Gå til innhold

Kan jeg noengang flytte - med barna?


Anbefalte innlegg

Hvis jeg var den utflytta, så ville jeg mye heller ha godtatt det enn at retten skulle dømme til fordel for xen. For man vet jo ikke om man vinner en slik sak, selv om det burde være helt opplagt. For jeg tror ikke at man i slike tilfeller skal la xen få viljen, det mener jeg er et svik overfor ungene også.

Jeg vet at det ikke helt var saken her, men jeg er faktisk litt enig med Sør i at det kan være lurt at det er mulig for retten å gjøre det.

Men med en forhistorie som den ikke-eksisterende omsorgspersonen, ville den forelderen neppe vunnet fram med sin sak uansett.

Fortsetter under...

  • Svar 79
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Sør

    23

  • PieLill

    20

  • mariaflyfly

    15

  • Mammantil3

    9

Mest aktive i denne tråden

Men med en forhistorie som den ikke-eksisterende omsorgspersonen, ville den forelderen neppe vunnet fram med sin sak uansett.

Du, det har jeg faktisk med selvsyn opplevd. En ressurssterk far, i en høy stilling, som greide å framskaffe vitner som fortalte det motsatte av mor og hennes vitner. Gjett hvem som ble trodd...

Fordelen, da, er at man faktisk kan anmelde den som har hovedomsorgen for omsorgssvikt, hvilket naturlig nok ble gjort i denne saken. Og da gikk det litt annerledes i neste rettsrunde.

Du, det har jeg faktisk med selvsyn opplevd. En ressurssterk far, i en høy stilling, som greide å framskaffe vitner som fortalte det motsatte av mor og hennes vitner. Gjett hvem som ble trodd...

Fordelen, da, er at man faktisk kan anmelde den som har hovedomsorgen for omsorgssvikt, hvilket naturlig nok ble gjort i denne saken. Og da gikk det litt annerledes i neste rettsrunde.

Rettferdigheten seirer til slutt. ;)

I RL er det ofte slik at ekteskap havarer fordi den ene parten finner ny partner, og selv om det er dårlig fremgangsmåte som du sier, så er det slik det er. Det er ikke ulovlig, og i noen tilfeller er det lett å forstå. Men det er forsåvidt ikke saken.

Poenget mitt var, ut fra det dere sier at det er helt forferdelig for barn at de må dras inn i en rettssak, at det kanskje er en fordel, da, at retten kan gi barna halvparten av tiden hos den som faktisk bryr seg mest - og ikke bare gi hovedomsorgen til feil part? Og at det kanskje av og til ikke er best for barna å unnvike rettssaker.

Jeg priser min skaper for at jeg aldri har vært i denne situasjonen, og jeg håper virkelig at jeg ikke kommer dit heller.

I den virkelige verden gjør foreldre mange ting som er fullt lovlige, men likevel til stor ulempe / skade for sine barn. Og i den virkelige verden er det en del foreldre som forsøker å delvis underslå ansvaret for den situasjonen de setter barna sine i.

''Poenget mitt var, ut fra det dere sier at det er helt forferdelig for barn at de må dras inn i en rettssak, at det kanskje er en fordel, da, at retten kan gi barna halvparten av tiden hos den som faktisk bryr seg mest - og ikke bare gi hovedomsorgen til feil part? Og at det kanskje av og til ikke er best for barna å unnvike rettssaker. ''

Jeg sier ikke at det verste som kan skje er at foreldrene går til sak mot hverandre mhp barnefordeling. Men det er forferdelig om foreldre med et så elendig samarbeidsnivå, enten det skyldes den ene, den andre eller begge, skal ha 50/50 samvær. 50/50 krever utsøkt samarbeid om alle detaljer i hverdagen om det skal være til barnas beste.

Når foreldrene kriger med hverandre, er det bedre for barnet å ha den største delen av hverdagen hos kun en av foreldrene. Så får man håpe at retten i de fleste tilfeller klarer å velge den som er best for barnet.

Å sende et barn i skytteltrafikk mellom to krigende parter fra uke til uke, er rått parti.

mvh

Annonse

Du, det har jeg faktisk med selvsyn opplevd. En ressurssterk far, i en høy stilling, som greide å framskaffe vitner som fortalte det motsatte av mor og hennes vitner. Gjett hvem som ble trodd...

Fordelen, da, er at man faktisk kan anmelde den som har hovedomsorgen for omsorgssvikt, hvilket naturlig nok ble gjort i denne saken. Og da gikk det litt annerledes i neste rettsrunde.

Det var godt det gikk bedre i neste rettsrunde.

Men stakkars unger om de skulle hatt en 50/50 løsning i et slikt kaos.

mvh

Det var godt det gikk bedre i neste rettsrunde.

Men stakkars unger om de skulle hatt en 50/50 løsning i et slikt kaos.

mvh

Akkurat der tror jeg det hadde vært bedre, da hadde ungene hatt stabilitet, mat og tilsyn i halvparten av tiden i alle fall. Slik det ble, fikk mor samvær slik vi gjerne kaller "vanlig samvær": hver 2. helg og 1 kveld i uka.

''Men det som er hevet over en hver tvil er at samarbeidsklimaet mellom foreldrene, uavhengig av hvem av foreldrene som er mest skyld i det, er så dårlig at en 50/50 løsning ikke vil være det beste for barnet.

''

Det er, på generelt grunnlag, ikke "hevet over en hver tvil". Det er noe man ikke kan uttale seg om, for det avhenger av ungene, av de to foreldrene, og mange andre faktorer (som hvor de bor, andre barn, osv.)

Med vennlig hilsen

Det tragiske er at svært mange slike saker i alt for stor grad avgjøres ut hva som blir 'rettferdig' for foreldrene. Ikke hva som er best for barna.

Om foreldre vil ha en 50/50 løsning, må de for pokker vise at de kan samarbeide først.

mvh

Det tragiske er at svært mange slike saker i alt for stor grad avgjøres ut hva som blir 'rettferdig' for foreldrene. Ikke hva som er best for barna.

Om foreldre vil ha en 50/50 løsning, må de for pokker vise at de kan samarbeide først.

mvh

''Det tragiske er at svært mange slike saker i alt for stor grad avgjøres ut hva som blir 'rettferdig' for foreldrene. Ikke hva som er best for barna.

''

Jeg har ikke lest resten av tråden, men fikk lyst til å påpeke at dersom slike saker avgjøres i retten så er det barnets beste som er fokus - og ikke foreldrenes behov.

I den virkelige verden gjør foreldre mange ting som er fullt lovlige, men likevel til stor ulempe / skade for sine barn. Og i den virkelige verden er det en del foreldre som forsøker å delvis underslå ansvaret for den situasjonen de setter barna sine i.

''Poenget mitt var, ut fra det dere sier at det er helt forferdelig for barn at de må dras inn i en rettssak, at det kanskje er en fordel, da, at retten kan gi barna halvparten av tiden hos den som faktisk bryr seg mest - og ikke bare gi hovedomsorgen til feil part? Og at det kanskje av og til ikke er best for barna å unnvike rettssaker. ''

Jeg sier ikke at det verste som kan skje er at foreldrene går til sak mot hverandre mhp barnefordeling. Men det er forferdelig om foreldre med et så elendig samarbeidsnivå, enten det skyldes den ene, den andre eller begge, skal ha 50/50 samvær. 50/50 krever utsøkt samarbeid om alle detaljer i hverdagen om det skal være til barnas beste.

Når foreldrene kriger med hverandre, er det bedre for barnet å ha den største delen av hverdagen hos kun en av foreldrene. Så får man håpe at retten i de fleste tilfeller klarer å velge den som er best for barnet.

Å sende et barn i skytteltrafikk mellom to krigende parter fra uke til uke, er rått parti.

mvh

Jeg er på ingen måte uenig i at 50/50 fungerer best når foreldrene samarbeider tett, bor nært hverandre og er rause.

Allikevel kan jeg ikke se at det uansett er _verst_ for ungene å ha 50/50 om foreldrene ligger i krig, for jeg tror kanskje at det er flere hevaksjoner som ligger bak barnefordelingssaker enn et reelt ønske om å gjøre det beste for barna. Det _kan_ være best med en delt løsning. _Kan_.

Akkurat der tror jeg det hadde vært bedre, da hadde ungene hatt stabilitet, mat og tilsyn i halvparten av tiden i alle fall. Slik det ble, fikk mor samvær slik vi gjerne kaller "vanlig samvær": hver 2. helg og 1 kveld i uka.

Det kan man spekulere i. Uansett er handler dette mer om premissene for rettens avgjørelser.

Samtidig lurer jeg på hvor mye lengre tid det hadde tatt å få omsorgssvikten avslørt for ansvarlige myndigheter med en 50/50 løsning.

Totalt sett tror jeg flere barn blir skadelidende når lovverket åpner for 50/50 ved dom. Kan fort bli en lettvindt løsning for domstolen.

mvh

Det tragiske er at svært mange slike saker i alt for stor grad avgjøres ut hva som blir 'rettferdig' for foreldrene. Ikke hva som er best for barna.

Om foreldre vil ha en 50/50 løsning, må de for pokker vise at de kan samarbeide først.

mvh

Det *kan* jo være at 50/50% faktisk kan være til ungenes beste, når alt er tatt med.

Med vennlig hilsen

Annonse

''Det tragiske er at svært mange slike saker i alt for stor grad avgjøres ut hva som blir 'rettferdig' for foreldrene. Ikke hva som er best for barna.

''

Jeg har ikke lest resten av tråden, men fikk lyst til å påpeke at dersom slike saker avgjøres i retten så er det barnets beste som er fokus - og ikke foreldrenes behov.

''Jeg har ikke lest resten av tråden, men fikk lyst til å påpeke at dersom slike saker avgjøres i retten så er det barnets beste som er fokus - og ikke foreldrenes behov.'

I hvert fall i teorien. Virkeligheten er nok ikke helt slik.

http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/frykter-nye-overgrep-etter-polititabbe-3301220.html

mvh

Det var godt det gikk bedre i neste rettsrunde.

Men stakkars unger om de skulle hatt en 50/50 løsning i et slikt kaos.

mvh

''Men stakkars unger om de skulle hatt en 50/50 løsning i et slikt kaos.''

Vel, det ville de kanskje foretrukket, fremfor å være nesten hele tiden med en uegnet foreldre. Da fikk de i hvert fall halvparten av tiden med en god foreldre.

Vedr. bytting: Hvis man bytter én gang i uken er det faktisk sjeldnere enn hvis man er hos den andre annenhver helg, og hver onsdag.

Med vennlig hilsen

Det kan man spekulere i. Uansett er handler dette mer om premissene for rettens avgjørelser.

Samtidig lurer jeg på hvor mye lengre tid det hadde tatt å få omsorgssvikten avslørt for ansvarlige myndigheter med en 50/50 løsning.

Totalt sett tror jeg flere barn blir skadelidende når lovverket åpner for 50/50 ved dom. Kan fort bli en lettvindt løsning for domstolen.

mvh

Jeg synes du er veldig bastant, og du har muligens et yrke eller personlig erfaring som gjør at du kan mer om dette enn oss andre.

Som sagt, jeg tror at 50/50 fungerer _best_ der foreldrene samarbeider godt osv., men jeg vet ikke om 50/50 nødvendigvis er noen dårligere løsning enn mye annet i visse tilfeller av "krig" heller.

Ut over det kan man kanskje oppfordre folk til å bli litt mer kritiske til hvem de lager barn med.

Jeg synes du er veldig bastant, og du har muligens et yrke eller personlig erfaring som gjør at du kan mer om dette enn oss andre.

Som sagt, jeg tror at 50/50 fungerer _best_ der foreldrene samarbeider godt osv., men jeg vet ikke om 50/50 nødvendigvis er noen dårligere løsning enn mye annet i visse tilfeller av "krig" heller.

Ut over det kan man kanskje oppfordre folk til å bli litt mer kritiske til hvem de lager barn med.

''Ut over det kan man kanskje oppfordre folk til å bli litt mer kritiske til hvem de lager barn med.''

Tiltredes!

mvh

Det der er det mest idiotiske argumentet jeg hører. Enhver tulling kan ta det i bruk for å rettferdiggjøre seg selv og sine handlinger eller valg. En mor som røyker under svangerskapet kan trøste seg med at ingen barn har det bra når ikke moren har det bra, og siden mor ikke har det bra når hun skal sutte å røyke med de ubehagelighetene det medfører, så er det til det beste for baret at hun fortsetter å røyke.

Likeledes er det i en situasjon der mor eller fra ønsker å flytte langt unna den andre forelderen: H*n vet at han vil ha det bedre på det nye stedet der h*n kanskje har en kjæreste eller kan få en annen jobb eller hva det nå måtte være. Vel, synd. Dersom dette innebærer å rive opp barnet med røttene og dessuten frarøve det samvær med den andre forelderen, er ikke det til det beste for barnet. Det er den voksne som har sørget for at barnet er i den situasjonen det er i, og da må jaggu den voksne også sørge for å muligens forsake en del ting noen år. Barnet har ikke bedt om å bli satt i den situasjonen det er i.

Og for sikkerhets skyld - jeg snakker her om "vanlige" situasjoner, ikke der det er vold el.l. inne i bildet.

Veldig enig!

Jeg har hørt argumentert at den lykkelige forelder rettferdiggjør sine handlinger/unnlatelser fordi man mener at barnet ikke har godt av den ulykkelige forelder.

Og jeg har hørt det i nettopp slike situasjoner som du tar opp: Røykende gravid mor, og skilt forelder som vil flytte langt unna... :-(

Veldig enig!

Jeg har hørt argumentert at den lykkelige forelder rettferdiggjør sine handlinger/unnlatelser fordi man mener at barnet ikke har godt av den ulykkelige forelder.

Og jeg har hørt det i nettopp slike situasjoner som du tar opp: Røykende gravid mor, og skilt forelder som vil flytte langt unna... :-(

Har'ru sjekka mail?

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...