Blir helt utslitt av alt skolestyret

[fargeklatten]

Det du beskriver er hverdagen til de aller fleste utearbeidende foreldre i år 2010.

Overasket?

Dessuten hadde ikke forrige generasjon to foreldre som jobbet fulltid. Det var veldig vanlig å være hjemmeværende eller med halv jobb for den ene parten.

[Angustia]

Det som er nødvendig nå for å "klare seg godt i verden" er sannsynligvis noe helt annet.

Og jeg husker da at foreldrene hjalp og sjekket lekser for alle, hver dag.

Med vennlig hilsen

''Og jeg husker da at foreldrene hjalp og sjekket lekser for alle, hver dag.''

Det gjorde min mor også, noe jeg adopterte for mine barn.

Kjempekoselig å høre fra den eldste at ho i ettertid setter pris på dette, og ikke minst 18-åringen som uttalte at hans engelskkunnskaper blei tilegna under "høring".

Det siste er nok ikke sant, utenlandsopphold, data osv er nok meir avgjørende, men hyggelig å høre at gloseterping og lesing av engelske bøker kan ha hatt effekt :-)

Gammeldags hilsen fra

[Gjest Slitsomt med alle leksene]

Det som er nødvendig nå for å "klare seg godt i verden" er sannsynligvis noe helt annet.

Og jeg husker da at foreldrene hjalp og sjekket lekser for alle, hver dag.

Med vennlig hilsen

De skal jo ikke bare sjekkes for ungene. Det er jo rett og slett lekser til foreldrene. Det som må til idag er at foreldre leser for barna en halv time hver dag og rapportere det i leselister som er sendt med hjem. I tillegg til det denne uka har 1 klassingen 5 sider i matteboka. Da han ikke kan lese eller vet hva han skal gjøre må jeg sitte der gjennom alt. Han har 20 ord som skal skrives 5 ganger hver. Setninger på engelsk som skal øves på div ting som skal tegnes og fargelegges. Med en 6 åring med litt dårlig finmotorikk tar dette år og dag.

Nå har denne skolen her sluttet med det så jeg slipper med minsten men forrige hadde med en helsikkes bamse hjem i ny å ne hvor jeg da skulle skrive i en bok hva bamsen hadde gjort hele helgen. Noen foreldre skrev side opp og ned med bilder av dyret i forskjellige positurer. Jeg derimot satt og svettet flere søndagskvelder og ante ikke hva jeg skulle skrive da dyret dukket opp i sekken. Guttungen hadde dratt til faren sin på fredag og glemte helt bamsen i sekken.

Det jeg da skrev skulle leses opp for de andre elevene på mandag. Samt at alle de andre foreldrene kunne lese hva jeg hadde skrevet. Deja vu fra mine egne skoledager. Et mareritt for meg da jeg har kjempedårlig fantasi og mega prestasjonsangst.

[Mirabell]

Jeg skjønner hva du sier, men jeg kjenner meg kanskje ikke helt igjen... Som voksne foreldre med ansvar for barn, må man selv vurdere og prioritere og bestemme seg for "hvor listen skal ligge" i sin familie. Man må også avklare og avtale med barna hva som er deres ansvar. Har de ikke gitt beskjed på forhånd, så får de ikke pølser med til turdagen. Hvis de syns det er krise med matpakke, så husker de det kanskje neste gang... (Eller ha Grandis pizza-snurr i frysern; de tiner når det er tid for mat og kan spises med og uten ekstra oppvarming.) Bestem deg for at f.eks. 1 time lekselesing er nok, så gjør de det de rekker. Gi evt. beskjed til læreren om at du gjør det sånn. Leksene bør de kune gjøre mer eller mindre selv, men spørre om hjelp hvis de står fast med en oppgave.

Man gjør barna en stor bjørnetjeneste hvis man GJØR leksene for dem. Har de skrivelekse FØR de kan skrive? Be dem tegne tingene, da! Jeg ser ikke at min rolle som forelder er å fortelle barnet i detalj hvordan oppgavene skal løses, men å lære dem å løse oppgavene selvstendig. Les oppgaven nøye. Tenke seg om. Og SÅ evt. spørre om hjelp. Og sette strek over utført oppgave på lekseplanen etterpå.

Jeg syns fritidsaktiviteter er viktig, både sosialt, fysisk og mentalt, men her kan man også finne måter å gjennomføre det på som gjør at det blir til å leve med. Bytt f.eks. på å kjøre med andre foreldre, gjør ukeshandlingen mens de er på trening eller spilling. Og man må ikke ALLTID avlyse alle avtaler bare fordi det er fotballkamp e.l.

[Mirabell]

De skal jo ikke bare sjekkes for ungene. Det er jo rett og slett lekser til foreldrene. Det som må til idag er at foreldre leser for barna en halv time hver dag og rapportere det i leselister som er sendt med hjem. I tillegg til det denne uka har 1 klassingen 5 sider i matteboka. Da han ikke kan lese eller vet hva han skal gjøre må jeg sitte der gjennom alt. Han har 20 ord som skal skrives 5 ganger hver. Setninger på engelsk som skal øves på div ting som skal tegnes og fargelegges. Med en 6 åring med litt dårlig finmotorikk tar dette år og dag.

Nå har denne skolen her sluttet med det så jeg slipper med minsten men forrige hadde med en helsikkes bamse hjem i ny å ne hvor jeg da skulle skrive i en bok hva bamsen hadde gjort hele helgen. Noen foreldre skrev side opp og ned med bilder av dyret i forskjellige positurer. Jeg derimot satt og svettet flere søndagskvelder og ante ikke hva jeg skulle skrive da dyret dukket opp i sekken. Guttungen hadde dratt til faren sin på fredag og glemte helt bamsen i sekken.

Det jeg da skrev skulle leses opp for de andre elevene på mandag. Samt at alle de andre foreldrene kunne lese hva jeg hadde skrevet. Deja vu fra mine egne skoledager. Et mareritt for meg da jeg har kjempedårlig fantasi og mega prestasjonsangst.

'' hadde med en helsikkes bamse hjem i ny å ne hvor jeg da skulle skrive i en bok hva bamsen hadde gjort hele helgen. Noen foreldre skrev side opp og ned med bilder av dyret i forskjellige positurer. Jeg derimot satt og svettet flere søndagskvelder og ante ikke hva jeg skulle skrive da dyret dukket opp i sekken. Guttungen hadde dratt til faren sin på fredag og glemte helt bamsen i sekken.

''

Kjenner den her, ja! Har ikke sett noe til bamsen i år, kanskje de har sluttet med de greiene der *håper*

Hvis ikke vil jeg vare gjøre det så enkelt som mulig; skrive noen få setninger om at det var hyggelig med bamsen på besøk, men dessverre ble han liggende å kjede seg i sekken ;-)

[avidi]

Jeg har også en som er faglig sterk og selvstendig og som i tillegg har skjønt at hvis han er effektiv med leksene får han mer tid til andre ting. Han sitter nok heller ikke stort mer enn en halvtime om dagen med leksene og har aldri gjort det. Han går nå i 7 og er stort sett alltid ferdig med leksene når jeg kommer hjem fra jobb.

Men jeg hører jo at andre unger sitter opp til 2-3 timer om dagen med de samme leksene, så det er klart det er forskjell på unger.

Forskjellene er vel på flere plan, både evner, innstilling og grundighet. Selv om min er flink, tar han gjerne letteste vei gjennom leksene, jeg vil nok tro at andre gjør leksene grundigere og mer utfyllende enn han gjør og dermed bruker mer tid.

Enig med deg AV. Jeg har også en skoleflink 7. klassing som ikke gidder å bruke for mye tid på lekser. Han gjør akkurat det han MÅ, ikke noe mer, men han gjør alt riktig. På de to siste utviklingssamtalene vi har hatt har vi fått formaninger om at han må følges opp bedre. Vi må gå på biblioteket og låne vitenskapelige bøker, vi må la ham lese Harry Potter på engelsk slik at han utvikler seg i riktig tempo.

Må innrømme at det er pes det også, han er ikke så veldig interessert i å lese vitenskapelige artikler eller engelske bøker.

[Sør]

Med "for alle" mener du ...? Søsken?

Det var ihvertfall ikke vanlig hos oss at foreldrene gjorde leksene for oss - eh nei - hjalp til mente jeg visst... De sjekket ingenting - vi hadde hele ansvaret selv.

Ja, for søskenene mine, også.

I tillegg så flytte vi til utlandet mens vi var små, så alle måtte lære et nytt språk i tillegg, siden vi ikke gikk på norsk skole der.

(I dag har samtlige av mine søsken doktorgrader/siv.ing.)

Med vennlig hilsen

[Sør]

De skal jo ikke bare sjekkes for ungene. Det er jo rett og slett lekser til foreldrene. Det som må til idag er at foreldre leser for barna en halv time hver dag og rapportere det i leselister som er sendt med hjem. I tillegg til det denne uka har 1 klassingen 5 sider i matteboka. Da han ikke kan lese eller vet hva han skal gjøre må jeg sitte der gjennom alt. Han har 20 ord som skal skrives 5 ganger hver. Setninger på engelsk som skal øves på div ting som skal tegnes og fargelegges. Med en 6 åring med litt dårlig finmotorikk tar dette år og dag.

Nå har denne skolen her sluttet med det så jeg slipper med minsten men forrige hadde med en helsikkes bamse hjem i ny å ne hvor jeg da skulle skrive i en bok hva bamsen hadde gjort hele helgen. Noen foreldre skrev side opp og ned med bilder av dyret i forskjellige positurer. Jeg derimot satt og svettet flere søndagskvelder og ante ikke hva jeg skulle skrive da dyret dukket opp i sekken. Guttungen hadde dratt til faren sin på fredag og glemte helt bamsen i sekken.

Det jeg da skrev skulle leses opp for de andre elevene på mandag. Samt at alle de andre foreldrene kunne lese hva jeg hadde skrevet. Deja vu fra mine egne skoledager. Et mareritt for meg da jeg har kjempedårlig fantasi og mega prestasjonsangst.

Jeg forstår det, men enten du "liker" det eller ei så er dette altså meget viktig for hvordan ungene kommer til å klare seg akademisk fremover.

I andre land er det ikke uvanlig at foreldre jobber 12 timer daglig (og i helgene) bare for å kunne betale for skolegang for ungene. Jeg sier ikke at det skal være slik, selvsagt, men poenget er at mange foreldre i andre land nesten jobber seg til døde for at ungene skal få en bedre utdanning enn det de selv hadde. Fordi de forstår hvor vanskelig det er uten.

Med vennlig hilsen

[Sør]

''Og jeg husker da at foreldrene hjalp og sjekket lekser for alle, hver dag.''

Det gjorde min mor også, noe jeg adopterte for mine barn.

Kjempekoselig å høre fra den eldste at ho i ettertid setter pris på dette, og ikke minst 18-åringen som uttalte at hans engelskkunnskaper blei tilegna under "høring".

Det siste er nok ikke sant, utenlandsopphold, data osv er nok meir avgjørende, men hyggelig å høre at gloseterping og lesing av engelske bøker kan ha hatt effekt :-)

Gammeldags hilsen fra

Jeg så en interessant undersøkelse nylig, som påpekte korrelasjonen mellom barns utdanning (tror jeg det var) og antall bøker i foreldrehjemmet. Det var ikke engang nødvendig at de hadde åpnet bøkene! Jeg antar at effekten er at foreldre som har mange bøker fører verdien av kunnskap videre til ungene, som så blir motiverte til å studere.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Jeg er født midt på 60 tallet, og mine foreldre (av lærerstanden) var vel aldri i nærheten av leksene mine. Ikke ble det lagt opp til eller forventet heller.

Skomakerens barn går jo ofte barfot! ;-)

Med vennlig hilsen

[Sør]

Er født i 72 og husker da også godt at mamma hørte oss i lesing de første årene. Vi hadde ikke hjelp til all lekse men det ble alltid vist interesse for det vi jobbet med og vi fikk ris og ros for arbeidet vårt. Det hadde helt klart en positiv effekt på skolearbeidet mitt, i hvertfall:-)

Ja, jeg tror det betyr mye at de interesserer seg, og er motiverte selv.

Med vennlig hilsen

[morsan]

Jeg så en interessant undersøkelse nylig, som påpekte korrelasjonen mellom barns utdanning (tror jeg det var) og antall bøker i foreldrehjemmet. Det var ikke engang nødvendig at de hadde åpnet bøkene! Jeg antar at effekten er at foreldre som har mange bøker fører verdien av kunnskap videre til ungene, som så blir motiverte til å studere.

Med vennlig hilsen

Hmmmm... bør jeg slutte med å kjøpe paperbacks som jeg gir til loppings etter å ha lest dem? ;-)

[Sør]

Hmmmm... bør jeg slutte med å kjøpe paperbacks som jeg gir til loppings etter å ha lest dem? ;-)

Ja, du bør definitivt raide noen loppemarkeder, og kjøpe flere hyllemeter med gamle bøker, og se om det "smitter" av på ungene!

Med vennlig hilsen

[filiokus81]

B.Mrk: "Full og forgiftet"? ;-)

Med vennlig hilsen

Hahaha!

[filiokus81]

Sør, da. Jeg kan min kantarell. Og steinsopp. Alt annet lar jeg stå til de som liker å leke med tanken på være lenka til et dialyseapparat 24/7.

''Alt annet lar jeg stå til de som liker å leke med tanken på være lenka til et dialyseapparat 24/7.''

LOL! Det er visst noen av dem...)

[Gjest hambro]

Ja, du bør definitivt raide noen loppemarkeder, og kjøpe flere hyllemeter med gamle bøker, og se om det "smitter" av på ungene!

Med vennlig hilsen

Steven D. Levitt har blant annet skrevet om en slik sammenheng i "Freakonomics". Konklusjonen hans var vel at det spilte en langt mindre rolle hva foreldre gjorde (f.eks. leste for barna, gikk på biblioteket daglig) enn hva de *var* (antall bøker ble tatt som tegn på høy utdannelse og sosioøkonomisk status). Ganske deterministisk og deprimerende, i grunnen ...

[filiokus81]

Enig med deg AV. Jeg har også en skoleflink 7. klassing som ikke gidder å bruke for mye tid på lekser. Han gjør akkurat det han MÅ, ikke noe mer, men han gjør alt riktig. På de to siste utviklingssamtalene vi har hatt har vi fått formaninger om at han må følges opp bedre. Vi må gå på biblioteket og låne vitenskapelige bøker, vi må la ham lese Harry Potter på engelsk slik at han utvikler seg i riktig tempo.

Må innrømme at det er pes det også, han er ikke så veldig interessert i å lese vitenskapelige artikler eller engelske bøker.

''Må innrømme at det er pes det også, han er ikke så veldig interessert i å lese vitenskapelige artikler eller engelske bøker.''

Tror jammen ikke det er mange 7. klassinger som hadde hoppet i været over det der! Men bøker han liker er jo et godt tips i fht å lese engelsk da. Skjønt om han allerede har lest noe Harry Potter på norsk kan det vært frustrerende å bytte språk, fordi nærmest alle navn er oversatt og tilpasset i den norske versjonen.

[Angustia]

Jeg så en interessant undersøkelse nylig, som påpekte korrelasjonen mellom barns utdanning (tror jeg det var) og antall bøker i foreldrehjemmet. Det var ikke engang nødvendig at de hadde åpnet bøkene! Jeg antar at effekten er at foreldre som har mange bøker fører verdien av kunnskap videre til ungene, som så blir motiverte til å studere.

Med vennlig hilsen

Da har mine overfylte bokhyller enda en misjon :-)

Tror også det er viktig å lese for barna fra de er små; da blir de glad i bøker og lesing. Lydbøker er en kjekk oppfinnelse, men kan aldri erstatte det å lese sammen.

Minstejenta på snart 8 år leser godt (og mye) sjøl, men vil fortsatt at jeg skal lese en nattahistorie på senga. Får nyte det så lenge det varer :-)

[jubalong70]

Det som er nødvendig nå for å "klare seg godt i verden" er sannsynligvis noe helt annet.

Og jeg husker da at foreldrene hjalp og sjekket lekser for alle, hver dag.

Med vennlig hilsen

Ja, selvsagt fikk vi hjelp til leksene. Men i følge mor var det ikke noe krav om at foreldrene måtte sitte i timesvis sammen med oss for å gjøre dem. Vi skulle gjøre dem selv

[laban]

De skal jo ikke bare sjekkes for ungene. Det er jo rett og slett lekser til foreldrene. Det som må til idag er at foreldre leser for barna en halv time hver dag og rapportere det i leselister som er sendt med hjem. I tillegg til det denne uka har 1 klassingen 5 sider i matteboka. Da han ikke kan lese eller vet hva han skal gjøre må jeg sitte der gjennom alt. Han har 20 ord som skal skrives 5 ganger hver. Setninger på engelsk som skal øves på div ting som skal tegnes og fargelegges. Med en 6 åring med litt dårlig finmotorikk tar dette år og dag.

Nå har denne skolen her sluttet med det så jeg slipper med minsten men forrige hadde med en helsikkes bamse hjem i ny å ne hvor jeg da skulle skrive i en bok hva bamsen hadde gjort hele helgen. Noen foreldre skrev side opp og ned med bilder av dyret i forskjellige positurer. Jeg derimot satt og svettet flere søndagskvelder og ante ikke hva jeg skulle skrive da dyret dukket opp i sekken. Guttungen hadde dratt til faren sin på fredag og glemte helt bamsen i sekken.

Det jeg da skrev skulle leses opp for de andre elevene på mandag. Samt at alle de andre foreldrene kunne lese hva jeg hadde skrevet. Deja vu fra mine egne skoledager. Et mareritt for meg da jeg har kjempedårlig fantasi og mega prestasjonsangst.

Åh - vi hadde en sånn nisse i barnehagen. Den var med ungene hjem på omgang i desember (når man ikke har noe annet å gjøre, liksom). Nissen var litt rampete. Tror den het Sigurd.

Noen foreldre la ut kopi av referatet med bilder på internett, laminerte rapporten osv. Andre skrev på et vanlig kladdark. Jeg forsøkte å legge meg et sted imellom.

Men jeg var ganske frustrert da den kom til oss en hel _helg_ mens junior var så liten at han skjønte svært lite av det hele. Jeg eier ikke fantasi, så jeg måtte bare skrive hva nissen faktisk hadde vært med på. Pluss at den liksom skulle finne på ting på egen hånd om natten...

På skolen har vi heldigvis ikke hatt noen slik figur.