Hvordan holde ut...

[Gjest Koko41]

Savn er forferdelig ja, som i innlegget lenger ned….

Jeg er også koko i hodet nå, men av flere grunner, og aner ikke hvordan jeg skal komme videre.

Har vært sammen med en mann i snart et halvt år som har ei jente på 16 år på heltid, eksen stiller kun opp når det passer henne, og hun gjør alt hun kan for å ødelegge for oss.

16-åringen har til nå aldri vært alene hjemme, hun er enebarn, og pappas øyensten….

Han bor et par timer unna, så vi kan ikke treffes kun en kveldsstund engang.

Til nå har det gått på annenhver helg, men eksen forkludrer stadig de faste helgene fordi hun ikke vil han skal treffe noen andre.

Hun flyttet ut for snart et år siden, pga hun var utro, men ville tilbake når han hun var utro med ikke ville ha henne lenger.

Hun nekter ham å komme seg videre, vil ikke skrive under på skjøtet på huset hun har flyttet fra så hun kan få oppgjør, bruker datteren for å ødelegge for oss, så hun(datteren) går nå også inn for å gjøre livet surt for ham på hjemmebane. Men hun vil ikke flytte til moren, for moren er psykopat og helt umulig å forholde seg til.

Så da er kjæresten min egentlig bastet og bundet på fingrer og tær, datteren hans vil ikke ha noe med meg å gjøre, så kan ikke besøke ham engang.

Han begynner å bli sliten av dette styret nå og merker at han tar avstand fra meg, men vil ikke gjøre det slutt heller…..men sier vi må ta det med ro.

Greit for ham å si, men jeg savner han så jeg holder på å bli gal, og siden han trenger ro kan jeg ikke mase på ham eller vise at jeg holder på å bli gal av savn. Må bare late som alt er OK.

Burde jeg egentlig kutte ham ut?

Han er på en måte den beste mannen jeg har truffet, er såå like på mange måter, sjelefrender etc, men tafattheten hans overfor eksen skremmer meg selvsagt litt.

Føler egentlig jeg går og venter på dommedag, at han kutter meg ut fordi datteren furter og det blir for mye for ham….

Har alltid levd etter ordtaket at Det finnes alltid en løsning, men her tror jeg at jeg kommer til kort…

Fungerer ikke med mine egne barn når jeg har dem annenhver uke pga savn og usikkerhet i forhold til hva han vil, etc…..

Men er så glad i ham at jeg ikke klarer kutte ham heller…..

[Snikkersen]

Til slutt skriver du: "Men er så glad i ham at jeg ikke klarer kutte ham heller….."

Jeg tror du selv har funnet ut hva du må gjøre i dette. Eller ikke DU, men DERE. Dere må prate sammen om dette, gjerne ta med datteren i samtalen også (dersom hun er moden nok til det).

Dersom det er veldig vanskelig er det mulig å få hjelp på et familievernkontor. Kjæresten din og eksen bør også møtes der for å prate ut. Dette er nesten enda viktigere. Han bør ta kontakt med dem og få dem til å sende en innkalling til eksen.

Det som er litt bra her er at datteren er 16 år. Det er altså ikke så lenge til hun er så voksen at hun ikke lenger føler det samme behovet for å være i opposisjon til pappa. Dessuten flytter hun ut etterhvert.

Jeg synes ikke dere skal la eksen og datteren styre deres liv totalt. At kjæresten sier at dere skal ta det rolig mener jeg blir litt feil, kan hende går ting bedre dersom du er der MER sånn at du og datteren kan bli bedre kjent. Kan det være en ide for deg å ta med deg datteren på noe alene? Shopping, kino eller noe annet en 16 åring vil like? Eller kanskje du kan hente og bringe henne en gang hun skal på noe med venner, sånn at dere får være litt på 2 mannhånd og prate litt uforstyrret? Da mener jeg ikke at dere skal ta opp alt som er vondt og vanskelig, men prate om været etc bare for å få i gang en kommunikasjon og bli bedre kjent....

Det er jeg som skrev innlegget under som savn. Jeg forstår deg så godt når det gjelder dette. Her er det snakk om en fysisk smerte i brystet - skulle så gjerne ønske vi kunne være sammen "på ordentlig" - noen ganger føles det som om vi "leker kjærester", selv om jeg vet at han er veldig glad i meg....

[laban]

Hun er 16 år og har aldri vært alene hjemme?

Hvis du holder ut litt til, vil det nok forandre seg, hvis hun ikke er en veeeldig spesiell tenåring.

[selma38]

Hun er 16 år og har aldri vært alene hjemme?

Hvis du holder ut litt til, vil det nok forandre seg, hvis hun ikke er en veeeldig spesiell tenåring.

Rettelse: Hun har aldri vært alene hjemme om natten enda...

[laban]

Rettelse: Hun har aldri vært alene hjemme om natten enda...

Uansett - hun er på vei ut av redet. Det er noen stormfulle tenåringsår, men hun blir voksen snart.

Jeg vet ikke _hvordan_ du skal holde ut, men det er ikke så lenge igjen.

[Gjest koko41]

Til slutt skriver du: "Men er så glad i ham at jeg ikke klarer kutte ham heller….."

Jeg tror du selv har funnet ut hva du må gjøre i dette. Eller ikke DU, men DERE. Dere må prate sammen om dette, gjerne ta med datteren i samtalen også (dersom hun er moden nok til det).

Dersom det er veldig vanskelig er det mulig å få hjelp på et familievernkontor. Kjæresten din og eksen bør også møtes der for å prate ut. Dette er nesten enda viktigere. Han bør ta kontakt med dem og få dem til å sende en innkalling til eksen.

Det som er litt bra her er at datteren er 16 år. Det er altså ikke så lenge til hun er så voksen at hun ikke lenger føler det samme behovet for å være i opposisjon til pappa. Dessuten flytter hun ut etterhvert.

Jeg synes ikke dere skal la eksen og datteren styre deres liv totalt. At kjæresten sier at dere skal ta det rolig mener jeg blir litt feil, kan hende går ting bedre dersom du er der MER sånn at du og datteren kan bli bedre kjent. Kan det være en ide for deg å ta med deg datteren på noe alene? Shopping, kino eller noe annet en 16 åring vil like? Eller kanskje du kan hente og bringe henne en gang hun skal på noe med venner, sånn at dere får være litt på 2 mannhånd og prate litt uforstyrret? Da mener jeg ikke at dere skal ta opp alt som er vondt og vanskelig, men prate om været etc bare for å få i gang en kommunikasjon og bli bedre kjent....

Det er jeg som skrev innlegget under som savn. Jeg forstår deg så godt når det gjelder dette. Her er det snakk om en fysisk smerte i brystet - skulle så gjerne ønske vi kunne være sammen "på ordentlig" - noen ganger føles det som om vi "leker kjærester", selv om jeg vet at han er veldig glad i meg....

Er ikke så enkelt, jeg har kun truffet henne en gang i sommer, da hun fant ut at jeg var farens kjæreste via moren sin ble hun sur og har vel stort sett vært det siden. Før dette har hun alltid hatt et kjempehumør, og faren og hun har vært gode venner. Så han sliter veldig med dette dårlige humøret hennes nå og er vel på nippet til å velge meg bort for å få henne tilbake til sitt gamle jeg.

Han er rett og slett litt blind her, og jeg sliter med å få ham til å forstå at han ikke kan la dem styre livet sitt. Virker nesten som han er på vei til å gi opp kampen han har hatt siste halvåret.

Vi snakker nesten ikke på telefon, stort sett chatt hver kveld når datteren er i seng, og sms når vi ikke får chattet. Alt er fint når vi er sammen, men jeg blir usikker med en gang vi ikke er sammen, da han kan virke litt lukket ang følelser mange ganger. Nå virker han litt avvisende og sier det er pga den trykkende stemningen hjemme, men er så fortærende om han bare kan trykke på Av-knappen så lett som det, sier ikke han savner meg lenger eller noe.

[mariaflyfly]

Dump ham.

[Gjest Nickløsheletiden]

Jeg tror ikke det er plass til deg akkurat nå. Han må få tid til å avslutte det han har. Det er nok for tidlig for han å stupe rett inn i noe nytt.

Dette er tydeligvis en familie i oppbruddsfasen, hvor ingen har rukket å lande.

[Gjest Renathe33]

Tror du må ta det litt med ro.... Slik jeg leser innlegget ditt så var x'dama hans utro for et år siden og han ble sammens med deg et halvt år senere. Det sier vel mere enn litt....Du tar nok dette litt for seriøst, etter min mening.

[Gjest kokkoko]

Er ikke så enkelt, jeg har kun truffet henne en gang i sommer, da hun fant ut at jeg var farens kjæreste via moren sin ble hun sur og har vel stort sett vært det siden. Før dette har hun alltid hatt et kjempehumør, og faren og hun har vært gode venner. Så han sliter veldig med dette dårlige humøret hennes nå og er vel på nippet til å velge meg bort for å få henne tilbake til sitt gamle jeg.

Han er rett og slett litt blind her, og jeg sliter med å få ham til å forstå at han ikke kan la dem styre livet sitt. Virker nesten som han er på vei til å gi opp kampen han har hatt siste halvåret.

Vi snakker nesten ikke på telefon, stort sett chatt hver kveld når datteren er i seng, og sms når vi ikke får chattet. Alt er fint når vi er sammen, men jeg blir usikker med en gang vi ikke er sammen, da han kan virke litt lukket ang følelser mange ganger. Nå virker han litt avvisende og sier det er pga den trykkende stemningen hjemme, men er så fortærende om han bare kan trykke på Av-knappen så lett som det, sier ikke han savner meg lenger eller noe.

Hva forventer du da? De fleste ungdommer (og større barn) blir sure når de får nye steforeldre, og ser på steforeldre som konkurrenter. Det hadde vært mer unormalt om hun tok i mot deg med åpne armer. Her setter du deg selv i hovedsete, og viser liten forståelse for hvordan det er å være tenåring og få en steforelder inn i bildet.

[Gjest lifeis...]

Det ser ut til at du har truffet en flott mann. En mann som ønsker å ta godt vare på sin datter i en garantert vanskelig tid for henne. Familiebrudd er svært vanskelig for barn og her ser det ut til at mor ikke er en person som det er lett for denne tenåringen å forholde seg til. Og hun blir derfor selvfølgelig svært knyttet til pappan sin som ser ut til å være den av de voksne som oppfører seg som en forelder i denne situsjonen. De fleste tenåringer/barn vil være skeptiske til nye voksenpersoner så kort tid etter et brudd mellom foreldrene. I tillegg ser det ut til at denne tenåringen lider under å ha en noe "ustabil" mamma. Det gjør det selvsagt ikke enklere for deg å komme på banen. Dette vil ta tid.

Ønsker du å ha et forhold til denne mannen så tror jeg at du må utvise stor tålmodighet i forhold til situasjonen både han og datteren befinner seg. Forsøk å se dette litt fra datterens side selv om du ikke kjenner henne. Det hjelper ikke på savnet, men har du bestemt deg for at du vil ha denne mannen så må du klare å sette deg noe inn i hvor vanskelig det er for han med tanke på bruddet/utroskapen og som følge av dette er han nå "alenefar" for en tenåring som garantert ikke har det noe enkelt så kort tid etter et brudd mellom mamma og pappa. At han ønsker å ivareta henne på best mulig måte og prioriterer henne og hennes følelser foran deg for øyeblikket forteller egentlig ikke noe annet enn at han er en god far med sterke følelser og stor omtanke for det viktigste i hans liv, nemlig datteren. Dette utelukker ikke at han har følelser for deg og det forteller han jo tydelig gjennom at han ikke ønsker at forholdet mellom dere skal være over. Antagelig ønsker han ikke noe annet enn at du og datteren etterhvert skal finne tonen, men at det må være mer på datterens premisser og når hun er klar enn på dine premisser og ditt savn av ham.

Jeg ville tenkt nøye igjennom hva jeg ønsket for meg selv i denne situasjonen hvis jeg var deg. Finner du det svært vanskelig at datteren er første pri, så tror jeg du allerede nå kan begynne å tenke tanken på at dette ikke kommer til å fungere. Hun vil alltid være hans første pri.

[Sepe]

Rettelse: Hun har aldri vært alene hjemme om natten enda...

Det har ikke min 16-åring vært heller, ikke broren heller da han var på samme alder!