Negativ til skolen?

[Skumring]

Jeg har jobbet på mange skoler og aldri noensinne opplevd at lærere går rett forbi uten å ta tak i mobbing eller slossing, så jeg tror du må ha vært ekstremt uheldig med skolen til dine barn... Hvis det virkelig er så ille som du sier, så synes jeg faktisk det er en sak for skolesjefen i kommunen...

La meg beskrive en situasjon for deg, og så kan du si hva du synes om den.

Ei jente i fjerde klasse, la oss kalle henne jente A, sto i skolegården og strigråt. Rundt henne løp 3-4 andre jenter på omtrent samme alder, og kastet luen til jente A i mellom seg. Jente A gråt, skrek, ropte og var sint og ba om å få igjen lua si. De andre lo og ropte ting som "kom å ta den da". Ei jente pakket lua hennes full av snø.

Læreren var ca 20 meter unna (anslag, målte ikke). Mannlig lærer. Han sto med siden til. Det var ikke friminutt men utegymtime eller noe sånt, så det var bare den ene klassen ute. Ca 20-25 elever. Lærer sto og sparket ball med noen av gutta i klassen.

Jeg kom gående, og så opptrinnet på lang avstand. Nærmet meg, og gikk bort til jentene. Snakket til jente A og spurte hva som foregikk. Hun gråt og hikstet fram at de andre hadde tatt lua hennes og kastet den rundt, og hun hadde ørebetennelse. De andre jentene sto bare og smilte men stoppet og kaste da jeg kom fram. Jeg henvendte meg til en av jentene og spurte om det var jente A sin lue hun hadde i hånda. "Ja" svarte jenta "hun kan få den tilbake nå" og så kastet hun den snøfulle lua mot jenta A. Jeg plukket opp lua og ga den tilbake til kasteren og ba henne tømme den for snø. Samtidig sa jeg omtrent noe sånt som dette: "hva ville du syntes hvis alle sto og kastet rundt på lua di? Det er ikke morsomt når noen gråter, uansett. Sånn oppfører man seg ikke. Børst av snøen og si unnskyld til A".

De andre jentene gikk bort og ba jente A om unnskyldning, før de løp av gårde. Jente A hulket fortsatt, og var lei seg for at lua var både våt og kald, og de andre hadde ikke vært greie mot henne. Jeg spurte om hun ville at jeg skulle si i fra til lærer, og det ville hun.

Så jeg gikk sammen med jenta bort til læreren, som fortsatt sto og sparket ball med gutta. Jeg sa til han at noen av de andre jentene hadde tatt lua til jente A og kastet den rundt og ertet henne. Læreren snudde seg halvveis og gløttet på meg og jenta. "Hun har jo lua på seg nå" sa han. Og så gikk han tilbake til ballsparkingen.

Syns du dette er god oppførsel fra en lærer?

[laban]

Jeg har ikke hatt barn i den norske skolen så lenge at jeg kan slå fast at jeg er negativt innstilt.

Jeg er nok ganske undrende og kritisk til en del av det som foregår, men ser også at det å være lærer i dag er svært krevende.

Jeg undrer meg på hvorfor barna ved vår skole hadde så mange skidager i fjor vinter at mitt barn og mange andre barn var drittleie av å gå på ski. Lesing og denslags var overlatt til foreldrene.

Jeg synes det er rart at en lærer ikke kan svare på hvorfor de har valgt et bestemt leseopplæringsverk med underlige setninger som til og med er gramatisk feil.

Jeg synes det er rart at det brukes 45 minutter på et foreldremøte på kveldstid der det drives opplæring i påkledning av barn. Hvis noen barn har for dårlig påkledning, må det tas opp med foreldrene til de barna, ikke belemre alle foreldrene med det.

Jeg synes det er rart at noen skoler/lærere ikke er villige til å gjøre den minste forskjell på elevene. Vi har for lengst skjønt at leseopplæring ikke er noe vår skole driver med, iallfall ikke for vårt barn.

Det som kalles skole-hjem-samarbeid består stort sett av pålegg fra skolen, er mitt inntrykk.

Jeg er også undrende og kritisk til en del foreldre som ikke har tatt seg bryet med å prøve å oppdra sine barn på en slik måte at de er ok å være sammen med for voksne og andre barn.

Samtidig bør lærere ha nok kunnskap om sosialpsykologi til at de vet at 25 barn sammen er noe annet enn de samme 25 barna hver for seg. I vår selvhevdelsestid er det ekstra viktig å være oppmerksom på gruppepress, uformelle ledere osv.

Barn og ungdom må også lære seg at ethvert tilsnakk fra en voksen ikke kan klassifiseres som mobbing.

Jeg håper at klare og tydelige voksne er den nye moten i skolen.

Min skrekklærer er læreren som er livredd for at han/hun ikke er kul nok.

''Det som kalles skole-hjem-samarbeid består stort sett av pålegg fra skolen, er mitt inntrykk.''

Uttrykket skole/hjem-samarbeid brukes når det er noe skolen skal delegere til foreldrene. F.eks. kan samarbeidet bestå i at jeg lærer junior gangetabellen, og så sjekker skolen om jeg har klart det.

Jeg er lærerbarn og har stor respekt for skolen og lærerne. Men jeg har også reagert på terminologien akkurat der.

Jeg har hatt barn i osloskolen siden 1997 og stadig blitt betrodd nye oppgaver - alt fra å lage pappmaché og klippe filt, til å finne materiale til naturfagforsøk.

[Mandolaika]

Bra skrevet og er helt enig.

[Gjest togli]

Hvor er lærernes fagorganisasjoner oppi dette.

De klarer da ellers og skrike både høyt og lenge om langt mindre problemer.

Eller er det slik at reformmafiaen og superpedagokkene har for mye innflytelse på toppene også i fagforbundene?

Elendig verktøy pleier da å være en sak for røysla.

mvh

Det diskuteres iallefall høyt der oppe også Og man venter stadig på bedre læreverk - nye kommer.... og prøves ut... problemet er vel også at for hver nye reform som kommer, så må læreverkene endres - og vi er tilbake til start...

[Gjest togli]

Jeg VET dessverre at jeg ikke har misforstått, for jeg spurte til og med en ekstra gang på møtet om lærer mente at vi skulle rette oppgavene. Lærer sa "ja, for det er så leit for elevene å komme på skolen og så får de mange feil av meg og må bruke tid på å rette, så derfor må foreldrene sørge for at leksene er riktige".

Jeg vet også at lærerne gjør mye mer enn å dele ut bøker, men når man møter en sånn ansvarsfraskrivelse fra skolen - ikke skal læreren rette leksene, ikke skal læreren bruke tid på å lære ungene det de ikke har fått med seg, foreldrene har hovedansvaret for opplæringen, det sosiale er ikke skolens ansvar - og så videre, så blir jeg oppgitt. Og da får jeg lyst til å spørre læreren hva i all verden det er meningen at h*n skal gjøre, hvis vi foreldre skal ta oss av både grunnopplæringen, leksene og rettingen av leksene.

Det samme spørsmålet ville jeg stilt meg....

Det skal være et gjensidig samarbeid mellom skolen og hjemmet. Den faglige opplæringen er det selvsagt skolen som skal stå for, men foreldrene skal følge med på barnets faglige utvikling. Den sosiale biten vil jeg si er minst like mye foreldrenes ansvar. Ballasten barna har med hjemmefra rundt sosiale antenner, sosial forståelse osv. bruker de i skolen. Barn som lærer gode holdninger hjemmefra og som har foreldre som følger tett opp i den forbindelse, skaper heller ikke store sosiale problemer i skolen. Det er iallefall min erfaring...

Når det gjelder leksene tenker jeg at jeg helst ønsker å hjelpe mine tre barn slik at de leverer korrekte lekser. De lærer mer av dette enn at de leverer lekseboka og får en anmerkning. Som regel gidder ikke elevene sjekke anmerkningene nøye uansett... Men det virker rart at skolen _pålegger_ foreldrene å rette leksene, ja..

[Gjest togli]

Hva er poenget med leksene? Nå spør jeg retorisk. Er poenget at læreren skal få kontroll på hva elevene har gjort og lært? Er poenget at foreldrene skal få innsyn i hva ungene lærer? Er poenget "overlæring" for eleven, slik at stoffet skal sitte?

I de fleste hjem jeg kjenner så er leksene litt av et irritasjonsmoment. Barna liker ikke lekser fordi det stjeler av fritiden deres og de uttrykker at de har jobbet nok på skolen i dag. Foreldrene har tidspress, og i tillegg stilles det krav om at foreldrene skal høre på leselekser (3 ganger høyt for en voksen, ja), høre på engelsklekser, høre ungene i gloser, rette matematikkoppgavene, lære ungene alt de gikk glipp av på skolen slik at leksene gir mening - og har man mer enn ett barn går ettermiddagen.

Men vi sier til oss selv og ungene at "læreren har bestemt" eller "skolen har bestemt" at sånn skal det være. Og i den grad det handle om å drille stoffet inn i ungene (for eksempel lære gangetabellen), så syns vi vel det virker ganske rimelig. Lurt å øve litt hjemme.

Men når vi oppdager at vi foreldre plutselig står for grunnopplæringen, den første innlæringen av stoffet, da blir det litt rart. For det forventer vi at skolen tar seg av. Og da stiller jeg spørsmålet - hva med de ungene som ikke kan få hjelp av foreldrene? Fordi foreldrene selv ikke forstår stoffet, ikke kan, ikke vil, ikke tør? Ikke har tid?

Jeg har gått og innbilt meg at vi hadde en enhetsskole, hvor alle unger fikk samme opplæring. Men hvis førstegangs innlæring av stoffet overlates til foreldrene, da blir det veldig rart. Og det blir veldig stor forskjell på resultatet som elevene lærer, avhengig av foreldrene.

Og så et siste lite tankekors. Jeg tror at antallet foreldre som er negative til eller misfornøyde med skolen øker proporsjonalt med at skolen overlater mer og mer ansvar til foreldrene. Jo flere timer vi foreldre må bruke på lekser med ungene, jo mer negative blir vi i gjennomsnitt.

Jeg er helt enig med deg - tro det eller ei ;-)

[Gjest togli]

OK, jeg tar personlig eksempel. Det er alltid enklest, om enn ikke "nøytralt".

Mine to barn er i utgangspunktet både velfungerende, oppegående, intelligente, snille, hensynsfulle, skoleflinke og så videre.

Men jeg vet at de begge sliter litt. Den ene med konsentrasjonen, hun glemmer ting. Den andre med uro og litt på det sosiale. Han klarer bare ikke å sitte i ro.

Hjemme har dette aldri vært et problem. For vi har funnet måter å møte dette på. Hun som er ukonsentrert får huskelapper og ekstra påminnelser. Vi lager rekkefølger for henne, og prøver å øve inn at ting gjøres i den bestemte rekkefølgen. Leksegjøringen foregår ved spisebordet i stua, med ro i rommet, og en tilstedeværende voksen som kan følge opp når hun "sklir ut" og drømmer seg bort eller begynner å prate om noe helt annet.

Han som er urolig får jevnlig tilsnakk for det. Vi instruerer i detalj: "La skapdøra være. Slutt å lukke opp og igjen den skuffen. Sitt på stolen." Leksene gjør han på rommet sitt, hvor han kan snurre på stolen så mye han vil, for han gjør leksene sine for det, og jobber best når han sitter på rommet.

Skal vi bort noe sted så driller vi på forhånd: "Husk at du skal sitte i ro ved bordet mens vi spiser". "Du får ikke lov til å spørre om å bruke dataen". Og så videre. Og vi driller underveis. Korrigerer atferden hele tiden.

Dette gjør at ungene i all hovedsak er "spiselige".

Men hva skjer når de kommer på skolen? Skolen har ikke mulighet / kapasitet / vilje til å tilrettelegge slik for den enkelte. Ingen kan få gå på et eget rom å jobbe. Ingen kan få konstante påminnelser. Alle må selv huske å ta med riktige bøker hjem så de får gjort lekser. Den som er ukonsentrert blir sittende og dagdrømme og får ikke gjort så mye - og må ta dette igjen hjemme.

Og dermed BLIR barna mine et problem på skolen / for skolen, selv om de ikke er det hjemme. Og når jeg prøver å foreslå ting, som for eksempel at begge to av hver sine grunner fungerer best med å sitte alene og ikke i gruppe, så blir jeg avvist. For her på skolen skal ungene sitte i gruppe, nemlig, for det har pedagogene bestemt. Når jeg foreslår at de kan hjelpe ukonsentrert jente med å minne henne på at hun må ta med seg bøker hjem så hun får gjort lekser, får jeg til svar at her på skolen må alle ungene lære seg å huske på dette selv fra de går i 2. klasse.

Hvor er samarbeidet i dette? Jeg er ikke en sånn formålsløs klager, en som bare er misfornøyd og aldri kommer med forslag. Jeg kommer med forslag, når skolen rapporterer at barnet er urolig, ukonsentrert, osv.

Alternativet er jo at jeg lener meg tilbake og sier: "Ukonsentert? Urolig? Sånn er det ikke hjemme, så da må det vel være noe dere gjør feil på skolen, da?".

Men jeg gjør jo ikke det. Jeg prøver å bidra. Prøver å si hva vi, som kjenner ungene best, har erfart gjennom de årene vi har hatt dem. Hva som fungerer, og hva som ikke fungerer. Men møter en murvegg. Ikke interessant, for de er pedagoger, de har så og så lang utdanning, de har jobbet med utallige barn - og hvem er vel jeg? Ikke er jeg pedagog, jeg har bare 2 barn, så hvilken erfaringsbakgrunn har vel jeg?

Jeg er på vei til å bli den tilbakelente som sier "det er ikke noe problem hjemme".

Hovedproblemet er vel de knappe ressursene skolene sitter på....

[Gjest togli]

La meg beskrive en situasjon for deg, og så kan du si hva du synes om den.

Ei jente i fjerde klasse, la oss kalle henne jente A, sto i skolegården og strigråt. Rundt henne løp 3-4 andre jenter på omtrent samme alder, og kastet luen til jente A i mellom seg. Jente A gråt, skrek, ropte og var sint og ba om å få igjen lua si. De andre lo og ropte ting som "kom å ta den da". Ei jente pakket lua hennes full av snø.

Læreren var ca 20 meter unna (anslag, målte ikke). Mannlig lærer. Han sto med siden til. Det var ikke friminutt men utegymtime eller noe sånt, så det var bare den ene klassen ute. Ca 20-25 elever. Lærer sto og sparket ball med noen av gutta i klassen.

Jeg kom gående, og så opptrinnet på lang avstand. Nærmet meg, og gikk bort til jentene. Snakket til jente A og spurte hva som foregikk. Hun gråt og hikstet fram at de andre hadde tatt lua hennes og kastet den rundt, og hun hadde ørebetennelse. De andre jentene sto bare og smilte men stoppet og kaste da jeg kom fram. Jeg henvendte meg til en av jentene og spurte om det var jente A sin lue hun hadde i hånda. "Ja" svarte jenta "hun kan få den tilbake nå" og så kastet hun den snøfulle lua mot jenta A. Jeg plukket opp lua og ga den tilbake til kasteren og ba henne tømme den for snø. Samtidig sa jeg omtrent noe sånt som dette: "hva ville du syntes hvis alle sto og kastet rundt på lua di? Det er ikke morsomt når noen gråter, uansett. Sånn oppfører man seg ikke. Børst av snøen og si unnskyld til A".

De andre jentene gikk bort og ba jente A om unnskyldning, før de løp av gårde. Jente A hulket fortsatt, og var lei seg for at lua var både våt og kald, og de andre hadde ikke vært greie mot henne. Jeg spurte om hun ville at jeg skulle si i fra til lærer, og det ville hun.

Så jeg gikk sammen med jenta bort til læreren, som fortsatt sto og sparket ball med gutta. Jeg sa til han at noen av de andre jentene hadde tatt lua til jente A og kastet den rundt og ertet henne. Læreren snudde seg halvveis og gløttet på meg og jenta. "Hun har jo lua på seg nå" sa han. Og så gikk han tilbake til ballsparkingen.

Syns du dette er god oppførsel fra en lærer?

Selvsagt ikke! Jeg hadde blitt lynende forbanna om en lærer hadde oppført seg slik! Poenget er vel at lærere ikke er en ensartet gruppe, og jeg finner meg ikke i å bli oppfatta som den som ikke bryr seg - bare fordi jeg er lærer...

[PieLill]

Det diskuteres iallefall høyt der oppe også Og man venter stadig på bedre læreverk - nye kommer.... og prøves ut... problemet er vel også at for hver nye reform som kommer, så må læreverkene endres - og vi er tilbake til start...

Et annet problem er at det ser ut som det er en intens motvilje i systemet til å se seg tilbake og lære av hva som faktisk har fungert i årevis før reformistene ødela skolene.

Så i stedet for å lære av fortiden kommer de på enda flere håpløst geniale pedagogiske oppfinnelser.

Kunne de bare se seg litt tilbake og huske at vogna triller smidigst med hjul på, og at hjulet fuker best når det er rundt.

Eller se litt TV-reklame: Det enkleste er ofte det beste.

Jeg har ennå ikke truffet en yrkesaktiv lærer som i hovedtrekk ikke er enig med meg i mine synspunkter på lærebøker. Så det fortoner seg ganske merkelig at det er så forbasket vanskelig å få til.

mvh

[Gjest togli]

Et annet problem er at det ser ut som det er en intens motvilje i systemet til å se seg tilbake og lære av hva som faktisk har fungert i årevis før reformistene ødela skolene.

Så i stedet for å lære av fortiden kommer de på enda flere håpløst geniale pedagogiske oppfinnelser.

Kunne de bare se seg litt tilbake og huske at vogna triller smidigst med hjul på, og at hjulet fuker best når det er rundt.

Eller se litt TV-reklame: Det enkleste er ofte det beste.

Jeg har ennå ikke truffet en yrkesaktiv lærer som i hovedtrekk ikke er enig med meg i mine synspunkter på lærebøker. Så det fortoner seg ganske merkelig at det er så forbasket vanskelig å få til.

mvh

Tror jeg må si meg enig i dette

[PieLill]

Tror jeg må si meg enig i dette

Har kanskje noe å gjøre med avstanden mellom beslutningstagerne og probleminnehaverne.

Om den som har autoriteten ikke har problemet, og den som har problemet ikke har autoriteten, skjer det ikke en forbasket dritt.

Etter som jeg ikke er lærer, har jeg ikke noe fagforbund å gjøre opprør i.

Hmm... Hvordan starter man et effektivt forelderopprør mot idiotiske lærerbøker og vettløse reformer, viss hovdemål er å mate egoet til politikere og suppepedagokker?

mvh

[Gjest ja jeg er blitt litt negativ til skolen...]

Jeg VET dessverre at jeg ikke har misforstått, for jeg spurte til og med en ekstra gang på møtet om lærer mente at vi skulle rette oppgavene. Lærer sa "ja, for det er så leit for elevene å komme på skolen og så får de mange feil av meg og må bruke tid på å rette, så derfor må foreldrene sørge for at leksene er riktige".

Jeg vet også at lærerne gjør mye mer enn å dele ut bøker, men når man møter en sånn ansvarsfraskrivelse fra skolen - ikke skal læreren rette leksene, ikke skal læreren bruke tid på å lære ungene det de ikke har fått med seg, foreldrene har hovedansvaret for opplæringen, det sosiale er ikke skolens ansvar - og så videre, så blir jeg oppgitt. Og da får jeg lyst til å spørre læreren hva i all verden det er meningen at h*n skal gjøre, hvis vi foreldre skal ta oss av både grunnopplæringen, leksene og rettingen av leksene.

Jeg har fått akkurat samme inntrykk som deg!! Akkurat slik er det hos oss også.

[Gjest togli]

Har kanskje noe å gjøre med avstanden mellom beslutningstagerne og probleminnehaverne.

Om den som har autoriteten ikke har problemet, og den som har problemet ikke har autoriteten, skjer det ikke en forbasket dritt.

Etter som jeg ikke er lærer, har jeg ikke noe fagforbund å gjøre opprør i.

Hmm... Hvordan starter man et effektivt forelderopprør mot idiotiske lærerbøker og vettløse reformer, viss hovdemål er å mate egoet til politikere og suppepedagokker?

mvh

Kunne kanskje vært noe det

Forresten synes jeg mange av de nyeste lærebøkene er veldig gode, så jeg tror igrunnen mye har blitt bedre etter den nye reformen trådte i kraft.

De bøkene jeg er mest miforsnøyd med er læreverkene i norsk... Her kunne man med fordel gått ca tyve år tilbake i tid tror jeg.....