Er det ok å nettflørte når man er i et forhold?

[Gjest Snefrida]

''men er det virkelig greit å være i et forhold med en som setter dataflørting over sin egen kjæreste? :-(''

Det er ikke sikkert at han gjør det. Poenget kan være at han ikke vil være i et forhold der han nektes å gjøre dette eller hint. Han kan mene at så lenge han ikke begår fysisk utroskap, gjør han ikke noe galt. Og da blir det begrensningen av handlefrihet som er hovedsaken, ikke selve nettflørtingen.

La meg ta et eksempel. Sett at kjæresten ikke tolererer at du går på byen med venninner. Og han sier at du må velge mellom ham og den type frihet. Da vil de fleste si at et slikt fengselsforhold vil de ikke være i. Ikk fordi det betyr mer å gå på byen med venninner, men fordi det er urimelig å stille slike krav.

Nå mener ikke jeg å forsvare nettflørtingen, men jeg mener det kan bli for enkelt å si at han verdsetter den høyere enn forholdet.

Ser hva du sier, men synes ikke det er et rimelig krav fra hans side.

[spiky]

Nei, det er ikke ok. Hvis han trenger bekreftelse på at han er bra nok, bør han søke den hos deg. Hvis man har et avslappet forhold til det å flørte med andre så visker man ut grenser og det er lettere å gå lengre når man er alene på fest/tur uten kjæresten. Tror det er et signal om noe når en som er etablert i et forhold har behov for bekreftelser fra flere…

[Babette]

Ser hva du sier, men synes ikke det er et rimelig krav fra hans side.

''Ser hva du sier, men synes ikke det er et rimelig krav fra hans side''

Det kan så være. Det var da heller ikke hovedpoenget mitt.

Jeg skjønner at mange ikke tolererer nettflørting, men i mitt hode hører dette med under ting som ikke skader så lenge man ikke vet om det.

For alt jeg vet kan min samboer også holde på med nettflørting. Jeg hører ham sitte og klapre, men aner ikke hva han holder på med og sjekker aldri.

[Spirello]

Ikke greit! Uansett grunn..

[Gjest Snefrida]

''Ser hva du sier, men synes ikke det er et rimelig krav fra hans side''

Det kan så være. Det var da heller ikke hovedpoenget mitt.

Jeg skjønner at mange ikke tolererer nettflørting, men i mitt hode hører dette med under ting som ikke skader så lenge man ikke vet om det.

For alt jeg vet kan min samboer også holde på med nettflørting. Jeg hører ham sitte og klapre, men aner ikke hva han holder på med og sjekker aldri.

''i mitt hode hører dette med under ting som ikke skader så lenge man ikke vet om det.''

? Hva er det hun ikke vet om her?

Trådstarters er ikke komfortabel med nettflørtingen. Om dette slett ikke handler om kontrollering fra hennes side, hvorfor skal hans behov få være viktigere enn hennes?

I mitt hode er det mer 'normalt' å bli sjalu enn å kreve rett til å (nett)flørte med andre.

[Gjest Snefrida]

:-)

Jeg ser for øvrig at jeg kunne ha brukt enda tydeligere eksempler, for det finnes kanskje noen som synes det er greit at man ikke "får lov" å gå på byen uten kjæresten.

Så andre eksempler kan være å sende julekort til eksen, gå i joggebukser hjemme, farge håret rosa, ta vare på gamle kjærlighetsbrev, legge inn silikon, drikke kaffe ved samme kantinebord som mannlige kolleger. Ting som ikke betyr all verden i og for seg, men som er meningsløse å stille ultimatum ved.

Synes ikke eksempelet ditt, som SDD refererer til, står helt i sammenheng. Å gå på byen med venninner er rimelig vanlig aktivitet selv om en er i et forhold. Å flørte med andre på nett derimot, blir noe helt annet.

[Babette]

Synes ikke eksempelet ditt, som SDD refererer til, står helt i sammenheng. Å gå på byen med venninner er rimelig vanlig aktivitet selv om en er i et forhold. Å flørte med andre på nett derimot, blir noe helt annet.

''Å flørte med andre på nett derimot, blir noe helt annet.''

Det er jeg enig i, men det er fortsatt ikke poenget. Du hevdet at han verdsetter nettflørten høyere enn forholdet, siden han sier at hvis hun ikke godtar det, får det heller være slutt.

Da svarte jeg at det trenger ikke være slik. Det kan være friheten til å gjøre hva han vil så lenge han ikke er utro han verdsetter, og hennes innblanding i handlefriheten han reagerer på.

Ingen liker vel å bli fortalt hva de får lov til og ikke, og det er nå en gang slik at det man nektes, vil man gjerne gjøre.

[Babette]

''i mitt hode hører dette med under ting som ikke skader så lenge man ikke vet om det.''

? Hva er det hun ikke vet om her?

Trådstarters er ikke komfortabel med nettflørtingen. Om dette slett ikke handler om kontrollering fra hennes side, hvorfor skal hans behov få være viktigere enn hennes?

I mitt hode er det mer 'normalt' å bli sjalu enn å kreve rett til å (nett)flørte med andre.

Jeg svarte på generelt grunnlag, ikke ut fra trådstarters situasjon. Hun spør jo også: Er det OK å nettflørte når man er i et forhold? Det oppfatter jeg som et spørsmål man kan mene noe om på generell basis.

Mitt svar er at hvis vi ellers har det bra, kommuniserer godt og er lykkelige sammen, driter jeg tynt i hva han foretar seg foran PCen. Men slike konflikter kommer gjerne i tillegg til andre problemer, og dette tror jeg i høyeste grad gjelder for sorgfris forhold.

Ut fra hva hun forteller både her og i andre innlegg tror jeg dette paret har store problemer. Og det vil neppe hjelpe stort om han slutter å nettflørte - eller motsatt ytterlighet at hun godtar det.

[Parasoll]

Nei.

[Gjest Snefrida]

''Å flørte med andre på nett derimot, blir noe helt annet.''

Det er jeg enig i, men det er fortsatt ikke poenget. Du hevdet at han verdsetter nettflørten høyere enn forholdet, siden han sier at hvis hun ikke godtar det, får det heller være slutt.

Da svarte jeg at det trenger ikke være slik. Det kan være friheten til å gjøre hva han vil så lenge han ikke er utro han verdsetter, og hennes innblanding i handlefriheten han reagerer på.

Ingen liker vel å bli fortalt hva de får lov til og ikke, og det er nå en gang slik at det man nektes, vil man gjerne gjøre.

''Ingen liker vel å bli fortalt hva de får lov til og ikke, og det er nå en gang slik at det man nektes, vil man gjerne gjøre.--

Men trådstarter blir jo like mye fortalt hva hun skal gjøre - holde ut med det, og så rangere viktigheten slik at hans mulighet til å velge nettflørting kommer høyere enn hennes.

Og en slik rangering/prioritering synes jeg fremdeles er urimelig. Å skulle tviholde på noe fordi en vet en helst skulle nektes, er i dette tilfellet ganske umodent. Men nå er dette dine spekulasjoner, jeg leser ikke sammenhengen slik.

[Gjest Snefrida]

Jeg svarte på generelt grunnlag, ikke ut fra trådstarters situasjon. Hun spør jo også: Er det OK å nettflørte når man er i et forhold? Det oppfatter jeg som et spørsmål man kan mene noe om på generell basis.

Mitt svar er at hvis vi ellers har det bra, kommuniserer godt og er lykkelige sammen, driter jeg tynt i hva han foretar seg foran PCen. Men slike konflikter kommer gjerne i tillegg til andre problemer, og dette tror jeg i høyeste grad gjelder for sorgfris forhold.

Ut fra hva hun forteller både her og i andre innlegg tror jeg dette paret har store problemer. Og det vil neppe hjelpe stort om han slutter å nettflørte - eller motsatt ytterlighet at hun godtar det.

''Ut fra hva hun forteller både her og i andre innlegg tror jeg dette paret har store problemer''

Jeg har ikke annet å forholde meg til enn denne tråden.

[Babette]

''Ut fra hva hun forteller både her og i andre innlegg tror jeg dette paret har store problemer''

Jeg har ikke annet å forholde meg til enn denne tråden.

''Jeg har ikke annet å forholde meg til enn denne tråden.''

Nei vel. Men sorgfri har latt oss få anledning til å følge hele historien fra hun traff denne mannen. Husker også godt en debatt som havnet i et av ukebladene med kobling til DOL, da hun var fortvilet fordi kjæresten skulle reise sammen med ekskona til et selskap (bryllup eller konfirmasjon tror jeg det var) på en annen kant av landet.

Da var det mange av oss som kom "på trykk" med nick og alt!