slanke meg for å ordne opp i forholdet?

[Gjest lei meg]

I lang tid har det vært vanskelig mellom meg og min mann. Vi har levd sammen i over 10 år. Vi har barn sammen.

Vårt største problem er nok at vi er dårlige til å kommunisere med hverandre. Jeg har i lang lang tid gått og tenkt og tenkt, på hva som egentlig er galt i vårt forhold. I gårkveld klarte jeg ikke å holde disse tankene inne i meg lenger. Jeg buste ut med mine mistanker og misnøye. Vi har et forferdelig dårlig sexliv, og dette har gått veldig mye inn på meg. Jeg har prøvd på egen hånd å finne ut hva som er årsaken til dette, og det sier seg vel nesten selv at man får mange rare tanker. Ja, jeg har beskyldt han for å være utro, etter let på hva som er årsaken til våre problemer. Om det er hold mine beskyldniger er jeg ikke sikker på. Mye tyder på at det ikke er det.

Vi brukte å ha et alle tiders sexliv, men dette tok slutt da jeg ventet vårt siste barn. Jeg har grublet og grått. Jeg har forsøkt å spørre han før hva det er som er galt, men aldri fått noen skikkelige svar. Han har bare sagt at det ikke er meg det er noe galt med.

I går og i natt derimot snakket vi ordentelig sammen. Jeg skal prøve å ikke gjøre dette så veldig langt. Det er mange problemer, men et av de største, for min mann, er faktisk at jeg ikke er like slank som før. Når han snakker om min "overvekt" høres det ut på han som om det dreier seg om minst 50 kg. Jeg er nok overvektig ja, men ikke så galt som han skal ha det til, men 10 kg er det nok. (For å gi en viss pekepinn på hvordan det ligger an, kan jeg nevne at jeg nå veier 65 kg, før vi fikk vårt siste barn veide jeg 55 kg. Disse ekstra kiloene har mest lagt seg over magen.)

Han innrømmet i natt at dette var et problem for han. Det er mine overflødige kiloer som gjør at han ikke lenger tenner på meg. Jeg synes dette var veldig vondt å høre. Nå mener han at jeg bør ta meg sammen og slanke meg. Selvsagt hadde det vært fint å gjøre det, men de 10 overflødige kiloene plager egentlig ikke meg. Eller det vil si, de plager meg NÅ, som jeg vet at min mann ikke tenner på meg pga de. Han sier at alt selvsagt ikke vil bli bra med en gang mellom oss selv om jeg slanker meg, men det vil hjelpe mye sier han.

Jeg synes dette er fryktelig vanskelig. Vanskelig å høre at han ikke tenner på meg lenger pga hvordan jeg ser ut. Vanskelig å ha dette presset liggende over meg. "Slank deg, ellers går det helt galt med oss."

Han tar aldri på meg lenger, stryker meg aldri over kroppen, ingen respons å få de få gangene jeg har gjort forsøk på å nærme meg han, nå vet jeg hvorfor. Han blir kvalm av min kropp. Jeg får lyst til å gi opp. Tenker at jeg egentlig kanskje ville få det mye bedre for meg selv.

Jeg lurer på hva andre ville gjort? Hadde du gått inn for å slanke deg bare for å tilfredsstille din samboer/ektefelle? Jeg klarer ikke å føle at dette er riktig, og lysten på å slanke meg er nå mye mindre enn før. Føles nesten som om jeg blir nødt til å slanke meg for å redde forholdet, selv om det ligger mere bak enn noen overflødige kilo. Hvis jeg nå skulle klare å slanke meg, så ville jeg vel likevel føle presset fra han tror han. Jeg må hele tiden passe på kiloene. Jeg er i utgangspunktet ikke så veldig opptatt av kropp og antall kiloer, så det er også en grunn til å at dette føles feil for meg. Det er mulig det er jeg som er altfor hårsår og tenker galt.

Jeg blir glad hvis noen har noen meninger, og gode råd til meg.

[Gjest Novembermom]

Jeg hadde ALDRI gjort noe bare for at andre skal være fornøyde, som f esk å slanke meg mot min vilje.

Enten får folk godta meg som jeg er, eller så får det være.

Hva forventet han når du ble gravid?

At kiloene skulle rase av med en gang?

Det er ikke sånn. Er selv overvektig etter svangerskap og er nå gravid med vårt andre barn.

Jeg la på meg ca 18 kg under første, og har ennå ikke fått de vekk.

Men....jeg veier godt over 20 kilo over min idealvekt som jeg hadde før graviditet.

Hvis du trives med den du er akkurat nå, så synes jeg du ikke skal slanke deg bare for å blidgjøre han.

Dere kan kanskje prøve familierådgivning. Vårt sexliv er ikke helt på topp heller, men det er fordi jeg ikke har lyst overhodet nå, men jeg håper det bedrer seg etter fødselen.

Skjønner godt at motivasjonen ikke er på topp etter det han sa.

Kanskje dere bør snakke litt mer sammen om dette, der du sier det du skrev her.

At disse ekstra kiloene ikke plager deg og at motivasjonen ble betraktelig mindre etter hva han sa.

Jeg har lest og hørt om så mange menn som ikke takler at samboerne deres legger på seg under en graviditet og de får helt angst etter fødsel.

Men jeg vil råde dere til å snakke sammen litt mer, gå til familierådgivning og ta dette litt etter litt.

Synes likevel det er veldig urettferdig gjort av han å si inndirekte at du må slanke deg hvis han skal være fornøyd med deg.

Hva med deg selv da?

Lykke til!

[Gjest lei meg]

Jeg hadde ALDRI gjort noe bare for at andre skal være fornøyde, som f esk å slanke meg mot min vilje.

Enten får folk godta meg som jeg er, eller så får det være.

Hva forventet han når du ble gravid?

At kiloene skulle rase av med en gang?

Det er ikke sånn. Er selv overvektig etter svangerskap og er nå gravid med vårt andre barn.

Jeg la på meg ca 18 kg under første, og har ennå ikke fått de vekk.

Men....jeg veier godt over 20 kilo over min idealvekt som jeg hadde før graviditet.

Hvis du trives med den du er akkurat nå, så synes jeg du ikke skal slanke deg bare for å blidgjøre han.

Dere kan kanskje prøve familierådgivning. Vårt sexliv er ikke helt på topp heller, men det er fordi jeg ikke har lyst overhodet nå, men jeg håper det bedrer seg etter fødselen.

Skjønner godt at motivasjonen ikke er på topp etter det han sa.

Kanskje dere bør snakke litt mer sammen om dette, der du sier det du skrev her.

At disse ekstra kiloene ikke plager deg og at motivasjonen ble betraktelig mindre etter hva han sa.

Jeg har lest og hørt om så mange menn som ikke takler at samboerne deres legger på seg under en graviditet og de får helt angst etter fødsel.

Men jeg vil råde dere til å snakke sammen litt mer, gå til familierådgivning og ta dette litt etter litt.

Synes likevel det er veldig urettferdig gjort av han å si inndirekte at du må slanke deg hvis han skal være fornøyd med deg.

Hva med deg selv da?

Lykke til!

Jeg må presisere at det ikke er selve graviditeten som har ført til mine ekstra kilo. I en periode mens jeg gikk gravid spiste jeg nok mer enn det var lurt, og jeg var fryktelig glad i sjokolade, dette fortsatte etter at barnet var født. Så jeg vil ikke skylde på graviditeten at jeg er litt overvektig. Det er nok heller min elsk til mat og godterier som har ført til mine 10 ekstra kilo.

Men jeg takker så mye for svaret, og du har nok rett i at dette må diskuteres mer. Jeg har tenkt litt på familierådgivning selv, men jeg er nesten sikker på at mannen min ikke vil være med på noe slikt. Men så klart, jeg kan lufte idèen for han, og høre hva han har å si om det.

[Gjest Novembermom]

Jeg må presisere at det ikke er selve graviditeten som har ført til mine ekstra kilo. I en periode mens jeg gikk gravid spiste jeg nok mer enn det var lurt, og jeg var fryktelig glad i sjokolade, dette fortsatte etter at barnet var født. Så jeg vil ikke skylde på graviditeten at jeg er litt overvektig. Det er nok heller min elsk til mat og godterier som har ført til mine 10 ekstra kilo.

Men jeg takker så mye for svaret, og du har nok rett i at dette må diskuteres mer. Jeg har tenkt litt på familierådgivning selv, men jeg er nesten sikker på at mannen min ikke vil være med på noe slikt. Men så klart, jeg kan lufte idèen for han, og høre hva han har å si om det.

Uansett om det er elsk for mat eller svangerskap, så må det diskuteres litt mer.

Har også helt ut av det blå fått en grådig stor elsk for mat som jeg ikke hadde før og det fortsatte etter graviditet og fødsel.

Ja ja, er ikke like enkelt å kontrollere seg når man ser så mye godt i butikken ;o)

Spiser godteri nesten hver dag jeg )

Jeg synes han burde gå med på rådgivning. Iallefall gi det et forsøk.

Ofte kan en tredjeperson utenifra gi et annet syn på tingene.

Vi har selv prøvd det i forbindelse med sexlivet vårt

og der fikk vi satt ord på tingene og rådgiveren forklarte forholdet mellom mor og barn etter fødsel osv.

Anbefales!

Håper det bedrer seg for dere. Blir jo synd hvis det skal ende på denne måten.

[gyrken]

Det politiske korrekte våset om at du skal se ut akkurat som du lyster og ikke bry deg om hva noen andre mener, det tror ikke jeg noe på! Det høres ut som Ricki Lake når hun står og heier på digre dundrer på 300 kilo som er såååå fornøyd med seg selv enda de nesten ikke kan stå på beina..

Jeg mener at det er viktig hva ektefelle/samboer synes. Akkurat som det er viktig for meg hvordan han ser ut! Jeg sier ikke at jeg bare danser etter hans pipe eller forventer at han gjør akkurat som jeg vil, men den dagen partneren på alvor får problemer med å tenne på en, er det vel på tide å gjøre noe?

Som Novembermom skrev - familierådgivning er sikkert ikke dumt det heller. Kan det tenkes at det ikke er de ekstra kiloene som er problemet selv om han sier det? Jeg tenker at hvis han følte seg presset til å oppgi en grunn, så kan det jo være at han bare sa noe av det første som falt ham inn.. Men for å være helt ærlig, så hadde 10 kilo ekstra på mistermannen gitt meg litt problemer også.

Men hvis disse kiloene sitter plassert på magen og gubben mener at livet ville vært bedre uten dem - så få ham til å betale for fettsugingen.. ;-)

[Gjest lei meg]

Det politiske korrekte våset om at du skal se ut akkurat som du lyster og ikke bry deg om hva noen andre mener, det tror ikke jeg noe på! Det høres ut som Ricki Lake når hun står og heier på digre dundrer på 300 kilo som er såååå fornøyd med seg selv enda de nesten ikke kan stå på beina..

Jeg mener at det er viktig hva ektefelle/samboer synes. Akkurat som det er viktig for meg hvordan han ser ut! Jeg sier ikke at jeg bare danser etter hans pipe eller forventer at han gjør akkurat som jeg vil, men den dagen partneren på alvor får problemer med å tenne på en, er det vel på tide å gjøre noe?

Som Novembermom skrev - familierådgivning er sikkert ikke dumt det heller. Kan det tenkes at det ikke er de ekstra kiloene som er problemet selv om han sier det? Jeg tenker at hvis han følte seg presset til å oppgi en grunn, så kan det jo være at han bare sa noe av det første som falt ham inn.. Men for å være helt ærlig, så hadde 10 kilo ekstra på mistermannen gitt meg litt problemer også.

Men hvis disse kiloene sitter plassert på magen og gubben mener at livet ville vært bedre uten dem - så få ham til å betale for fettsugingen.. ;-)

Du nevner noe om Ricki Lake og dundrer på 300 kg. Jeg skjønner ikke hvorfor du drar inn det her. Jeg veier ikke 300 kg, men 65 kg. Hadde jeg veid 300 kg hadde jeg selvsagt forstått min manns frustrasjon over min kropp.

Og nei det er ikke bare disse kiloene som er årsaken til våre problemer. Det er mye mer, som jeg ikke har nevnt her. Men dette er årsaker som vi er enige om at vi må prøve å rette opp i, begge to.

At mannen min føler seg kvalm av kroppen min bare pga 10 kg, det føles veldig vondt. Mulig det er vanskelig å forstå for andre som ikke har fått samme beskjed selv. Heretter vil jeg antakelig få et veldig negativt syn på min egen kropp. Jeg synes forøvrig ikke at 65 kg som jeg veier nå er så forferdelig mye selv. Jeg kan ikke si at jeg føler meg direkte feit, men slik mannen min pratet til meg i går fikk han det nesten ut til å høres ut som om jeg hadde gått opp minst 50 kg. Og hadde det vært slik hadde jeg forstått at han hadde hatt problemer med kroppen min.

Jeg kan forøvrig også si at han selv ikke er like slank som han var for noen år siden.

[fantomet]

Hei!

Leste innlegget ditt og det fikk meg til å tenke. Det første som slo meg er den delen med at du har tenkt, tenkt og grublet på hva som er årsaken til problemene. Av erfaring vet jeg at det er nærmest som å blåse luft på bålet når en selv tenker og grubler på slikt. De tankene du selv har tenkt gjennom prosessen blir vannskligere å skille fra virkligheten og det faktiske problemet. Det er jo to personer som har forskjellig syn på hva som oppfattes som problemet. Så hvordan kan da en person finne riktig løsning for begge??? Å lete etter svar for å kunne slippe å tenke rasjonelt er godtroende, noe som vil skade deg igjen.. Som da han anntydet at det er kilone dine som er noe av problemet!! Jeg ville ha funnet det hardt å tro at det er en relatert grunn på problemet. Jeg ser en grei løsning for han, legge hele problemet over på deg, noe som han samtidig vil kunne se tydlige resultater på. Etterpå vil unskyldingene komme som går på at du har endret deg personlig og at han føler seg oversett av deg. (når man slanker seg, og klarer det vil selvtilitten din øke, og du vil føle deg bedre uten lenger å tenke på problemene i deres forhold) Han burde like deg for den du er og ikke for hvordan du ser ut.. Etter så mange år sammen vil det være unaturlig om ikke vaner og rutiner tar overtaket og at det er spenningen som er borte. Det krever hard innsats fra begge for å komme i riktig bane, derfor er det tøv at kilone dine er en del av årsaken. Han forventer jo nærmest at det er du som tar deg av dette og gjør ting bedre mens han kan vente på resultatet.

Ønsker deg lykke til, husk at det som ikke brekker deg, gjør deg sterkere.

Klemmer fra

[Gjest Lex Lea]

Jeg syns det er veldig merkelig at han skulle slutte å tenne på deg pga 10 kg overvekt, sex har da jammen ikke bare med utseendet å gjøre!? Og samliv er da så mye mer enn bare sex! Okej at man må like det man ser, men om man dypt og inderlig elsker hverandre, så har ikke småtterier som 10 kg noe å si mener jeg! Du har født barn, og det er noe som uunngåelig forandrer kroppen, og dette burde han vite og respektere.

Etter min mening er det han som har problemer her, ikke du.

[Cumbria]

Hei!

Tro meg, det er IKKE de ynkelige 10 kg du påstår å ha ekstra (hva i all verden er 65 kg da - med mindre du er 1,05 m høy eller noe sånt) som er årsaken. Her må det ligge noe bakenfor...

Og ikke engang vurder å slanke deg hvis du ikke føler for det selv (du kan jo forestille deg hvor lystbetont og vellykket det ville bli)! Jeg tror dere trenger å snakke med en uavhengig tredjepart, som jeg ser andre her har foreslått allerede.

[Gjest anonym - denne gang]

Uff...AKKURAT det samme skjedde med meg i fjor sommer! Bortsett fra at min overvekt var nærmere 20 kg. Vi hadde problemer i forholdet, og sexlivet var dødt. Da vi endelig snakket ut om dette kom det fram at han var misfornøyd med kroppen min, han tente ikke på meg lenger, han ble kvalm av å se meg "proppe i meg snop" om kveldene og kameratene hadde visstnok begynt å kommentere det. Selv er han nemlig veldig tynn.

Dette var ekstremt sårende, jeg gråt i dagesvis og lurte på å slå opp med ham. Samtidig visste jeg at om det var HAN som hadde lagt på seg 20 kg ville jeg nok ikke likt det så veldig godt. Men jeg hadde ikke sagt det på en så stygg måte heller.

Jeg kom fram til at jeg skulle begynne å slanke meg. Iløpet av 10 måneder gikk jeg ned 17 på en sunn og god måte og han virket veldig fornøyd. Men hele tiden gikk jeg med en følelse av at noe i forholdet var ødelagt. Jeg hadde stolt på at han skulle elske meg uansett hva. Tenk f.eks. om jeg hadde fått en sykdom som hadde gjort meg feit, skulle han ha gått fra meg da? Eller om utseendet var så viktig, hva om jeg hadde vært i en ulykke og fått arr i hele fjeset? Hadde han slått opp med meg fordi kameratene hadde kommentert det? Det var nemlig en annen ting som såret meg helt forferdelig, at kameratene hadde diskutert kroppen min. Han sa aldri hvem det var, derfor har jeg ikke klart å føle meg vel med noen av dem i ettertid.

Problemene begynte igjen i sommer. Slankekurset hadde to måneders opphold og jeg skeide en del ut. Følte at jeg fortjente det i ferien min, og jeg hadde en storartet sommer. Tenkte at selv om jeg gikk opp noen kilo skulle jeg jo tilbake til slankekurset til høsten igjen, to skritt frem og ett tilbake osv.

Men da begynte han å klage igjen, han unnet meg ikke å slappe litt av engang. Han beskyldte meg for å være tre ganger hans størrelse og at hvis jeg ble så feit som jeg hadde vært ville han slå opp med meg.

Når slankekurset begynte igjen viste det seg at jeg hadde gått opp 4 kilo. Helt greit, det går fort av igjen, og det var heller ikke nok til at buksene strammet. Tviler på at han kunne se det i det hele tatt. Alt i alt en liten pris å betale for en fin sommer.

Alt dette har resultert i at jeg ikke vil være sammen med ham lenger. Har ikke sagt det til ham ennå pga sykdom i familien, venter bare på en anledning. Han har vist seg å ha liten respekt for meg, og han går heller ikke tilbake på å såre meg hvis det viser seg å være nødvendig for å få det som han vil.

Det verste av alt er at han ikke kommer til å skjønne hva som slo ham...

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Så bra at du buste ut og begynte opprydningen i samlivet deres!

Nå råder jeg deg til å fortsette. God erfaring på en god samtale åpner for en samtale til osv.

Det høres ut for meg som om dere må snakke om mye mer enn bare kropp og slanking.

Tenning og tiltrekning går opp og ned i et langt samliv. Dere forandrer dere både kroppslig og sjelelig.

Bruker dere nok tid sammen? Bare dere to som par?

Samliv og kjærlighet må settes på dagsorden i en travel hverdag - akkurat som møter på jobben.

Jeg tror dere kan vente gode resultater hvis dere begge vil prioritere kjæresteparet mer enn dere gjør nå.

Du kan lese om "Lysten til intimitet... og parforhold under fakta/sex og samliv.