Forventer jeg for mye?

[Sør]

1) Kanskje han ikke har lyst til å ha deg boende hos seg? Det hadde ikke jeg hatt.

2) Han tenkte vel du hadde sagt i fra om du ville bo hos han. Det hadde jeg gjort.

Og ja, jeg er kvinne. Faktisk. Så jeg er vel ikke en gang unnskyldt for å være så tankeløs. (Jeg er egentlig svært tankefull, faktisk, jeg gidder bare ikke fylle hjernen med diverse spekulasjoner angående hva andre mennesker vil som de ikke forteller meg.)

Jeg synes det er interessant og spennende å bli så godt kjent med noen at man kan se/si/servere/foreslå det nesten før de vet det selv! :-)

Med vennlig hilsen

[PieLill]

Ja, og det finnes så mange unntak at slike stereotyper blir meningsløse.

Ikke bare det, det blir en slags selvoppfyllende profeti, hvor "menn kan gjøre hva de vil" (satt på spissen), fordi man ikke forventer noe annet av dem.

Med vennlig hilsen

Jeg skal ikke generalisere over menn, men hadde jeg hatt slike tankeleserforventninger til min mann, hadde han ikke vært min man særlig lenge.

Jeg hadde jaget ham, og han hadde flyktet. For det første tenker vi ganske ulikt om praktiske ting. For det andre tenker han ikke mine tanker.

Derimot er han vært hensynsfull og velvillig når jeg lar ham vite hva jeg tenker og ønsker.

Om dette er en mann-dame- eller menneske-menneske-konflikt er egentlig ikke så viktig. Poenget er at det er lite konstruktivt å lage hinderløyper for hverandre på denne måten.

En person kan være lutter velvilje og omsorgen selv, men bli beskyldt for å være det motsatte fordi h*n ikke klarer å tenke det en annen forventer når en annen forventer det.

Det er da ikke så vanskelig å spørre.

mvh

[Glimtipper]

Jeg synes det er interessant og spennende å bli så godt kjent med noen at man kan se/si/servere/foreslå det nesten før de vet det selv! :-)

Med vennlig hilsen

Jeg er ikke spesielt sosial av meg, så uansett hvor godt jeg kjenner noen, så kommer jeg ikke til et stadie hvor jeg gidder å gjette meg til andres behov.

Ikke slik sagt at jeg ikke gjør/foreslår hyggelige ting for mennesker jeg er glad i, altså. Men om det er noe utenom det jeg foreslår eller gjør naturlig de ønsker, så må de faktisk si i fra. Om de skulle ha blitt fornærmet av den grunn, så hadde jeg droppet relasjonen rimelig raskt.

[PieLill]

1) Kanskje han ikke har lyst til å ha deg boende hos seg? Det hadde ikke jeg hatt.

2) Han tenkte vel du hadde sagt i fra om du ville bo hos han. Det hadde jeg gjort.

Og ja, jeg er kvinne. Faktisk. Så jeg er vel ikke en gang unnskyldt for å være så tankeløs. (Jeg er egentlig svært tankefull, faktisk, jeg gidder bare ikke fylle hjernen med diverse spekulasjoner angående hva andre mennesker vil som de ikke forteller meg.)

''Jeg er egentlig svært tankefull, faktisk, jeg gidder bare ikke fylle hjernen med diverse spekulasjoner angående hva andre mennesker vil som de ikke forteller meg.''

Tiltredes i n-te!

mvh

[Sør]

Jeg skal ikke generalisere over menn, men hadde jeg hatt slike tankeleserforventninger til min mann, hadde han ikke vært min man særlig lenge.

Jeg hadde jaget ham, og han hadde flyktet. For det første tenker vi ganske ulikt om praktiske ting. For det andre tenker han ikke mine tanker.

Derimot er han vært hensynsfull og velvillig når jeg lar ham vite hva jeg tenker og ønsker.

Om dette er en mann-dame- eller menneske-menneske-konflikt er egentlig ikke så viktig. Poenget er at det er lite konstruktivt å lage hinderløyper for hverandre på denne måten.

En person kan være lutter velvilje og omsorgen selv, men bli beskyldt for å være det motsatte fordi h*n ikke klarer å tenke det en annen forventer når en annen forventer det.

Det er da ikke så vanskelig å spørre.

mvh

Enig med det du skriver, men:

''Om dette er en mann-dame- eller menneske-menneske-konflikt er egentlig ikke så viktig. ''

Det er viktig det øyeblikket noen forsøker å forklare det med "du er kvinner og han er mann, og DET (kjønnsforskjellen) er årsaken til at dere ikke forstår hverandre".

Utover det må jeg også si at jeg har forventninger til at partner/venner skal "se" ting uten at man behøver å male dem på veggen, og selvsagt gjør jeg det samme. Jeg tenker at "venninne xxx har et sykt barn, og ville kanskje satt pris på en oppmuntrende SMS", og masse slike tanker.

Med vennlig hilsen

[PieLill]

Jeg synes det er interessant og spennende å bli så godt kjent med noen at man kan se/si/servere/foreslå det nesten før de vet det selv! :-)

Med vennlig hilsen

Jo, det kan være hyggelig å klare å forutse andres behov og imøtekomme dem før de har spurt. Slikt blir som oftest høyt verdsatt.

Men gjør man denne øvelsen til noe man _krever_ av andre, har det gått fra hyggelig til klam og kontrollerende kravstorhet.

mvh

[Sør]

Jeg er ikke spesielt sosial av meg, så uansett hvor godt jeg kjenner noen, så kommer jeg ikke til et stadie hvor jeg gidder å gjette meg til andres behov.

Ikke slik sagt at jeg ikke gjør/foreslår hyggelige ting for mennesker jeg er glad i, altså. Men om det er noe utenom det jeg foreslår eller gjør naturlig de ønsker, så må de faktisk si i fra. Om de skulle ha blitt fornærmet av den grunn, så hadde jeg droppet relasjonen rimelig raskt.

Når de forventer det på den måten, er det noe annet.

Jeg ser på det som noe positivt - f. eks. jeg gikk med en venninne gjennom Bogstadveien i Oslo, og kunne peke ut alle utstillingsklærne i vinduer som hun ville like. Og jeg gjettet riktig hver eneste gang. Mannen hennes hadde aldri klart ett av dem, sa hun.

Det handler om å bruke tid til å observere/fokusere på andre mennesker. Jeg synes det er spennende.

Med vennlig hilsen

[PieLill]

Enig med det du skriver, men:

''Om dette er en mann-dame- eller menneske-menneske-konflikt er egentlig ikke så viktig. ''

Det er viktig det øyeblikket noen forsøker å forklare det med "du er kvinner og han er mann, og DET (kjønnsforskjellen) er årsaken til at dere ikke forstår hverandre".

Utover det må jeg også si at jeg har forventninger til at partner/venner skal "se" ting uten at man behøver å male dem på veggen, og selvsagt gjør jeg det samme. Jeg tenker at "venninne xxx har et sykt barn, og ville kanskje satt pris på en oppmuntrende SMS", og masse slike tanker.

Med vennlig hilsen

I min statistikk er dette hovedsaklig en mann-dame-konflikt, med noe hederlige unntak. Så jeg synes ikke det er så ille om man kaller det en mann-dame-greie når den aktuelle konflikten er mellom en mann og en dame. Men det er selvsagt mer nyansert å si at folk er forskjellige.

Du ser ut til å ha et behov for å distansere seg fra stereotypen om den ikke-omtenksomme mannen.

Jeg på min siden ønsker meg en hel del distanse til det jeg oppfatter som stereotypen om den anmasende og tankelesekrevende kvinnen som setter even til å tenke hennes tanker høyere enn viljen til å etterkomme uttrykte ønsker.

Den store forskjellen i denne saken ligger i om det å automatisk skjønne en annens ønske skal være en ekstra bonus eller et krav.

mvh

[Sør]

Jo, det kan være hyggelig å klare å forutse andres behov og imøtekomme dem før de har spurt. Slikt blir som oftest høyt verdsatt.

Men gjør man denne øvelsen til noe man _krever_ av andre, har det gått fra hyggelig til klam og kontrollerende kravstorhet.

mvh

Men det avhenger av både forholdet og hva man faktisk snakker om. Det bør ikke være nødvendig å forstå at samboer skal spise, at huset ikke skal se bombet ut, at man må handle. Det er jo ikke noe det skal være nødvendig å mase om.

Eller at samboer kommer hjem med masse mat som du ikke liker, selv om han vet at du ikke liker det.

Med vennlig hilsen

[PieLill]

Når de forventer det på den måten, er det noe annet.

Jeg ser på det som noe positivt - f. eks. jeg gikk med en venninne gjennom Bogstadveien i Oslo, og kunne peke ut alle utstillingsklærne i vinduer som hun ville like. Og jeg gjettet riktig hver eneste gang. Mannen hennes hadde aldri klart ett av dem, sa hun.

Det handler om å bruke tid til å observere/fokusere på andre mennesker. Jeg synes det er spennende.

Med vennlig hilsen

Det er en hyggelig egenskap som du har, og hennes mann ikke har.

Feilen blir når man krever at man må kunne dette for å vise at man bryr seg om et annet menneske.

mvh

[Sør]

I min statistikk er dette hovedsaklig en mann-dame-konflikt, med noe hederlige unntak. Så jeg synes ikke det er så ille om man kaller det en mann-dame-greie når den aktuelle konflikten er mellom en mann og en dame. Men det er selvsagt mer nyansert å si at folk er forskjellige.

Du ser ut til å ha et behov for å distansere seg fra stereotypen om den ikke-omtenksomme mannen.

Jeg på min siden ønsker meg en hel del distanse til det jeg oppfatter som stereotypen om den anmasende og tankelesekrevende kvinnen som setter even til å tenke hennes tanker høyere enn viljen til å etterkomme uttrykte ønsker.

Den store forskjellen i denne saken ligger i om det å automatisk skjønne en annens ønske skal være en ekstra bonus eller et krav.

mvh

Men "mann og kvinne" stereotypen er jo altså feil for begge, og for veldig mange andre. Derfor opponerte jeg mot det som forklaringsmodell, også fordi hvis det var slik var det jo intet man kunne gjøre mot det. (Bortsett fra kjønnsskifteoperasjon.)

Jeg mener at noen grunnleggende ting må være krav (det som er felles for de fleste mennesker, og også ting man vet om partneren når man har bodd med dem), mens tillegg til det er en bonus.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Det er en hyggelig egenskap som du har, og hennes mann ikke har.

Feilen blir når man krever at man må kunne dette for å vise at man bryr seg om et annet menneske.

mvh

Jeg er enig i det. (Har dog svart deg nedenfor for 10 sekunder siden! ;-) )

Med vennlig hilsen

[Gjest smil til livet :o)]

Kjære deg, hvordan kan kjæresten din vite at du ville bo hos han i denne perioden når du ikke har spurt?

I forhold til om du skulle kunnet bo hos han i denne perioden tenker jeg ikke at du forventer for mye. Men jeg tenker at du forventer for mye når du forventer at han skal være tankeleser-

Det er kanskje naturlig å tenke at det er en selvfølge at han inviterer deg, men det kan jo være tusen grunner til dette. Kanskje han tenker at du ikke vil siden du ikke spør, vil ikke trenge seg på, redd du føler du MÅ si ja hvis han spør uansett om du vil eller ikke, redd for å skremme deg - at du skal tenke at dette er første skritt på veien mot samboerskap, og at dere ikke er der. Plussplusspluss

Synes du trekker det langt hvis forholdet står og faller på om han hadde tilbudt deg å bo hos seg eller ikke. Du må faktisk selv gi uttrykk for hva du ønsker. På alle områder i et forhold. Og ellers i livet. Ingen er tankelesere..

Hvis du tenker å fortsette forholdet ville jeg tatt opp dette med han. Hva du tenkte og hva du forventet slik at dere får snakket ut om det. Ellers blir det liggende usagt mellom dere. Han tror alt er bra, du går og gnager på dette.

Jeg tror jeg antakelig ville tilbudt kjæresten å bo hos meg, men det hadde kommet an på forholdet. Jeg har hatt venninner hos meg når de har pusset opp. Er jeg som har spurt fordi jeg vet at disse ikke ville spurt selv for å ikke trenge seg på. Med andre venninne som jeg vet ville spurt har jeg latt det være opp til dem å spørre. Jeg kjenner de godt nok til at jeg vet de ville spurt om de ønsket det.

[PieLill]

Men det avhenger av både forholdet og hva man faktisk snakker om. Det bør ikke være nødvendig å forstå at samboer skal spise, at huset ikke skal se bombet ut, at man må handle. Det er jo ikke noe det skal være nødvendig å mase om.

Eller at samboer kommer hjem med masse mat som du ikke liker, selv om han vet at du ikke liker det.

Med vennlig hilsen

Men her var det snakk om en ganske praktisk og uten om vanlig-hverdag greie. Da synes jeg kravet om tankelesing blir urimelig.

Min man vet også hva jeg liker og handler ofte mat deretter. Men han vet det fordi jeg har _fortalt_ ham det.

mvh

[Sør]

[quote name=smil til livet )' timestamp='1286117356' post='4446516]

Kjære deg, hvordan kan kjæresten din vite at du ville bo hos han i denne perioden når du ikke har spurt?

I forhold til om du skulle kunnet bo hos han i denne perioden tenker jeg ikke at du forventer for mye. Men jeg tenker at du forventer for mye når du forventer at han skal være tankeleser-

Det er kanskje naturlig å tenke at det er en selvfølge at han inviterer deg, men det kan jo være tusen grunner til dette. Kanskje han tenker at du ikke vil siden du ikke spør, vil ikke trenge seg på, redd du føler du MÅ si ja hvis han spør uansett om du vil eller ikke, redd for å skremme deg - at du skal tenke at dette er første skritt på veien mot samboerskap, og at dere ikke er der. Plussplusspluss

Synes du trekker det langt hvis forholdet står og faller på om han hadde tilbudt deg å bo hos seg eller ikke. Du må faktisk selv gi uttrykk for hva du ønsker. På alle områder i et forhold. Og ellers i livet. Ingen er tankelesere..

Hvis du tenker å fortsette forholdet ville jeg tatt opp dette med han. Hva du tenkte og hva du forventet slik at dere får snakket ut om det. Ellers blir det liggende usagt mellom dere. Han tror alt er bra, du går og gnager på dette.

Jeg tror jeg antakelig ville tilbudt kjæresten å bo hos meg, men det hadde kommet an på forholdet. Jeg har hatt venninner hos meg når de har pusset opp. Er jeg som har spurt fordi jeg vet at disse ikke ville spurt selv for å ikke trenge seg på. Med andre venninne som jeg vet ville spurt har jeg latt det være opp til dem å spørre. Jeg kjenner de godt nok til at jeg vet de ville spurt om de ønsket det.

''Kjære deg, hvordan kan kjæresten din vite at du ville bo hos han i denne perioden når du ikke har spurt? ''

Det kan vedkommende ikke vite (og kanskje ønsker han det heller ikke), men det krever jo ikke så veldig mye tankekraft at man inviterer folk til å bo hos seg under slike omstendigheter. Det er liksom ikke noe man behøver å være ha PhD i psykologi for å regne ut.

På den annen side, det er store individuelle forskjeller på slike ting, og mange tenker ikke over det.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Men her var det snakk om en ganske praktisk og uten om vanlig-hverdag greie. Da synes jeg kravet om tankelesing blir urimelig.

Min man vet også hva jeg liker og handler ofte mat deretter. Men han vet det fordi jeg har _fortalt_ ham det.

mvh

Selv ser jeg hva andre spiser, hva de velger på restaurant, og hva de lar ligge igjen på tallerkenen! ;-)

På den måten kan man komme med noen positive overraskelser om ting de ikke har sagt.

Med vennlig hilsen

[PieLill]

Men "mann og kvinne" stereotypen er jo altså feil for begge, og for veldig mange andre. Derfor opponerte jeg mot det som forklaringsmodell, også fordi hvis det var slik var det jo intet man kunne gjøre mot det. (Bortsett fra kjønnsskifteoperasjon.)

Jeg mener at noen grunnleggende ting må være krav (det som er felles for de fleste mennesker, og også ting man vet om partneren når man har bodd med dem), mens tillegg til det er en bonus.

Med vennlig hilsen

Da er vil vel ca enige.

Jeg griper noen ganger til / ignorerer at andre bruker mann-kvinne stereotyper fordi det ofte er den raskeste forklaringsmodellen, og i den gitte situasjonen er beskjempelse av stereotyper ikke et hovedmål.

Men du har helt rett i at det er unyansert.

mvh

[Sør]

Da er vil vel ca enige.

Jeg griper noen ganger til / ignorerer at andre bruker mann-kvinne stereotyper fordi det ofte er den raskeste forklaringsmodellen, og i den gitte situasjonen er beskjempelse av stereotyper ikke et hovedmål.

Men du har helt rett i at det er unyansert.

mvh

'' og i den gitte situasjonen er beskjempelse av stereotyper ikke et hovedmål.''

Det er så fristende å skrive at jeg selvsagt kan gjøre flere ting samtidig at jeg ikke klarer å la være! :glis:

Ja, jeg tror vi er sånn circa enige.

Med vennlig hilsen

[PieLill]

Det er forskjell på folk hvor flink man er til å sette seg inn i en annens situasjon, men akkurat det med å pusse opp bad osv., burde ikke være så vanskelig å sette seg inn i nei.

Synes det blir bare teit å unnskylde det hele med at "han er jo mann og vet ikke bedre".

Av alle ting å bli fornærmet og lage krig av, synes jeg slike ting er av de aller mest unødige og destruktive.

Du verden så mye fredeligere man ville fått det i parforhold om man sluttet med kravene om at partneren skal forstå uutalte behov.

Hvor vidt man oppfatter en annens uttualte behov handler i langt større grad om en personlighet og erfaringsramme enn hvor vidt man bryr seg om den andre.

mvh

[PieLill]

'' og i den gitte situasjonen er beskjempelse av stereotyper ikke et hovedmål.''

Det er så fristende å skrive at jeg selvsagt kan gjøre flere ting samtidig at jeg ikke klarer å la være! :glis:

Ja, jeg tror vi er sånn circa enige.

Med vennlig hilsen

Han kan ikke svare på det nå for han spiser appelsin...

;-)

mvh