Leksehjelp i småskolen

[Gjest FAU-lederen]

Men de aller aller fleste greier å hjelpe 1. - 3. klassinger med både mattematikk og alt annet. Men jeg skal være ærlig å innrømme at jeg sliter med å hjelpe til i dette faget fra 5. klasse og oppover. (jeg er lærer, men ikke i matte....) Det er her en bør jevne ut forskjellene.

Foreldre skal ikke trenge å kunne pensum for å kunne hjelpe sine barn i skolehverdagen, men det er dessverre en gjengs oppfatning. Foreldrerollen skal handle om holdninger til skolen, holdninger til skolearbeid, viljen til å jobbe med skolearbeid og man skal kunne stille de riktige spørsmålene for å hjelpe barnet/eleven med leksene - ikke kunne svarene.

Noen skoler er i gang med foreldreskole, og de som har deltatt sier at de nettopp blir i stand til dette gjennom et slik prosjekt.

Får eleven lekser de ikke forstår rent faglig, har de feil lekser.

Jeg tror på en mer målrettet leksehjelpsinnsats hvis man skal oppnå å følge intensjonen, også på trinn høyere opp i systemet.

[Gjest Tatjana]

Intensjonen med leksehjelp er å jevne ut sosiale ulikheter, se http://www.udir.no/Artikler/_Satsingsomrader/Leksehjelp/

Forøvrig er jeg veldig enig i at leksehjelp også bør tilbys høyere opp i skolesystemet, men ikke i den formen det tilbys i lavere trinn i dag.

Jeg er helt klar over intensjonen, og den er fin den. Men for oss var ikke dette et aktuelt tilbud. For øvrig tenker jeg at foreldre som sliter med å hjelpe sine banr med lekser i 1.-4. klasse og derfor velger leksehjelp, de må da få seg et realt sjokk når de plutselig skal trå til på hjemmebane i 5. klasse.

Dette er selvsagt bare synsing fra min side, og jeg er ikke sånn definitivt i mot leksehjelp. Men for vår familie var ikke dette et aktuelt tilbud.

[puttelulle]

Hei!

Jeg har 3 barn, som går i hhv. 1., 3. og 6. klasse. Det er bare 3. klassingen som går på leksehjelp. 1. klassingen vil jeg være med selv, for å se hvordan han jobber, om det er noe han strever med osv. 3. klassingen ble egentlig med å ordningen fordi vennene i klassa skulle være med. Jeg er likevel i samme situasjon som deg, og vet ikke helt om jeg liker at de gjør alle leksene for hele uka allerede på mandag.. Da er jo ikke alt lærestoffet gjennomgått på skolen enda, og siden dattera mi er kjapp (kunne lese som 4-åring, og løser mattestykker på 5.klasse-nivå), synes jeg noe av poenget med leksehjelp er borte...

6.klassingen derimot!!! Ikke at han sliter faglig, men han sliter vannvittig med motivasjonen for leksegjøring... Det er et strev uten like å få ham til å sette seg ned.. Han bruker så mye energi på å finne på unnskyldninger for å IKKE begynne med leksene, at jeg blir helt matt....

Så i bunn og grunn tror jeg egentlig at 3.klassingen skal slutte på leksehjelp, og at 6.klassingen skal få begynne.. (Her på skolen har vi faktisk tilbud til dem på mellomtrinnet også! På eget initiativ... )

[puttelulle]

Hei!

Jeg har 3 barn, som går i hhv. 1., 3. og 6. klasse. Det er bare 3. klassingen som går på leksehjelp. 1. klassingen vil jeg være med selv, for å se hvordan han jobber, om det er noe han strever med osv. 3. klassingen ble egentlig med å ordningen fordi vennene i klassa skulle være med. Jeg er likevel i samme situasjon som deg, og vet ikke helt om jeg liker at de gjør alle leksene for hele uka allerede på mandag.. Da er jo ikke alt lærestoffet gjennomgått på skolen enda, og siden dattera mi er kjapp (kunne lese som 4-åring, og løser mattestykker på 5.klasse-nivå), synes jeg noe av poenget med leksehjelp er borte...

6.klassingen derimot!!! Ikke at han sliter faglig, men han sliter vannvittig med motivasjonen for leksegjøring... Det er et strev uten like å få ham til å sette seg ned.. Han bruker så mye energi på å finne på unnskyldninger for å IKKE begynne med leksene, at jeg blir helt matt....

Så i bunn og grunn tror jeg egentlig at 3.klassingen skal slutte på leksehjelp, og at 6.klassingen skal få begynne.. (Her på skolen har vi faktisk tilbud til dem på mellomtrinnet også! På eget initiativ... )

Nå er jeg også lærer... Og da ser jeg at mange av dem som er på leksehjelp ALDRI leverer informasjon om turer, leselystaksjonen osv hjemme... kan det tyde på at foreldre til mange på leksehjelp gir helt slipp på skolen, og skolearbeid, siden ungene allerede har gjort leksa på skolen!?!? Mine mistanker heller dit...

[grot]

Intensjonen med leksehjelp er å jevne ut sosiale ulikheter, se http://www.udir.no/Artikler/_Satsingsomrader/Leksehjelp/

Forøvrig er jeg veldig enig i at leksehjelp også bør tilbys høyere opp i skolesystemet, men ikke i den formen det tilbys i lavere trinn i dag.

Joda, intensjonen høres fin nok ut den. Men det er nok ingen som må være i tvil om at om sosiale forskjeller skal viskes ut så er det mange elever som kommer til å senke sitt nivå for hver elev vi får hevet.

Det er ingen tvil om at leksehjelp er fantastisk for barn som ikke har noen hjelp hjemme. Jeg snakker ikke om de barna som har foreldre som har det litt for travelt fordi de skal kjøre både på ballett, fotball og kulturskolen. Men de foreldrene som av en eller annen grunn ikke har mulighet til å hjelpe barna sine med lekser. Disse barna skal det ikke mye til å få hevet faglig. Men for de elevene som har foreldre som kan hjelpe dem hjemme så vil dette aldri bli noe godt tilbud, spør du meg. Om foreldre synest det er vanskelig å få hjulpet sitt eget barn hjemme så kan man jo bare tenke seg hvordan situasjonen er for en assistent med 15 barn på skolen.

I tillegg til dette så blir mange av leksene meningsløse om de ikke har noen voksne til å høre seg. Jeg tenker ikke bare på norsk lesing, men også engelsk.

Som du skjønner så har heller ikke jeg takket ja til leksehjelp for min 1. og 3.klassing. Ganske enkelt fordi jeg synest barna mine fortjener bedre oppfølging enn som så. Og at foreldre vil slippe fra seg mulighten til å påvirke, oppmuntre og engasjere 1.klassingene sine, det kan jeg bare ikke forstå.

Det hadde vært helt noe annet med leksehjelp fra mellomtrinnet og oppover. Da er det faktisk mange foreldre som strever med det faglige.

[Sør]

Joda, intensjonen høres fin nok ut den. Men det er nok ingen som må være i tvil om at om sosiale forskjeller skal viskes ut så er det mange elever som kommer til å senke sitt nivå for hver elev vi får hevet.

Det er ingen tvil om at leksehjelp er fantastisk for barn som ikke har noen hjelp hjemme. Jeg snakker ikke om de barna som har foreldre som har det litt for travelt fordi de skal kjøre både på ballett, fotball og kulturskolen. Men de foreldrene som av en eller annen grunn ikke har mulighet til å hjelpe barna sine med lekser. Disse barna skal det ikke mye til å få hevet faglig. Men for de elevene som har foreldre som kan hjelpe dem hjemme så vil dette aldri bli noe godt tilbud, spør du meg. Om foreldre synest det er vanskelig å få hjulpet sitt eget barn hjemme så kan man jo bare tenke seg hvordan situasjonen er for en assistent med 15 barn på skolen.

I tillegg til dette så blir mange av leksene meningsløse om de ikke har noen voksne til å høre seg. Jeg tenker ikke bare på norsk lesing, men også engelsk.

Som du skjønner så har heller ikke jeg takket ja til leksehjelp for min 1. og 3.klassing. Ganske enkelt fordi jeg synest barna mine fortjener bedre oppfølging enn som så. Og at foreldre vil slippe fra seg mulighten til å påvirke, oppmuntre og engasjere 1.klassingene sine, det kan jeg bare ikke forstå.

Det hadde vært helt noe annet med leksehjelp fra mellomtrinnet og oppover. Da er det faktisk mange foreldre som strever med det faglige.

''Men det er nok ingen som må være i tvil om at om sosiale forskjeller skal viskes ut så er det mange elever som kommer til å senke sitt nivå for hver elev vi får hevet. ''

Dette er overhodet ingen selvfølge. Tvertimot vil "de sterke" trolig lære mer når også "de svake" har et høyere nivå, og er "på nivå" med undervisningen.

Med venlig hilsen

[Gjest FAU-lederen]

Jeg er helt klar over intensjonen, og den er fin den. Men for oss var ikke dette et aktuelt tilbud. For øvrig tenker jeg at foreldre som sliter med å hjelpe sine banr med lekser i 1.-4. klasse og derfor velger leksehjelp, de må da få seg et realt sjokk når de plutselig skal trå til på hjemmebane i 5. klasse.

Dette er selvsagt bare synsing fra min side, og jeg er ikke sånn definitivt i mot leksehjelp. Men for vår familie var ikke dette et aktuelt tilbud.

Det er jo bra at leksehjelp ikke er et reelt tilbud for dere, for det betyr at dere klarer den tenkte foreldrejobben selv.

Når intensjonen er å viske ut sosiale forskjeller, så handler det i praksis om å gi de elevene som ikke har foreldre som deg hjemme, men som også trenger hjelp for å bli faglig sterkere en mulighet til å henge med. Det synes jeg er bra, for som også Sør kommenterer vil det jo på gruppenivå bety at flere vil lære mer hvis flere er på et høyere nivå.

Leksehjelp er frivillig, men jeg mener det skulle vært satt inn i mer målretta former. Altså, ikke tilgjengelig for alle, men for de som trenger det.

[Gjest FAU-lederen]

Joda, intensjonen høres fin nok ut den. Men det er nok ingen som må være i tvil om at om sosiale forskjeller skal viskes ut så er det mange elever som kommer til å senke sitt nivå for hver elev vi får hevet.

Det er ingen tvil om at leksehjelp er fantastisk for barn som ikke har noen hjelp hjemme. Jeg snakker ikke om de barna som har foreldre som har det litt for travelt fordi de skal kjøre både på ballett, fotball og kulturskolen. Men de foreldrene som av en eller annen grunn ikke har mulighet til å hjelpe barna sine med lekser. Disse barna skal det ikke mye til å få hevet faglig. Men for de elevene som har foreldre som kan hjelpe dem hjemme så vil dette aldri bli noe godt tilbud, spør du meg. Om foreldre synest det er vanskelig å få hjulpet sitt eget barn hjemme så kan man jo bare tenke seg hvordan situasjonen er for en assistent med 15 barn på skolen.

I tillegg til dette så blir mange av leksene meningsløse om de ikke har noen voksne til å høre seg. Jeg tenker ikke bare på norsk lesing, men også engelsk.

Som du skjønner så har heller ikke jeg takket ja til leksehjelp for min 1. og 3.klassing. Ganske enkelt fordi jeg synest barna mine fortjener bedre oppfølging enn som så. Og at foreldre vil slippe fra seg mulighten til å påvirke, oppmuntre og engasjere 1.klassingene sine, det kan jeg bare ikke forstå.

Det hadde vært helt noe annet med leksehjelp fra mellomtrinnet og oppover. Da er det faktisk mange foreldre som strever med det faglige.

''Joda, intensjonen høres fin nok ut den. Men det er nok ingen som må være i tvil om at om sosiale forskjeller skal viskes ut så er det mange elever som kommer til å senke sitt nivå for hver elev vi får hevet.''

Det skjønner jeg ikke helt hvorfor? Hvis leksehjelp er til for de som trenger hjelp (og ikke har det hjemme), og det er denne gruppa som benytter det, vil det ikke da bli slik at hele klassen/trinnet blir faglig sterkere? Forklar meg gjerne hvorfor de flinke skal senke sitt nivå for at de svakere skal bli sterkere når denne hjelpen foregår utenfor de ordinære skoletimene?

''Det er ingen tvil om at leksehjelp er fantastisk for barn som ikke har noen hjelp hjemme.''

Hvis bare foreldrene melder dem på, så...

''Men for de elevene som har foreldre som kan hjelpe dem hjemme så vil dette aldri bli noe godt tilbud, spør du meg.''

Nei, og leksehjelpens intensjon er ikke å hjelpe disse elevene heller, det er til for de som ikke har noen hjemme.

''I tillegg til dette så blir mange av leksene meningsløse om de ikke har noen voksne til å høre seg. Jeg tenker ikke bare på norsk lesing, men også engelsk.''

Hvis det bare var de som _trengte_ leksehjelp ut fra leksehjelpens intensjon som var tilstede, kunne man kanskje greie å gjøre noe mer enn bare skriftlige arbeider. Det er veldig mange barn på leksehjelp i dag som ikke faller under målgruppa, og de stjeler selvfølgelig oppmerksomhet som burde kommet de svakeste tilgode.

''Som du skjønner så har heller ikke jeg takket ja til leksehjelp for min 1. og 3.klassing. Ganske enkelt fordi jeg synest barna mine fortjener bedre oppfølging enn som så.''

Nemlig, og derfor er leksehjelpen til for de som ikke har slike foreldre som deg.

''Og at foreldre vil slippe fra seg mulighten til å påvirke, oppmuntre og engasjere 1.klassingene sine, det kan jeg bare ikke forstå.''

Det er en helt annen sak, og jeg forstår deg. Samtidig ser jeg at det finnes grunner til at foreldre sender ungene på leksehjelp som strengt tatt ikke har noe med selve leksehjelpen å gjøre, se f.eks. et eksempel jeg gav til Elextra lenger ned.

''Det hadde vært helt noe annet med leksehjelp fra mellomtrinnet og oppover. Da er det faktisk mange foreldre som strever med det faglige.''

Foreldrene skal ikke være lærere hjemme, foreldre må bli satt i stand til å hjelpe sine barn uten å være faglig oppdatert på alle fag. Jeg har stor tro på konseptet Foreldreskole hvor foreldre lærer hvordan de skal takle dette å ikke kunne faget, men fortsatt kunne hjelpe sine barn gjennom skoleårene.

En rektor sa en gang at hvis ungene ikke forstår leksa, har de feil lekser. Og det kan jeg være enig i.

[Gjest FAU-lederen]

Nå er jeg også lærer... Og da ser jeg at mange av dem som er på leksehjelp ALDRI leverer informasjon om turer, leselystaksjonen osv hjemme... kan det tyde på at foreldre til mange på leksehjelp gir helt slipp på skolen, og skolearbeid, siden ungene allerede har gjort leksa på skolen!?!? Mine mistanker heller dit...

Jeg tror mange foreldre har misforstått litt dette med leksehjelp, og på skolen vår ble det veldig tydelig sagt fra hva dette var ment som. Og det ble understreket at foreldrene fortsatt må lese med barna, høre barna i lesing, se over leksene og fortsatt ha kontrollen over barnas skolehverdag.

Dessuten har en del skoler lagt denne leksehjelpen opp på en slik måte at mange MÅ benytte det, f.eks. i forhold til skolebuss, eldre søsken osv.

[Sør]

Det er jo bra at leksehjelp ikke er et reelt tilbud for dere, for det betyr at dere klarer den tenkte foreldrejobben selv.

Når intensjonen er å viske ut sosiale forskjeller, så handler det i praksis om å gi de elevene som ikke har foreldre som deg hjemme, men som også trenger hjelp for å bli faglig sterkere en mulighet til å henge med. Det synes jeg er bra, for som også Sør kommenterer vil det jo på gruppenivå bety at flere vil lære mer hvis flere er på et høyere nivå.

Leksehjelp er frivillig, men jeg mener det skulle vært satt inn i mer målretta former. Altså, ikke tilgjengelig for alle, men for de som trenger det.

''

Leksehjelp er frivillig, men jeg mener det skulle vært satt inn i mer målretta former. Altså, ikke tilgjengelig for alle, men for de som trenger det.''

Jeg er enig, men man har joda, som du sier et fundamentalt problem: enten tvinge alle med, eller tvinge "de som trenger det", eller ha det helt frivillig (som i dag).

Den siste virker dårlig. Den første virker kanskje.

Den i midten (å få inn bare de som "trenger det") er jo vanskeligst å gjennomføre - for det blir jo fort slik at de som blir valgt ut blir sett på som "dumme" (eller hva man nå skal kalle det), og det blir vel kanskje juridisk vanskelig å si at bare noen "må" delta, mens andre slipper.

Tror kanskje den første opsjonen (å ta alle) i praksis blir lettere å gjennomføre.

Med vennlig hilsen

[Gjest FAU-lederen]

''

Leksehjelp er frivillig, men jeg mener det skulle vært satt inn i mer målretta former. Altså, ikke tilgjengelig for alle, men for de som trenger det.''

Jeg er enig, men man har joda, som du sier et fundamentalt problem: enten tvinge alle med, eller tvinge "de som trenger det", eller ha det helt frivillig (som i dag).

Den siste virker dårlig. Den første virker kanskje.

Den i midten (å få inn bare de som "trenger det") er jo vanskeligst å gjennomføre - for det blir jo fort slik at de som blir valgt ut blir sett på som "dumme" (eller hva man nå skal kalle det), og det blir vel kanskje juridisk vanskelig å si at bare noen "må" delta, mens andre slipper.

Tror kanskje den første opsjonen (å ta alle) i praksis blir lettere å gjennomføre.

Med vennlig hilsen

''Den i midten (å få inn bare de som "trenger det") er jo vanskeligst å gjennomføre - for det blir jo fort slik at de som blir valgt ut blir sett på som "dumme" (eller hva man nå skal kalle det), og det blir vel kanskje juridisk vanskelig å si at bare noen "må" delta, mens andre slipper.''

Ja, det er vanskelig å gjøre dette uten at noen merker det, men jeg er ikke sikker på at det er bedre å skånes for dette i barneskolen enn å droppe ut av vgs/aldri begynne på vgs...

Det er jo gruppeinndelinger allerede i skolen, i forhold til faglig styrke. Det gjøres smidig nok, i alle fall hører jeg lite om at dette er et problem særlig fordi gruppene forandres i ulike fag. Derfor burde man også greie å få til et system der man kunne gi mer hjelp til de som trenger det framfor å la alle få velge selv.

Jeg er heller ikke sikker på om barna som trenger det mest er påmeldt av sine foreldre.

''Tror kanskje den første opsjonen (å ta alle) i praksis blir lettere å gjennomføre.''

Det er frivillig i dag, man må melde på ungene selv. Er ikke sikker på om tvang er veien å gå for alle, men kanskje en heldagsskole ville gi bedre resultater for både de svake, de ordinære og de sterke?

[Sør]

''Den i midten (å få inn bare de som "trenger det") er jo vanskeligst å gjennomføre - for det blir jo fort slik at de som blir valgt ut blir sett på som "dumme" (eller hva man nå skal kalle det), og det blir vel kanskje juridisk vanskelig å si at bare noen "må" delta, mens andre slipper.''

Ja, det er vanskelig å gjøre dette uten at noen merker det, men jeg er ikke sikker på at det er bedre å skånes for dette i barneskolen enn å droppe ut av vgs/aldri begynne på vgs...

Det er jo gruppeinndelinger allerede i skolen, i forhold til faglig styrke. Det gjøres smidig nok, i alle fall hører jeg lite om at dette er et problem særlig fordi gruppene forandres i ulike fag. Derfor burde man også greie å få til et system der man kunne gi mer hjelp til de som trenger det framfor å la alle få velge selv.

Jeg er heller ikke sikker på om barna som trenger det mest er påmeldt av sine foreldre.

''Tror kanskje den første opsjonen (å ta alle) i praksis blir lettere å gjennomføre.''

Det er frivillig i dag, man må melde på ungene selv. Er ikke sikker på om tvang er veien å gå for alle, men kanskje en heldagsskole ville gi bedre resultater for både de svake, de ordinære og de sterke?

Jeg tror også en "lengre skoledag" (uten at det nødvendigvis behøver å bety "100% stilling", i hvert fall ikke for de minste) er veien å gå.

Jeg har vært innom det britiske privatskolesystemet, så jeg har sett "den rake motsetningen" til den norske skolen.

Med vennlig hilsen

[Gjest FAU-lederen]

Jeg tror også en "lengre skoledag" (uten at det nødvendigvis behøver å bety "100% stilling", i hvert fall ikke for de minste) er veien å gå.

Jeg har vært innom det britiske privatskolesystemet, så jeg har sett "den rake motsetningen" til den norske skolen.

Med vennlig hilsen

Heldagsskole behøver aldeles ikke å betyr skole fra 8-16, og det vil uansett ikke bli en lengre skoledag slik dagen ser ut i dag. Da vil skoledagen inneholde annen type undervisning i tillegg, mer tid til fordypning og mer aktivitet i både fri og organisert form.

Trur eg.

[Gjest MayLynn]

''Joda, intensjonen høres fin nok ut den. Men det er nok ingen som må være i tvil om at om sosiale forskjeller skal viskes ut så er det mange elever som kommer til å senke sitt nivå for hver elev vi får hevet.''

Det skjønner jeg ikke helt hvorfor? Hvis leksehjelp er til for de som trenger hjelp (og ikke har det hjemme), og det er denne gruppa som benytter det, vil det ikke da bli slik at hele klassen/trinnet blir faglig sterkere? Forklar meg gjerne hvorfor de flinke skal senke sitt nivå for at de svakere skal bli sterkere når denne hjelpen foregår utenfor de ordinære skoletimene?

''Det er ingen tvil om at leksehjelp er fantastisk for barn som ikke har noen hjelp hjemme.''

Hvis bare foreldrene melder dem på, så...

''Men for de elevene som har foreldre som kan hjelpe dem hjemme så vil dette aldri bli noe godt tilbud, spør du meg.''

Nei, og leksehjelpens intensjon er ikke å hjelpe disse elevene heller, det er til for de som ikke har noen hjemme.

''I tillegg til dette så blir mange av leksene meningsløse om de ikke har noen voksne til å høre seg. Jeg tenker ikke bare på norsk lesing, men også engelsk.''

Hvis det bare var de som _trengte_ leksehjelp ut fra leksehjelpens intensjon som var tilstede, kunne man kanskje greie å gjøre noe mer enn bare skriftlige arbeider. Det er veldig mange barn på leksehjelp i dag som ikke faller under målgruppa, og de stjeler selvfølgelig oppmerksomhet som burde kommet de svakeste tilgode.

''Som du skjønner så har heller ikke jeg takket ja til leksehjelp for min 1. og 3.klassing. Ganske enkelt fordi jeg synest barna mine fortjener bedre oppfølging enn som så.''

Nemlig, og derfor er leksehjelpen til for de som ikke har slike foreldre som deg.

''Og at foreldre vil slippe fra seg mulighten til å påvirke, oppmuntre og engasjere 1.klassingene sine, det kan jeg bare ikke forstå.''

Det er en helt annen sak, og jeg forstår deg. Samtidig ser jeg at det finnes grunner til at foreldre sender ungene på leksehjelp som strengt tatt ikke har noe med selve leksehjelpen å gjøre, se f.eks. et eksempel jeg gav til Elextra lenger ned.

''Det hadde vært helt noe annet med leksehjelp fra mellomtrinnet og oppover. Da er det faktisk mange foreldre som strever med det faglige.''

Foreldrene skal ikke være lærere hjemme, foreldre må bli satt i stand til å hjelpe sine barn uten å være faglig oppdatert på alle fag. Jeg har stor tro på konseptet Foreldreskole hvor foreldre lærer hvordan de skal takle dette å ikke kunne faget, men fortsatt kunne hjelpe sine barn gjennom skoleårene.

En rektor sa en gang at hvis ungene ikke forstår leksa, har de feil lekser. Og det kan jeg være enig i.

Foreldre skal ikke være lærere hjemme sier du - du tar feil - det er jo akkurat det vi må!

[Gjest FAU-lederen]

Foreldre skal ikke være lærere hjemme sier du - du tar feil - det er jo akkurat det vi må!

Da har dere enten lærere som ikke greier å gjøre jobben sin, og/eller en enhetsleder som har satt i gang feil system på skolen sin.

Foreldre skal ikke være lærere. Foreldre skal være de som oppmuntrer og backer opp ungene, legger til rette for at ungene skal få et så godt læringsmiljø som mulig osv. Læringen skal foregå på skolen.

[jubalong70]

Det yngste skolebarnet mitt går i 4. klasse, og har fått tilbud om leksehjelp. Vi har ikke sett noe behov for å benytte oss av det. Jenta gjør det godt på skolen, og har ikke noe problemer med å gjøre leksene hjemme. Stort sett klarer hun det selv, og hun kan spørre oss om hun trenger hjelp.

[grot]

''Joda, intensjonen høres fin nok ut den. Men det er nok ingen som må være i tvil om at om sosiale forskjeller skal viskes ut så er det mange elever som kommer til å senke sitt nivå for hver elev vi får hevet.''

Det skjønner jeg ikke helt hvorfor? Hvis leksehjelp er til for de som trenger hjelp (og ikke har det hjemme), og det er denne gruppa som benytter det, vil det ikke da bli slik at hele klassen/trinnet blir faglig sterkere? Forklar meg gjerne hvorfor de flinke skal senke sitt nivå for at de svakere skal bli sterkere når denne hjelpen foregår utenfor de ordinære skoletimene?

''Det er ingen tvil om at leksehjelp er fantastisk for barn som ikke har noen hjelp hjemme.''

Hvis bare foreldrene melder dem på, så...

''Men for de elevene som har foreldre som kan hjelpe dem hjemme så vil dette aldri bli noe godt tilbud, spør du meg.''

Nei, og leksehjelpens intensjon er ikke å hjelpe disse elevene heller, det er til for de som ikke har noen hjemme.

''I tillegg til dette så blir mange av leksene meningsløse om de ikke har noen voksne til å høre seg. Jeg tenker ikke bare på norsk lesing, men også engelsk.''

Hvis det bare var de som _trengte_ leksehjelp ut fra leksehjelpens intensjon som var tilstede, kunne man kanskje greie å gjøre noe mer enn bare skriftlige arbeider. Det er veldig mange barn på leksehjelp i dag som ikke faller under målgruppa, og de stjeler selvfølgelig oppmerksomhet som burde kommet de svakeste tilgode.

''Som du skjønner så har heller ikke jeg takket ja til leksehjelp for min 1. og 3.klassing. Ganske enkelt fordi jeg synest barna mine fortjener bedre oppfølging enn som så.''

Nemlig, og derfor er leksehjelpen til for de som ikke har slike foreldre som deg.

''Og at foreldre vil slippe fra seg mulighten til å påvirke, oppmuntre og engasjere 1.klassingene sine, det kan jeg bare ikke forstå.''

Det er en helt annen sak, og jeg forstår deg. Samtidig ser jeg at det finnes grunner til at foreldre sender ungene på leksehjelp som strengt tatt ikke har noe med selve leksehjelpen å gjøre, se f.eks. et eksempel jeg gav til Elextra lenger ned.

''Det hadde vært helt noe annet med leksehjelp fra mellomtrinnet og oppover. Da er det faktisk mange foreldre som strever med det faglige.''

Foreldrene skal ikke være lærere hjemme, foreldre må bli satt i stand til å hjelpe sine barn uten å være faglig oppdatert på alle fag. Jeg har stor tro på konseptet Foreldreskole hvor foreldre lærer hvordan de skal takle dette å ikke kunne faget, men fortsatt kunne hjelpe sine barn gjennom skoleårene.

En rektor sa en gang at hvis ungene ikke forstår leksa, har de feil lekser. Og det kan jeg være enig i.

Vi er nok mer enige enn uenige her tror jeg:-)

Ja, leksehjelp hadde vært flott om det hadde kommet bare de barna til gode som virkelig trengte det. Men fordi vi har en sosialistisk regjering som ikke ser at vi har ulike behov, ja da har vi ikke lov til å snakke høyt om den saken. Så blir resultatet det at vi ender opp med 93% av elevene på leksehjelp-grupper (dette tallet er tatt fra skolen som mine barn går på) I snitt vil disse elevene da få ca fem minutter hver med voksenhjelp i denne leksetida. Vi som jobber i skolen vet også mye om at det i de aller fleste klasser er en eller to elever som krever mye fra læreren og legger beslag på myye tid (ikke nødvendigvis til faglig hjelp , men for å holde eleven i ro)

Med så store grupper blir altså resultatet magert for hver enkelt elev. Og siden en så stor andel av foreldrene velger dette (nesten alle!!) så er det ingen tvil om at mange barn med dette vil få en dårligere hjelp enn de hadde tidligere, når de gjorde leksene hjemme. Foreldrene har ikke et realistisk bilde av hva som skjer i leksehjelptiden og hvilken hjelp barna faktisk kan få her.

Hadde vi bare hatt elevene med et reelt behov for hjelp her så kunne disse fått en langt tettere oppfølging.

Skolen vår er nok av typen som legger til rette for leksehjelp på en slik måte at foreldrene føler at de "må" delta. F.eks fikk vi beskjed om at sfo ikke startet opp før leksehjelp var ferdig den ene ukedagen. Vi var to familier som ønsket sfo den dagen (uten leksehjelp først) og det ordnet seg til slutt. Men intensjonen var tydeligvis å få med _alle_ elevene på leksehjelp.

Jeg har ikke den samme oppfatningen som du har av at barn fra ressurssvake hjem ikke søker leksehjelp. Både på skolen der barna mine går, og på skolen jeg selv jobber, så ser det ut som disse har søkt leksehjelp. Problemet er bare alle de andre som vil delta og som ikke har et reelt behov. Men det er helt tydelig at skolene/ledelsen legger dette fram på helt ulike måter. På skolen til mine barn var det fra rektor en hurra-stemning over nesten 100% deltagelse. På min skole (i samme kommune) så har rektor og inspektør gått åpent ut og sagt at vi tilbyr en time leksehjelp også i 1.klasse, fordi vi faktisk er pålagt å gjøre det. Men at vi håper at færrest mulig benytter seg av dette i 1. og 2. klasse.

Som lærer i grunnskolen så er det ingen som ønsker mer enn meg å få gitt de svakeste et godt tilbud. Men det skal ikke frata meg som mor retten til å følge opp egne barn med lekser.

[Gjest FAU-lederen]

Vi er nok mer enige enn uenige her tror jeg:-)

Ja, leksehjelp hadde vært flott om det hadde kommet bare de barna til gode som virkelig trengte det. Men fordi vi har en sosialistisk regjering som ikke ser at vi har ulike behov, ja da har vi ikke lov til å snakke høyt om den saken. Så blir resultatet det at vi ender opp med 93% av elevene på leksehjelp-grupper (dette tallet er tatt fra skolen som mine barn går på) I snitt vil disse elevene da få ca fem minutter hver med voksenhjelp i denne leksetida. Vi som jobber i skolen vet også mye om at det i de aller fleste klasser er en eller to elever som krever mye fra læreren og legger beslag på myye tid (ikke nødvendigvis til faglig hjelp , men for å holde eleven i ro)

Med så store grupper blir altså resultatet magert for hver enkelt elev. Og siden en så stor andel av foreldrene velger dette (nesten alle!!) så er det ingen tvil om at mange barn med dette vil få en dårligere hjelp enn de hadde tidligere, når de gjorde leksene hjemme. Foreldrene har ikke et realistisk bilde av hva som skjer i leksehjelptiden og hvilken hjelp barna faktisk kan få her.

Hadde vi bare hatt elevene med et reelt behov for hjelp her så kunne disse fått en langt tettere oppfølging.

Skolen vår er nok av typen som legger til rette for leksehjelp på en slik måte at foreldrene føler at de "må" delta. F.eks fikk vi beskjed om at sfo ikke startet opp før leksehjelp var ferdig den ene ukedagen. Vi var to familier som ønsket sfo den dagen (uten leksehjelp først) og det ordnet seg til slutt. Men intensjonen var tydeligvis å få med _alle_ elevene på leksehjelp.

Jeg har ikke den samme oppfatningen som du har av at barn fra ressurssvake hjem ikke søker leksehjelp. Både på skolen der barna mine går, og på skolen jeg selv jobber, så ser det ut som disse har søkt leksehjelp. Problemet er bare alle de andre som vil delta og som ikke har et reelt behov. Men det er helt tydelig at skolene/ledelsen legger dette fram på helt ulike måter. På skolen til mine barn var det fra rektor en hurra-stemning over nesten 100% deltagelse. På min skole (i samme kommune) så har rektor og inspektør gått åpent ut og sagt at vi tilbyr en time leksehjelp også i 1.klasse, fordi vi faktisk er pålagt å gjøre det. Men at vi håper at færrest mulig benytter seg av dette i 1. og 2. klasse.

Som lærer i grunnskolen så er det ingen som ønsker mer enn meg å få gitt de svakeste et godt tilbud. Men det skal ikke frata meg som mor retten til å følge opp egne barn med lekser.

Vi er nok ikke uenige, nei, men vi legger "skylda" på litt ulike steder. :-)

Det er foreldrene som velger for sine barn, og hvis man får det framlagt på den måten at man strengt tatt ikke har noe valg (f.eks. dette SFO-stengingen - helt feil!), så vil "alle" velge feil. Og da blir det slik du skisserer, med svært lite hjelp pr. elev.

Hvis foreldrene forstår hvordan dette er tenkt fra myndighetenes side, og velger ut fra intensjonen, så vil det bli mer tid til hver enkelt elev som trenger det. Praktisk for foreldrene å slippe maset om lekser, ja, og mer tid til fotball og turn og sånt - men det var jo ikke for å gi foreldrene fritid dette ble innført. Så det er kanskje litt som med permisjonsdebatten som raste før i dag, at foreldrene ikke nødvendigvis skal ha et valg fordi vi ikke helt forstår vårt eget beste.

Foreldrene MÅ og SKAL ha ansvaret for leksene, og det må klargjøres fra skolens side.

[Sør]

Vi er nok mer enige enn uenige her tror jeg:-)

Ja, leksehjelp hadde vært flott om det hadde kommet bare de barna til gode som virkelig trengte det. Men fordi vi har en sosialistisk regjering som ikke ser at vi har ulike behov, ja da har vi ikke lov til å snakke høyt om den saken. Så blir resultatet det at vi ender opp med 93% av elevene på leksehjelp-grupper (dette tallet er tatt fra skolen som mine barn går på) I snitt vil disse elevene da få ca fem minutter hver med voksenhjelp i denne leksetida. Vi som jobber i skolen vet også mye om at det i de aller fleste klasser er en eller to elever som krever mye fra læreren og legger beslag på myye tid (ikke nødvendigvis til faglig hjelp , men for å holde eleven i ro)

Med så store grupper blir altså resultatet magert for hver enkelt elev. Og siden en så stor andel av foreldrene velger dette (nesten alle!!) så er det ingen tvil om at mange barn med dette vil få en dårligere hjelp enn de hadde tidligere, når de gjorde leksene hjemme. Foreldrene har ikke et realistisk bilde av hva som skjer i leksehjelptiden og hvilken hjelp barna faktisk kan få her.

Hadde vi bare hatt elevene med et reelt behov for hjelp her så kunne disse fått en langt tettere oppfølging.

Skolen vår er nok av typen som legger til rette for leksehjelp på en slik måte at foreldrene føler at de "må" delta. F.eks fikk vi beskjed om at sfo ikke startet opp før leksehjelp var ferdig den ene ukedagen. Vi var to familier som ønsket sfo den dagen (uten leksehjelp først) og det ordnet seg til slutt. Men intensjonen var tydeligvis å få med _alle_ elevene på leksehjelp.

Jeg har ikke den samme oppfatningen som du har av at barn fra ressurssvake hjem ikke søker leksehjelp. Både på skolen der barna mine går, og på skolen jeg selv jobber, så ser det ut som disse har søkt leksehjelp. Problemet er bare alle de andre som vil delta og som ikke har et reelt behov. Men det er helt tydelig at skolene/ledelsen legger dette fram på helt ulike måter. På skolen til mine barn var det fra rektor en hurra-stemning over nesten 100% deltagelse. På min skole (i samme kommune) så har rektor og inspektør gått åpent ut og sagt at vi tilbyr en time leksehjelp også i 1.klasse, fordi vi faktisk er pålagt å gjøre det. Men at vi håper at færrest mulig benytter seg av dette i 1. og 2. klasse.

Som lærer i grunnskolen så er det ingen som ønsker mer enn meg å få gitt de svakeste et godt tilbud. Men det skal ikke frata meg som mor retten til å følge opp egne barn med lekser.

''Men fordi vi har en sosialistisk regjering som ikke ser at vi har ulike behov, ja da har vi ikke lov til å snakke høyt om den saken. ''

Bortsett fra at regjeringen åpenbart ikke er "sosialistisk", men sosialdemokratisk og kapitalistisk, så er jo hele poenget der at folk nettopp har ulike behov. Derfor gjør man så mye for å sørge for at flest mulig av disse ulike elevene faktisk kommer seg gjennom skolen.

Med vennlig hilsen

[Else]

Joda, intensjonen høres fin nok ut den. Men det er nok ingen som må være i tvil om at om sosiale forskjeller skal viskes ut så er det mange elever som kommer til å senke sitt nivå for hver elev vi får hevet.

Det er ingen tvil om at leksehjelp er fantastisk for barn som ikke har noen hjelp hjemme. Jeg snakker ikke om de barna som har foreldre som har det litt for travelt fordi de skal kjøre både på ballett, fotball og kulturskolen. Men de foreldrene som av en eller annen grunn ikke har mulighet til å hjelpe barna sine med lekser. Disse barna skal det ikke mye til å få hevet faglig. Men for de elevene som har foreldre som kan hjelpe dem hjemme så vil dette aldri bli noe godt tilbud, spør du meg. Om foreldre synest det er vanskelig å få hjulpet sitt eget barn hjemme så kan man jo bare tenke seg hvordan situasjonen er for en assistent med 15 barn på skolen.

I tillegg til dette så blir mange av leksene meningsløse om de ikke har noen voksne til å høre seg. Jeg tenker ikke bare på norsk lesing, men også engelsk.

Som du skjønner så har heller ikke jeg takket ja til leksehjelp for min 1. og 3.klassing. Ganske enkelt fordi jeg synest barna mine fortjener bedre oppfølging enn som så. Og at foreldre vil slippe fra seg mulighten til å påvirke, oppmuntre og engasjere 1.klassingene sine, det kan jeg bare ikke forstå.

Det hadde vært helt noe annet med leksehjelp fra mellomtrinnet og oppover. Da er det faktisk mange foreldre som strever med det faglige.

''Om foreldre synest det er vanskelig å få hjulpet sitt eget barn hjemme så kan man jo bare tenke seg hvordan situasjonen er for en assistent med 15 barn på skolen.''

Her kan jeg skrive under på det stikk motsatte. Det har vært mye enklere å være leksehjelp for 15-16 2 klassinger enn det til tider har vært å hjelpe min egen datter på samme aller. Hun er vond å motivere, hun kan lett bli distrahert av ting rundt seg og hun blir svært frustert (på meg) om bokstavene ikke blir så perfekte hun ønsker, her hjemme. Ingen ting av dette kommer fram under leksehjelpen på skolen.

Jeg har veldig gode erfaringer med leksehjelp, både som mor og ansvarlig for leksehjelpgrupper i 2 og 3 klasse Kosen av leksene er igjen til oss hjemme, vi kan rose barnet for flott innsats og fine tall og bokstaver og vi har igjen lesingen i armkroken. Pluss frikjøpt fritid når man kommer hjem.