Blir helt utslitt av alt skolestyret

[Gjest Slitsomt med alle leksene]

Jeg forstår det, men enten du "liker" det eller ei så er dette altså meget viktig for hvordan ungene kommer til å klare seg akademisk fremover.

I andre land er det ikke uvanlig at foreldre jobber 12 timer daglig (og i helgene) bare for å kunne betale for skolegang for ungene. Jeg sier ikke at det skal være slik, selvsagt, men poenget er at mange foreldre i andre land nesten jobber seg til døde for at ungene skal få en bedre utdanning enn det de selv hadde. Fordi de forstår hvor vanskelig det er uten.

Med vennlig hilsen

Nå har jeg ikke noen kjempeutdannelse selv heller men det er vel noe av det som har vært det som har gitt meg minst problemer i livet.

Hjemmemiljøet og en fornøyd mor og eller far tror jeg er mye viktigere enn å ha en mor og eller far som skriver fantastiske bamsehistorier og leser hver bidige dag.

Hvis jeg kunne vokst opp med en fornøyd mor som aldri banket livskiten ut av meg når hun var sliten og lunta var kort hadde jeg sikkert hatt større sosiale evner og kommet lenger enn det jeg har idag (jeg er den av avkommene hennes som har greid seg bra).

[mariaflyfly]

Og jeg er glad for at ingen videreførte den til noen klassebamse på skolen. Nå er de så store at jeg tror faren er over.

Husker junior ville ha bilde av seg selv og nissen med i rapporten, "for det hadde Håvard hatt". Vi hadde akkurat fått vårt aller første digitalkamera i huset (ca. 7 år siden, tror jeg), og styrte verre med det apparatet, kabler, PC og printer for å få det til. Jeg syntes det var utrolig at det gikk - i min barndom forble bildene i kameraet en evighet. Men minsten syntes det var helt naturlig...

I den førsteklassen jeg var i praksis, var litt av poenget med klassebamsen at foreldrene ikke skulle involveres.

Elevene skulle selv fortelle høyt i klassen hva bamsen hadde vært med på (øvelse i muntlige ferdigheter, vettu!), mens læreren evt stilte litt støttespørsmål. Så noterte læreren dette ned og skrev det sirlig med store bokstaver i et lite hefte som h*n laget. Så fikk de med seg dette hjem, og hadde i lekse å tegne litt til, og øve på å lese historien om da klassebamsen var med hjem. Fin liten leselekse for ei uke, altså repetert lesing.

Jeg synes dette egentlig var en ganske fin måte å gjøre det på.

[Gjest Slitsomt med alle leksene]

Jeg skjønner hva du sier, men jeg kjenner meg kanskje ikke helt igjen... Som voksne foreldre med ansvar for barn, må man selv vurdere og prioritere og bestemme seg for "hvor listen skal ligge" i sin familie. Man må også avklare og avtale med barna hva som er deres ansvar. Har de ikke gitt beskjed på forhånd, så får de ikke pølser med til turdagen. Hvis de syns det er krise med matpakke, så husker de det kanskje neste gang... (Eller ha Grandis pizza-snurr i frysern; de tiner når det er tid for mat og kan spises med og uten ekstra oppvarming.) Bestem deg for at f.eks. 1 time lekselesing er nok, så gjør de det de rekker. Gi evt. beskjed til læreren om at du gjør det sånn. Leksene bør de kune gjøre mer eller mindre selv, men spørre om hjelp hvis de står fast med en oppgave.

Man gjør barna en stor bjørnetjeneste hvis man GJØR leksene for dem. Har de skrivelekse FØR de kan skrive? Be dem tegne tingene, da! Jeg ser ikke at min rolle som forelder er å fortelle barnet i detalj hvordan oppgavene skal løses, men å lære dem å løse oppgavene selvstendig. Les oppgaven nøye. Tenke seg om. Og SÅ evt. spørre om hjelp. Og sette strek over utført oppgave på lekseplanen etterpå.

Jeg syns fritidsaktiviteter er viktig, både sosialt, fysisk og mentalt, men her kan man også finne måter å gjennomføre det på som gjør at det blir til å leve med. Bytt f.eks. på å kjøre med andre foreldre, gjør ukeshandlingen mens de er på trening eller spilling. Og man må ikke ALLTID avlyse alle avtaler bare fordi det er fotballkamp e.l.

Takk for svar.:-)

Nå gjør jeg ikke leksene for ungen men fungerer vel mer eller mindre som sekretær til han kan lese og skrive på egen hånd.

Synes det er vanskelig å sette ned foten ang kun bruke en time på lekser da alt som ikke er gjort blir kommentert og det på lekseplanen står med uthevede bokstaver "alle skal gjøre alle leksene". Vanskelig å gjøre lekser med dem samtidig når begge trenger hjelp med forskjellige ting.

[laban]

I den førsteklassen jeg var i praksis, var litt av poenget med klassebamsen at foreldrene ikke skulle involveres.

Elevene skulle selv fortelle høyt i klassen hva bamsen hadde vært med på (øvelse i muntlige ferdigheter, vettu!), mens læreren evt stilte litt støttespørsmål. Så noterte læreren dette ned og skrev det sirlig med store bokstaver i et lite hefte som h*n laget. Så fikk de med seg dette hjem, og hadde i lekse å tegne litt til, og øve på å lese historien om da klassebamsen var med hjem. Fin liten leselekse for ei uke, altså repetert lesing.

Jeg synes dette egentlig var en ganske fin måte å gjøre det på.

Det hørtes veldig bra ut.

Hensikten med en sånn bamse blir litt borte når foreldrene gir seg til å skrive detaljrapporter som om den hadde vært innlagt på intensiven. Skjønner godt at noen kan få litt prestasjonsangst da.

[Gjest FAU-lederen]

Det gjenstår det vel å se hvor lykkelige og akademisk flinke barn man får av dette her.

Jeg jobber kanskje ikke 12 timer om dagen for at ungen min skal få gått på skolen, men jeg jobber nå fra 8 - 16 hver dag og betaler skatt av det. Vi betaler jo alle for denne skolegangen. Hvis de kunne brukt mer av skoletiden til faktisk undervisning og denne skrivingen f.eks i stedet for å ha en hel dag i uka til turdag + en halv dag til annen uteaktivitet. Jeg hadde ikke hatt noe problemer med å ta meg av turgåing selv. Det var sånt vi hadde tid til før ungene begynte på skolen.

Det er også viktig å kunne ha et forhold til ungene som ikke bare handler om å måtte prestere hele tiden.

''Hvis de kunne brukt mer av skoletiden til faktisk undervisning og denne skrivingen f.eks i stedet for å ha en hel dag i uka til turdag + en halv dag til annen uteaktivitet. Jeg hadde ikke hatt noe problemer med å ta meg av turgåing selv. Det var sånt vi hadde tid til før ungene begynte på skolen.''

Skoledagen for en lærer innebærer utrolig mye mer enn bare undervisning, særlig på de laveste trinnene, men også på de høyere.

Det er utrolig mange sosiale kasus i klassene som tar vanvittig mye tid. Man kan jo selv tenke seg hvor krevende det er når man har 2 enkeltvedtak + 1 under utredning som alle tre har en hang til vold og bråk, hvordan skal man klare å undervise når disse ikke engang kan fjernes fra klasserommet?

Og det er mange ting som lærerne også må ta seg av som har forsvunnet fra hjemmefronten: De må tørke rumper, de må snyte unger, knyte sko og kle på. Ikke bare i begynnelsen av 1. trinn, nei.

Det er flott at du kan gå tur med ungene selv, men det er det slett ikke alle foreldre som gjør. Mange unger blir transportert til skolen, hentet på skolen og sitter i en sofa resten av dagen og i helgene. Mange familier har lite fokus på fysisk aktivitet. Derfor skal også skolen ta seg av den biten.

Jeg tror altfor mye av det foreldrene burde hatt ansvaret for har havnet i skolen. For jeg er enig med deg, mer undervisning og mindre dill-dall hadde vært helt flott.

[Gjest Slitsomt med alle leksene]

http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/668038/#alphabet

Da jeg gikk på skolen gjorde jeg leksene selv, og læreren tok meg for det hvis jeg ikke hadde gjort dem... Foreldrene mine var gode foreldre, og ante ikke hva jeg holdt på med på skolen annet enn det de fikk høre fra læreren og signerte på i karakterboka. Jeg fikk meg likevel en høyskoleutdanning.

Jeg skjønner at dette ikke er bra nok i dag, tydeligvis, og at mange nok falt ut den gang på grunn av manglende oppfølging. Jeg ønsker meg ikke tilbake til den tiden sånn sett. Men det må da gå an å få tli en mellomting, der foreldre som er ressurssterke og vil det beste for sine barn ikke føler seg som kjeltringer daglig fordi de ikke klarer å henge med. (Undertegnede inkludert). Og selv med den oppfølgingen som kreves i dag går det "dårlig" med norske barn faglig i følge undersøkelser som stadig pushes på oss for at vi skal få ennå mer dårlig samvittighet og sug i magen.

Jeg må virkelig bøye meg dypt i støvet for de som er alene med barna, eller har andre problemer, når jeg som har det så bra som jeg har det sliter som jeg gjør med dette... Vi jobber som helter med leksene hver eneste dag, guttungen er smart og flink men haaaaater lekser, (og det er IKKE jeg som har skapt et leksehatende monster ved å snakke nedsettende om skolen og læreren og leksene, det har jeg ALDRI gjort, han startet med leksehatingen fra første stund!), men har likevel ingen sjans i havet til å komme gjennom alle de oppgavene som står på ukeplanen. Snart starter de med A-plan, og etter det vi så på foreldremøtet gruer jeg meg som en hund! O skrekk! Vi er i dialog med lærerne da, så de skal se på mengden så vi/han ikke drukner, men da blir han vel kloakkarbeider da, hvis vi ikke henger med i svingene... (ironi)

Nei, dette er et vanskelig tema. Jeg tar til meg Jesper Juuls kommentar (sån ca) om at vi faktisk må bestemme selv hva som gavner vår familie og vår sønn, og dermed ikke for _enhver_ pris skal streve så mye at hele familiehverdagen blir sur og ødelagt.

Jeg mistenker at de som har enkle og greie løsninger på hva man "bare" skal gjøre for å motivere barna og lage lister og planer og ordne hverdagen og ditt og datt selv har hatt det ganske enkelt. Dere har ingen anelse..... om hvordan en lekseøkt kan være på det verste! Jeg lover! Og i vår famlie har vi tatt et valg: sånn vil vi ikke ha det, da blir det heller faste tider med lekser, og ferdig med det, og det vi rekker det rekker vi ikke. Punktum. Så kan vi være en familie og ikke en forbedringsanstalt.

Mye bra med skolen vår! Og det er hele systemet som er sånn, jeg klager ikke på våre enkelte lærere. Det er tydeligvis bare sånn det skal være i Skolen nå om dagen.

Det er rart hvor godt det er å lese svar fra mennesker som faktisk forstår hva man sliter med mens de andre føles nesten litt slemme.:-D

""Jeg mistenker at de som har enkle og greie løsninger på hva man "bare" skal gjøre for å motivere barna og lage lister og planer og ordne hverdagen og ditt og datt selv har hatt det ganske enkelt. Dere har ingen anelse..... om hvordan en lekseøkt kan være på det verste!""

Det tror jeg også. Vi er alle så forskjellige, unger og voksne.. Noen unger tar ting lett andre sent, noen er motiverte noen må dras igang med traktor, noen er selvsikre og noe er usikre og innesluttet. Samme med foreldre. Noen har masse overskudd andre har minimalt, noen er superorganiserte andre er rotehuer, noen elsker å lese for ungene andre gjør det fordi de må. Det er litt trist er at de superorganiserte overskuddsmenneskene som elsker å lese for barna (man trenger ikke ha alle disse egenskapene samtidig) ofte har lite forståelse for de som ikke er satt sammen på samme måte.

Men jeg ser at det er jeg som må ta tilbake litt kontroll i livet vårt. To utslitte småtasser og en helt utslitt mor gagner vel ingen i det lange løp.

[Sør]

Det gjenstår det vel å se hvor lykkelige og akademisk flinke barn man får av dette her.

Jeg jobber kanskje ikke 12 timer om dagen for at ungen min skal få gått på skolen, men jeg jobber nå fra 8 - 16 hver dag og betaler skatt av det. Vi betaler jo alle for denne skolegangen. Hvis de kunne brukt mer av skoletiden til faktisk undervisning og denne skrivingen f.eks i stedet for å ha en hel dag i uka til turdag + en halv dag til annen uteaktivitet. Jeg hadde ikke hatt noe problemer med å ta meg av turgåing selv. Det var sånt vi hadde tid til før ungene begynte på skolen.

Det er også viktig å kunne ha et forhold til ungene som ikke bare handler om å måtte prestere hele tiden.

Selvsagt skal ikke ungene bare "prestere", men når folk i tråden skriver at de stopper leksene etter 1 time, så må man huske at hvis "alle andre" jobber 2 timer (for å ta runde tall) så betyr det trolig at mange slike elever faller bakut.

Og i dag er det ikke slik at man kan "klare seg rimelig greit" i samfunnet selv om man ikke er god til å lese/skrive - i dag kan man knapt ha en bankkonto med mindre man behersker internett, lesing, og en hel rekke andre aktiviteter.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Nå har jeg ikke noen kjempeutdannelse selv heller men det er vel noe av det som har vært det som har gitt meg minst problemer i livet.

Hjemmemiljøet og en fornøyd mor og eller far tror jeg er mye viktigere enn å ha en mor og eller far som skriver fantastiske bamsehistorier og leser hver bidige dag.

Hvis jeg kunne vokst opp med en fornøyd mor som aldri banket livskiten ut av meg når hun var sliten og lunta var kort hadde jeg sikkert hatt større sosiale evner og kommet lenger enn det jeg har idag (jeg er den av avkommene hennes som har greid seg bra).

Men det er jo ikke slik at enten er foreldrene avbalanserte og omsorgsfulle, eller så er det krakilske og hjelper-med-leksene...

Tvertimot vil jeg heller påstå at det er større sjanse for at omsorgsfulle foreldre også hjelper med leksene (selv om de ikke skriver historier om bamse).

[Gjest Slitsomt med alle leksene]

Selvsagt skal ikke ungene bare "prestere", men når folk i tråden skriver at de stopper leksene etter 1 time, så må man huske at hvis "alle andre" jobber 2 timer (for å ta runde tall) så betyr det trolig at mange slike elever faller bakut.

Og i dag er det ikke slik at man kan "klare seg rimelig greit" i samfunnet selv om man ikke er god til å lese/skrive - i dag kan man knapt ha en bankkonto med mindre man behersker internett, lesing, og en hel rekke andre aktiviteter.

Med vennlig hilsen

Nå er det jo ikke sånn at alle de som ikke gjør 10 timer lekser i uka aldri lærer å lese, skrive eller gå på nettbank.

[Gjest Slitsomt med alle leksene]

Men det er jo ikke slik at enten er foreldrene avbalanserte og omsorgsfulle, eller så er det krakilske og hjelper-med-leksene...

Tvertimot vil jeg heller påstå at det er større sjanse for at omsorgsfulle foreldre også hjelper med leksene (selv om de ikke skriver historier om bamse).

Jeg skriver ikke noen enten eller. Personlig kjenner jeg det blir for mye for meg og jeg begynner å gå opp i liminga.

Hvis alle unger må ha høyt presterende foreldre for å klare seg i det hele tatt i samfunnet må jeg gi fra meg omsorgen for mine ihvertfall.

[Sør]

Nå er det jo ikke sånn at alle de som ikke gjør 10 timer lekser i uka aldri lærer å lese, skrive eller gå på nettbank.

Nei, selvsagt er det ikke det, men likevel har hva man gjør på skolen ofte stor innflytelse på hva man gjør senere i livet.

Med vennlig hilsen

[Angustia]

Jeg skriver ikke noen enten eller. Personlig kjenner jeg det blir for mye for meg og jeg begynner å gå opp i liminga.

Hvis alle unger må ha høyt presterende foreldre for å klare seg i det hele tatt i samfunnet må jeg gi fra meg omsorgen for mine ihvertfall.

''Hvis alle unger må ha høyt presterende foreldre for å klare seg i det hele tatt i samfunnet må jeg gi fra meg omsorgen for mine ihvertfall.''

Nå tror jeg du overreagerer, de fleste foreldre er meir enn bra nok for sine barn.

Man kan meine mye om lekser, men pr i dag er det lekser i norsk skole og man må forholde seg til det. Er det for mye lekser eller uhensiktsmessige lekser må man ta det opp med lærer / rektor.

Elevene skal også få "tilpassa opplæring". Om ikke lærerne evner å favne opp elevens behov, bør foreldrene melde fra om dette - uten å åpentlyst kritisere skolen overfor barna.

[Sør]

''Hvis alle unger må ha høyt presterende foreldre for å klare seg i det hele tatt i samfunnet må jeg gi fra meg omsorgen for mine ihvertfall.''

Nå tror jeg du overreagerer, de fleste foreldre er meir enn bra nok for sine barn.

Man kan meine mye om lekser, men pr i dag er det lekser i norsk skole og man må forholde seg til det. Er det for mye lekser eller uhensiktsmessige lekser må man ta det opp med lærer / rektor.

Elevene skal også få "tilpassa opplæring". Om ikke lærerne evner å favne opp elevens behov, bør foreldrene melde fra om dette - uten å åpentlyst kritisere skolen overfor barna.

Så spørs det selvsagt om "tilpassa opplæring" skal tilpasses eleven eller foreldrene! ;-)

Med vennlig hilsen

[Angustia]

Så spørs det selvsagt om "tilpassa opplæring" skal tilpasses eleven eller foreldrene! ;-)

Med vennlig hilsen

''Så spørs det selvsagt om "tilpassa opplæring" skal tilpasses eleven eller foreldrene! ;-)''

Ja, en velmeint og relativt håpløs oppgave som bør få utfall begge veier...

Hensikten er god, men har medfølelse med grunnskolelærere med 28 elever i klassa og et begrensa antall timer til rådighet. De er prisgitt de foreldrene (evt elevene) som skriker høyest, og noen ganger skriker ikke de som trenger det mest høyt nok...

[Gjest Slitsomt med alle leksene]

Så spørs det selvsagt om "tilpassa opplæring" skal tilpasses eleven eller foreldrene! ;-)

Med vennlig hilsen

Den sved..

[Sør]

Den sved..

Den var ikke til noen person, men en generell kommentar. Jeg tenkte ikke på personer da jeg skrev den, men på frasen. Det var selvsagt ikke meningen du skulle føle deg støtt.

Med vennlig hilsen

[Gjest MayLynn]

Ja, for søskenene mine, også.

I tillegg så flytte vi til utlandet mens vi var små, så alle måtte lære et nytt språk i tillegg, siden vi ikke gikk på norsk skole der.

(I dag har samtlige av mine søsken doktorgrader/siv.ing.)

Med vennlig hilsen

Jeg var den flinkeste i klassen i alle fag selv om foreldrene ikke hjalp meg med leksene da... De så vel at jeg ikke trengte noe hjelp.

[tzatziki1365380058]

Etter å ha lest tråden så skjønner jeg at det må være veldig ulike krav som stilles til dagens elever når det gjelder lekser. Har en tredjeklassing og en førsteklassing. Tredjeklassingen er faglig sterk og bla selvstendig. Jeg har aldri opplevd noen gang at han har brukt mer enn en halvtime på leksene sine, og da er alt fint gjort. Det ser jo ut som om andre på hans alder sitter i timesvis jo...er det bare skolen her som gir lite lekse mon tro, eller er problemet å få ungene i gang med lekse hjemme? Helt utrolig at hverdagen som foreldre til barn i småskolen skal arte seg så ulik..

En halv time totalt på leksene? Har de ikke leselekser som skal leses hver dag, feks? Hos oss skal de lese 15 minutter daglig fra 2 - 7 trinn, og bare det blir jo 75 minutter i uken.

Jeg synes likevel ikke at leksene er det verste å følge opp, men helt enig med trådstarter at ukeplaner med varierende program og variasjon i gym-dager og sånt, fra uke til uke, er slitsomt å forholde seg til.

[jubalong70]

Leksene var annerledes den gangen. Det var derfra til dit, et visst antall regnestykker, svar på 5 spørsmål som står i klartekst i det tilhørende lesestykket, fyll inn de ordene som mangler.

Nå er for det første lærebøkene ofte så tåkete at man må være _veldig_ god til å lese for å a) forstå oppgavene og finne svarene, i tillegg er det mye som skal forskes fram utenom: Ring universitetet, søk på nett eller leksikon, intervju en i familien. Ikke på barnetrinnet riktignok, men det kommer.

Elever med lav modenhet og dårlig oppfølging hjemmefra kan helt sikkert bli surrende rundt i årevis uten at noen finner ut hvor lite de får med seg, så lenge de ikke bråker eller har andre adferdsproblemer. Spesielt hvis lærerne har noen virkelig ressurskrevende problemcase å ta seg av, har de små sjanser til å få dratt med seg alle. Ingen kan drive seriøs elevtilpasset undervisning når de har et ensifret antall minutter på hver pr. dag.

Jeg ser den. Men er det en god utvikling? Kanskje...

[Mirabell]

Takk for svar.:-)

Nå gjør jeg ikke leksene for ungen men fungerer vel mer eller mindre som sekretær til han kan lese og skrive på egen hånd.

Synes det er vanskelig å sette ned foten ang kun bruke en time på lekser da alt som ikke er gjort blir kommentert og det på lekseplanen står med uthevede bokstaver "alle skal gjøre alle leksene". Vanskelig å gjøre lekser med dem samtidig når begge trenger hjelp med forskjellige ting.

''Synes det er vanskelig å sette ned foten ang kun bruke en time på lekser da alt som ikke er gjort blir kommentert og det på lekseplanen står med uthevede bokstaver "alle skal gjøre alle leksene". ''

Ja, kanskje det er vanskelig å si dette til læreren, men hvis hverdagen din er slik du beskriver, er det kanskje nødvendig? Som foreldre må vi ta valg og beslutninger på vegne av barna. Jeg tenker i hvert fall at mer enn en time lekser hver eneste dag for en førsteklassing kan være for mye, det kan resultere i aversjon mot lekser og skolearbeid. Min førsteklassing er som oftest ferdig med leksene på 10-15 minutter, og selv det er nok til at jeg må jobbe litt med motivasjonen...