Vanskelig vennskap å forholde seg til

[Gjest utslittakkurat nå]

Min samboer og jeg skilte lag i juni. Vi har et felles barn som vi har annenvher uke. To uker etter at han flyttet ut, var han plutselig venn med vår tidligere felles tannlege, som har en sønn i klassen til vårt barn (vi har en jente).

Jeg synes dette er vanskelig å forholde meg til. Han sier de kun er venner, men jeg synes han av hensyn til oss, vår nye situasjon og behov for å få samarbeidet rundt vårt felles barn til å fungere kanskje kunne satt akkurat dette vennskapet på hold.

For min del gjør dette meg sint, usikker etc, og første skoledag i år var jeg kvalm og hadde vondt i magen med tanke på å kanskje treffe henne på skolen.

Hvorfor reagerer jeg ? Fordi jeg synes det blir for nært i vår hverdag, fordi det var vår felles tannlege, fordi jeg ikke helt vet hva som skjer, og fordi jeg ønsker å kunne gå på skoleavslutninger etc uten å ha den vonde følelsen.

Hvordan/hva hadde dere andre tenkt rundt dette ?

[Gjest sjøstjerna]

Du har lite du skal ha sagt.

Dere har skilt lag, og er fritt vilt igjen for det motsatte kjønn.

[laban]

Jeg hadde tenkt at han var blitt sprø.

Å ha et venneforhold, evt. noe enda mer intimt, til tannlegen sin, anser jeg som fullstendig psykt.

Og så hadde jeg sett meg om etter en ny tannlege. Det er enklere enn å skaffe en ny kjæreste.

[Gjest mora2]

Bytt tannlege?

:0)

[Gjest utslittakkurat nå]

Du har lite du skal ha sagt.

Dere har skilt lag, og er fritt vilt igjen for det motsatte kjønn.

Ja fritt vilt greit nok, men det er hensyn å ta til barnet som går i samme klasse med sønnen til denne personen. Hvordan hadde du selv taklet det dersom din mann to uker etter at dere flyttet fra hverandre var blitt venner med en singel mor i klassen som du og måtte forholde deg til ut barneskolen ?

Og uansett veldig merkelig å bli venner så fort, og hun er definitvit ikke min tannlege lenger.

[Gjest utslittakkurat nå]

Jeg hadde tenkt at han var blitt sprø.

Å ha et venneforhold, evt. noe enda mer intimt, til tannlegen sin, anser jeg som fullstendig psykt.

Og så hadde jeg sett meg om etter en ny tannlege. Det er enklere enn å skaffe en ny kjæreste.

Ja, jeg ringte tannlegekontoret samme dag og avsluttet mitt kundeforhold. Min utfordring er at jeg synes det blir for tett ifht at vi må på foreldremøter, klasseavslutninger etc sammen. Det er følelsen av å på en måte bli gått bak ryggen på, jeg synes vennskapet oppsto veldig fort etter at han var flyttet ut, jeg er usikker på hva som egentlig skjer, og merker at alt vi var enige om ifht vår datter, er vi nå ikke enige om.

Men jeg får heve meg over både henne og han ?

Men jeg ser for meg at det blir snakking...de andre foreldrene vil vel og kanskje begynne å lure etc ?

Og det er jo følelser dette er styrt av selvfølgelig.

Selv om vi ikke er sammen lenger, så var vi sammen i 10 år, og han ville ikke at vi skulle gå fra hverandre, men jeg syntes det hadde fungert så dårlig i så mange år, at jeg så ikke noen annen utvei.

[bustebeisa]

Han kan bli hvem han vil, uten at han trenger din godkjennelse.

Du sier han er venn med henne.... Bare venn, eller noe mer?

For du kan jo snu på flisa og si at du hadde blitt venn med henne. Det ville på mange måter vært litt naturlig. Dere har tross alt barn i samme klasse. Og selv om man helst ikke blir venn med noen man har et kunde/pasientforhold til, så ser jeg likvel ikke noe galt i det å omgås på fritiden. Er jo ikke snakk om overgrep av en eller annen form.

Om de er mer enn bare venner, så ville jeg som medforelder i den klassen ønsket dem lykke til. Er jo flott at to single foreldre finner hverandre. :-)

[Gjest sjøstjerna]

Ja fritt vilt greit nok, men det er hensyn å ta til barnet som går i samme klasse med sønnen til denne personen. Hvordan hadde du selv taklet det dersom din mann to uker etter at dere flyttet fra hverandre var blitt venner med en singel mor i klassen som du og måtte forholde deg til ut barneskolen ?

Og uansett veldig merkelig å bli venner så fort, og hun er definitvit ikke min tannlege lenger.

'' Hvordan hadde du selv taklet det dersom din mann to uker etter at dere flyttet fra hverandre var blitt venner med en singel mor i klassen som du og måtte forholde deg til ut barneskolen ?''

Venner?

Ja, da må jo jeg ha forholdt meg profft til det. Ikke latt barnet få inntrykk av at mor tenker det er et problem å ha venner av motsatt kjønn.