Forventer jeg for mye?

[Gjest Nickløsheletiden]

Det var på tide jeg fikk denne nesegruse beundringa di ned på jorda igjen, ja.

Nei, altså. Jeg er en god lytter så lenge dere holder kjeft under fotballkampen.

Men med mindre det er mer som gnager i jenta over enn akkurat dette, kan jeg forstå at fyren ikke forsto, og reaksjonen hennes, der hun revurderer forholdet basert på eget tåkeprat, synes jeg er ganske spinnvill.

''Nei, altså. Jeg er en god lytter så lenge dere holder kjeft under fotballkampen. :)''

*LOL* Mannen min ser på et padleprogram nå, etter at han selv har vært på padletur hele helga. Jeg holder kjeft jeg:-) Sitter her helt fredelig med pc, men jeg får ikke fred for skravlinga hans. _ Ser her nå! -Se her! -Følg med!- Se hva som skjer nå! ;o)

[PieLill]

Der ser du hvor forskjellig man kan se ting. Her er jeg nok fremdeles ganske farget av hvordan vi selv hadde det første året.

Jeg tror den første tiden er viktig for hvordan man senere takler ting.

Hvis et forhold starter dårlig, ville jeg hatt store problemer med å takle større ting som kan komme senere. Sannsynligvis hadde vi dag ikke hatt 20 år bak oss, om jeg følte at noe så grunnleggende som omsorgen ikke var til stede. En ting er å være sammen med en som har bein i nesa, men hvis han i tillegg ikke brydde seg om hvordan vi hadde det, ville det ikke gått. Min mann var hellig overbevist om at dette ville bli noe bra for oss alle, men han skjønte nok også at jeg "ikke så skogen for bare trær". Jeg så bare hindringer, mens han er den løsningsorienterte. Dette visste han.

Han ville ihvertfalll tilbydd meg å bo hos han, hvis jeg manglet do og dusj.

''Sannsynligvis hadde vi dag ikke hatt 20 år bak oss, om jeg følte at noe så grunnleggende som omsorgen ikke var til stede.''

Det har du helt rett i.

Vi mennesker er nok veldig forskjellige i hva vi opplever og definerer som omsorg.

Om jeg hadde vært i en tilsvarende situasjon er det veldig sannsynlig at jeg hadde satt meg helt på bakbeina samme om jeg egentlig syntes det var en god idé. Så viktig ville det vært for meg å knesette prinsippet om at gjør du slik, kommer du ingen vei. Jeg måtte vært helt, helt sikker på at noe slikt aldri ville gjenta seg.

mvh

[Gjest Nickløsheletiden]

''Sannsynligvis hadde vi dag ikke hatt 20 år bak oss, om jeg følte at noe så grunnleggende som omsorgen ikke var til stede.''

Det har du helt rett i.

Vi mennesker er nok veldig forskjellige i hva vi opplever og definerer som omsorg.

Om jeg hadde vært i en tilsvarende situasjon er det veldig sannsynlig at jeg hadde satt meg helt på bakbeina samme om jeg egentlig syntes det var en god idé. Så viktig ville det vært for meg å knesette prinsippet om at gjør du slik, kommer du ingen vei. Jeg måtte vært helt, helt sikker på at noe slikt aldri ville gjenta seg.

mvh

''Om jeg hadde vært i en tilsvarende situasjon er det veldig sannsynlig at jeg hadde satt meg helt på bakbeina samme om jeg egentlig syntes det var en god idé. Så viktig ville det vært for meg å knesette prinsippet om at gjør du slik, kommer du ingen vei. Jeg måtte vært helt, helt sikker på at noe slikt aldri ville gjenta seg''

Ja, jeg kan godt forstå det:-) Jeg tenkte slik jeg også. Det _var_ jo et overtramp og det var den støtten av deg som var så godt å få der og da, selv om det nå til slutt endte annerledes.

Jeg forstår fremdeles prinsippet ditt, men jeg har endret litt på tankegangen min. For noen fantastiske 20 år vi egentlig har hatt og hvor kjedelig kunne det ikke blitt om han ikke var slik?

Det handler ikke om resignasjon fra min side. Jeg har et valg. Jeg kan avslutte ekteskapet, men jeg velger å ta dette med på kjøpet fordi han også gir meg mye og fordi jeg vet at dette ikke er manglende omsorg.

[PieLill]

''Om jeg hadde vært i en tilsvarende situasjon er det veldig sannsynlig at jeg hadde satt meg helt på bakbeina samme om jeg egentlig syntes det var en god idé. Så viktig ville det vært for meg å knesette prinsippet om at gjør du slik, kommer du ingen vei. Jeg måtte vært helt, helt sikker på at noe slikt aldri ville gjenta seg''

Ja, jeg kan godt forstå det:-) Jeg tenkte slik jeg også. Det _var_ jo et overtramp og det var den støtten av deg som var så godt å få der og da, selv om det nå til slutt endte annerledes.

Jeg forstår fremdeles prinsippet ditt, men jeg har endret litt på tankegangen min. For noen fantastiske 20 år vi egentlig har hatt og hvor kjedelig kunne det ikke blitt om han ikke var slik?

Det handler ikke om resignasjon fra min side. Jeg har et valg. Jeg kan avslutte ekteskapet, men jeg velger å ta dette med på kjøpet fordi han også gir meg mye og fordi jeg vet at dette ikke er manglende omsorg.

Jeg har stor respekt for at du valgte å få det til å fungere.

Hva jeg hadde gjort om jeg selv sto midt oppi det _vet_ jeg selvsagt ikke. Og jeg håper selvsagt jeg aldri finner det ut. Tror sjansene for akkurat det er minimale.

mvh

[ShitDiddelyDo]

''Nei, altså. Jeg er en god lytter så lenge dere holder kjeft under fotballkampen. :)''

*LOL* Mannen min ser på et padleprogram nå, etter at han selv har vært på padletur hele helga. Jeg holder kjeft jeg:-) Sitter her helt fredelig med pc, men jeg får ikke fred for skravlinga hans. _ Ser her nå! -Se her! -Følg med!- Se hva som skjer nå! ;o)

Sånn går det når du gifter deg med Lars Monsen.

[Gjest togli]

Hvorfor har du ikke spurt ham selv?

Kanskje han har fått det for seg at du helst ønsker å bo alene i din egen leilighet og derfor tenker at det ikke er vits i å spørre? Kanskje er han redd for å bli såret dersom du sier at du ikke vil bo sammen med ham?

Kanskje har han rett og slett ikke antenner nok til å komme på at dette er en problemstilling?

Kanskje ønsker han ikke å ha noen boende i leiligheten sin?

Kanskje har han ikke nok følelser for deg til å se for seg et samboerskap i framtiden- og dermed få deg på tanken dersom dere skal bo sammen i en periode?

Det er ingen som vet den eksakte grunnen, så da synes jeg du skal spørre ham selv - og se reaksjonen.

For min egen del tenker jeg at når man iallefall ikke har barn, så er man vel så forelska i starten at det er vanskelig å bo hver for seg.... Jeg tror jeg ville revurdert et forhold der motparten ikke ønska å bo sammen med meg...

[bustebeisa]

''I en baderomsoppussingssituasjon så handler det dog ikke i særlig stor grad om tankelesning (man behøver ikke være tankeleser for å forstå at noen heller vil bo i en leilighet, enn å bruke utedo), men om omtenksomhet.''

Jeg kunne funnet på å foretrekke utedoen fremfor å ta med meg masse pikkpakk et annet sted, såfremt jeg hadde et sted å dusje.

Det uutalte kravet er at man ubedt må tilby dette for å vise at man bryr seg. Der vil det være store individuelle forskjeller på hvordan folk handler som ikke dreier seg om omsorg.

For noen faller det mest naturlig å vente til de blir spurt. Og det finnes faktisk omsorgsfulle mennesker som tenker så lite praktisk at de ikke automatisk hadde kommet på det med å bo et annet sted.

Poenget mitt er at når han nå en gang ikke spurte, er det langt bedre at hun spør og finner ut av det, fremfor å gå rundt å være snurt og fornærmet.

mvh

Av og til synes jeg du gir gode svar, av og til synes jeg du er helt ute på jordet, men i denne tråden sier du egentlig alt jeg ville sagt, bare på en bedre måte. Ikke like flink med ord alltid. :-)