Barn og dobesøk- selvstendighet

[Gjest mora2]

Det hender jeg hjelper guttungen om han har hatt mye avføring.

Men det er sjeldent.

Samme med jentungen på fire, men hjelper hun litt oftere med tørken bak. :0)

[PieLill]

''Selv ser jeg flere eksempler på at pedagoger gir barna all makten i hjemmet, og det forundrer meg mer enn når andre yrkesgrupper gjør det. ''

Enig!

Tror kanskje at de hele tiden skal ha kontroll, og er redd for å heve stemmen og si/gjøre noe galt.

Noen ganger lærer barna av at man sprekker, og blir skikkelig upedagogisk sint ;-)

Det er en myte at det er alltid upedagogisk å bli sint og at det alltid er pedagogisk å snakke rolig.

Barn lærer masse av å oppleve at selv mamma og pappa flyr i flint når jeg holder på slikt. Foreldre skal forberede barna på verden, ikke Bomullsland.

Herved innfører jeg begrepet pedagogisk raseri.

mvh

[PieLill]

Mine barn ville aldri nedlatt seg til å vræle feeeerdiiiig! når vi var på besøk hos andre i en alder av 6,5. Ville vært noen lysår under deres verdighet.

Så jeg ville nok stusset om jeg observerte foreldre som spratt opp på den kommandoen til et stå stort barn. Skjønner ikke helt at foreldrene gidder heller.

Ut fra det du skriver lengre ned, er dette en del av et større problem. Tror jeg ville gjort meg omtrent de samme tankene som deg.

mvh

[Gjest Vilkinson]

Jeg har sluttet å bli sjokkert over barns dobesøk og problemer rundt dette, etter å ha blitt kjent med ei klassevenninne av dattra mi, 2. klassing.

Hun går for det første ikke alene på do, annet enn hjemme hos seg selv. På skolen må enten en annen elev eller en voksen bli med henne. På besøk hos oss må enten dattra mi eller jeg være med henne på do. Vi må bare stå der inne sammen med henne, hun tørker seg selv når hun har tissa.

Hva hun gjør når hun har bæsja, vet jeg ikke, for jeg tror hun bare gjør det hjemme. Frem til for ca et år siden bæsjet hun bare i bleie, nektet å gjøre det på do.

[Gjest annlovinda]

Sønnen min er 8,5 år. Han var 5.5 år når han begynte på skolen.

Han gikk ikke på do på skolen i starten, og gjør vel knapt det ennå, hvis han ikke er helt nødt.

På skolen har han klart å tørke seg selv, og også når han er på besøk hos kamerater. Men hjemme har han gjerne villet ha hjelp til tørking helt fram til i vinter som var, da var han 8 år. Og vi har så klart hjulpet han når han har villet ha hjelp hjemme. Vi vet jo han klarer seg når han må på do borte.

[laban]

Det er en myte at det er alltid upedagogisk å bli sint og at det alltid er pedagogisk å snakke rolig.

Barn lærer masse av å oppleve at selv mamma og pappa flyr i flint når jeg holder på slikt. Foreldre skal forberede barna på verden, ikke Bomullsland.

Herved innfører jeg begrepet pedagogisk raseri.

mvh

Ta en titt på Puls ikveld...

[laban]

''...han svarte da at "hun likte at han gjorde det når han var hjemme"''

Det sier vel litt om hva dette egentlig handler om?

De aller fleste barn vil mer eller mindre av seg selv ønske å ordne seg på do alene når de kommer i skolealder. Spesielle problemer med magen, motorikk eller vekst kan gjøre at noen er litt senere ute enn gjennomsnittet, akkurat som noen er sent ute med andre ting. Dessuten er det jo en forutsetning at de også er modne nok til å vaske seg ordentlig etterpå.

Jeg hadde nok ikke godtatt en "begrunnelse" som gikk på at de likte bedre at jeg gjorde det. I hvert fall ikke med andre tilstede.

Men ingen av mine ville nok hatt meg med på do i den alderen...

[Colette]

Mine barn ville aldri nedlatt seg til å vræle feeeerdiiiig! når vi var på besøk hos andre i en alder av 6,5. Ville vært noen lysår under deres verdighet.

Så jeg ville nok stusset om jeg observerte foreldre som spratt opp på den kommandoen til et stå stort barn. Skjønner ikke helt at foreldrene gidder heller.

Ut fra det du skriver lengre ned, er dette en del av et større problem. Tror jeg ville gjort meg omtrent de samme tankene som deg.

mvh

Jeg ser at du har skjønt hva jeg mener:-) Det har noe med verdighet og gjøre. Og særlig når hun ellers er et fornuftig, rolig og modent barn. Det ser ut til at det er en del uheldige samspill mellom han og datteren. Hvis han, en sjelden gang, mister litt av beherskelsen og snakker til henne på en bestemt måte, så begynner hun og gråte, og han er da rask til og be henne om unnskyldning. Og ingenting rundt henne er trygt nok og bra nok, hvis han ikke står for det selv. Og han kler på henne, samtidig som han underholder og prater smørblidt.

Det er rett og slett så mye jeg reagerer på:-) Ikke fordi at det er min sak, men dette dreier seg som sagt om nære familiemedlemmer.

[PieLill]

Jeg har sluttet å bli sjokkert over barns dobesøk og problemer rundt dette, etter å ha blitt kjent med ei klassevenninne av dattra mi, 2. klassing.

Hun går for det første ikke alene på do, annet enn hjemme hos seg selv. På skolen må enten en annen elev eller en voksen bli med henne. På besøk hos oss må enten dattra mi eller jeg være med henne på do. Vi må bare stå der inne sammen med henne, hun tørker seg selv når hun har tissa.

Hva hun gjør når hun har bæsja, vet jeg ikke, for jeg tror hun bare gjør det hjemme. Frem til for ca et år siden bæsjet hun bare i bleie, nektet å gjøre det på do.

Hvordan reagerer jevnaldrende på dette?

Tror jeg hadde fått litt fnatt av å måtte følge en så stor fysisk fungerende unge på do.

mvh

[PieLill]

Sønnen min er 8,5 år. Han var 5.5 år når han begynte på skolen.

Han gikk ikke på do på skolen i starten, og gjør vel knapt det ennå, hvis han ikke er helt nødt.

På skolen har han klart å tørke seg selv, og også når han er på besøk hos kamerater. Men hjemme har han gjerne villet ha hjelp til tørking helt fram til i vinter som var, da var han 8 år. Og vi har så klart hjulpet han når han har villet ha hjelp hjemme. Vi vet jo han klarer seg når han må på do borte.

''Og vi har så klart hjulpet han når han har villet ha hjelp hjemme. Vi vet jo han klarer seg når han må på do borte.''

Hvorfor er det så klart at man skal hjelpe barn med noe man vet de utmerket godt kan klare selv bare fordi de ønsker det?

mvh

[PieLill]

Jeg ser at du har skjønt hva jeg mener:-) Det har noe med verdighet og gjøre. Og særlig når hun ellers er et fornuftig, rolig og modent barn. Det ser ut til at det er en del uheldige samspill mellom han og datteren. Hvis han, en sjelden gang, mister litt av beherskelsen og snakker til henne på en bestemt måte, så begynner hun og gråte, og han er da rask til og be henne om unnskyldning. Og ingenting rundt henne er trygt nok og bra nok, hvis han ikke står for det selv. Og han kler på henne, samtidig som han underholder og prater smørblidt.

Det er rett og slett så mye jeg reagerer på:-) Ikke fordi at det er min sak, men dette dreier seg som sagt om nære familiemedlemmer.

Det er sannsynlig at jeg ville måttet kjempe hardt for å skjule min gremmelse om jeg bevintnet noe slikt.

Hvor er moren oppi alt dette? Og vet du hvordan jevnaldrende barn reagerer?

Våre barn hadde klikket om vi dikkedullet med dem foran andre.

mvh

[laban]

Ja...det er på grensen til det uutholdelige. Og i tillegg til at de ser på sine egne barn som feilfrie, så slår de raskt ned på andre barn, og kritiserer og vurderer dem ustoppelig.

Det store flertall av foreldre jeg har møtt med den innstillingen, har ikke vært pedagoger.

Jeg er selv lærerbarn, riktignok fra en annen tid. Noe av det mest irriterende var nok at foreldrene mine selv var irriterende enige, rolige og "feilfrie", ikke at de betraktet oss barn som det. Langt ifra.

[Gjest Vilkinson]

Hvordan reagerer jevnaldrende på dette?

Tror jeg hadde fått litt fnatt av å måtte følge en så stor fysisk fungerende unge på do.

mvh

''Hvordan reagerer jevnaldrende på dette?''

Jeg kan bare svare for hvordan mitt eget barn reagerer på dette, og jeg har inntrykk av at hun er så vant til at det er sånn, at hun ikke tenker særlig over det.

Men når det er sagt, så ser jeg at denne jenta kan komme til å være et perfekt mobbeoffer oppover i skoleårene. Selv om dosituasjonen (forhåpentligvis) bedrer seg før hun når konfirmasjonsalderen, så er jenta spesiell på mange andre områder også. Jeg er ingen sakkyndig, men jeg tror at mora syr puter under armene på jenta og gjøre henne en STOR bjørnetjeneste. Det blir aldri stilt krav til ungen. Liker hun ikke middagen, så lager hun en egen middag til denne jenta. Vil jenta dra på badetur, og det egentlig ikke passer mora, så skyver hun alt annet unna og drar på badetur. Osv. osv.....

Så samlet, både dette med dosituasjonen og at jenta er snål sosialt, vil gjøre at hun lett kan bli et mobbeoffer. Tror ikke det er tilfelle ennå, men jeg ser at det kan komme...

[Colette]

Det er sannsynlig at jeg ville måttet kjempe hardt for å skjule min gremmelse om jeg bevintnet noe slikt.

Hvor er moren oppi alt dette? Og vet du hvordan jevnaldrende barn reagerer?

Våre barn hadde klikket om vi dikkedullet med dem foran andre.

mvh

Moren er til stede til daglig, men denne helgen var han på besøk alene med datteren. De har også en gutt på 4 år. Jeg vet at hun liker seg godt på skolen, men ikke på sfo.

Ja, det blir mye dilling og dulling, og jeg kjenner at jeg må beherske meg. Jeg sa i fra hva jeg mente om om at hun ville tørkes på do. Han er også veldig flink til og kritisere andres barn, og da uttaler han seg gjennom sin pedagogiske utdannelse. Samboeren hans er spesialpedagog.

[Colette]

Det store flertall av foreldre jeg har møtt med den innstillingen, har ikke vært pedagoger.

Jeg er selv lærerbarn, riktignok fra en annen tid. Noe av det mest irriterende var nok at foreldrene mine selv var irriterende enige, rolige og "feilfrie", ikke at de betraktet oss barn som det. Langt ifra.

Jeg vet at disse to bruker sin pedagogiske utdannelse til og oppdra barna (og andres barn). Uten at jeg dermed påstår at det er likt for alle pedagoger:-)

[PieLill]

Moren er til stede til daglig, men denne helgen var han på besøk alene med datteren. De har også en gutt på 4 år. Jeg vet at hun liker seg godt på skolen, men ikke på sfo.

Ja, det blir mye dilling og dulling, og jeg kjenner at jeg må beherske meg. Jeg sa i fra hva jeg mente om om at hun ville tørkes på do. Han er også veldig flink til og kritisere andres barn, og da uttaler han seg gjennom sin pedagogiske utdannelse. Samboeren hans er spesialpedagog.

Jo, slikt kan bli en ganske heftig øvelse i selvbeherskelse.

mvh

[Colette]

Jo, slikt kan bli en ganske heftig øvelse i selvbeherskelse.

mvh

''Jo, slikt kan bli en ganske heftig øvelse i selvbeherskelse.''

Takk for forståelsen:-)

[Gjest Nickløsheletiden]

Moren er til stede til daglig, men denne helgen var han på besøk alene med datteren. De har også en gutt på 4 år. Jeg vet at hun liker seg godt på skolen, men ikke på sfo.

Ja, det blir mye dilling og dulling, og jeg kjenner at jeg må beherske meg. Jeg sa i fra hva jeg mente om om at hun ville tørkes på do. Han er også veldig flink til og kritisere andres barn, og da uttaler han seg gjennom sin pedagogiske utdannelse. Samboeren hans er spesialpedagog.

Jeg husker at min yngste synes det var flaut at hun ikke toerket seg selv. Naar vi var paa besoek, hvisket hun til meg at jeg maatte foelge med naar hun var ferdig paa do. S[ hun skjoente ihvertfall at dette ikke var helt normalt.

[Colette]

Jeg husker at min yngste synes det var flaut at hun ikke toerket seg selv. Naar vi var paa besoek, hvisket hun til meg at jeg maatte foelge med naar hun var ferdig paa do. S[ hun skjoente ihvertfall at dette ikke var helt normalt.

Det hadde vært noe helt annet om hun bare hadde ropt på pappa for og få hjelp. Det jeg reagrete på var det tydeligvis er en vane at hun sitter på do og roper "ferdig", og at han spretter opp som den selvfølgeligste ting av verden. Han sa riktignok at de hadde snakket om at han skulle slutte med denne hjelpen..

Jeg tror egentlig at mye av dette har bakgrunn i at de var veldig opptatt av at hun ikke skulle føle seg tilsidesatt da broren kom til verden. Men han klager over utbrenthet, og har nå satt i gang samtaler med en coach for og mestre stress. Kanskje ikke så rart at han er stresset:-)

[Gjest Nickløsheletiden]

Det hadde vært noe helt annet om hun bare hadde ropt på pappa for og få hjelp. Det jeg reagrete på var det tydeligvis er en vane at hun sitter på do og roper "ferdig", og at han spretter opp som den selvfølgeligste ting av verden. Han sa riktignok at de hadde snakket om at han skulle slutte med denne hjelpen..

Jeg tror egentlig at mye av dette har bakgrunn i at de var veldig opptatt av at hun ikke skulle føle seg tilsidesatt da broren kom til verden. Men han klager over utbrenthet, og har nå satt i gang samtaler med en coach for og mestre stress. Kanskje ikke så rart at han er stresset:-)

Jeg lurte en stund paa om aarsaken var at hun var venstrehendt, men det er jo usannsynlig det ogsaa iom at det er helt naurlig for henne aa bruke venstrehaanden sann ellers.

Nei, her handlet det nok mest om renslighet. Vi forsoekte jo aa jobbe med det lenge, men det var ikke saa lett naar hun klaget over at det satt igjen baesj i rompa.

Hun har jo toerket seg selv noen aar naa, men hun har en mani med de truseskiftene fremdeles.