hold på den! Skriv for all del ikke under på noe 50/50 før samarbeidet fungerer.

[Gjest Ikke skilt, nei]

Vi har vært enige stort sett frem til nå. Men et eller annet er skjedd, så nå blir vi tydeligvis ikke enige om noen ting. Jeg var så "dum" å være fleksibel mht vår datter, slik at han kunne være med på et jobbseminar, Birken etc... Nå vil ikke han bytte tilbake til de opprinnelige helgene vi hadde planlagt.... og det godtar ikke jeg...da jeg ikke har så stort nettverk bla. Jeg har to venninner som har annenhver helg uten barn, og da blir det motsatt av de. I tillegg har han 3 helger planlagt i nov/desember som egentlig var barnefrie for han sin del, hvor han skal på arrangementer han må på ifbm jobb. Han skal og på en reise på 1 1/2 uke snart hvor jeg da har vår datter i "hans" periode.

Jeg synes det blir totalt urimelig av han å ikke ville bytte tilbake til det vi hadde planlagt og var enige om, bare fordi jeg har vært fleksibel nå og tenkt på vår datters beste.

Det blir sånn at nå ønsker jeg ikke 50/50 lenger heller, men kanskje 60/40. Da tenker jeg konfliktnivået blir høyt, og det var jo ikke det noen av oss ønsket :-(...

Hva sier han om disse reisene sine? Er han innstilt på å skaffe ekstern barnevakt om du ikke kan stille opp?

Er enig i at det er urimelig av han å ikke ville bytte tilbake til opprinnelige helger. Selv om det høres stygt ut, så ville jeg ikke tatt på meg ekstra "barnevakt" om han ikke er fleksibel. Som Atene sier, du må tenke langsiktig.