Leksehjelp i småskolen

[grot]

Var det så vanskelig å forstå at grots krevde vanlig SFO for barna, som dermed ble en ekstra byrde for skolen, som belaget seg på at alle barna skulle ha leksehjelp? *bruker teskje*

Tusen takk Elextra! Jeg begynte virkelig å lure på hvor vanskelig jeg hadde uttrykt meg her...:-)

[puttelulle]

''Personlig synes jeg det er så mye som skal inn av arbeidsvaner og grunnferdigheter at jeg foretrekker å selv ha kontroll over leksene i den alderen.''

Jeg er så enig.

Og når det gjelder dette med at leksehjelp har som intensjon å utjevne sosiale forskjeller, skjønner jeg intensjonen, men stiller meg enormt skeptisk til realiteten. I hvert fall når jeg kjenner "kvalifikasjonene" til leksehjelperne på skolen her i nærområdet.

Dere aner ikke hvor godt det er å høre dette, som lærer!!!! Jeg vet bare at alt for mange foreldre tenker motsatt... Og det er kanskje ofte deres unger som hadde hatt behov for oppfølging hjemme. Men som da ikke får det, fordi foreldra overlater alt til leksehjelpa.. Men godt å høre at det finnes noen der ute som tenker sjøl, og vet barnas beste!! Takk!!!

[....AV]

Har dere anledning til å gjøre leksene hjemme, så gjør det. Dette er et tilbud med intensjon om å utjevne sosiale ulikheter, i det ligger det at tilbudet er opprettet for å gi de elevene som ikke har så store ressurser hjemme en mulighet for å "ta igjen" de andre.

Se http://www.udir.no/Artikler/_Satsingsomrader/Leksehjelp/

Mine går i 3. og 4., og har innimellom 1 time leksehjelp i uka (de har tilbud om 2). Nå har de faktisk mye mer lekser på disse trinnene enn i 1. og 2., og jeg ser at de nyter godt av hjelpen de får innimellom.

De må allikevel ta med bøkene hjem slik at vi får se over leksa, for på leksehjelp blir de verken korrigert eller kontrollert (naturligvis).

For ordinært ressurssterke foreldre er det ikke noe poeng å ha ungene på leksehjelp etter min mening.

''Dette er et tilbud med intensjon om å utjevne sosiale ulikheter, i det ligger det at tilbudet er opprettet for å gi de elevene som ikke har så store ressurser hjemme en mulighet for å "ta igjen" de andre.''

Det er jeg ikke helt sikker på om du har rett i. Jeg har lest proposisjonen som kom før lovvedtaket og der fremgår det klart at dette skal være et tilbud til alle, ikke bare til de svakeste. Det er jo snakk om å utjevne _sosiale_ forskjeller, det gjør man slett ikke ved å gi tilbudet bare til utvalgte (svake) grupper, det vil tvert i mot virke stigmatiserende.

Utjevning av sosiale forskjeller er heller ikke den eneste begrunnelsen for å innføre leksehjelp, andre er bla. bedre læring og tidlig innsats. Min erfaring med lekser i den alderen er at det er bedre å gjøre lekser tidlig på ettermiddagen, at det er mer motiverende å gjøre lekser sammen med andre barn og at barna slett ikke er så begeistret for å motta hjelp fra oss foreldre hvis ikke de har kjørt seg helt fast (og kanskje ikke da heller). Jeg tror derfor at et organisert lekselesingstilbud kunne vært greit for mine barn i den perioden.

Nå som barna våre ikke lenger går på sfo, gjør de i stor grad lekser før jeg kommer hjem fra jobb. Det betyr at de jo ikke får den direkte oppfølgingen av oss foreldre som mange her i denne tråden mener er nødvendig, på samme måte som ved et lekseopplegg på sfo. Vi velger å praktisere "lekser før lek" i barnas hverdag fordi vi opplever at de har mer overskudd til leksene tidlig på ettermiddagen, at vi ønsker mindre stress både for barn og voksne i forbindelse med fritidsaktiviteter og at vi ønsker at barna skal ta ansvar for egen læring og utvikle selvstendighet i skolearbeidet. Det betyr jo ikke at vi ikke er opptatt av barnas skolearbeid, vi kontrollerer at de har gjort leksene, vi hjelper dem hvis det er noe de ikke har fått til og vi setter inn ekstra innsats på de områdene vi ser behov for det.

[Gjest Vil så gjerne, men...]

Hallo - det var ironi....

Selvfølgelig er skole/lekser viktig. Og å få seg en god jobb er også viktig! Men hva er vitsen med en god utdannelse hvis man ikke skal bruke den?

Jeg mener at skolen bør sørge for å lære ungene pensum på skolen og at lærerene bør føle et visst ansvar. Slik som det var da jeg gikk på skolen. Jeg fikk aldri hjelp av mine foreldre med leksene men klarte meg kjempebra. Læreren sjekket leksene og vi var aldri inne på tanken om at det var våre foreldre sitt ansvar at VI hadde gjort leksene. Hva lærer ungene av det?

Hvis man skal rette leksene til ungene - hvordan får da læreren vite hvordan det står til med kunnskapen? Og hva lærer eleven av at vi retter? Kanskje gjør vi det ikke på rette måten? VI er jo ikke lærere og har aldri lært pedagogikk?

Skolen er så viktig sier du - men hvis vi skulle ha gjort alt det som skolen forventer av oss foreldre så kan vi ikke gå i full jobb som er grunnen til at jeg spør "hvorfor skole er så viktig når det er galt å gå i jobb hvis man har barn i skolen"

(Og nei det det er ikke alle jobber man kan gå deltid i)

Hm... En liten kommentar er vel på sin plass her...

I dagens skole skal lærere gjøre følgende:

1. Sørge for at alle elever lærer det samme pensumet til samme tid, noe som måles via Nasjonaleprøver.

2. Sørge for at ungene deres er i fysisk aktivitet minst 20 minutter hver dag, i tillegg til gymtimer.

3. Sørge for at ungene lærer folkeskikk.

4. Sørge for at elevene til enhver tid har nok og riktig lekse, som passer deres kunnskapsnivå.

5. Lærere mæ løpe fra møte til møte med PPT, foreldre, barnevern... OG samtidig utføre fullgod undervisning.

Spørsmålet mitt er: NÅR skal vi få TID til å gjennomføre undervisninga på en fullverdig måte!?!?

[Gjest MayLynn]

Dette tror jeg egentlig er litt meningsløst, men jeg prøver: Skolen i dag og for bare 10 år tilbake kan ikke sammenlignes. Det er gjort store endringer, både på skolen og i det man krever av hjemmet. Fordi: det funket ikke å gjøre det slik du beskriver at man gjorde før. Du har greid deg bra, ja, men se rundt deg - det var ikke alle som greide seg godt.

Når ting går i dass, så forsker man på hva som vil gjøre forskjellen. Og dermed vet man at hjemmet er så mye viktigere for et barns skoleliv, og kan sette inn støtet der.

Svært mange greier veldig fint å kombinere 100 % jobb med å følge opp ungene i skolen. Greier man det ikke, så må man jo se hva man selv må gjøre annerledes. Det er ikke statens ansvar om man ikke har nok kapasitet til å gjøre begge tingene.

Dette tror jeg også er litt meningsløst - men jeg prøver:

Det er da ikke flere som klarer seg i skolen nå enn før... I tilfelle er det på tross av skolen (pga foreldrene som overtar hele lærerjobben i tillegg til egen jobb og dermed sliter seg helt ut) og ikke på grunn av skolen.

Jeg ser også at mange av de som blir (ble) lærere nå er de som var svake på skolen, og de som aldri fant ut hva de ville bli - og så ble de lærere. Klart at DE ønsker en annerledes skole da de ikke så vitsen med den da de gikk der.

[Liliaceae]

Vi er nok mer enige enn uenige her tror jeg:-)

Ja, leksehjelp hadde vært flott om det hadde kommet bare de barna til gode som virkelig trengte det. Men fordi vi har en sosialistisk regjering som ikke ser at vi har ulike behov, ja da har vi ikke lov til å snakke høyt om den saken. Så blir resultatet det at vi ender opp med 93% av elevene på leksehjelp-grupper (dette tallet er tatt fra skolen som mine barn går på) I snitt vil disse elevene da få ca fem minutter hver med voksenhjelp i denne leksetida. Vi som jobber i skolen vet også mye om at det i de aller fleste klasser er en eller to elever som krever mye fra læreren og legger beslag på myye tid (ikke nødvendigvis til faglig hjelp , men for å holde eleven i ro)

Med så store grupper blir altså resultatet magert for hver enkelt elev. Og siden en så stor andel av foreldrene velger dette (nesten alle!!) så er det ingen tvil om at mange barn med dette vil få en dårligere hjelp enn de hadde tidligere, når de gjorde leksene hjemme. Foreldrene har ikke et realistisk bilde av hva som skjer i leksehjelptiden og hvilken hjelp barna faktisk kan få her.

Hadde vi bare hatt elevene med et reelt behov for hjelp her så kunne disse fått en langt tettere oppfølging.

Skolen vår er nok av typen som legger til rette for leksehjelp på en slik måte at foreldrene føler at de "må" delta. F.eks fikk vi beskjed om at sfo ikke startet opp før leksehjelp var ferdig den ene ukedagen. Vi var to familier som ønsket sfo den dagen (uten leksehjelp først) og det ordnet seg til slutt. Men intensjonen var tydeligvis å få med _alle_ elevene på leksehjelp.

Jeg har ikke den samme oppfatningen som du har av at barn fra ressurssvake hjem ikke søker leksehjelp. Både på skolen der barna mine går, og på skolen jeg selv jobber, så ser det ut som disse har søkt leksehjelp. Problemet er bare alle de andre som vil delta og som ikke har et reelt behov. Men det er helt tydelig at skolene/ledelsen legger dette fram på helt ulike måter. På skolen til mine barn var det fra rektor en hurra-stemning over nesten 100% deltagelse. På min skole (i samme kommune) så har rektor og inspektør gått åpent ut og sagt at vi tilbyr en time leksehjelp også i 1.klasse, fordi vi faktisk er pålagt å gjøre det. Men at vi håper at færrest mulig benytter seg av dette i 1. og 2. klasse.

Som lærer i grunnskolen så er det ingen som ønsker mer enn meg å få gitt de svakeste et godt tilbud. Men det skal ikke frata meg som mor retten til å følge opp egne barn med lekser.

Enig i at 1. og 2. klassinger i stor grad bør ha en voksen ved siden av seg, som faktisk viser og følger tett opp med leksene.

Veldig kjedelig å innarbeide feil måte å skrive bokstaver på for eksempel, noe som er fort gjort om oppfølgingen svikter.

Men når gode arbeidsvaner er innarbeidet og de grunnleggende ting er på plass synes jeg leksehjelp har noe for seg.

Hos oss har vi spart en del tid, fordi barnet i 4. trinn bruker lang tid på leksene. Å skrive en historie for eksempel bruker hun lang tid på å tenke ut, samt få ned på papiret.

Nå er nesten historien ferdig på leksehjelp, med kun kanskje avslutningen og pyntingen igjen som hun gjør hjemme. I tillegg er det bare leseleksen og kanskje matematikk eller engelsk leksen igjen, og dermed har vi spart bortimot en time. Hun bruker mye tid på lekser, ikke fordi de har spesielt mye lekser, men fordi hun er så ufattelig sen. Det tar tid å få ned på papiret det hun har oppi hodet sitt!

Med leksehjelp er hun i et fellesskap med andre og motivert til å gjøre en god jobb. Hun krever lite av de voksne, hun er selvstendig og flink og motivert til å jobbe alene.

Dette utelukker ikke at vi foreldre hjelper henne her hjemme med leksene og forsøker å få inn ekstra mengdetrening der det trengs.

Jeg tenker slik at så lenge dette er et tilbud gitt til alle, må det være opp til hver enkelt å velge om de ønsker dette tilbudet.

Hvis intensjonen virkelig er å gi noe ekstra til de som ikke får hjelp hjemmefra, må tilbudet da gis til kun de som har behov for det. Slik er det jo ellers i skolen - enkelte barn får litt mer enn andre.

[Gjest FAU-lederen]

Du har helt rett i at innlæring av nytt stoff ikke skal skje hjemme. Lekser skal være repeterende arbeid. Men som lærer har jeg likevel opplevd å bli oppringt av foreldre som lurer på hvorfor poden har fått engelsklekse som vi ikke har gått igjennom på skolen (av typen gram). Disse telefonene kan komme til tross for at vi har gjennomgått stoffet både en og to ganger. Det er faktisk ikke slik at alle 20 elevene får med seg det jeg gjennomgår. Noen kan trenge å få det gjennomgått 10 ganger før det sitter, men resten av klassa kan ikke settes på vent av den grunn...

Som lærere har vi en del utfordringer i hverdagen ja...-)

Det er jo noe helt annet, at unger ikke følger med skjer jo både titt og ofte. :-)

Jeg har vært mye på skolen til mine barn, og jeg må si at jeg ikke helt skjønner hvordan lærerne holder ut noen ganger. Det er så mye lærerne må forholde seg til av spesialoppgaver for enkeltelever (knyte sko, tørke snørr, megle, kle på osv.) at jeg ikke helt skjønner hvordan de periodevis får undervist i det heletatt.

Jeg har en ekte beundring for lærerne, så langt har jeg bare erfaring fra småskolen, men jeg skal passe på og huske det jeg har lært her når ungene blir større også. :-)

[Gjest FAU-lederen]

Dette tror jeg også er litt meningsløst - men jeg prøver:

Det er da ikke flere som klarer seg i skolen nå enn før... I tilfelle er det på tross av skolen (pga foreldrene som overtar hele lærerjobben i tillegg til egen jobb og dermed sliter seg helt ut) og ikke på grunn av skolen.

Jeg ser også at mange av de som blir (ble) lærere nå er de som var svake på skolen, og de som aldri fant ut hva de ville bli - og så ble de lærere. Klart at DE ønsker en annerledes skole da de ikke så vitsen med den da de gikk der.

''Det er da ikke flere som klarer seg i skolen nå enn før... I tilfelle er det på tross av skolen (pga foreldrene som overtar hele lærerjobben i tillegg til egen jobb og dermed sliter seg helt ut) og ikke på grunn av skolen.''

Skolesystemet har vært i stor endring siden 1997. Man ser ennå ikke alle konsekvenser av de siste omorganiseringer. Det er ikke slik at de fleste steder er foreldrene lærere. Som jeg har sagt et par ganger, dere må ta opp med skoleeier hvordan skolen deres drives. Det er galskap å sette foreldrene til å være lærere, og skjer det hos dere kan dere ikke være så uansvarlige at dere lar det pågå uten motstand.

''Jeg ser også at mange av de som blir (ble) lærere nå er de som var svake på skolen, og de som aldri fant ut hva de ville bli - og så ble de lærere. Klart at DE ønsker en annerledes skole da de ikke så vitsen med den da de gikk der.''

Det er ikke lærerne som bestemmer hvordan dagens skole rent systemmessig skal være. Og jeg vet at du slett ikke har rett i dine påstander om at de svakeste ble lærere. Det er kanskje slik hos dere, men over det ganske land er det ikke det som preger lærerstanden.

Som sagt, jeg gjentar og gjentar: Har dere en situasjon på skolen deres der det legges opp til at det er foreldrene som må gjøre lærerjobben, MÅ dere som foreldre melde fra til skoleeier. (Jeg antar at du med sikkerhet vet at det ikke er ungene som ikke følger med på skolen, men at det er slik lærerne legger det opp med hensikt.)

[Gjest MayLynn]

Hm... En liten kommentar er vel på sin plass her...

I dagens skole skal lærere gjøre følgende:

1. Sørge for at alle elever lærer det samme pensumet til samme tid, noe som måles via Nasjonaleprøver.

2. Sørge for at ungene deres er i fysisk aktivitet minst 20 minutter hver dag, i tillegg til gymtimer.

3. Sørge for at ungene lærer folkeskikk.

4. Sørge for at elevene til enhver tid har nok og riktig lekse, som passer deres kunnskapsnivå.

5. Lærere mæ løpe fra møte til møte med PPT, foreldre, barnevern... OG samtidig utføre fullgod undervisning.

Spørsmålet mitt er: NÅR skal vi få TID til å gjennomføre undervisninga på en fullverdig måte!?!?

Enig i at det burde være mer ressurser i skolen!

Og jeg mener faktisk at hvis det ikke er nok ressurser til tilpasset opplæring - så gå tilbake til slik det var før da. Det må da være mindre ressurskrevende. La alle barna lære pensum og ekstra hjelp til de som sliter (som før). Ja da - vet at det ikke er den enkelte lærer som bestemmer dette...

Jeg oppdrar barna mine helt flott selv, men barn i en flokk trenger en leder som har respekt med seg og noe autoritet.

Bruk noe av tiden dere bruker på tur til læring. Så kan kanskje vi foreldre også få tid til å gå tur med ungene våre i stedet for å være lærere hele ettermiddagene.

[Angustia]

Dere aner ikke hvor godt det er å høre dette, som lærer!!!! Jeg vet bare at alt for mange foreldre tenker motsatt... Og det er kanskje ofte deres unger som hadde hatt behov for oppfølging hjemme. Men som da ikke får det, fordi foreldra overlater alt til leksehjelpa.. Men godt å høre at det finnes noen der ute som tenker sjøl, og vet barnas beste!! Takk!!!

Takk for lærerinnspill, puttelulle!

På min 3.-klassing sin skole iverksatte de tilbudet medio september, før var det for "spesielt trengende".

Jeg valgte å ikke melde henne på av årsaker som du beskriver, samt at de la de to timene (2 X 1 time) til dager da skolen slutter kl 14.00.

Resultatet blei at ho ønska å delta på leksehjelp siden "alle" vennene var der. Alternativet var å leike ute med eldre barn eller elever ho ikke kjenner så godt.

Nå har jeg meldt henne på leksehjelp en dag i uka, men har inntrykk av at det er mest sosialt. Leksene gjøres / skjekkes uansett heime.

[Gjest MayLynn]

''Det er da ikke flere som klarer seg i skolen nå enn før... I tilfelle er det på tross av skolen (pga foreldrene som overtar hele lærerjobben i tillegg til egen jobb og dermed sliter seg helt ut) og ikke på grunn av skolen.''

Skolesystemet har vært i stor endring siden 1997. Man ser ennå ikke alle konsekvenser av de siste omorganiseringer. Det er ikke slik at de fleste steder er foreldrene lærere. Som jeg har sagt et par ganger, dere må ta opp med skoleeier hvordan skolen deres drives. Det er galskap å sette foreldrene til å være lærere, og skjer det hos dere kan dere ikke være så uansvarlige at dere lar det pågå uten motstand.

''Jeg ser også at mange av de som blir (ble) lærere nå er de som var svake på skolen, og de som aldri fant ut hva de ville bli - og så ble de lærere. Klart at DE ønsker en annerledes skole da de ikke så vitsen med den da de gikk der.''

Det er ikke lærerne som bestemmer hvordan dagens skole rent systemmessig skal være. Og jeg vet at du slett ikke har rett i dine påstander om at de svakeste ble lærere. Det er kanskje slik hos dere, men over det ganske land er det ikke det som preger lærerstanden.

Som sagt, jeg gjentar og gjentar: Har dere en situasjon på skolen deres der det legges opp til at det er foreldrene som må gjøre lærerjobben, MÅ dere som foreldre melde fra til skoleeier. (Jeg antar at du med sikkerhet vet at det ikke er ungene som ikke følger med på skolen, men at det er slik lærerne legger det opp med hensikt.)

Jeg har ikke inntrykk av at det er noe annerledes ved vår skole enn andre skoler - skal jeg opponere mot hele systemet? Jeg får da samme inntrykk når jeg leser denne tråden - at det er likt de fleste plasser...

Kanskje det var lettere for ungene å konsentrere seg før da det ikke var så mange krevende elever i klassen? De ble tatt ut så de kunne ikke forstyrre? Kanskje de fleste elevene egentlig har best utbytte av at læreren faktisk underviser på tavlen og sier hvordan de skal gjøre i stedet for at små barn skal finne ut dette helt selv? De surrer rundt fra stasjon til stasjon og mye tid går vekk i vas.

Det har vært altfor mange reformer i skolen og jeg har absolutt ingen tro på slike åpne løsninger som det er nå.

Jo - jeg kjenner de fleste her hvor jeg bor og jeg ser hvem som har blitt lærere. Ikke alle selvfølgelig men en veldig stor del var relativt svake på skolen.

[Angustia]

Tusen takk Elextra! Jeg begynte virkelig å lure på hvor vanskelig jeg hadde uttrykt meg her...:-)

For det det verdt skjønte jeg også hva du meinte i første innlegg! Kanskje fordi jeg har tilsvarende opplevelse...

[laban]

''Det er da ikke flere som klarer seg i skolen nå enn før... I tilfelle er det på tross av skolen (pga foreldrene som overtar hele lærerjobben i tillegg til egen jobb og dermed sliter seg helt ut) og ikke på grunn av skolen.''

Skolesystemet har vært i stor endring siden 1997. Man ser ennå ikke alle konsekvenser av de siste omorganiseringer. Det er ikke slik at de fleste steder er foreldrene lærere. Som jeg har sagt et par ganger, dere må ta opp med skoleeier hvordan skolen deres drives. Det er galskap å sette foreldrene til å være lærere, og skjer det hos dere kan dere ikke være så uansvarlige at dere lar det pågå uten motstand.

''Jeg ser også at mange av de som blir (ble) lærere nå er de som var svake på skolen, og de som aldri fant ut hva de ville bli - og så ble de lærere. Klart at DE ønsker en annerledes skole da de ikke så vitsen med den da de gikk der.''

Det er ikke lærerne som bestemmer hvordan dagens skole rent systemmessig skal være. Og jeg vet at du slett ikke har rett i dine påstander om at de svakeste ble lærere. Det er kanskje slik hos dere, men over det ganske land er det ikke det som preger lærerstanden.

Som sagt, jeg gjentar og gjentar: Har dere en situasjon på skolen deres der det legges opp til at det er foreldrene som må gjøre lærerjobben, MÅ dere som foreldre melde fra til skoleeier. (Jeg antar at du med sikkerhet vet at det ikke er ungene som ikke følger med på skolen, men at det er slik lærerne legger det opp med hensikt.)

''Det er galskap å sette foreldrene til å være lærere, og skjer det hos dere kan dere ikke være så uansvarlige at dere lar det pågå uten motstand.''

Døh - er det vi er uansvarlige i den situasjonen også?

Jeg tillot meg å sende en bekymringsmelding til ungdomsskolen for en av gruppene på fremmedspråk 2 da datteren min gikk der. De hadde en gravid lærer som stadig var sykmeldt, og da fikk de nesten alltid en vikar som nettopp hadde gått ut av vgs og ikke hadde hatt dette fremmedspråket i det hele tatt. Gruppa var - naturlig nok - i ferd med å gå i oppløsning. Jeg fikk til svar at "dette er et ressursproblem". Dessuten lå det mellom linjene at "dette faget teller ikke ved inntak til vgs, og det er dermed ikke prioritert".

Jeg lærte datteren min det som var nødvendig for å komme seg gjennom det faget, det pågikk i tre år. Jeg tror ikke den uansvarlige biten eller evt. innslag av "galskap" her var min rolle.

Jeg gidder ikke gjøre meg til vanskelig bråkmaker i slike tilfeller. Det var flere andre som også kontaktet skolen om dette faget, jeg antar de fikk samme svar. Men det var et valgfag man kunne slutte med, og da forsvant jo noe av problemet for skolen.

Dette er ett eksempel. Jeg tror ikke jeg er alene om slike erfaringer, det er stadig varianter. Og igjen - jeg har stor respekt for lærere og det som foregår på skolen. Det betyr ikke at alt er like vellykket hele tiden.

[grot]

Dette tror jeg også er litt meningsløst - men jeg prøver:

Det er da ikke flere som klarer seg i skolen nå enn før... I tilfelle er det på tross av skolen (pga foreldrene som overtar hele lærerjobben i tillegg til egen jobb og dermed sliter seg helt ut) og ikke på grunn av skolen.

Jeg ser også at mange av de som blir (ble) lærere nå er de som var svake på skolen, og de som aldri fant ut hva de ville bli - og så ble de lærere. Klart at DE ønsker en annerledes skole da de ikke så vitsen med den da de gikk der.

Så jeg og mine kolleger er av de som var relativt svake på skolen?? Jøss, kjenner meg ikke helt igjen gitt,. Og når jeg tenker tilbake til min egen skolegang så er det da ingen av de som var svake på skolen som valgte å bli lærere. Og det tror jeg i grunnen er helt logisk. Du velger ikke et yrkesløp der du er tvunget til å fortsette i et spor der du slet hele barndommen..?

[Angustia]

Hallo - det var ironi....

Selvfølgelig er skole/lekser viktig. Og å få seg en god jobb er også viktig! Men hva er vitsen med en god utdannelse hvis man ikke skal bruke den?

Jeg mener at skolen bør sørge for å lære ungene pensum på skolen og at lærerene bør føle et visst ansvar. Slik som det var da jeg gikk på skolen. Jeg fikk aldri hjelp av mine foreldre med leksene men klarte meg kjempebra. Læreren sjekket leksene og vi var aldri inne på tanken om at det var våre foreldre sitt ansvar at VI hadde gjort leksene. Hva lærer ungene av det?

Hvis man skal rette leksene til ungene - hvordan får da læreren vite hvordan det står til med kunnskapen? Og hva lærer eleven av at vi retter? Kanskje gjør vi det ikke på rette måten? VI er jo ikke lærere og har aldri lært pedagogikk?

Skolen er så viktig sier du - men hvis vi skulle ha gjort alt det som skolen forventer av oss foreldre så kan vi ikke gå i full jobb som er grunnen til at jeg spør "hvorfor skole er så viktig når det er galt å gå i jobb hvis man har barn i skolen"

(Og nei det det er ikke alle jobber man kan gå deltid i)

''Hvis man skal rette leksene til ungene - hvordan får da læreren vite hvordan det står til med kunnskapen? Og hva lærer eleven av at vi retter? Kanskje gjør vi det ikke på rette måten? VI er jo ikke lærere og har aldri lært pedagogikk?''

Godt poeng!

På skolen til minstejenta fikk foredrene et skriv om at vi IKKE skal rette leksearbeid.

Jeg svarer når minsta spør, f.eks "Er det to l'er i gulrot?", men retter ikke lekser i etterkant. Hjelper henne med å tenke logisk i matte, men overlater svaret til henne. Er det heilt på villspor følger jeg det opp med spørsmål, men svaret må ho komme fram til sjøl.

Tror det er viktig for læreren å se nivået på læringa, foreldre gjør selvfølgelig barna en bjørnetjeneste ved å gjøre / rette leksene for dem.

[laban]

''Hvis man skal rette leksene til ungene - hvordan får da læreren vite hvordan det står til med kunnskapen? Og hva lærer eleven av at vi retter? Kanskje gjør vi det ikke på rette måten? VI er jo ikke lærere og har aldri lært pedagogikk?''

Godt poeng!

På skolen til minstejenta fikk foredrene et skriv om at vi IKKE skal rette leksearbeid.

Jeg svarer når minsta spør, f.eks "Er det to l'er i gulrot?", men retter ikke lekser i etterkant. Hjelper henne med å tenke logisk i matte, men overlater svaret til henne. Er det heilt på villspor følger jeg det opp med spørsmål, men svaret må ho komme fram til sjøl.

Tror det er viktig for læreren å se nivået på læringa, foreldre gjør selvfølgelig barna en bjørnetjeneste ved å gjøre / rette leksene for dem.

Enig, forutsatt at leksene blir sjekket og / eller gjennomgått på skolen.

Hvis det aldri skjer, er det en fordel å gjøre det hjemme.

Det blir ikke det samme å samle inn bøkene én gang i semesteret. Da holder man på med noe helt annet enn det temaet som var lekse for flere måneder siden.

[Persille1365381127]

Jeg andreklassingen min på leksehjelp, og det er ikke fordi hun er svak på noen måte - men fordi jeg ikke har tid til å sitte og gjøre lekser med henne hver dag.

Hun gjør størstedelen av leksene på leksehjelpen, og så går vi gjennom dem hjemme. Leseleksen gjør hun alltid hjemme.

Både hun og jeg synes opplegget er helt supert, ettersom det gir oss begge mer fritid på ettermiddagen

[Gjest FAU-lederen]

''Dette er et tilbud med intensjon om å utjevne sosiale ulikheter, i det ligger det at tilbudet er opprettet for å gi de elevene som ikke har så store ressurser hjemme en mulighet for å "ta igjen" de andre.''

Det er jeg ikke helt sikker på om du har rett i. Jeg har lest proposisjonen som kom før lovvedtaket og der fremgår det klart at dette skal være et tilbud til alle, ikke bare til de svakeste. Det er jo snakk om å utjevne _sosiale_ forskjeller, det gjør man slett ikke ved å gi tilbudet bare til utvalgte (svake) grupper, det vil tvert i mot virke stigmatiserende.

Utjevning av sosiale forskjeller er heller ikke den eneste begrunnelsen for å innføre leksehjelp, andre er bla. bedre læring og tidlig innsats. Min erfaring med lekser i den alderen er at det er bedre å gjøre lekser tidlig på ettermiddagen, at det er mer motiverende å gjøre lekser sammen med andre barn og at barna slett ikke er så begeistret for å motta hjelp fra oss foreldre hvis ikke de har kjørt seg helt fast (og kanskje ikke da heller). Jeg tror derfor at et organisert lekselesingstilbud kunne vært greit for mine barn i den perioden.

Nå som barna våre ikke lenger går på sfo, gjør de i stor grad lekser før jeg kommer hjem fra jobb. Det betyr at de jo ikke får den direkte oppfølgingen av oss foreldre som mange her i denne tråden mener er nødvendig, på samme måte som ved et lekseopplegg på sfo. Vi velger å praktisere "lekser før lek" i barnas hverdag fordi vi opplever at de har mer overskudd til leksene tidlig på ettermiddagen, at vi ønsker mindre stress både for barn og voksne i forbindelse med fritidsaktiviteter og at vi ønsker at barna skal ta ansvar for egen læring og utvikle selvstendighet i skolearbeidet. Det betyr jo ikke at vi ikke er opptatt av barnas skolearbeid, vi kontrollerer at de har gjort leksene, vi hjelper dem hvis det er noe de ikke har fått til og vi setter inn ekstra innsats på de områdene vi ser behov for det.

Jeg er ikke uenig i det du skriver, men _intensjonen_ med leksehjelp er å få de svakeste elevene, de som ikke har et velfungerende hjem hvor man kan hente hjelp til lekser (som ikke bare betyr faglig hjelp, men også systematisering og faktisk mulighet for å få gjort leksene), til å gjøre leksene, lære mer og dermed utjevne kunnskapsnivået. Som du sier, det tilbys ikke til de svakeste fordi det vil være stigmatiserende.

Det ser ikke ut som om noen har fått informasjon om bakgrunnen for opplegget, og det er veldig ulikt hvordan skolene har organisert seg. Det som er helt sikkert, er at dette aldri har vært ment som et tiltak for å gi foreldre mer ro på ettermiddagen, og det blir i alle sammenhenger jeg har hørt snakk om dette trukket tydelig fram at barn har aller best av en 1-1-situasjon hjemme.

Siden det ikke fulgte med penger til prosjektet, bare et pålegg til kommunene, så har ikke skolene tatt seg råd til å sette inn særlig med kompetanse eller noe mer enn et minimum av mannskap. Det er synd, for i svært mange skoler blir leksehjelp et sted hvor man kan sitte og gjøre lekser, og man får ikke hjelp hvis det er mange som rekker opp hånda.

Jeg sier ikke at man ikke skal benytte tilbudet, det er lagt opp for alle - men jeg er helt sikker på at man ikke vil få ønsket resultat av en slik måte å gjøre det på.

[Persille1365381127]

Er ikke helt enig med deg i at leksehjelp først og fremst er for barn som sliter. Stort sett er det lite pedagogisk hjelp på leksehjelpen, og det er altfor mange barn til at barn som sliter kan få kyndig hjelp der.

Hovedbegrunnen til at vi lar barna gå på leksehjelp er rett ønsket om å frigi tiden hjemme. Barna har lange dager med skole og aktivitetsskole (SFO), og jeg tenker det er bedre å utnytte tiden på aktivitetsskolen bedre. På fritiden har de fotball og andre aktiviteter, og derfor greit med alle leksene som kan gjøres i "dødtiden" mellom skole og middag. Men om jeg spør barna vil de selvfølgelig heller leke - de har ikke helt evnen til å planlegge ennå.

Uansett gjør vi selvfølgelig også lekser med barna, men det er alltid greit at de har fått gjort unna litt på leksehjelpen.

Sånn er det her også, signerer på ditt innlegg

[Gjest Elextra]

Jeg andreklassingen min på leksehjelp, og det er ikke fordi hun er svak på noen måte - men fordi jeg ikke har tid til å sitte og gjøre lekser med henne hver dag.

Hun gjør størstedelen av leksene på leksehjelpen, og så går vi gjennom dem hjemme. Leseleksen gjør hun alltid hjemme.

Både hun og jeg synes opplegget er helt supert, ettersom det gir oss begge mer fritid på ettermiddagen

''Både hun og jeg synes opplegget er helt supert, ettersom det gir oss begge mer fritid på ettermiddagen ''

Gleder meg til mine bedre evner å se fremover - og at de ved å få ting unna frigir tid til hyggelige ting etterpå :-)