Trist å ikke kunne være sammen

[Frøkenbekymra]

Jeg skilte lag med han som er faren til ungene for litt over et år siden og nå har jeg forelsket meg i en annen. Vi vil selvfølgelig være sammen, men min datter nekter å ha ham her når hun er hos meg. Jeg har nå vært sammen med denne mannen i 5 mnd. Min datter er 15 år og sønnen min er 19. Datteren min er her annenhver uke.

Jeg trenger ikke være sammen med kjæresten min hele tiden, men har ytret ønske om å ha han på besøk 2 g i uka. Han jobber sent og kommer sjelden før etter 21.00. Da blir det stort sett bare overnatting. Den uka min datter ikke er her, kan vi selvfølgelig være sammen så ofte som mulig. Slik jeg ser det, vil hun ikke bli kjent med ham så lenge han ikke får lov til å være her. Sønnen min synes hun er egoistisk som ikke vil la ham være her. eksen synes jeg er egositisk fordi jeg har lyst til å ha besøk av ham når hun er hos meg. Hvis jeg sier at han kommer, rømmer hun hjem til faren sin. Det gjør hun også hvis hun ikke får viljen sin på andre måter. Min datter kommer ikke til å flytte ut av huset på mange år enda fordi hun har ei funksjonshemming som gjør at hun vil trenge praktisk hjelp i mange år fremover. Hun er veldig lite selvstendig .Vurderer nesten å gjøre det slutt med kjæresten min fordi det ikke ser ut til at forholdet har noen fremtid. Hva mener andre om dette?

[trine-lisa]

jeg var akkurat lik som din datter. I dag er jeg voksen og skjemmes over egen oppførsel.

Grunnen til denne negative og utagerende oppførselen min var at jeg rett og slett var redd for å miste min mor, og jeg ikke kunne slappe av i mitt eget hjem når kjæresten til min mor var på besøk.

Bruk lang tid til å la henne bli kjent med situasjonen og ikke gi opp. Min mor og hennes kjæreste gav ikke opp, og takk og lov for det. De har nå vært sammen i 15år, og mamma kunne ikke ha funnet en bedre mann. Det innså jeg da jeg ble 19. Da hadde det gått to år siden jeg først ble introdusert for mannen.

Stå på, gå sakte frem, og la henne få bruke tid til å bli kjent med mannen og bli vant med å ha han i hus.

[Frøkenbekymra]

jeg var akkurat lik som din datter. I dag er jeg voksen og skjemmes over egen oppførsel.

Grunnen til denne negative og utagerende oppførselen min var at jeg rett og slett var redd for å miste min mor, og jeg ikke kunne slappe av i mitt eget hjem når kjæresten til min mor var på besøk.

Bruk lang tid til å la henne bli kjent med situasjonen og ikke gi opp. Min mor og hennes kjæreste gav ikke opp, og takk og lov for det. De har nå vært sammen i 15år, og mamma kunne ikke ha funnet en bedre mann. Det innså jeg da jeg ble 19. Da hadde det gått to år siden jeg først ble introdusert for mannen.

Stå på, gå sakte frem, og la henne få bruke tid til å bli kjent med mannen og bli vant med å ha han i hus.

Takk for svar. Mener du jeg bør trosse min datter og la ham komme? Hun vil jo ikke kunne bli kjent med en hun ser noe til.

[Frøkenbekymra]

Takk for svar. Mener du jeg bør trosse min datter og la ham komme? Hun vil jo ikke kunne bli kjent med en hun ser noe til.

.. en hun aldri ser noe til, mente jeg.

[Gjest også bekymra]

Hei.

Har det likedan med min datter på 12 år. Har hatt kjæreste i over 2 år nå. Hun liker han sier hun, men takler ikke att han overnatter hos oss. Jeg er usikker på hvordan eg skal gå frem. Ungene bor fast hos meg og er hos pappaen sin annenhver helg.

De siste ukene har jeg trumfet gjennom att han skal ligge en natt i uken hos oss i tillegg til å besøke oss 1 kveld i uken. Han er selvfølgelig endel hos meg når ungene er hos pappa.

Vi forlovet oss i sommer og snakker selvfølgelig om en fremtid sammen. Dette er helt utelukket for min datter. Hun nekter.

Jeg er usikker med tanke på ungene. Hvor mye skal hun bestemme? Vil det bli betre med årene.

Det er sårt for meg når jeg hører hun ligger å gråter om kvelden når han er her. Hun sier også hun ikke får sove, og vokner gjerne om natten.

Dette ble ikke ett svar til deg Frøkenbekymra, men jeg hvet hva du går gjennom.

Lykke til.

[Holmes]

Hei.

Har det likedan med min datter på 12 år. Har hatt kjæreste i over 2 år nå. Hun liker han sier hun, men takler ikke att han overnatter hos oss. Jeg er usikker på hvordan eg skal gå frem. Ungene bor fast hos meg og er hos pappaen sin annenhver helg.

De siste ukene har jeg trumfet gjennom att han skal ligge en natt i uken hos oss i tillegg til å besøke oss 1 kveld i uken. Han er selvfølgelig endel hos meg når ungene er hos pappa.

Vi forlovet oss i sommer og snakker selvfølgelig om en fremtid sammen. Dette er helt utelukket for min datter. Hun nekter.

Jeg er usikker med tanke på ungene. Hvor mye skal hun bestemme? Vil det bli betre med årene.

Det er sårt for meg når jeg hører hun ligger å gråter om kvelden når han er her. Hun sier også hun ikke får sove, og vokner gjerne om natten.

Dette ble ikke ett svar til deg Frøkenbekymra, men jeg hvet hva du går gjennom.

Lykke til.

Barn skal da vel ikke bestemme kjærlighetslivet til foreldrene sine? Beklager, men nå får det være nok. Hvis mine barn ikke liker kjæresten min, så tough luck. De får bare venne seg til at slik er det.

Og ja... Jeg har vært i en lignende situasjon, men jeg er voksen og bestemmer selv hvem jeg vil være kjæreste med. Sutringen går over etter hvert.

[Frøkenbekymra]

Hei.

Har det likedan med min datter på 12 år. Har hatt kjæreste i over 2 år nå. Hun liker han sier hun, men takler ikke att han overnatter hos oss. Jeg er usikker på hvordan eg skal gå frem. Ungene bor fast hos meg og er hos pappaen sin annenhver helg.

De siste ukene har jeg trumfet gjennom att han skal ligge en natt i uken hos oss i tillegg til å besøke oss 1 kveld i uken. Han er selvfølgelig endel hos meg når ungene er hos pappa.

Vi forlovet oss i sommer og snakker selvfølgelig om en fremtid sammen. Dette er helt utelukket for min datter. Hun nekter.

Jeg er usikker med tanke på ungene. Hvor mye skal hun bestemme? Vil det bli betre med årene.

Det er sårt for meg når jeg hører hun ligger å gråter om kvelden når han er her. Hun sier også hun ikke får sove, og vokner gjerne om natten.

Dette ble ikke ett svar til deg Frøkenbekymra, men jeg hvet hva du går gjennom.

Lykke til.

Godt å høre at andre har det på samme måten. Trist at man nesten må velge mellom kjæresten og ungene. Har jo lyst til å være sammen med begge ...

[Frøkenbekymra]

Barn skal da vel ikke bestemme kjærlighetslivet til foreldrene sine? Beklager, men nå får det være nok. Hvis mine barn ikke liker kjæresten min, så tough luck. De får bare venne seg til at slik er det.

Og ja... Jeg har vært i en lignende situasjon, men jeg er voksen og bestemmer selv hvem jeg vil være kjæreste med. Sutringen går over etter hvert.

Takk for innlegget, Holmes. Jeg er nok enig med deg og har vurdert å si at hun bare får reise til faren sin hvis hun skal bestemme dette. Jeg ville aldri nektet henne å være sammen med en gutt hvis hun fikk kjæreste. Hun skulle fått lov til å ta ham med hjem når hun ville.

Samtidig er det en del jeg måtte ta opp med min kjæreste. Han har ingen erfaring med så store unger, og kunne brukt litt mer tid til å snakke med mine. Han datter på fire får nok i overkant mye oppmerksomhet. Dette har jeg tatt opp med ham og hele greia er historie.

[Gjest Her vil jeg ikke røpe mitt nick]

Jeg ville hørt på min datters ønsker i noen år til. Du kan jo se ham så mye du vil annenhver uke. Er i et annenhver ukes forhold selv.

[Frøkenbekymra]

Jeg ville hørt på min datters ønsker i noen år til. Du kan jo se ham så mye du vil annenhver uke. Er i et annenhver ukes forhold selv.

Etter å ha tenkt på dette i hele dag, har jeg kommet frem til at hun ikke får lov til å bestemme dette - med mindre han ikke behandler henne dårlig på noen måte. Skulle jeg liksom vente i flere år på å finne ut hvordan/om min datter skulle komme til å like ham? Skal jeg vente i flere år på å se om han respkterer/behandler min datter på en ordentlig måte. I så fall vil jeg si at disse årene ville være bortkastet. Jeg vil helst finne ut dette med en gang.

[Glimtipper]

Takk for innlegget, Holmes. Jeg er nok enig med deg og har vurdert å si at hun bare får reise til faren sin hvis hun skal bestemme dette. Jeg ville aldri nektet henne å være sammen med en gutt hvis hun fikk kjæreste. Hun skulle fått lov til å ta ham med hjem når hun ville.

Samtidig er det en del jeg måtte ta opp med min kjæreste. Han har ingen erfaring med så store unger, og kunne brukt litt mer tid til å snakke med mine. Han datter på fire får nok i overkant mye oppmerksomhet. Dette har jeg tatt opp med ham og hele greia er historie.

Selv om det er positivt at ungene kan være der det passer beste, enten det er hos mamma eller pappa, så går det an å sette grenser.

Kan du avtale med pappaen til datteren din at inntil hun slutter å misbruke ordningen med "fri flyt", så må hun forholde seg til de ukene som er avtalt?

Slik kan du forhindre at hun rømmer som et pressmiddel.

[Frøkenbekymra]

Selv om det er positivt at ungene kan være der det passer beste, enten det er hos mamma eller pappa, så går det an å sette grenser.

Kan du avtale med pappaen til datteren din at inntil hun slutter å misbruke ordningen med "fri flyt", så må hun forholde seg til de ukene som er avtalt?

Slik kan du forhindre at hun rømmer som et pressmiddel.

Det er dessverre ikke mulig å samarbeide med faren hennes i hele tatt. Han sier bare til henne at jeg er ei egoistisk hore og at hun kan komme til ham når det passer. Han sier også at jeg har ødelgt livet hennes ved å flytte fra ham og at han skal holde meg ansvarlig for hennes problemer resten av livet

[Frøkenbekymra]

Det er dessverre ikke mulig å samarbeide med faren hennes i hele tatt. Han sier bare til henne at jeg er ei egoistisk hore og at hun kan komme til ham når det passer. Han sier også at jeg har ødelgt livet hennes ved å flytte fra ham og at han skal holde meg ansvarlig for hennes problemer resten av livet

Når det gjelder eksen kan jeg vel nevne at vi ikke hadde noe samliv de siste to årene. Jeg endte hos psykolog fordi jeg ikke kom meg ut av forholdet. Psykologen OG fastlegen min sa at jeg, for egen del, burde flytte. Psykologen gikk så langt som å si at han var en manipulator som jeg burde komme meg unna fort som svint - med eller uten ungene.

Han fremstiller seg selv som superpappa og den snilleste mann i verden overfor min datter - sannsynligvis for å påføre henne dårlig samvittighet. Dette gjør han, samtidig som han feks gir min datter skylden for at hun har blitt dårligere til å gå pga manglende interesse for trening (hun har CP). Han gir henne også skyldfølelse når hun velger å bruke rullestol isteden for å gå - til tross for at fysioterapauten har sagt hun bør gå minst mulig pga senskader som hun allerede nå begynner å få. Han gir henne også skylden for hennes mangel på sosialt liv og han rådet henne til å fortsette på den gale skolen der hun ble mobbet. Heldigvis fulgte hun mitt råd og byttet skole. Der har hun fått nye venner og sier at hun har fått det mye bedre. Han sier at jeg er en rotekopp og minner meg stadig på hvor surrete jeg er som roter bort ting som siden viser seg å være hos han. Jeg ser jo nå at han er en manipulator og at han manipulerer min datter akkurat som han gjorde med meg. Likevel er det han hun flykter til når hun ikke får det som hun vil og hun kaller meg selvfølgelig for hore - akkurat som faren.

Puh ... her kom det mye dritt ..

[Glimtipper]

Når det gjelder eksen kan jeg vel nevne at vi ikke hadde noe samliv de siste to årene. Jeg endte hos psykolog fordi jeg ikke kom meg ut av forholdet. Psykologen OG fastlegen min sa at jeg, for egen del, burde flytte. Psykologen gikk så langt som å si at han var en manipulator som jeg burde komme meg unna fort som svint - med eller uten ungene.

Han fremstiller seg selv som superpappa og den snilleste mann i verden overfor min datter - sannsynligvis for å påføre henne dårlig samvittighet. Dette gjør han, samtidig som han feks gir min datter skylden for at hun har blitt dårligere til å gå pga manglende interesse for trening (hun har CP). Han gir henne også skyldfølelse når hun velger å bruke rullestol isteden for å gå - til tross for at fysioterapauten har sagt hun bør gå minst mulig pga senskader som hun allerede nå begynner å få. Han gir henne også skylden for hennes mangel på sosialt liv og han rådet henne til å fortsette på den gale skolen der hun ble mobbet. Heldigvis fulgte hun mitt råd og byttet skole. Der har hun fått nye venner og sier at hun har fått det mye bedre. Han sier at jeg er en rotekopp og minner meg stadig på hvor surrete jeg er som roter bort ting som siden viser seg å være hos han. Jeg ser jo nå at han er en manipulator og at han manipulerer min datter akkurat som han gjorde med meg. Likevel er det han hun flykter til når hun ikke får det som hun vil og hun kaller meg selvfølgelig for hore - akkurat som faren.

Puh ... her kom det mye dritt ..

Han er en slik, ja...

Men dette er viktig. For det handler om hvor datteren din sine følelser kommer fra. Det er ikke lett for henne heller.

Får hun hjelp av terapaut?

[Gjest Her vil jeg ikke røpe mitt nick]

Etter å ha tenkt på dette i hele dag, har jeg kommet frem til at hun ikke får lov til å bestemme dette - med mindre han ikke behandler henne dårlig på noen måte. Skulle jeg liksom vente i flere år på å finne ut hvordan/om min datter skulle komme til å like ham? Skal jeg vente i flere år på å se om han respkterer/behandler min datter på en ordentlig måte. I så fall vil jeg si at disse årene ville være bortkastet. Jeg vil helst finne ut dette med en gang.

Jeg forstår deg godt, men det er ca. 1 år siden du skilte lag med faren deres og du har vært sammen med ny mann i 5 måneder.

Dette kan nok fort blir for mye for en tenåring, så jeg forstår faktisk henne også.

Hva du skal gjøre vet jeg ikke, men dere ser jo hverandre annenhver uke og du kan ikke tvinge henne på ham heller.

[Gjest ebbakristin]

Etter å ha tenkt på dette i hele dag, har jeg kommet frem til at hun ikke får lov til å bestemme dette - med mindre han ikke behandler henne dårlig på noen måte. Skulle jeg liksom vente i flere år på å finne ut hvordan/om min datter skulle komme til å like ham? Skal jeg vente i flere år på å se om han respkterer/behandler min datter på en ordentlig måte. I så fall vil jeg si at disse årene ville være bortkastet. Jeg vil helst finne ut dette med en gang.

Nei, hun kan ikke bestemme hvem du skal være sammen med, men du kan heller ikke bestemme at hun skal like ham og være sammen med ham.

Hva oppnår du hvis hun bare reiser til faren sin hvis du truer gjennom dette?

Er du virkelig villig til å ofre forholdet til datteren din for dette?

Vær sammen med kjæresten din og nyt tiden dere har sammen, ta tiden til hjelp med datteren din. Vær litt varsom med henne, tror du kommer mye lenger med det.

Etter en stund kan det hende hun vil treffe ham og godtar dere som et par, ikke tre løsningene dine ned over hodet på henne. Jeg tror ikke det vil løse noe. Jeg tror du får enda større problemer. Hvorfor kan ikke du besøke kjæresten din den uken hun er hos deg?

[trine-lisa]

.. en hun aldri ser noe til, mente jeg.

det å bli kjent med situasjonen kan også være bare det å vite at mamma har kjæreste. Trenger ikke nødvendigvis å være at hun selv skal bli kjent med ham. Men venne seg til situasjonen at mamma har kjæreste.

Siden du har mulighet til å være sammen med ham mye når din datter er hos far, kan det være en løsning foreløbi, og dermed gi henne mye tid og trygghet når hun er hos deg. Men samtidig prate litt om ham, på en mindre truende måte. Tenker i retningen, ..."i går ble jeg spandert middag på. det var utrolig hyggelig.." og la det være med det, og se hva hun sier til det....

Min mor hadde nok ikke en utspekulert plan om hvordan hun skulle gjøre det, men hun lot meg få tid, og etterhvert begynte jeg å innse at det var for mitt eget beste at mamma var lykkelig. Men som sakt, jeg brukte nesten to år.

Jeg ønsker deg lykke til.