Dåp og fadder

[Gjest fadder]

Hei.

Jeg har en arbeidskollega som jeg vurderer å spørre om vil være fadder til den lille prinsen vår. Er det noen her som har erfaringer med dette?? har blitt gode venner på jobb, og har en del kontakt på fritiden... Er det dumt å spørre??

[Helmi]

Det er en ære og en tillitserklæring å bli spurt.

Én gang har jeg fått nei til svar. Og det var veldig greit og realt: paret vi hadde spurt, hadde ikke noe forhold til dåp eller kristen tro. Derfor ønsket de ikke å være faddere.

Her finner du sider om dåpen i den norske kirken: http://kirken.no/?event=showArticle&FamID=210

[Gjest FruH]

Først må du jo spørre deg selv om hvilke rolle du tror denne kollegaen kommer til å spille i barnets liv? En fadder skal jo i utgangspunktet være foreldrenes støttespiller i den kristne oppdragelsen av barnet. Selv om dere omgås en del privat, tror du det er noe som kommer til å fortsette selv om du skulle skifte jobb, flytte e.l. Selv hadde vi et vennepar som ble valgt som faddere for min yngste sønn. Etter en skilsmisse var de visst bare hans venner, og min sønn har ikke hatt kontakt med noen av disse siden han var to år. På grunnlag av slike erfaringer skjønner jeg bedre valget med at valg av faddere faller på familiemedlemmer. Det gkør kontakten lettere å holde vedlike.

[Gjest Frk Rosenkranz]

Jeg er litt imot å be andre enn familie som faddere, familien er liksom alltid familie, venner er litt mer ustabilt... selv om dette kanskje skulle vært en barndomsvenn så vet du ikke hva fremtiden bringer, kanskje blir dere uvenner, og da blir det litt rart å fortsatt ha de som fadder...

Men men meg om det.

Ikke alle familier er så nære heller, mange har kanskje nærmere forhold til sine venner enn sin familie.

Så det jeg vil si er at du må vurdere - er dette en person du tror du kommer til å ha tett kontakt med også i fremtiden? Og vil de ha noe i ditt barns liv å gjøre?

Vil du spørre de om å være barnevakt osv? Ikke at det hører til fadderoppgavene, men syns det er greit at faddere er mer enn et par navn på papir...

[morsan]

I min familie har det vært desidert mest vanlig å bare benytte familiemedlemmer som faddere. Men den ene søsteren min hadde en fadder som var kollega av min far, og dertil nabo, og som mine foreldre sikkert hadde mye omgang med den gangen. Men kollegaen og kona hadde forlengst flyttet til et annet sted innen søsteren min ble konfirmert, og foeldrene mine hadde ikke hatt kontakt med dem på mange år.

[BobbyPeru]

Det er helt i orden. Jeg har gjort det samme. De fleste legger alt for mye i dette. I praksis er det en rituell tilliterklæring på den ene siden - og løsningen på et praktisk problem på den andre siden.

[-ssi]

Ei venninne har konsekvent minst en fadder som ikke er i familie med dem til hvert barn. Jeg syntes det var en stor ære å bli spurt om å være "fadderen utenom familien". Og hvis jeg en gang får barn, tror jeg nok at jeg også vil velge minst en fadder utenom familie.

[Mary Poppins]

Nei jeg synes du fint kan spørre. Jeg er fadder til min venninnes baby, og synes det var veldig hyggelig å bli spurt.

Jeg er ikke enig i at en fadder bør være en familiemedlem.

[ShitDiddelyDo]

Det kan du spørre hvem som helst om. De som ikke er kristne har ingen problemer med å juge kirken uansett, og det helt sikkert hyggelig å bli spurt.

[Helmi]

Nei jeg synes du fint kan spørre. Jeg er fadder til min venninnes baby, og synes det var veldig hyggelig å bli spurt.

Jeg er ikke enig i at en fadder bør være en familiemedlem.

''Jeg er ikke enig i at en fadder bør være en familiemedlem.''

Her deler jeg ditt syn 100%

Det viktigste er å vite at fadderne er innstilt på å ha kontakt med barnet i mange år framover.

Mine barns faddere er en blanding av familie og venner. For å si det slik: slektsskap er ikke nødvendigvis ensbetydende med faddere som følger opp/holder kontakten med fadderbarnet.

[Mary Poppins]

''Jeg er ikke enig i at en fadder bør være en familiemedlem.''

Her deler jeg ditt syn 100%

Det viktigste er å vite at fadderne er innstilt på å ha kontakt med barnet i mange år framover.

Mine barns faddere er en blanding av familie og venner. For å si det slik: slektsskap er ikke nødvendigvis ensbetydende med faddere som følger opp/holder kontakten med fadderbarnet.

Helt enig :-)

[Gjest prust]

Jeg synes helt klart du kan spørre. De to eldste har en blanding av slekt og foreldres venner som faddere. Hun minste har bare våre venner til faddere (ingen slektninger igjen som var naturlig å spørre, altså i min og mannens generasjon - eller dvs vi spurte ett par men de sa nei fordi de var faddere til så mange fra før).

Mannen min og jeg er faddere til to - til tantebarnet vårt på 16 og til dattera til et vennepar, hun er 11.