Kan jeg noengang flytte - med barna?

[Gjest - dette er vanskelig]

Hei.

Jeg er skilt, og jeg og min eks bor nå i samme område. Men tidene endrer seg, og vi lurer begge på å flytte vekk. Barna bor hos meg, dvs de har folkeadr adresse hos meg, og har samvær med far. Standard avtale, ikke 50/50 altså.

Min eks sier at dersom jeg flytter, vil han "ta meg til retten" for han vil ikke miste mer samvær med ungene enn det han har. Når HAN flytter, vil han likevel kunne hente de de dagene han har de, så de vil fortsatt gå på samme skole og ha de samme vennene, som han sier. Dersom JEG flytter, blir det lengre vekk, så det kommer til å gå utover far sitt samvær, men han vil likevel få ha de annenhver helg.

Det står i barneloven § 37 (tror jeg det er) at den barna bor hos kan avgjøre hvor i landet barna skal bo.

Er det noen som vet om han KAN "ta meg til retten" eller om jeg faktisk KAN flytte med barna?

[Gjest regler]

Du kan flytte med barna, men han kan gå til retten for å prøve å få omsorgsretten for dem. Det vil da si at det er han som får de på heltid, og du som har "besøkstid". Å dele tiden på to er en frivillig sak, og ikke noe retten dømmer. Slik som dette har i hvert fall jeg forstått reglene.

[Gjest Hebbalill]

Jeg kan ikke reglene, men må si jeg forstår faren i dette tilfelle.

Har barna et godt forhold til faren sin, synes jeg det er leit både for ham og barna hvis moren tar med seg barna og flytter langt bort.

Hvordan hadde du reagert hvis det var andre veien?

Personlig synes jeg man skal vente med store forandringer som går ut over samværet til den andre forelder til barna er voksne.

[PieLill]

Foreldre som ikke er enige om barnefordeling og samværsordninger kan når som helst drasse saken inn for rettsapparatet.

Vil du ha en viss pekepinn på hvordan dine muligheter er i en slk rettssak, bør du kontakte en dyktig advokat. Sørg for all del for at du finner en som kan sine saker.

Utfallet av en rettssak avhenger selvsagt av fakta i saken, men også i stor grad hvor dyktige advokat partene har råd til å betale for og hvem som blir dommere.

Du får også forsøke å vurdere hvor mye hold det er i truslene hans.

Flytting blir ut fra dette en mer eller mindre velkalkulert risiko.

Hva tror du er barnas beste?

mvh

[fargeklatten]

Vil bare si at du må tenke på hva som er best for barna og ikke hva som er best for deg selv. Det å bytte skole og vennekrets er forferdelig vanskelig for mange barn i skolealder. Jo eldre de er, jo mer ille for barna. Da vil jeg tro at barnefaren kan stille sterkt siden han ville ha latt dem gå i samme omgivelser som før og hvis dette er barnas ønsker!

Hvis du må flytte for at du skal få et arbeid så stille du jo sterkere eller om barna dine mistrives i sine omgivelser.

Ellers så får man være så voksen at man holder ut til barna "flytter" ut.

[mariaflyfly]

Du kan flytte med barna, men han kan gå til retten for å prøve å få omsorgsretten for dem. Det vil da si at det er han som får de på heltid, og du som har "besøkstid". Å dele tiden på to er en frivillig sak, og ikke noe retten dømmer. Slik som dette har i hvert fall jeg forstått reglene.

''Å dele tiden på to er en frivillig sak, og ikke noe retten dømmer. Slik som dette har i hvert fall jeg forstått reglene.

''

Ikke nå lenger:

''Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei. Dersom det ligg føre særlege grunnar, kan retten likevel avgjere at barnet skal bu fast hos begge.''

http://www.lovdata.no/all/tl-19810408-007-006.html#36

[mariaflyfly]

Han KAN ta deg til retten for å få større andel av omsorgen enn deg og dermed bestemme hvor barna skal bo, og du KAN flytte.

Etter min oppfatning er det direkte kjipt gjort å frata barna samvær med den andre forelderen, og det skal det meget tungtveiende grunner til for at man skal flytte langt avgårde. Dette selvfølgelig forutsatt at det ikke er vold el.l. i bildet og at barna har normalt samvær med den andre forelderen.

[PieLill]

''Å dele tiden på to er en frivillig sak, og ikke noe retten dømmer. Slik som dette har i hvert fall jeg forstått reglene.

''

Ikke nå lenger:

''Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei. Dersom det ligg føre særlege grunnar, kan retten likevel avgjere at barnet skal bu fast hos begge.''

http://www.lovdata.no/all/tl-19810408-007-006.html#36

50/50 deling låter helt vanvittig i tilfeller der foreldrene samarbeider så dårlig at de må løse sine konfliker i retten.

Lurer på hvem denne loven er laget for.

mvh

[Drofereh]

50/50 deling låter helt vanvittig i tilfeller der foreldrene samarbeider så dårlig at de må løse sine konfliker i retten.

Lurer på hvem denne loven er laget for.

mvh

ikke bare vanvittig, det er helt urealistisk. Logikken forklarer alt ganske greit:)

[mariaflyfly]

50/50 deling låter helt vanvittig i tilfeller der foreldrene samarbeider så dårlig at de må løse sine konfliker i retten.

Lurer på hvem denne loven er laget for.

mvh

Enig.

[Mammantil3]

50/50 deling låter helt vanvittig i tilfeller der foreldrene samarbeider så dårlig at de må løse sine konfliker i retten.

Lurer på hvem denne loven er laget for.

mvh

Lover skal også virke preventivt. Kanskje dette får noen og enhver til å besinne seg før de trekker den andre for retten for filleting?

[PieLill]

Lover skal også virke preventivt. Kanskje dette får noen og enhver til å besinne seg før de trekker den andre for retten for filleting?

Jeg trodde loven skulle ta vare på barna.

mvh

[Sør]

Jeg trodde loven skulle ta vare på barna.

mvh

Kjenner du mange glade barn som har meget ulykkelige foreldre?

Med vennlig hilsen

[PieLill]

Kjenner du mange glade barn som har meget ulykkelige foreldre?

Med vennlig hilsen

??????????????

[Sør]

??????????????

Det er veldig lett å si at man skal gjøre det som er "best for barna".

Poenget er at det er ikke bare "å ofre seg", fordi svært få klarer det i lengden, og derfor må man erkjenne at det som er "best for voksne" også gjerne har en stor komponent som gjør det "best for barna" (fordi ungene neppe trives hvis foreldrene virkelig mistrives et sted).

Det betyr selvsagt ikke at foreldrene bare skal gjøre som de vil, men at man må finne en løsning som er et kompromiss for ALLE.

Med vennlig hilsen

[PieLill]

Det er veldig lett å si at man skal gjøre det som er "best for barna".

Poenget er at det er ikke bare "å ofre seg", fordi svært få klarer det i lengden, og derfor må man erkjenne at det som er "best for voksne" også gjerne har en stor komponent som gjør det "best for barna" (fordi ungene neppe trives hvis foreldrene virkelig mistrives et sted).

Det betyr selvsagt ikke at foreldrene bare skal gjøre som de vil, men at man må finne en løsning som er et kompromiss for ALLE.

Med vennlig hilsen

Akkurat denne delen av tråden handler om et lovverk som åpner for 50/50 bosteds- og omsorgsdeling når foreldrene er så uenige at de går rettens vei for å løse konfliktene.

Det kan ikke jeg forstå er til barnas beste.

mvh

[Sør]

Akkurat denne delen av tråden handler om et lovverk som åpner for 50/50 bosteds- og omsorgsdeling når foreldrene er så uenige at de går rettens vei for å løse konfliktene.

Det kan ikke jeg forstå er til barnas beste.

mvh

Hvordan vil du da dele, hvis det er snakk om to normalt oppegående og omsorgsfulle foreldre?

Med vennlig hilsen

[mariaflyfly]

Hvordan vil du da dele, hvis det er snakk om to normalt oppegående og omsorgsfulle foreldre?

Med vennlig hilsen

Dette handler ikke om hva som er "rettferdig" for foreldrene, Sør! Det omhandler barnets beste. Og tro meg: En 50/50 løsning er ikke en god løsning i en situasjon der foreldrene er så uenige at det hele blir dratt inn for rettsapparatet. Dette har jeg førstehåndserfaring med.

[Sør]

Dette handler ikke om hva som er "rettferdig" for foreldrene, Sør! Det omhandler barnets beste. Og tro meg: En 50/50 løsning er ikke en god løsning i en situasjon der foreldrene er så uenige at det hele blir dratt inn for rettsapparatet. Dette har jeg førstehåndserfaring med.

Hei,

Men "noe" må man bruke til å begrunne at det skal være noe annet enn 50/50, ikke sant?

Selvsagt kan dommeren trekke frem et par terninger, men.... ;-)

Hvis du var dommer, og hadde to "likeverdige" foreldre foran deg, hvordan ville du valgt?

Med vennlig hilsen

[mariaflyfly]

Kjenner du mange glade barn som har meget ulykkelige foreldre?

Med vennlig hilsen

Det der er det mest idiotiske argumentet jeg hører. Enhver tulling kan ta det i bruk for å rettferdiggjøre seg selv og sine handlinger eller valg. En mor som røyker under svangerskapet kan trøste seg med at ingen barn har det bra når ikke moren har det bra, og siden mor ikke har det bra når hun skal sutte å røyke med de ubehagelighetene det medfører, så er det til det beste for baret at hun fortsetter å røyke.

Likeledes er det i en situasjon der mor eller fra ønsker å flytte langt unna den andre forelderen: H*n vet at han vil ha det bedre på det nye stedet der h*n kanskje har en kjæreste eller kan få en annen jobb eller hva det nå måtte være. Vel, synd. Dersom dette innebærer å rive opp barnet med røttene og dessuten frarøve det samvær med den andre forelderen, er ikke det til det beste for barnet. Det er den voksne som har sørget for at barnet er i den situasjonen det er i, og da må jaggu den voksne også sørge for å muligens forsake en del ting noen år. Barnet har ikke bedt om å bli satt i den situasjonen det er i.

Og for sikkerhets skyld - jeg snakker her om "vanlige" situasjoner, ikke der det er vold el.l. inne i bildet.