Gå til innhold

"Demokratisk" vennegruppeavstemning


Gjest Klarer ikke la være å irritere meg

Anbefalte innlegg

Dette blir en diskusjon om fri vilje.

Konsekvensene for ikke å innrette seg småprat-mafiaen er sosial isolasjon for barnet mitt og stygge blikk når jeg kommer for å hente han på skolen. Jeg vil bli kjent som "den frekke".

Selv om jeg gjerne skulle ha gått først i toget for å forandre verden og måten vi er sosiale på, så ser jeg ikke at det er verdt kampen når sønnen min vil lide for det.

;)

Småpratmafiaen?

Fnis, festlig uttrykk (for et medlem av mafiaen) :P

Fortsetter under...

  • Svar 80
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • laban

    10

  • Glimtipper

    9

  • ....AV

    3

  • Mary Poppins

    2

Mest aktive i denne tråden

''De er sammen noen timer, men blir ikke noe mer venner av den grunn. Jeg ser ingen grunn til å presse på barna mine kunstige venner. De har venner og får lov til å velge dem selv.''

Det er jo ingen som vil presse på barna venner. Det er snakk om å øve seg litt på å være sammen med andre enn de man vanligvis er sammen med. At man kan treffe barn man sjelden omgås i en litt annen setting og kanskje oppdager andre sider ved disse barna. At man tilrettelegger for litt sosialt liv også for de barna som ikke har noen venner. Og at foreldrene blir litt kjent med andre barn og foreldre, noe som kan være nyttig ved eventuelle konfliktsituasjoner eller andre utfordringer i et klassemiljø oppover i skoleårene.

Godt forklart.

Gjest Nickløsheletiden

''De er sammen noen timer, men blir ikke noe mer venner av den grunn. Jeg ser ingen grunn til å presse på barna mine kunstige venner. De har venner og får lov til å velge dem selv.''

Det er jo ingen som vil presse på barna venner. Det er snakk om å øve seg litt på å være sammen med andre enn de man vanligvis er sammen med. At man kan treffe barn man sjelden omgås i en litt annen setting og kanskje oppdager andre sider ved disse barna. At man tilrettelegger for litt sosialt liv også for de barna som ikke har noen venner. Og at foreldrene blir litt kjent med andre barn og foreldre, noe som kan være nyttig ved eventuelle konfliktsituasjoner eller andre utfordringer i et klassemiljø oppover i skoleårene.

''Det er snakk om å øve seg litt på å være sammen med andre enn de man vanligvis er sammen med''

Dette får de god trening i gjennom hele livet. Det starter i barnehagen, videre på skolen og senere ute i jobb. Jeg er ikke det minste bekymret:-)

''Barna blir kjent med andre enn de de selvvalgt omgås''

De er sammen noen timer, men blir ikke noe mer venner av den grunn. Jeg ser ingen grunn til å presse på barna mine kunstige venner. De har venner og får lov til å velge dem selv.

Jeg synes begrepet "vennegruppe" er misvisende. (Hos oss heter det "besøksgruppe", uten at det er noe stort poeng.) Det handler ikke om å etablere venneforhold.

Alle barn er ikke så heldige å ha et stort sosialt nettverk eller mot til å etablere seg sosialt i skolegruppa. Det nye systemet med kjempegrupper og / eller varierte smågrupper fra år til år, er ikke nødvendigvis så gunstig for et litt sjenert barn på 5 1/2 år. På de nederste trinnene kan det derfor hjelpe disse barna som ikke har alt perfekt på plass fra før - kanskje foreldrene deres også - til å få litt oversikt over hvor de hører til, hvor barna de omgås til daglig bor, og hvem som er foreldrene deres.

Når de blir eldre og mange treffes i X sammenhenger på fritidsaktiviteter uansett, synes jeg det kan bli litt krampaktig. Men f.eks. i grupper som får stort "påfyll", f.eks. fordi det kommer mange nye pga. et nytt byggefelt el.l., kan det ha noe for seg allikevel.

Annonse

''Det er snakk om å øve seg litt på å være sammen med andre enn de man vanligvis er sammen med''

Dette får de god trening i gjennom hele livet. Det starter i barnehagen, videre på skolen og senere ute i jobb. Jeg er ikke det minste bekymret:-)

''Dette får de god trening i gjennom hele livet. Det starter i barnehagen, videre på skolen og senere ute i jobb. Jeg er ikke det minste bekymret:-)''

Så fint at du har sosialt vellykkede barn.

Men litt trist at du ikke ser at din vellykkede familie, med enkle og ikke alt for resurskrevende grep, kan bidra til at de som ikke har det fullt så bra kan få det litt bedre.

Gjest Barn i 3. og 4.

Mitt inntrykk er nettopp at det ikke er de samme hele tiden. De veksler på helt naturlig uten hjelp av oss voksne. Selvfølgelig er det noen de er mer sammen med enn andre, men slik er det med oss voksne også.

Å ha vennegrupper etter 2. trinn har jeg ikke tro på, men når ungene går i 1. og 2. tror jeg definitivt at det er et poeng.

Her i byen kommer ungene fra ulike barnehager, og settes sammen til nye grupper. Det er ikke så lett for så små barn å orientere seg i den nye gruppa, og de som ikke har bestevennen fra barnehagen med seg inn i klasserommet kan fort slite litt med å bli kjent. Særlig om man er litt sjenert.

Når barna bare er 5-6-7 år er de også mye mer fleksible på hvem de leker med, og de har enda ikke utviklet dette "liker-ikke-h*n"-genet så veldig mye. Derfor tror jeg veldig på at litt "påtvungen" sosial aktivitet i den alderen kun er av det gode.

Etterhvert vil man se hva som fungerer eller ikke, og etterhvert velger de helt greit selv.

Vennegrupper er en fin måte å unngå både mobbing og ensomhet, men det må foregå i fornuftige former (det skal ikke være en ekstra bursdagsfeiring, liksom) og i passe store grupper. Det må også være mulig å endre gruppene et par ganger i året, f.eks. om noen har begynt på en ny aktivitet som kræsjer med gruppas besøksdag. Eller noe virkelig ikke går overens.

Jeg er helt enig i at også barn skal velge sine venner, men jeg tror at mange trenger litt hjelp til å bli kjent med nye mennesker.

Gjest Nickløsheletiden

Jeg synes begrepet "vennegruppe" er misvisende. (Hos oss heter det "besøksgruppe", uten at det er noe stort poeng.) Det handler ikke om å etablere venneforhold.

Alle barn er ikke så heldige å ha et stort sosialt nettverk eller mot til å etablere seg sosialt i skolegruppa. Det nye systemet med kjempegrupper og / eller varierte smågrupper fra år til år, er ikke nødvendigvis så gunstig for et litt sjenert barn på 5 1/2 år. På de nederste trinnene kan det derfor hjelpe disse barna som ikke har alt perfekt på plass fra før - kanskje foreldrene deres også - til å få litt oversikt over hvor de hører til, hvor barna de omgås til daglig bor, og hvem som er foreldrene deres.

Når de blir eldre og mange treffes i X sammenhenger på fritidsaktiviteter uansett, synes jeg det kan bli litt krampaktig. Men f.eks. i grupper som får stort "påfyll", f.eks. fordi det kommer mange nye pga. et nytt byggefelt el.l., kan det ha noe for seg allikevel.

De er jo hjemme hos hverandre på bursdager og ihvertfall der vi bor, bor alle såpass nær hverandre at de lett finne ut av i hvilket hus hver enkelt tilhører.

''Det er snakk om å øve seg litt på å være sammen med andre enn de man vanligvis er sammen med''

Dette får de god trening i gjennom hele livet. Det starter i barnehagen, videre på skolen og senere ute i jobb. Jeg er ikke det minste bekymret:-)

Sitat fra trådstarter (ikke fra hovedinnlegget):

Det er så greit å sitte på toppen med et stor sosialt nettverk og glemme de som kanskje ikke har det på samme måte.

Gjest Nickløsheletiden

''Dette får de god trening i gjennom hele livet. Det starter i barnehagen, videre på skolen og senere ute i jobb. Jeg er ikke det minste bekymret:-)''

Så fint at du har sosialt vellykkede barn.

Men litt trist at du ikke ser at din vellykkede familie, med enkle og ikke alt for resurskrevende grep, kan bidra til at de som ikke har det fullt så bra kan få det litt bedre.

''Så fint at du har sosialt vellykkede barn''

Dette var en meget spydig kommentar faktisk. Det må gå an å være saklig til tross for uenighet. Hvis du absolutt vil vite det så har jeg to utadvendte jenter og en ganske innvendt gutt.Jentene har mange venner og bekjente. Gutten har alltid bare hatt noe få.

Jeg tviler på at spesielt den "minst sosialt vellykkede", altså gutten har noe stort behov for kunstige "venner"

Jeg synes Glimtipper har noen gode innlegg om dette.

De er jo hjemme hos hverandre på bursdager og ihvertfall der vi bor, bor alle såpass nær hverandre at de lett finne ut av i hvilket hus hver enkelt tilhører.

Jada, det er sikkert ikke noe behov der.

Slike ordninger kan være et pluss i miljøer der ikke alle har en like perfekt bakgrunn og blir invitert i alle bursdager.

Gjest Nickløsheletiden

Sitat fra trådstarter (ikke fra hovedinnlegget):

Det er så greit å sitte på toppen med et stor sosialt nettverk og glemme de som kanskje ikke har det på samme måte.

Hvem sitter på toppen med et stort sosialt nettverk? Jeg har tre forskjellige barn.

Annonse

''Det er snakk om å øve seg litt på å være sammen med andre enn de man vanligvis er sammen med''

Dette får de god trening i gjennom hele livet. Det starter i barnehagen, videre på skolen og senere ute i jobb. Jeg er ikke det minste bekymret:-)

''Dette får de god trening i gjennom hele livet. Det starter i barnehagen, videre på skolen og senere ute i jobb. Jeg er ikke det minste bekymret:-)''

Dette dreier seg da ikke bare om dine barn og dine bekymringer. Jeg skjønner dere er veltilpassede, men er det så ille å yte en ørliten skjerv for at også andre inkluderes?

''Det er snakk om å øve seg litt på å være sammen med andre enn de man vanligvis er sammen med''

Dette får de god trening i gjennom hele livet. Det starter i barnehagen, videre på skolen og senere ute i jobb. Jeg er ikke det minste bekymret:-)

Ups, beklager litt spydig tone i andre svaret, var ikke egentlig tiltenkt. Jeg skjønner bare helt ikke motstanden.

Kanskje motstanden ville bli mindre om en kalte gruppene noe annet.

Gjest Nickløsheletiden

''Dette får de god trening i gjennom hele livet. Det starter i barnehagen, videre på skolen og senere ute i jobb. Jeg er ikke det minste bekymret:-)''

Dette dreier seg da ikke bare om dine barn og dine bekymringer. Jeg skjønner dere er veltilpassede, men er det så ille å yte en ørliten skjerv for at også andre inkluderes?

Jeg snakker generelt. Ikke bare om mine barn.

Hvem sitter på toppen med et stort sosialt nettverk? Jeg har tre forskjellige barn.

Jeg vet det.

Noe av poenget her, er at dette ikke handler om deres skolekrets, dine barn og deres sosiale egenskaper.

Men nå ser det snart ut som at jeg er en fanatisk forkjemper for vennegrupper, og det stemmer ikke :-) Som så ofte ellers, kan jeg godt forstå både de som svært gjerne vil ha dem, og de som får litt hetta. Men jeg synes ikke man skal avskrive hele ordningen fordi enkelte foreldre ikke ønsker å delta. Det var dette tråden opprinnelig handlet om.

Gjest Nickløsheletiden

Ups, beklager litt spydig tone i andre svaret, var ikke egentlig tiltenkt. Jeg skjønner bare helt ikke motstanden.

Kanskje motstanden ville bli mindre om en kalte gruppene noe annet.

Motstanden er ikke større enn at jeg gjennomfører det uten protester:-) Jeg er tross alt godt nok oppdratt til ikke å lage "krig" ut av filleting.

Her jeg bor er miljøet tett. De går og sykler mellom hverandre og alle er må på fritdsaktiviteter og blir kjent der også.

Vennegruppene blir for meg nesten litt "hysteriske"

Gjest Nickløsheletiden

Jada, det er sikkert ikke noe behov der.

Slike ordninger kan være et pluss i miljøer der ikke alle har en like perfekt bakgrunn og blir invitert i alle bursdager.

Her er det ingen som holdes utenfor i bursdager nei og det har ikke en gang noe med å være perfekt å gjøre.

''Så fint at du har sosialt vellykkede barn''

Dette var en meget spydig kommentar faktisk. Det må gå an å være saklig til tross for uenighet. Hvis du absolutt vil vite det så har jeg to utadvendte jenter og en ganske innvendt gutt.Jentene har mange venner og bekjente. Gutten har alltid bare hatt noe få.

Jeg tviler på at spesielt den "minst sosialt vellykkede", altså gutten har noe stort behov for kunstige "venner"

Jeg synes Glimtipper har noen gode innlegg om dette.

Mulig det kom litt spydig ut, det var strengt tatt ikke hensikten. Jeg tente nok litt når du hang deg opp i det ene punktet i mitt innlegg som dreide seg om det som kunne være positivt for dine barn og som du mener de ikke har behov for, men overså de punktene som angikk å hjelpe andre.

Poenget mitt er at det er litt synd når tiltak for å hjelpe de som sliter sosialt hindres av dem som ikke ser behovet for seg og sine. Jeg har vært borti dette selv, har hørt nøyaktig de samme argumentene fra foreldre på mine barns trinn. Og på det ene trinnet var det faktisk mange barn som slet sosialt (for ordens skyld: mitt var ikke blant dem).

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...