Negativ til skolen?

[hoppsideisi]

Jeg synes det er så mange voksne rundt meg som er så misfornøyd med den norske skolen. Dette kan jeg ikke forstå. Hvis jeg spør folk om hvorfor får jeg ofte svar som; " de lærer mye mer i andre land", " det er ikke disiplin i skolen", og ofte er svaret at det er noo galt med skolen fordi deres barn ikke har lært det ene ller det andre.

Mit spørsmål er; mener virkelig foreldre at det er skolens "feil" hvis deres barn ikke lærer alt som foreldrene ønsker de skal lære på skolen? Hjelpe meg hvis svaret på det er ja.

Jeg er veldig fornøyd med skolen der mine to barn går men jeg skjønner jo at det ikke er skolens ansvar å bidra til at mitt barn skal bli et menneske dt går an¨å være sammen med. Altfor mange foreldre har enorme forventninger til skolen men dessverre klarer de ikke å være foreldre men tror skolen skal gjøre med barna deres det de ikke har gjort selv. Skolen skal ta hånd om opplæringen og grensesetting/veiledning/rådgivning i skoletiden men foreldrene MÅ da klare å ta sg av oppdragelsen av egne barn og ikke pålegge skolen det også.

Ser altfor mange barn som er helt uten grenser og retningsans og synes det er tragisk, foreldre må ta styringa i barnas liv og ikke la de "seile sin egen sjø"....

[jubalong70]

Personlig jeg er bare sånn passe fornøyd med den norske skolen. Jeg synes de legger alt for stor vekt på barnas frihet og at det skal være morsomt å lære. Det er ikke alt som er morsomt å lære!

Jeg ville satt større pris på om lærerne krevde større respekt og krevde mer av elevene.

Fagene vannes også mer og mer ut ved at de stadig skal inneholde mer.

[PieLill]

Når mattebøkene ser ut som norskbøker med litt islett av hoderegning, bebreider jeg skolen/læreren/skolesystemet for at ungene ikke lærer særlig mye matte.

Når samfunnsfagboka hopper kenguru mellom verdensrommet, indianere i Peru og norsk kamp for stemmerett tillater jeg meg også å være missfornøyd med læringsinnhold og læringsmetoder.

Norsk skole er alt for preget av alt for mange stjernepedagoger med alt for mange fantastiske planer og alt for store behov for å komme i historiebøkene eller på forsiden av et fagtidsskrift.

Derfor feiler ofte skolen, tross mange dyktige lærere og mange resurser, i å gi ungene gode basiskunnskaper. Norsk skole er lite kostnadseffektiv fordi sentrale prinsipper som systematikk og mursteinslæring ikke er fancy nok for pedagokkfiffen.

Skal man bruke en time eller to hver dag på ungene skolearbeid og læring, synes jeg det bør gå an å forlange at tiden man bruker faktisk fører til effektiv innlæring av ting som er viktig å kunne.

mvh

[Gjest hilsen fornøyd mor som ser helheten!]

Jeg er fornøyd med skolen vår. Synes at de foreldre som klager mest har barn som er litt dårlige på skolen eller har div. adferdsproblemer som ikke er skolens ansvar.

Jeg har barn fra første til syvende trinn på barneskolen.Og jeg ser at når det største barnet nå går siste året på barneskolen så kan hun utrolig mye av det meste! Men det kommer ikke av seg selv, det ligger veldig mye arbeid bak med lekser og konsentrasjon på skolen for å følge med. Så selv om de første årene på barneskolen synes å hoppe frem og tilbake mellom div. temaer, så samles alt til slutt alikevel, og det blir fornuft over læringen!

Så hurra for norsk skole i 2010!

[Mrs. Wallace]

Som forelder til grunnskolebarn er jeg generelt både fornøyd med, og gledelig overrasket over, skolen som sådan, og synes at det har blitt utrolig mye bedre enn da jeg selv gikk der. Jeg ser også at det er mange grunnskolelærere som gjør en fantastisk jobb.

Men jeg ser også utfordringene, og jeg tenker at en av de store sakene er klasse/gruppestørrelser. Det er altfor mange elever pr lærer til å gjennomføre alle de (i utgangspunktet) fine ideene om metodefrihet, læringsstiler og differiensiert opplæring, og når lærerne i tillegg skal fungere som både sosialarbeidere, spesialpedagoger og ekstraforeldre for tildels urimelig store grupper, blir resultatet deretter - noe må nødvendigvis glippe av og til.

Det hjelper ikke på situasjonen at stadig flere foreldre oppører seg som storforlangende VIP-kunder i møte med skolen.

[Gjest harikkenickfortiden]

På mine barns skole er det mye mobbing. lærere har blitt sett; de kan gå rett forbi mobbesituasjoner/slåsskamper for å ta sin pause, uten å hjelpe eller stoppe. hvordan kan jeg da være fornøyd med barnas skole?

på barneskolen var det veldig dårlig miljø, mye bråk fra enkelte elever. det var sjelden det var arbeidsro og stillhet i klasse rommet. hvordan kan jeg da være fornøyd med barnas skole?

det er så mange ting jeg kunne skrevet, som var og er veldig negative. jeg vet at enkelte lærere er skikkelige lærere, de er knallgode, kjekke mennesker. men enkelte lærere er i feil yrke, tro du meg.

[Gjest ingen nick]

På mine barns skole er det mye mobbing. lærere har blitt sett; de kan gå rett forbi mobbesituasjoner/slåsskamper for å ta sin pause, uten å hjelpe eller stoppe. hvordan kan jeg da være fornøyd med barnas skole?

på barneskolen var det veldig dårlig miljø, mye bråk fra enkelte elever. det var sjelden det var arbeidsro og stillhet i klasse rommet. hvordan kan jeg da være fornøyd med barnas skole?

det er så mange ting jeg kunne skrevet, som var og er veldig negative. jeg vet at enkelte lærere er skikkelige lærere, de er knallgode, kjekke mennesker. men enkelte lærere er i feil yrke, tro du meg.

''men enkelte lærere er i feil yrke, tro du meg.''

Det er i hvert fall riktig. Jeg snakket med datteren min om flere av lærene hennes på barne og ungdomsskolen og hun sa at enkelte av lærene var direkte fæle og aldri burde ha fått lov til å jobbe med barn. Hun er over 25 år og har hatt god tid til å reflektere over skoletiden, hun greidde seg jevnt godt.

[hoppsideisi]

På mine barns skole er det mye mobbing. lærere har blitt sett; de kan gå rett forbi mobbesituasjoner/slåsskamper for å ta sin pause, uten å hjelpe eller stoppe. hvordan kan jeg da være fornøyd med barnas skole?

på barneskolen var det veldig dårlig miljø, mye bråk fra enkelte elever. det var sjelden det var arbeidsro og stillhet i klasse rommet. hvordan kan jeg da være fornøyd med barnas skole?

det er så mange ting jeg kunne skrevet, som var og er veldig negative. jeg vet at enkelte lærere er skikkelige lærere, de er knallgode, kjekke mennesker. men enkelte lærere er i feil yrke, tro du meg.

Mitt poeng er vel at det handler om hvilken "bagasje" ungene har med hjemmefra. Når barn med for lite grenser, lav selbeherskelse, grenseløse, utagerende og uoppdragne møter i den norske skolen så bruker altså lærere og andre ansatte mye og altfor mye tid på å prøve å lære disse barna folkeskikk, grenser, moral, omgang med andre, sosial kompetanse, matvaner, påkledning, dovaner......og det er mange barn som desverre ikke har fått dette hjemmefra......

Jeg jobber i skolen og er helt sjokkert over hvor mange barn dt er som ikke er vandt til å ta hensyn til andre, som trenger seg fram, snakker frekt til lærere og andre voksne og til hverandre, ikke hører etter, ikke tar ansvar, ikke rydder etter seg .....og dette er egenskaper/vaner/uvaner de har med hjemmefra ....også klager foreldre for at barna deres ikke lærer nok på skolen når de selv ikke engang har oppdratt barna....hvordan skal en lærer lære bort noe med 15/25 uoppdragne bråkete barn....nei gå i dere selv foreldre!

[Skumring]

Jeg er negativ til skolen. Men jeg har aldri ment at skolen skulle overta oppdrager-ansvaret fra oss foreldre. Jeg er heller ikke spesielt negativ til læringsutbyttet.

Det jeg er negativ til er "alt det andre". Rigide lærere som lager rigide systemer, som de mener at elevene skal tilpasse seg til. Dette i kontrast til lærere som ser den enkelte eleven og finner en måte å nå akkurat den ungen på.

Blinde lærere som ikke ser at det foregår mobbing eller utestenging - og som konsekvent skylder på den som blir mobbet / ertet / utestengt med begrunnelser som "det er h*n som misforstår / får de andre til å bli sure". Dette i kontrast til lærere og skoler hvor det er null-toleranse overfor mobbing, og hvor man erkjenner at det foregår på egen skole.

Videre lærere som sier de vil ha skole-hjem-samarbeid, men som er hårsåre og furtne hvis foreldrene våger seg til å gjøre annet enn å skryte læreren opp i skyene. Dette i kontrast til lærere som er lyttende, aktive samtalepartnere, og som bidrar til at eleven får best mulig læringsutbytte i samarbeid med foreldrene.

Lærere som forskjellsbehandler elevene på en urettferdig måte - eller lærere som insisterer på at alle skal behandles millimeter-likt, uavhengig av barnets forutsetninger. Dette også i motsetning til de lærerene som ser enkeltindividet og skjønner at man ikke kan kreve at ungen på krykker skal løpe like fort som de andre. (Satt på spissen).

Min opplevelse av skolen der mine barn går er at det finnes ingen enhetlig styring på skolen. Rektor er der, men har ingen innflytelse på hvordan de enkelte lærerne legger opp undervisningen. Det vil si at lærerne gjør ting svært ulikt. De lærerne vi har møtt er både gode og dårlige lærere, men de dårlige er i flertall.

De gode lærerne er de som ser, forstår, kommuniserer med både elev og foreldre, er ærlige og ikke hele tiden forsøker å glatte over. Det er de lærerne som ser at mobbing kan skje også på "vår skole", også blant våre flotte barn. Og det er de lærerne som tilpasser til den enkelte, og krever akkurat så mye av den enkelte at barnet har noe å strekke seg etter, og som samtidig er oppnåelig.

De dårlige lærerne er de som kjører sitt opplegg uansett, som ikke vil høre på verken elever eller foreldre, som benekter at mobbing kan finnes, som gir noen elever så mye å strekke seg etter at de aldri kan nå målet, og andre elever så lite å strekke seg etter at de strengt tatt ikke trenger å jobbe.

[Skumring]

Jeg er fornøyd med skolen vår. Synes at de foreldre som klager mest har barn som er litt dårlige på skolen eller har div. adferdsproblemer som ikke er skolens ansvar.

Jeg har barn fra første til syvende trinn på barneskolen.Og jeg ser at når det største barnet nå går siste året på barneskolen så kan hun utrolig mye av det meste! Men det kommer ikke av seg selv, det ligger veldig mye arbeid bak med lekser og konsentrasjon på skolen for å følge med. Så selv om de første årene på barneskolen synes å hoppe frem og tilbake mellom div. temaer, så samles alt til slutt alikevel, og det blir fornuft over læringen!

Så hurra for norsk skole i 2010!

Hæ? Mener du at lærevansker og atferdsproblemer ikke er skolens ansvar? Selvsagt er det det! Det står i opplæringsloven.

[hoppsideisi]

Jeg er negativ til skolen. Men jeg har aldri ment at skolen skulle overta oppdrager-ansvaret fra oss foreldre. Jeg er heller ikke spesielt negativ til læringsutbyttet.

Det jeg er negativ til er "alt det andre". Rigide lærere som lager rigide systemer, som de mener at elevene skal tilpasse seg til. Dette i kontrast til lærere som ser den enkelte eleven og finner en måte å nå akkurat den ungen på.

Blinde lærere som ikke ser at det foregår mobbing eller utestenging - og som konsekvent skylder på den som blir mobbet / ertet / utestengt med begrunnelser som "det er h*n som misforstår / får de andre til å bli sure". Dette i kontrast til lærere og skoler hvor det er null-toleranse overfor mobbing, og hvor man erkjenner at det foregår på egen skole.

Videre lærere som sier de vil ha skole-hjem-samarbeid, men som er hårsåre og furtne hvis foreldrene våger seg til å gjøre annet enn å skryte læreren opp i skyene. Dette i kontrast til lærere som er lyttende, aktive samtalepartnere, og som bidrar til at eleven får best mulig læringsutbytte i samarbeid med foreldrene.

Lærere som forskjellsbehandler elevene på en urettferdig måte - eller lærere som insisterer på at alle skal behandles millimeter-likt, uavhengig av barnets forutsetninger. Dette også i motsetning til de lærerene som ser enkeltindividet og skjønner at man ikke kan kreve at ungen på krykker skal løpe like fort som de andre. (Satt på spissen).

Min opplevelse av skolen der mine barn går er at det finnes ingen enhetlig styring på skolen. Rektor er der, men har ingen innflytelse på hvordan de enkelte lærerne legger opp undervisningen. Det vil si at lærerne gjør ting svært ulikt. De lærerne vi har møtt er både gode og dårlige lærere, men de dårlige er i flertall.

De gode lærerne er de som ser, forstår, kommuniserer med både elev og foreldre, er ærlige og ikke hele tiden forsøker å glatte over. Det er de lærerne som ser at mobbing kan skje også på "vår skole", også blant våre flotte barn. Og det er de lærerne som tilpasser til den enkelte, og krever akkurat så mye av den enkelte at barnet har noe å strekke seg etter, og som samtidig er oppnåelig.

De dårlige lærerne er de som kjører sitt opplegg uansett, som ikke vil høre på verken elever eller foreldre, som benekter at mobbing kan finnes, som gir noen elever så mye å strekke seg etter at de aldri kan nå målet, og andre elever så lite å strekke seg etter at de strengt tatt ikke trenger å jobbe.

Enig i mye av det du sier men lurer stadig på de som er negative til skolen; har de velfungerende barn eller er det stort sett de som ikke har det og som har behov for å fordele skyld??

Jeg tror jo skolen har like store variasjoner i de som jobber der som alle andre arbeidsplasser men på meg virker det som om de som har barn som har blitt mobbet(det skal selvsagt aldri aksepteres) eller som har barn som sliter på en eller annen måte alltid skal tillegge skolen egenskaper eller lærerne som kan tilskrives skylden for dette!? Hva med å legge noe (eller mye) skyld på foreldrene, det føler jeg nesten er som å "banne i kjerka"..

[hoppsideisi]

Hæ? Mener du at lærevansker og atferdsproblemer ikke er skolens ansvar? Selvsagt er det det! Det står i opplæringsloven.

Klart det er skolens ansvar å tilpasse og tilrettelegge men det må være i samarbeid med foreldre såklart...altfor mange foreldre er helt fraværende ifht barna og skolen og ofte de som absolutt burde engasjere seg...og vi snakker jo ikke om å engasjere seg i merking av tøy mm men det som er viktig , nemlig enkeltelever og ikke minst medelever som også skal ha bra skoledager....

[jonia]

Jeg har ikke hatt barn i den norske skolen så lenge at jeg kan slå fast at jeg er negativt innstilt.

Jeg er nok ganske undrende og kritisk til en del av det som foregår, men ser også at det å være lærer i dag er svært krevende.

Jeg undrer meg på hvorfor barna ved vår skole hadde så mange skidager i fjor vinter at mitt barn og mange andre barn var drittleie av å gå på ski. Lesing og denslags var overlatt til foreldrene.

Jeg synes det er rart at en lærer ikke kan svare på hvorfor de har valgt et bestemt leseopplæringsverk med underlige setninger som til og med er gramatisk feil.

Jeg synes det er rart at det brukes 45 minutter på et foreldremøte på kveldstid der det drives opplæring i påkledning av barn. Hvis noen barn har for dårlig påkledning, må det tas opp med foreldrene til de barna, ikke belemre alle foreldrene med det.

Jeg synes det er rart at noen skoler/lærere ikke er villige til å gjøre den minste forskjell på elevene. Vi har for lengst skjønt at leseopplæring ikke er noe vår skole driver med, iallfall ikke for vårt barn.

Det som kalles skole-hjem-samarbeid består stort sett av pålegg fra skolen, er mitt inntrykk.

Jeg er også undrende og kritisk til en del foreldre som ikke har tatt seg bryet med å prøve å oppdra sine barn på en slik måte at de er ok å være sammen med for voksne og andre barn.

Samtidig bør lærere ha nok kunnskap om sosialpsykologi til at de vet at 25 barn sammen er noe annet enn de samme 25 barna hver for seg. I vår selvhevdelsestid er det ekstra viktig å være oppmerksom på gruppepress, uformelle ledere osv.

Barn og ungdom må også lære seg at ethvert tilsnakk fra en voksen ikke kan klassifiseres som mobbing.

Jeg håper at klare og tydelige voksne er den nye moten i skolen.

Min skrekklærer er læreren som er livredd for at han/hun ikke er kul nok.

[Sofline]

Jeg tenker mye som deg. Jeg bor i Danmark, og det er samme sytingen om skolen her. En eller annen klok pedagogikkprofessor her sa imidlertid: Hvis internasjonale tester kunne måle kreativitet, samarbeide, sosiale kompetanser osv, hadde vi slått dem alle sammen. (Les: det er ikke bare ren fakta det er viktig å lære.)

[Gjest ja jeg er blitt litt negativ til skolen...]

Ja jeg forventer faktisk at barna lærer det de skal på skolen. Pensum (hvis det er noe som heter det da...)

Jeg forventer også at lærerne har disiplin (ikke spanskrør disiplin) i timene sine. Jeg oppdrar ungene hjemme men jeg er ikke på skolen så jeg kan dessverre ikke snakke til ungene der.

Jeg føler at skolen fraskriver seg ethvert ansvar og legger alt ansvaret over på foreldrene. Var på foreldremøte nettopp og hvis vi skulle ha gjort alt det som lærerne tilsammen sa at vi burde så hadde vi sittet fra kl. 15 til 20 hver dag etter skoletid med ungene.

Det var førlesefasen, midtlesefasen og etterlesefasen. Vi skulle ha ordkjedetester, de skal lese høyt for oss hver dag og vi skal stille ørten kontrollspørsmål. Be ungene om å finne på alternative slutter feks.

Og alt dette var bare i norsk. Så kommer de andre fagene i tillegg.

Jeg tror lærerne kommer til å frasi seg sine egne jobber til slutt. De må forstå at det er DE som er pedagoger. Vi har andre jobber vi.

Ref dagens artikkel i Dagens næringsliv. Der står det bla om at barn og unge ikke lenger blir undervist. De må finne fram til læringen selv og med foreldrene. Og da er det mange som faller utenfor - de som ikke har ressurssterke hjem.

Nei - dette var jammen bedre før da jeg var barn. Da lærte vi det vi skulle på skolen.

[Skumring]

Enig i mye av det du sier men lurer stadig på de som er negative til skolen; har de velfungerende barn eller er det stort sett de som ikke har det og som har behov for å fordele skyld??

Jeg tror jo skolen har like store variasjoner i de som jobber der som alle andre arbeidsplasser men på meg virker det som om de som har barn som har blitt mobbet(det skal selvsagt aldri aksepteres) eller som har barn som sliter på en eller annen måte alltid skal tillegge skolen egenskaper eller lærerne som kan tilskrives skylden for dette!? Hva med å legge noe (eller mye) skyld på foreldrene, det føler jeg nesten er som å "banne i kjerka"..

I utgangspunktet tror jeg at de fleste av oss har vårt primære kontaktpunkt med skolen gjennom egne barn. Derfor blir det også sånn at hvordan akkurat mitt barn blir møtt på skolen påvirker mitt syn på skolen.

Hva er et "velfungerende barn"?

Mine barn er ikke spesielt vanskelige i forhold til skolen, de har ikke lærevansker noen av dem, og ingen funksjonshemminger. Den ene sliter med konsentrasjonen, og den andre på det sosiale. Begge trenger klare og tydelige rammer og beskjeder.

Når mine barn, som egentlig er så "enkle" blir møtt med en mur av vanskelighet, så kan jeg jo bare forestille meg hvordan foreldre med barn med store problemer opplever det.

Så kan man selvsagt argumentere med at det er ikke barnets behov som er "problemet", men at foreldrene i noen tilfeller er kravstore. Det er vel det vi blir møtt med fra skolen - sammen med et STORT behov for å legge all skyld på oss foreldre. Og så er det skolens evige trumfkort - foreldrene har hovedansvar for barnas opplæring, i henhold til opplæringsloven.

Men jeg kan også godt si at jeg har sett hvordan ANDRES barn blir behandlet. Fordi jeg ferdes i skolegården av og til på dagtid, på vei til og fra møter vedrørende mine barn (fordi jeg altså er en kravstor mor som forlanger møter og sånt), og jeg har sett mobbing og utestenging. Jeg har sett lærere som snur ryggen til. Jeg har grepet inn overfor elever som plager andre - og rapportert til likegyldige lærere som legger skylden på offeret. Og det gjør de til MEG, som i forhold til de elevene er en tilfeldig forbipasserende som ikke har noen rett til å vite hva som foregår. "Huff... ja... hun terger på seg de andre hele tiden... sukk...". Det trenger ikke jeg å vite og jeg oppfatter det som brudd på taushetsplikten.

Jeg har sett og hørt hvordan enkelte lærere brøler til elevene, til andres barn, ikke mine. Jeg har hørt hvordan enkelte lærere latterliggjør en enkelt elev foran klassen. Dette har jeg sett og hørt hvis jeg har kommet for å hente elevene og har gått inn i garderoben for å vente. Der kan det stå andre foreldre også, som overhører lærerens kritikk og uthengig av en enkelt elev.

Jeg har sett og hørt uthengig også i garderoben.

Og jo mer jeg ser og jo mer jeg hører, desto mer negativ blir jeg. Og det handler ikke om mine barn. Mine barn er "heldige" og har en ressurssterk mor, som tør å kreve, tør å si i fra, ikke lar seg dupere av lærernes "snill politi - slem politi"-taktikk, som ikke lar seg skremme av at man kommer til et møte med kontaktlærer, og så sitter det tre lærere samt inspektør og rektor og venter på meg. Jeg sier i fra, jeg står på. Og jeg ser at andre foreldre av og til viker unna, for de greier ikke å gå i møte med skolen.

Jeg har hørt andre foreldre si at de ikke vil ta opp problemer, for det er så ubehagelig å stille på alle møtene. Jeg har hørt foreldre som sier at de gruer seg innmari til møter med skolen, og at de går gråtende der i fra. Jeg har hørt foreldre be andre om å være med dem, for de er redde for å møte skolen alene.

Og samtidig har man alltid en del foreldre som er fornøyde, selvsagt. Kanskje er det der hvor barna har tilpasset seg greit og man ikke opplever de store problemene. Men kanskje er det også de foreldrene som ikke engasjerer seg i verken skolen eller hva som foregår der, og som ikke tar ungene på alvor hjemme når de tar opp mobbing, utestenging og så videre?

Det er så enkelt å stemple sånne som meg som vanskelig mor med problem-unger - og de andre som fornuftige foreldre som har tillit til skolen og veltilpassede unger. Men kanskje man skulle snu på det og spørre hvordan man kan være fornøyd med skolen så lenge ANDRES barn opplever mobbing, utestenging, ikke får tilpasset opplæring, så lenge man overhører lærerens raseriutbrudd til 1-klassingene - er man ikke da egentlig likegyldig?

Og er det ikke egentlig sånn at det skolen ønsker er foreldre i den gruppen? Foreldre som ikke blander seg, ikke bryr seg, og som utviser blind tillit til skolen?

[Skumring]

Ja jeg forventer faktisk at barna lærer det de skal på skolen. Pensum (hvis det er noe som heter det da...)

Jeg forventer også at lærerne har disiplin (ikke spanskrør disiplin) i timene sine. Jeg oppdrar ungene hjemme men jeg er ikke på skolen så jeg kan dessverre ikke snakke til ungene der.

Jeg føler at skolen fraskriver seg ethvert ansvar og legger alt ansvaret over på foreldrene. Var på foreldremøte nettopp og hvis vi skulle ha gjort alt det som lærerne tilsammen sa at vi burde så hadde vi sittet fra kl. 15 til 20 hver dag etter skoletid med ungene.

Det var førlesefasen, midtlesefasen og etterlesefasen. Vi skulle ha ordkjedetester, de skal lese høyt for oss hver dag og vi skal stille ørten kontrollspørsmål. Be ungene om å finne på alternative slutter feks.

Og alt dette var bare i norsk. Så kommer de andre fagene i tillegg.

Jeg tror lærerne kommer til å frasi seg sine egne jobber til slutt. De må forstå at det er DE som er pedagoger. Vi har andre jobber vi.

Ref dagens artikkel i Dagens næringsliv. Der står det bla om at barn og unge ikke lenger blir undervist. De må finne fram til læringen selv og med foreldrene. Og da er det mange som faller utenfor - de som ikke har ressurssterke hjem.

Nei - dette var jammen bedre før da jeg var barn. Da lærte vi det vi skulle på skolen.

He, he, lurer på om vi var på samme foreldremøte..

Vi fikk i tillegg beskjed om at det var vårt ansvar å se over barnas lekser og sørge for at barna rettet eventuelle feil... sånn at alt var feilfritt før de kom på skolen. Dessuten måtte vi se over barnas orden i bøkene, sørge for at skriften var pen og boka ryddig...

Når ble det slutt på at læreren så over leksene?

Og lekser er jo festlig, for opplæringen er det foreldrene som har hovedansvar for - men skolen gir lekser som de forlanger skal gjøres, og som binder foreldrene til å sitte med ungene hver ettermiddag - og nå skal vi i tillegg rette oppgavene?

Begynner jo å lure litt på hva som er skolens rolle ut over å dele ut bøker hver høst...

[Skumring]

Jeg har ikke hatt barn i den norske skolen så lenge at jeg kan slå fast at jeg er negativt innstilt.

Jeg er nok ganske undrende og kritisk til en del av det som foregår, men ser også at det å være lærer i dag er svært krevende.

Jeg undrer meg på hvorfor barna ved vår skole hadde så mange skidager i fjor vinter at mitt barn og mange andre barn var drittleie av å gå på ski. Lesing og denslags var overlatt til foreldrene.

Jeg synes det er rart at en lærer ikke kan svare på hvorfor de har valgt et bestemt leseopplæringsverk med underlige setninger som til og med er gramatisk feil.

Jeg synes det er rart at det brukes 45 minutter på et foreldremøte på kveldstid der det drives opplæring i påkledning av barn. Hvis noen barn har for dårlig påkledning, må det tas opp med foreldrene til de barna, ikke belemre alle foreldrene med det.

Jeg synes det er rart at noen skoler/lærere ikke er villige til å gjøre den minste forskjell på elevene. Vi har for lengst skjønt at leseopplæring ikke er noe vår skole driver med, iallfall ikke for vårt barn.

Det som kalles skole-hjem-samarbeid består stort sett av pålegg fra skolen, er mitt inntrykk.

Jeg er også undrende og kritisk til en del foreldre som ikke har tatt seg bryet med å prøve å oppdra sine barn på en slik måte at de er ok å være sammen med for voksne og andre barn.

Samtidig bør lærere ha nok kunnskap om sosialpsykologi til at de vet at 25 barn sammen er noe annet enn de samme 25 barna hver for seg. I vår selvhevdelsestid er det ekstra viktig å være oppmerksom på gruppepress, uformelle ledere osv.

Barn og ungdom må også lære seg at ethvert tilsnakk fra en voksen ikke kan klassifiseres som mobbing.

Jeg håper at klare og tydelige voksne er den nye moten i skolen.

Min skrekklærer er læreren som er livredd for at han/hun ikke er kul nok.

Kjenner at jeg deler mange av dine erfaringer, og det har gjort meg negativ over tid. Opplever også at opplæringen er overlatt til foreldrene.

På tredje og fjerde trinn blir det plutselig mer engelsklekser på vår skole. Ungene pugger enkelte gloser, men ingen har tatt seg bryet med å lære dem alle de små ordene som binder ting sammen til setninger. Så alle ord som "it, is, we, are, they, them, there, this, that, here, will, but, and" - for ikke å snakke om alle forkortelsene og sammetrekningenen som "it's, we're, you'll, there's" og så videre - det må vi lære ungene hjemme slik at leksene gir mening.

Når det gjelder oppdragelse hjemme er jeg for så vidt enig med deg, i at mange foreldre kunne gjort en bedre jobb. Samtidig ser jeg at mine barn som jeg mener har en brukbar oppdragelse hjemmefra, kan bli oppfattet som uoppdragne de også når de er i gruppe med flere barn.

Jeg syns likevel at regler på skolen burde være skolens anliggende, og at de må håndheve de reglene de etablerer. Jeg opplever at det er alt for mange uskrevne regler, ting man bare forventer at ungene og foreldrene skal skjønne av seg selv - og så blir det veldig negativt når det ikke fungerer sånn.

[Gjest harikkenickfortiden]

Jeg er fornøyd med skolen vår. Synes at de foreldre som klager mest har barn som er litt dårlige på skolen eller har div. adferdsproblemer som ikke er skolens ansvar.

Jeg har barn fra første til syvende trinn på barneskolen.Og jeg ser at når det største barnet nå går siste året på barneskolen så kan hun utrolig mye av det meste! Men det kommer ikke av seg selv, det ligger veldig mye arbeid bak med lekser og konsentrasjon på skolen for å følge med. Så selv om de første årene på barneskolen synes å hoppe frem og tilbake mellom div. temaer, så samles alt til slutt alikevel, og det blir fornuft over læringen!

Så hurra for norsk skole i 2010!

Så du mener at siden jeg er misfornøyd med skolen, så er det pga mine unger er vanskelige unger? Nei, det kan jeg skrive under på at det ikke er. Jeg har alltid fått høre av lærerne at mine barn er snille, respektfulle, flinke, og hadde alle vært som dem, så hadde skolen vært et bedre sted. Det har jeg fått høre av kontaktlærerne til alle mine barn, uavhengig av hverandre.

Jeg liker ikke skolen av mange grunner, som går ut over mine barn. Dårlig klassemiljø bl.a. At lærere går rett forbi mobbe og slåss situasjoner, har ikke noe med mine barn å gjøre, men det sier mye om lærerne; en kan jo rett og slett ikke stole på at de gjør jobben sin. At lærerne kan forskjellsbehandle elever gjør rett og slett vondt å høre om. At lærere kan mobbe elever gjør også vondt, og dette skal ikke forekomme!

[Gjest harikkenickfortiden]

Klart det er skolens ansvar å tilpasse og tilrettelegge men det må være i samarbeid med foreldre såklart...altfor mange foreldre er helt fraværende ifht barna og skolen og ofte de som absolutt burde engasjere seg...og vi snakker jo ikke om å engasjere seg i merking av tøy mm men det som er viktig , nemlig enkeltelever og ikke minst medelever som også skal ha bra skoledager....

Tror du må leve i en drømmeverden...