Legge ned gravsted

[Gjest Dere bærer minnene i hjertet]

Hva med å legge det ned, og istedet opprette en form for minnested i hjemmet deres. Om ikke annet et bilde på en vegg, eller annet dere måtte ha som minner. Kanskje et bilde av gravstedet fra den gang det var på det meste velstelte. Så kunne dere tenne lys på spesielle dager. Eller kanskje ville dere da rett og slett ha nok av å kikke på minnebildet av og til. Vet ikke hva dere fikk utlevert fra sykehuset, et bånd med navn og fødselsnr feks. Det kunne dere jo laget et collage av, i glass og ramme, sammen med andre bilder og symboler, feks en engel, en bamse, et hjerte eller hva dere liker.

[Gjest Tante Guri]

Jeg har ingen barn og kan vanskelig sette meg inn i hva som er riktig i deres situasjon. Likevel gjorde jeg meg en liten refleksjon.

Når man har barn som er så heldige å få vokse opp, ja da slipper men dem på en måte fri når de er rundt 20 år, da skal de stå mye på egne ben. Kan det være mulig å legge litt av denne tanken til grunn for dere også? Dere har minnet henne og passet hennes grav i omtrent samme tid, kanskje dere skal slippe dere datter "fri" også. Med dere vil hun jo uansett være med dere i tankene.

Kanskje kan dere ta med litt jord fra graven og lage deres egen lille minneplass i hagen eller en annen egnet plass.

[Gjest en mor med et barn for lite]

Hva med å legge det ned, og istedet opprette en form for minnested i hjemmet deres. Om ikke annet et bilde på en vegg, eller annet dere måtte ha som minner. Kanskje et bilde av gravstedet fra den gang det var på det meste velstelte. Så kunne dere tenne lys på spesielle dager. Eller kanskje ville dere da rett og slett ha nok av å kikke på minnebildet av og til. Vet ikke hva dere fikk utlevert fra sykehuset, et bånd med navn og fødselsnr feks. Det kunne dere jo laget et collage av, i glass og ramme, sammen med andre bilder og symboler, feks en engel, en bamse, et hjerte eller hva dere liker.

''Hva med å legge det ned, og istedet opprette en form for minnested i hjemmet deres.''

Jeg vil føle det helt unaturlig å lage et minnested for en liten baby, når han ville ha vært en voksen mann på tretti år.

Bildene av babyen har vi hatt hele tiden og de har sin naturlige plass i albumet, vi har tilogmed bilder av ham fra tre timer før han døde. Siste sommer tok vi bilder av gravstedet sammen med oss, for å ha et siste minne til å sette i albumet.

[Gjest en mor med et barn for lite]

Jeg har ingen barn og kan vanskelig sette meg inn i hva som er riktig i deres situasjon. Likevel gjorde jeg meg en liten refleksjon.

Når man har barn som er så heldige å få vokse opp, ja da slipper men dem på en måte fri når de er rundt 20 år, da skal de stå mye på egne ben. Kan det være mulig å legge litt av denne tanken til grunn for dere også? Dere har minnet henne og passet hennes grav i omtrent samme tid, kanskje dere skal slippe dere datter "fri" også. Med dere vil hun jo uansett være med dere i tankene.

Kanskje kan dere ta med litt jord fra graven og lage deres egen lille minneplass i hagen eller en annen egnet plass.

Jeg kunne godt tenke meg å ha tatt gravsteinen hjem og satt den i hagen, men der satte mannen min foten ned, det skulle han ikke ha noe av.

Og det er kanskje like godt, for det ville bare ha revet sorgen opp igjen hele tiden.